tirsdag 26. januar 2016

Hagefugltellingen - er du med?

Da er det midtvinters, og Norsk Ornitologisk Forening (NOF/Birdlife.no) arrangerer nok en gang "Hagefugltellingen" !

Dette er et arrangement som har gått over mange år, og som stadig engasjerer flere. Hageeiere, skoleklasser og "proffe" fuglekikkere engasjerer seg og bidrar til økt kunnskap!

Les mer på NOF sider her: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1614

Herunder finner du også en link til tidligere resultater. Disse ligger på en annen side, "Fuglevennen", som også tilhører NOF. Disse sidene er mer tilrettelagt for unge, skoler og de med ny interesse for fugler.

Direkte link til resultater:
http://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultater/?periode=hagefugl/2015&side=arter

Her kan du se resultatene pr art, og fylke, presentert i tabeller og i kart!

Så da er det bare å gjøre seg klar til helgen (30-31/1 - 2016) !
Resultatene for 2016:
http://birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1630

Kjøttmeis, vanligste art i mange hager, Sande, 2015

fredag 22. januar 2016

Grønnfink - solsikkefrø spesialisten

Grønnfink er en litt unnselig fugl egentlig. I tillegg har den et rikt lydrepportoar, noe som kan føre til mange "førstegangsmøter" med grønnfink for nye fugletittere. Med det mener jeg at du til stadighet kan oppleve et møte med en unnselig spurvefugl, uten særlig spesielle kjennetegn, med ukjente lyder. Og da lurer jo den observante turgåeren på hvilken fugleart kan dette være?

Og da kan det være grønnfink! Hannen er faktisk relativ gulgrønn iblandet grått. Hunnen og ungfugler er brungrå. Men alle har ett godt kjennetegn for de som har med kikkert, tar et bilde, eller kommer tett nok på: ett tydelig knallgult vingebånd i underkanten av vingene. Og for de som blir kjent med denne fuglen på fuglebrettet, så er dette båndet og det store finkenebbet sikre kjennetegn.



Så til alle lydene. Jeg forklarer gjerne reportoaret med at grønnfinken er vår kanarifugl. Og det er den nesten, da den er i nær slekt med alle "canaries" ute i verden,  selv om fe fleste av de kalles irisker i Norge. Uansett, masse lyd og sang kommer ut av disse små kroppene fra tidlig vår. De aller mest typiske er nok en bjørkefink lignende yyyyyyyy, og en veldig karakteristisk glad jevn trille rrrrrrrr.

Grønnfinken oppleves som hardfør, men er egentlig en nesten trekkfugl og forlater landet i store flokker utover høsten. Samtidig har den spredd seg nordover til Finnmark, og oppover til 1000 moh på Østlandet. Og antall overvintrende fugler har utvilsomt økt i antall med milde vintre og mange fugleforingsplasser. Grønnfink er relativt tett knyttet til mennesker og kulturmark, og har helt vanlig reir i hekker av gran og tuja.



Og den er veldig tidlig ute om våren med sang, spill, reir og unger. Har du solsikkefrø i foringsautomaten ut til slutten av april, kan plutselig unger dukke opp. Det betyr egg i starten av april. Veldig tidlig, minst et par uker før kjøttmeisene for eksempel. Det blir slik at det kan snø mens fuglene ruger egg, men slektningen grankorsnebb er jo gjerne ute enda en måte tidligere. Så er det nok mat klarer de tydeligvis dette. Og så rekker de et kull til veldig enkelt!

En ting jeg lurer på, er det noen som vet hvorfor vi kaller grønnfink for "svenske" ? I min fuglebok fra 1947 er dette faktisk det offisielle navnet!

Så den vanlige spalten om navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:        Grønnfink (svenske, grønnirisk, svenskeirisk)
Latin:         Carduelis chloris
Engelsk:     European Greenfinch
Svensk:      Grønfink
Dansk:       Grønirisk
Spansk:      Verderón Común
Tysk:          Grünfink
Fransk:       Verdier d'Europe
Samisk:      ?


Link til NOF/Birdlife.no sine sider om grønnfink, og et utbredelseskart som viser hvor "lite" utbredt fuglen var frem til 1990: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=12072


søndag 10. januar 2016

Full vinter - hva med småfuglene?

Det har vært en usedvanlig mild og våt høst og forvinter, med varmerekorder og nedbørsrekorder i fleng, denne høsten 2015. Nå, så fort vi kom inn i 2016, kom kulden. Sakte, men stadig kaldere og kaldere, og ikke noe varme i de svake solstrålene. Og så snø, masse snø! Vi er på vei inn i en periode som skiller de sterke fra de svake i naturen! Og de heldige fra de uheldige.

Med minus 15 grader og mer i desember og januar er det tøft å leve i og av den norske naturen. Kulden krever ekstra mye energi for å holde varmen, og dagene er veldig korte til å skaffe den maten som trengs. Når det kommer mye snø i tillegg blir det ekstra tøft. De vanligste norske artene gjennom vinteren er forberedt på dette: meiser og ugler har hamstret, vannfuglene vet hvor det er åpent vann eller kommer seg ned til sjøen, og finkefugler og hakkespetter finner mat i frø og trær gjennom hele vinteren.

Men hva med de litt sartere artene vi har hatt mange av i hele høst?

Rødstrupe, oppsøker gjerne foringsplasser når snøen ligger dyp, Sande 2011.
Gjerdesmett, fuglekonge, rødstrupe, svarttrost, gråtrost, og kanskje til og med munk og linerle er rapportert rundt omkring helt frem til jul. Disse lever i større grad av mat på bakken, insekter, frukt og frø. Disse har det tøft ved langvarige kalde perioder med mye snø. Det er gjerne for sent å trekke sørover, så de er fanget og overlatt til å klare seg der de er. Noen kan vi hjelpe med litt fuglemat, og de vil alle trolig kunne dukke opp på foringsplasser med litt forskjellig på menyen. Andre leter etter mat andre steder, gjerne under bygninger og terrasser, eller veibruer og andre konstruksjoner som gir ly, og mulighet for å finne en edderkopp i dvale under en liten stein og kanskje noen frø fra i høst.

Svarttrost, en hardfør art, som likevel kan få det tøft om vinteren setter inn for fullt. Sandvika, 2015.

Men mange klarer seg ikke, men inngår i kretsløpet som mat for andre arter som har det hardt. En ung spurvehauk overlever kanskje fordi svake småfugler ikke er forsiktig nok på foringsplassen når de er svekket av kulde og lite mat. Det samme kan være viktig for røyskatt og spurveugle.

Naturen kan vi ikke gjøre så mye med, ti-tusenser av småfugler vil dø i løpet av vinteren. Men om du har en foringsplass, så er det de tøffe dagene med kulde, vind og snø som også er tøffest for småfuglene. Så det er viktig å opprettholde foringen disse dagene. Finner fuglene mat nok klarer de seg! Å ta en pause i uværet kan gjøre det ekstra ille for en del grønnfinker og blåmeiser som unnlot å trekke fordi det var rikelig med mat frem til kulda satte inn!

Så har vi det felles med fuglene at det bare er å glede seg til våren i slike perioder!

Jeg har skrevet litt mer om foring og fuglemat tidligere:
http://fugletur.blogspot.no/2010/12/fugleforing-din-egen-foringsplass.html