tirsdag 28. mars 2017

Våren !!

Dette er jo ganske enkelt noe en får lyst til å skrive om hvert år. Ingen årstid er vel bedre enn våren: forventninger, lyset, naturen, trekkfuglene, fuglesangen, liv gir seg til kjenne over alt !!

Ord blir fattige. Men kort om definisjon av vår! Når starter våren? Når er det vår? Når er våren over? Dette er jo ikke lett å svare på, vi snakker jo om vår-månedene mars, april og mai. I Spania starter våren ved vårjevndøgn (i slutten av mars). Altså ulike forventninger! Jeg må si at første del av våren, snøsmeltingen, barmark og de første trekkfuglene er aller mest intens! Fra midten av mars til midten av april! Men det er jo fortsatt ikke løv på trærne..., så jeg har stor forståelse for de som mener at mai er vårmåneden: det grønne, trekkfuglene fra Afrika, lange lyse kvelder, og litt mer varme. Og til sist, juni, er det vår eller sommer? Sen vår spør du meg, med de siste trekkfuglene, enda mer lys, fugleunger og de første varme kveldene kanskje? Og i Spania slutter våren til sankthans!

Nedenfor noen bilder fra våren i Sandvika og Sande:

Sangsvaner, en vinterfugl som markerer våren med å forsvinne, eller å dukke opp i råker i elver på Østlandet, Sande, 2014

Tidlig vår, tåke. lys og fugletrekk i bakgrunnen, Sande, 2014

Grågås, en av våre første trekkfugler, Sande, 2014

Storskarv, tydelig trekk over Østlandet til Trøndelag, som litt uryddige "gåseflokker", Sande, 2014
Blåveis, blåsymre, utrolig tidlig ute, et sikkert tidlig vårtegn! Sandvika, 2017

Kvinand hann og hunn, en karakterfugl tidlig om våren, som første fugl i åpne råker mellom isflakene, Sandvika, 2015

Ekorn igjen, fotogene krabater, her påbegynt skifte til sommerdrakt, Sandvika 2017

søndag 12. mars 2017

Flaggspett - "hakkespetten" vår

Flaggspett er nok den fuglen de aller fleste mener når de sier "hakkespett". Vi har altså ingen art som heter "hakkespett", det er bare en felles-betegnelse for alle spettene våre. Vi har 7-8 spettearter i Norge, og den klart vanligste, både i antall og utbredelse, er flaggspetten. Utbredelsen er konsentrert rundt Sør- og Østlandet, men den er også å finne på Vestlandet, Trøndelag og om enn mer sjeldent, videre nordover.

Flaggspett dukker gjerne opp på foringsplassen, og er litt av en akrobat. Sande, 2017

Flaggspett hakker som andre spetter ut sine reir i trestammer, og er derfor avhengig av ordentlige trær for å lage reir. Løvtrær er nok mest brukt. Men i motsetning til de fleste andre spettene, er den ikke avhengig av gammal skog og gamle trær for å overleve. Den er mer fleksibel i matveien, og er blant annet glad i granfrø som den finner nok av så lenge det er grankongler å finne! Og for å tømme konglene for frø, plasseres de i en kløft i en furu for eksempel. Disse stedene gjenbrukes over lang tid, og er lette og kjenne igjen. De kalles for en "spettesmie" - og tilhører altså flaggspetten. Og under ligger det masse åpnede kongler.

Flaggspett, hann, kjønn gjenkjennes bla på den røde flekken i nakken som hunnfuglen mangler, Bærum, 2017

Flaggspetten er også den spetten som er tettest på oss mennesker. Den kan dukke opp på foringsplassen om vinteren, hakke hull i uthusveggen, ha en spettesmie rett bak skolen osv. Samtidig kan du møte den overalt i skogene på Østlandet. Den avslører seg selv ofte med skarpe "kikk-kikk" lyder, og kan da sitte i en tretopp med en kongle.

Noe mer spennende en spettene sin "vårsang" er vel kun tutingen til uglene? Spettene "trommer" som sin sang, en lyd de får frem ved å hakke raskt på et materiale som resonnerer slik at lyden bærer langt. Dette kan noen ganger være aluminiumslokk på en strømmast, men det skal jo være, og er vanligvis, tørrkvister den finner i skogen. Alle hakkespettartene har sine unike mønster i trommingen, noe som kan være vanskelig å lære. Flaggspetthannen trommer jevnt høyt i ca ett halvt sekunder, hunnen gjerne litt kortere og svakere (og sjeldnere). Og med rimelig jevne mellomrom mellom hver tromming.

Flaggspett, legg merke til den store hvite skulderen, dette er et sikkert kjennetegn. Bærum, 2017

Flaggspett navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:         Flaggspett (Barspett, Stor flaggspett, Hakkespett)
Latin:           Dendrocopos major
Engelsk:       Great Spotted Woodpecker
Svensk:        Större hackspett
Dansk:         Stor flagspætte
Spansk:       Pico picapinos
Tysk:           Buntspecht
Fransk:        Pic épeiche
Samisk:       


Link til NOF Birdlife.no sin side om flaggspett med norsk utbredelseskart:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=6978

Link til Handbook of the Birds of the World sin side om flaggspett:
http://www.hbw.com/species/great-spotted-woodpecker-dendrocopos-major

Flaggspett hunn, i arbeid med nytt reirhull, typisk nok under en kvist, i en osp! Bærum, 2017