søndag 13. februar 2011

Grankorsnebb - vanlig i skiløypa i februar!

Grankorsnebb er en fugleart som få kjenner. Dette er en skogens fugl, som streifer mye omkring, og som i lange perioder er helt fraværende. Grankorsnebb har et spesielt nebb som er laget for å åpne grankongler, og arten og årsrytmen til arten følger derfor i stor grad frøsettingen til grana. I år (2011 og igjen i 2015) er det virkelig mye grankorsnebb her i sørøst Norge, så mye at jeg er sikker på at alle som har vært på skitur siste måneden har hørt eller sett grankorsnebb!

Godt med grankongler gir mye
grankorsnebb, Bærumsmarka 2011
Du kjenner igjen arten både på lyd og utseende. Lydene er veldig variert, alt fra nesten klokkekiming, vi knirkende lyder til litt grove "bjeff". De høres først og fremst fra toppen av, eller de øverste kvistene i grantrær. Men er også lokkende på flukt alene,eller i små og større flokker.

Hannfuglen er tildels veldig rød om du får sett den på nært hold, hunnfuglen er mer grågrønn og er ikke så staselig. Begge har det spesielle nebbet som har gitt fuglen navn, da de grove over- og undernebbene krysser hverandre foran. Arten har en forvekslingsart - furukorsnebb. Denne har i praksis helt lik drakt, helt lik lyd (litt grovere vil noen si), men et enda grovere nebb, faktisk er det høyere enn det er langt! Artene er veldig vanskelig å skille ute uten å se nebbet ordentlig. Furukorsnebben er vanligere på vestlandet, nordover og i høyere strøk, og har som navnet sier, spesialisert seg på furukongler.

Grankorsnebben startet hekkesesongen i januar i år. Dette medfører at den blir så synlig og lett å oppdage i en periode med mye sang, parringsleker og reirbygging. Men nå får den snart unger - og da "forsvinner" den helt. En stund. Familiene samler seg i flokker, og begynner etterhvert å streife omkring, slik at fra sommeren og utover hele høsten så er lokkelydene igjen å høre i skogene våre.

Hann (i rødt til høgre) og hunn grankorsnebb, Bærumsmarka, 2015
Så se deg godt om når du er i skogen om vinteren, dette er en av våre aller vanligste fuglearter i vinternorge!

Av gamle norske navn har jeg bare funnet to, nemlig grankrossnebb og (liten) krossnebb.
På birdlife.no sine sider kan du lese mer om grankorsnebben, og ikke minst finner du en rekke bilder (se fanen til høgre): http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12067

onsdag 9. februar 2011

Fugler i Spania: Costa Blanca (Alicante)

Velding mange av oss er jevnlig en tur til Spania, det være kultur, jobb eller ferie. Spania er ferielandet foran alle andre, sommer som vinter. Og landet representerer en natur som virkelig er unik i europeisk målestokk, med en rekke naturkvaliteter som overrasker og med en lang liste fuglearter som i stor grad kun kan oppleves rimelig enkelt her. Og Spania har til og med, som eneste nasjon i Europa, såkalte endemiske arter. Dette er fuglearter som kun finnes i et eneste land (mer om det en annen gang).

En spillende sivhøne, en vanlig art i våtmarkene på Costa Blanca, Clot de Galvany,
Playa Carabassi (Arenales del Sol), Elche, Alicante (2014).

Fastlands-Spania er nok annerledes enn du kanskje kjenner det, med store avstander og store og små naturperler spredt over hele landet. Her kan du ta veldig mange turer for å gjøre deg kjent med de ulike nasjonalparkene med et sjeldent rikt fugle- og dyreliv.

Jeg starter likevel med Costa Blanca, det vil si at utgangspunktet er i Alicante området. Her er det mange nordmenn som tilbringer store deler av ferien, og andre som bor her store deler av året. Området har en rekke flotte naturområder, med spennende fuglearter:
  • Marmorand, hvithodeand, purpurhøne, hvitkinnsvartterne og mye annet spennende i våtmarker
  • Middelhavsmåke, svartehavsmåke, dvergmåke og smalnebbmåke i saltsjøer og langs kysten
  • Gåsegribb, haukørn, blåtrost, svartsteinskvett langs klippevegger og fjell
  • Bieter, blåråke, krattopplerke, rødhalsnattravn, rødhøne, triel, hekkskvett og mange spennende sangere i tilknytting til ulike landskaper i "innlandet"
Taffeland, stokkand, hvitkinnsvartterne og marmorand, sammen i dam i Clot de Galvany,
Playa Carabassi (Arenales del Sol), Elche, Alicante (2007).
Artene er "vanlige" i området, men kan jo likevel være vanskelige å finne. Byen Santa Pola, ca 30 km sør for Alicante, kan være et godt utgangspunkt for å finne alle artene nevnt over (og mange andre arter du ikke ser i Norge!). Følgende områder fortjener et besøk, og selv om det er korte avstander, kan en leiebil være nyttig om du ikke bor midt i området:
  • Havna i Santa Pola, når alle fiskebåtene kommer inn tidlig på ettermiddagen
  • Saltsjøene, som starter inne i byen og strekker seg over en mil sørvestover
  • Tabarca, øy utenfor med båter som går fra havna, med gode forhold på nordre halvdelen (unntatt juli/august)
  • El Hondo, rett vest for saltsjøene, unike våtmarker men en vanskelig tilgjengelig nasjonalpark, gjør avtale for å komme inn i de beste områdene, eller gå ut fra besøkssenteret.
  • Creviente, og fjellene bak, vest for El Hondo igjen, for rovfugler og andre arter knyttet til klipper
  • El Faro, heiområdet nordover fra Santa Pola, og hele veien over til andre siden ned til Playa Arenales/Carabassi området, furuskoger, sanddyner, klipper og våtmarker ligger i området.
  • Clot de Galvany, et stadig mer attraktivt område grunnet aktiv forvaltning, våtmarker og sanddyner, Playa Arenales/Carabassi. Mer om denne her: http://fugletur.blogspot.com/2016/09/alicante-clot-de-galvany-naturreservat.html
Tilsvarende områder finnes både lenger nord og lenger sør, om enn ikke så konsentrert. Det er også viktig å merke seg at flere av artene er trekkfugler, og bare observeres i perioden juni til august, mens andre, som murkryper og steintrost, kan komme ned i området om vinteren. Så ut fra årstid er det vel verdt å legge en plan.

Tabarca, fra El Faro (Gran Alacant), Santa Pola, Alicante, Spania

Link til offisielle sider for El Hondo:
http://parquesnaturales.consumer.es/parques/comunidad-valenciana/133.php

Flere bilder fra Alicante:
http://fugletur.blogspot.no/p/europe-spain-alicante.html

Flere fuglebilder fra området tatt vinteren 2016:
http://fugletur.blogspot.no/2016/02/kort-fugle-tur-til-spania.html

Flamingo, i saltsjøene ved Santa Pola, sør for Alicante, 2014


onsdag 2. februar 2011

Fotografering av fugler

Det er mange som har kjøpt seg digital speilrefleks som etterhvert har begynt å utvikle interesse for å ta naturbilder med sitt nye kamera. Innen naturfotografering så er gjerne stillbilder av flotte landsskapbilder som vestlandsfjorder og vinterfjellet, eller nærfotografiering av spennende detaljer som frostroser og sommerfugl, mest populært. Men så kommer kanskje lysten til å fotografere levende dyr og fugler!

Lerkefalk, digital forstørret,  Bulgaria, foto: Jan Erik Røer
Å fotografere levende dyr og fugler krever tålmodighet, kløkt og tildels litt ekstra utstyr til kameraet. I denne rekkefølgen! Så regel nummer en for alle naturfotografer er tålmodighet, mye tid går med til venting. Venting på årstid, vær, riktig lys, og ikke minst at fuglen setter seg/plasserer seg "riktig" til for et godt bilde!

Men litt kløkt hjelper, og for nybegynnere er det et godt tips å starte opp med å etablere en hensiktsmessig foringsplass, henge opp fuglekasser, eller finne ut hvor fuglene "bor":
  • En god foringsplass fungerer svært godt for å fotografere en rekke arter (30-40) utover høsten og hele vinteren. Med foringsplass mener vi her foring av "småfugl", det er strenge bestemmelser mot å fore for eksempel rovvilt (ørner). Les mer her om tips til en god foringsplass! 
  • Fuglekasser er en effektiv måte å finne ut hvor fuglene holder seg, spesielt om våren og forsommeren. Vær ytterst forsiktig så du ikke forstyrrer, ta aldri bilder av reirunger eller fugler som ruger på egg, da dette vil kunne medføre at fuglene gir opp hekkingen. Men gjem deg i stedet i nærheten, med riktig retning på lys og bakgrunn, og vent på at fuglene oppholder seg i området.
  • Mange fuglearter er trekkfugler og bor ikke fuglekasser. Derfor kan det være viktig å sette seg inn i hvor de "bor". I hekketiden avslører gjerne sangen til hannfuglene hvor reviret er, og her er også reiret og fuglene det meste av døgnet. Du trenger ikke finne reiret og forstyrre unødig for å ha glede av denne taktikken! I tillegg har mange fugler mange andre "faste oppholdssteder": noen kan ha utkikkspunkter, andre faste steder de spiser, raster eller sover.
Lær deg naturen rundt deg å kjenne, bli kjent med de artene du ønsker å fotografere, og bruk tid.

Nikon 500mm f4, kostbart superobjektiv,
fra regnskogen i KwaZulu Natal, Sør-Afrika
Når det gjelder utstyr er det selvfølgelig viktig å kle seg i farger slik at taktikkene over virker. Pass på at du går i ett med naturen. I noen tilfeller vil kamuflasjetelt også kunne komme til nytte. Men det viktigste er jo kameraet og ikke minst objektivet. Med kameraer som har en oppløsning på over 10 megapixler, finnes det en taktikk som går på stillbilder og (digitale) forstørrelser. Dette krever stativ og godt lys (kort lukkertid), for å sikre sylskarpe bilder.

Men denne taktikken blir fort frustrerende. Så da gjelder det å finne seg et objektiv med større forstørrelse, i praksis et sted mellom 200mm og 400mm vil for de fleste være en god start. Og disse objektivene er ikke så fryktelig dyre om en aksepterer noe redusert lysfølsomhet. Så da er vi tilbake til å bruke stativ - for å sikre at kameraet selv er så rolig som mulig når bildet tas. For fortsatt blir en blåmeis ganske liten på bildet på 4-5 meters hold!

Så med disse tipsene i bagasjen er det bare å sette i gang. Og får du til noen gode bilde er det jo alltid spennende å legge dem ut på nettet, så legg inn en link til ditt fotoalbum i kommentarfeltet nedenfor om du vil!

Lykke til!