lørdag 21. februar 2015

Det blir mer om pattedyr på fugletur!

Jeg har vært utrolig opptatt av å se etter og på fugler når jeg er ute i naturen, en interesse som gradvis også har utvidet seg til å prøve å ta bilder av fuglene i sitt rette element. Og mulig det er fotograferingen, eller en annen modning vet jeg ikke, men jeg merker en stadig større trang til å forholde meg til pattedyr på samme måte som fugler: identifisere, føre lister og fotografere!

Ekorn i sommerdrakt, Sande, 2014
For meg er det nok med pattedyr som mange andre har det med fugler, de store og lett gjenkjennelige er morsommere en spissmus-arter. Omtrent som sangere for de litt utrente fugletitterne skulle jeg tro? Altså finnes det håp, men i første omgang nyter jeg de litt større dyrene som er aktive om dagen!

Hare, overgang fra sommer til vinterdrakt, Lista, 2014
Andre opplevelser som nok har påvirket meg kraftig er reisene til Asia og Afrika. Spesielt i Afrika er pattedyr faunaen veldig rik og veldig synlig, noe som gjør det lett å fatte stor interesse for de ulike familiene. Samtidig som en blir smertelig klar over hvor få rovdyr i vår egen fauna vi har opplevd!

Rådyr, med kalv, Sande 2011
Her på bloggen har dette medført at jeg i hodet til bloggen har laget en link til et nylig påbegynt bildegalleri for pattedyr (med internasjonale navn - norske navn oppdateres - link: Bildegalleri Pattedyr ). Her er det ikke mange norske arter foreløpig - men jeg har noen bilder som dere kan se her.

I tillegg kan det dukke opp artsomtaler og andre opplevelser knyttet til pattedyr her, og ikke bare om fugler.

Løve - rett og slett, fotogene greier! Kenya 2012

lørdag 14. februar 2015

Rødstrupe - en vanlig tillitsfull hagefugl

Rødstrupe er en uanselig liten brun fugl som fort kan overses om man ikke helt har øye for de små detaljene rundt seg i naturen. Men om du først har oppdaget dette lille sjarmtrollet, musebrunt helt til du får sett det knall oransje brystet, så lærer du deg virkelig å sette pris på denne kameraten. Både i hagen og på skogsturer. For rødstrupen er (som svarttrosten), både en fugl som oppholder seg tett på der vi mennesker oppholder oss (byparker, hager, til og med terrasser) og som er en vanlig art i skogene våre.

Rødstrupe slik vi ofte ser den, hoppende rundt på plenen, Sande, 2015

Rødstrupe altså en fugl med veldig stor og relativt tett utbredelse over hele landet opp til bjørkebeltet. Dette gjør den til en av Norges vanligste fugler om sommeren. Den er i stor grad en trekkfugl, men overvintrer i stadig større omfang langs kysten og i lavere strøk. Dette er en risiko, blir det en gammeldags kald vinter vill mange dø, men en fordel om vinteren er mild, for da holder de sitt favoritt territorium gjennom vinteren og er tidlig klar for å stifte familie i et godt område.

Rødstrupe på foringsplass om vinteren, spiser ikke solsikkefrø, men små dyr
og kanskje rester fra meiseboller, Sande, 2011

Om rødstrupen kan være litt uanselig i farger, så er ikke sangen det! Dette er en av de tidligste sangene, både tidlig som i tidlig på våren, og tidlig, som lenge før soloppgang. Den er en kraftsanger, en sprudlende lang strofe bestående av toner så høye at de kan være vanskelig å høre for eldre mennesker, til dypere, nesten trostelignene strofer. I tillegg til den karakteristiske sangen, har rødstrupen en tydelig varsellyd, en "tikk-tikk" som forteller at den føler seg forstyrret: av deg, katten eller en rovfugl. Da forsvinner den fort inn i en busk eller et kratt. Rødstrupen synger forresten i praksis hele året, da den er en av de få artene som også synger full sang for å hevde mat-territorium utover høsten.

Link til YouTube for å høre rødstrupen synge

Rødstrupen lever tett på oss. Bildene her viser at den kan være på foringsplass om vinteren og hekke i en blomsterpotte på terrassen. Slike åpne reir er utsatt for å bli tatt av både katter og skjære og kråke. Finner du reiret så pass på at de får være i fred. Den døde ungen på bildet nedenfor var stor nok til å flykte fra skjæren, men alt for liten til å klare seg utenfor det lune redet.


Rødstrupe egg (6), terrassepotte på veggen, Bærums Verk, Bærum, mai 2011
Rødstrupe unge, kun dununge, død på terrassen etter flukt fra reirrøver, Sande, mai 2011

Rødstrupen er en kjent og kjær fugl, og har derfor fått en del navn. Det latinske er navnet Eritachus rubecula. Det engelske navnet Robin er godt kjent, og en rekke arter utenfor Europa har fått Robin i seg på engelsk fordi de har minnet engelskmenn i utenlandstjeneste om denne kjære hagefuglen. Det offisielle engelske navnet er European Robin. På norsk har jeg bare funnet et gammelt navn, raudkjelk (rødkjelk), dette er et navn som reflekterer det tyske navnet Rotkelchen.

Om rødstrupen i Norsk hekkefuglatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=9703

Mat til fugleungene, Sande, juni 2015



lørdag 7. februar 2015

Fotogalleri: Lake Nakuru National Park

Under fanen "Fotogalleri: Steder" lenger opp på siden ligger det bildegallerier fra ulike steder vi har vært. Det siste er fra Lake Nakuru National Park, i Rift Valley, Kenya. En nasjonalpark som er veldig lett tilgjengelig (via Nairobi), og som har et veldig variert dyre- og fugleliv.

Håper disse bildene gir et inntrykk av våre opplevelser, fra en tur i 2012 og en senere i 2015:

Fotogalleri Lake Nakuru National Park

En forsmak:

Slagfalk, Lake Nakuru NP, 2015

tirsdag 3. februar 2015

Retro: Vår første utenlandstur - India

Dette kunne vært første innlegg på denne bloggen, og burde vært skrevet for over ti år siden! Vår første utenlandstur gikk til India vinteren 2001 med NOF/Birdlife Oslo-Akershus. Bildene bærer preg av dette, scannet lysbilder (god scanner, svake originaler).

Tidlig morgen utenfor Ranthambore, Rajasthan, India 2001.

Det meste ble nytt for oss på denne turen, møtet med menneskene, varmen, luktene, dyrene, fuglene - alt ble veldig mange fantastiske opplevelser! Turen gikk i hovedsak til de nordøstre deler av India: Ranthambore National Park, Keoladeo National Park, Corbett National Park og områdene rundt Nainital isom ligger inn mot Himalaya.

Indisk elefant, familiegruppe utenfor Dikali, Corbett NP,  India 2001

Første stopp var Ranthambore NP. En nydelig liten jungelpark, sentrert rundt en festningsruin. Her ble det møte med tiger, og en lang rekke nye med hjortedyr, apekatter og fuglearter i fleng. Området inneholdt fjellskrenter, våtmarker og små savanneområder. Men det er kun plass til fire revirhevdende tiger-hanner, alle de andre blir jaget bort og er en trussel for lokalbefolkningen!

Tiger - ikke noe bra bilde, men ble så satt ut at jeg glemte å ta frem kamera! Ranthambore, India, 2001

Så dro vi videre til et våtmarksparadis, Keoladeo NP, rett utenfor Bharatpur. Ufattelige mengder våtmarksfugler og rovfugler ble observert. Vi syklet og gikk inne i parken i to dager, utrolig spennende på et lite areal (tidligere en liten jaktpark for overklassen). Mer intens fugle-opplevelser enn her har vi vel ennå ikke opplevd? Området hadde på denne tid også tre overvintrende snøtraner igjen, mange nordmenn på en tur tre uker før oss fikk se disse, men de var reist til Sibir igjen når vi kom. Dessverre.

Okerskjære, mitt eneste brukbare fuglebilde fra hele turen!  India, 2001

Vi fikk også besøkt Fatehpur Sikri, Indias hovedstad i noen få år og Agra Red Fort, og sett på Taj Mahal på litt avstand (siden det var fredag). Det ble vel strengt tatt litt for lite tid til kulturelle opplevelser, ville nok brukt litt mer tid på dette i dag.

Hvitbrystrikse, Keoladeo NP, India 2001

Så bar det opp i fjellene, først og fremst til Corbett NP, Indias første nasjonalpark. I tillegg til tiger, var det her først og fremst elefanter! og masse andre pattedyr og fugler. Det rant på med nye arter og nye navn, ikke lett å henge med for en nybegynner! Området er Indias eldste nasjonalpark, og har også en god tiger bestand. Virkelig villmark! Men vel dårlige overnattings-forhold, inne i parken, på stedet Dikali. Men stemningen om natten med ugler og nattravner var magisk!

Bengallangur(?), India 2001

Til sist reiste vi til Naini Tal, en slags engelsk "ferieby" innunder Himalaya på 2500 moh, der det var kjøligere enn nede på slettelandet utover forsommeren (før monsunen). Her besøkte vi flere flotte lokaliteter i området, og rett ovenfor byen kunne vi se rett inn på Indias nest høyeste fjell, Nanda Devi, 7815 moh. Et mektig syn.

På vei hjem krysset vi Ganghes elven igjen. Mektig, med mye mennesker, likbål på breddene, og måker og saksenebber over vannet!