tirsdag 23. juni 2015

Ny 300mm Zoom


For første gang har vi slitt ut et objektiv! Nikon Nikkor 55-300mm f4.5-5.6 er utslitt. Det har låst seg, etter lengre tid med slark. Ikke så veldig imponerende, bare tre år gammelt.

Så hva blir det neste, vi måtte opplagt ha en oppgradert erstatning? Det er mye å velge mellom, som Nikon Nikkor 70-300mm, f4.5-5.6, eller nye ekstreme produkter som Tamron 16-300mm, f3.5-6.3. Spennende å kikke litt rundt.

Jeg har blitt veldig glad i disse relativt lette tele zoomene. Passer godt til mange situasjoner, er lette å ta med seg, og nettopp derfor så viktig: uten kamera ingen bilder. Men med inntil 300mm, masse bra bilder, gjerne knyttet til litt tilfeldige situasjoner: en krikkand under bruen, en hauk som flyr over, en stær på plenen, osv.

Ringhalelemur i Kristiansand Dyrepark: 175mm, 1/400s, f10, ISO200

Så den må altså ikke være for stor og tung. Samtidig har jeg lyst på en liten oppgradering. Og tankene gikk mot originaloptikk, men den gang ei. Jeg fant fort ut at den er gammel og ikke spesielt moderne. Samtidig ble jeg advart mot 16(18)-300mm zoomer: lyssvak der jeg bruker den mest, og optikken er ikke god nok til å klippe ut senter av bilder for forstørrelser.

Hubro i Kristiansand Dyrepark: 185mm, 1/250s, f10, ISO200

Så da beveget jeg mot mot et nyere Tamron produkt, som nok var noe større enn jeg hadde tenkt meg, men med en relativt attraktiv prislapp: Tamron 70-300mm, f4-5.6. Jeg landet på denne av flere grunner:
  • Relativt ny modell, dvs moderne optikk og elektronikk
  • God optikk for prisen, kraftig oppgradering fra Nikkor 55-300
  • Full format muligheter (fremtidssikker - jeg tror fullformats brikker kommer på mindre kamera)
  • Jevnt over litt bedre lysstyrke (om enn lite ved 300mm)
  • Stillegående
Den har sine svakheter, den er for eksempel ikke vanntett denne gangen heller.

Tamron 70-300mm, f4-5.6 (maks størrelse). På min Nikon D5300.
Bildekvaliteten synes jeg virker veldig lovende, og føler meg nå trygg på å ha en god og varig løsning. Men det gjenstår jo å se om den tåler flere turer til Afrika i jeep på dårlige veier, det var nok det som tok knekken på det forrige objektivet.

onsdag 17. juni 2015

Fotogalleri: Belize

Jeg har ikke skrevet noe på denne bloggen foreløpig fra vår tur til Belize, men er i ferd med å flytte innholdet hit.  Nedenfor er linker relatert til besøket - og hvor utrolig vakkert det er der! Ta deg i det minste tid til å se på bildegalleriene!

Bildegalleri fra Ambergris Caye:
http://fugletur.blogspot.no/p/amerika-belize-ambergris-caye.html

Bildegalleri fra Lamanai (Maya ruiner):
http://fugletur.blogspot.no/p/amerika-belize-lamanai.html

Artikkel på engelsk om ferien vår:
http://natureandtravelexperiences.blogspot.no/2014/10/belize-holiday-summary.html

Mer om Ambergris Caye:
http://natureandtravelexperiences.blogspot.no/2015/05/ambergris-caye-belize.html

Som dere forstår var dette en fantastisk uke - og kan på det varmeste anbefales!

Black-headed Trogon, in Lamanai among the Maya ruins, Belize 2014

fredag 12. juni 2015

Kristiansand dyrepark - ta med kamera!

Dette innlegget er litt langt unna villmark, våtmark, utmark og innmark. Men etter to dager i dyreparken i Kristiansand, med et barnebarn som ville bruke nesten all tid sammen med dyrene, må jeg bare skrive om det.

Tiger! Et aldeles nydelig dyr, Kristiansand Dyrepark (Zoo), 2015
Baktriakamel, eller villkamel, Kristiansand Dyrepark (Zoo), 2015
Jeg var heldigvis forutseende nok til å ta med kamera og mitt helt nye Tamron 70-300mm objektiv. Først og fremst for å teste dette nye objektivet. Skal si det fikk kjørt seg... Et slikt objektiv gir litt lite stemingsbilder, men det lar seg løse med en smart-telefon. Objektivet var veldig bra egnet til besøket, selv om de fleste objektene også lar seg avbilde på en god måte med for eksempel en 200mm.

Hubro, med netting i bakgrunnen..., Kristiansand Dyrepark (Zoo), 2015
Sebrafink, inne i fugleatriumet, Kristiansand Dyrepark (Zoo), 2015
Alle dyrene her er jo selvfølgelig innesperret, men det er de jo i Sør-Afrika også..., men selvfølgelig: de er halvtamme, uredde mennesker, og har små arealer i forhold til nasjonalparker med gjerder rundt. Det som imidlertid er viktig, er at det er sunne dyr, de er "rene" og deltar i internasjonale utviklingsprogram for artene, og de har det godt (etter forholdene). Det er store arealer i dyreparken (og lange gåturer for små ben).

Måltrost, helt i det fri, Kristiansand Dyrepark, 2015
Huggorm unge, bare 20 cm lang, utfall mot gråspurv, i det fri, Kristiansand Dyrepark, 2015
Og disse fotografiene har jo ikke samme verdi for meg som de som er tatt ute! Men samtidig for en her sett arter man kanskje aldri får sett ute, og bildet har jo da en verdi? I alle fall for meg. Og om de skulle dukke opp her i andre artikler vil jeg selvfølgelig opplyse om hvor de er tatt (som jeg alltid gjør).

Fjellrev, litt pjusk synes jeg, Kristiansand Dyrepark,(Zoo), 2015
Ringhalelemur som soler seg, Kristiansand Dyrepark (Zoo), 2015
Til slutt noen tips. Se deg om etter gode posisjoner, prøv å unngå netting, gjerder og mennesker i bakgrunnen. Tenk også litt over andre "feil", løve under gran, tiger bak bjørkestamme, jako med plasttak som himmel!

I tillegg er de frie fuglene og dyrene i parken,godt vant til mennesker og lette å ta bilder av.

onsdag 3. juni 2015

Linerle - en uredd venn

Linerlen er en godt kjent og kjær fugl over det meste av landet. Og kanskje ansett som et av de viktigste vårtegnene for mange. Linerle er å finne i byer, på landet og langs kysten, og langs vann og vassdrag helt opp i fjellet. Den er unektelig knyttet til vann på en eller annen måte, men er som kjent til stadighet å treffe midt på en asfaltert parkeringsplass eller i en steinur.

Linerle er en livlig fugl å ha rundt seg, den er relativt uredd, og kan rett og slett bli kjent med deg om den tusler rundt på balkong, terrasse eller plen. Det er mange som har matet linerlen sin fra hånden. Og det er mange som føler at den fuglen som dukker opp neste vår er den samme som året før. Den kjenner deg liksom igjen! Og den virker kjent og har de samme faktene! Og det er nok normalt samme fuglen, eller barna, da linerlen er kjent for å komme tilbake til samme plass år etter år.

Typisk linerle positur, på fast utsiktsplass, Sande, 2012
Linerlen trekker ikke så langt bort, og overvintrer i Europa, fra frostfrie områder i nord til middelhavslandene inklusive Nord-Afrika. Jeg har i mange år lagt merke til at linerlen er å vente tilbake på en merkedag for meg, 7. april. Dette varierer helt klart noe innenfor den første uken av april, men jeg synes den er bemerkelsesverdig stabil og har ikke så tydelig begynt å komme mye tidligere som for eksempel ringdue. Disse datoene gjelder for lavereliggende strøk på Østlandet.


Elegant (arrogant?) spankulerende på plenen, Sande, 2015
Linerle er kjent for å bygge reir på og i en rekke menneskeskapte konstruksjoner. På vedskjul, i takrenner, i motorrom på biler, under terrasser og mange andre rare steder. Reiret ligger ikke åpent, den vil inn i et delvis hulrom. Naturlige reirplasser er nok mer knyttet til heller, steinurer, klippefremspring, hulrom i gamle trær ol.

Selv om linerlen lever tett på oss mennesker, er den like sårbar og like redd for egg og unger som andre fugler. Så selv om det er lett å frarøve dens største hemmeligheter, vis hensyn.

Her er link til NOF/Birdlife sine sider om linerle, med bla utbredelseskart:
http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=8586

Og så en samling norske og utenlandske navn på linerle:

NAVN:
Norsk:        Linerle (dissa, ninilla, ringerle, sigda, vippestjert)
Latin:          Motacilla alba
Engelsk:      White wagtail
Svensk:       Sädesärla
Dansk:        Hvid vipstjert
Spansk:      Lavandera blanca
Tysk:          Bachstelze
Fransk:       Bergeronnette grise
Samisk:      Bæschtor