Kjøttmeis - vår første fuglevenn

Alle som havner på denne siden kjenner nok kjøttmeisen. Det er for de aller fleste den første fuglearten en blir kjent med, det gjelder både utseende og fuglesang. Og spesielt sangen må fremheves, som oftest en to eller trestavet tydelig plystret "ti-daa, ti-daa" eller "di-di-daa, di-di-daa". Og kjøttmeisen synger fra dagene lysner i februar, gjennom hele våren, gjerne helt frem til St Hans. Dette skyldes at den kan ha to kull, noe som medfører en lang hekkesesong. Kjøttmeis har også en rekke andre lyder, slik som et klart "fink" og skurrende/fresende lyder om den er missfornøyd.

Kjøttmeis (og blåmeis), Sande i Vestfold, 2015

Utseendet er ganske enkelt gult, svart under; svart og hvitt hode, i tillegg til en overraskende grønn rygg. Det er en fugl som i stor grad bor i bebyggelse, den er på alle foringsplasser, og lager seg gjerne reir i fuglekasser eller andre egnede steder nær mennesker. Men kjøttmeisen er også vanlig også i skog og mark over hele landet, helt opp til snaufjellet. Alle har sett kjøttmeis!

Kjøttmeis, hann, på fuglebrettet, Fall, 2004.

Du kan se tydelig forskjell på en hann og hunn kjøttmeis. Aller enklest er det å se på den svarte stripen nedover brystet. Denne er bred og kraftig på hannfuglene, men smal og nesten brutt på hunnfuglene.

Som nevnt hekker kjøttmeisen gjerne i fuglekasser. Det betyr at den fra naturens side gjerne utnytter hakkespetthull, men i enda større grad vil den selv kunne hakke/grave ut sitt eget hull i halvråtne trær og stubber. Og den finner gjerne passende hull på bygninger og andre menneskeskapte konstruksjoner. Generelt er slike hekkeplasser mangelvare, og konkurransen er stor med arter som blåmeis og andre meisearter, svarthvitt fluesnapper, pilfink og andre. Derfor markeres terretorie tydelig, og over lang tid , om kjøttmeisen har funnet seg en god hekkeplass.

Kjøttmeisen er ingen typisk trekkfugl, men streifer gjerne rundt litt etter mat utover vinteren. Så på en fast foringsplass kan det bli mange fugler, før rivalisering og ønske om å stifte hjem skiller flokkene igjen i leting etter et egnet hekkested.

Kjøttmeis har selvfølgelig vært en kjent og kjær fugl gjennom alle tider, over hele landet. Dette betyr at den har en rekke lokale navn, flere av dem vanlige i dagligtale i tidligere tider. Her er lokale navn på kjøttmeis jeg har funnet i egen litteratur: kjøtterik, kjøtteirik, kjøttmeise, talgokse, talgtite, tertit. Kjenner du til andre navn?

Her er navneoversikten:

NAVN:
Norsk:        Kjøttmeis (kjøtterik, kjøtteirik, kjøttmeise, talgokse, talgtite, tertit)
Latin:         Parus major
Engelsk:     Great tit
Svensk:      Talgoxe
Dansk:        Musvit
Spansk:      Carbonero Común
Tysk:          Kohlmeise
Fransk:       Mésange charbonnière
Samisk:      


For mer informasjon om kjøttmeisen, hvor du kan være sikker på å treffe den, og ikke minst se hundrevis av bilder, gå til NOF/birdlife.no sine sider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=10596

Kjøttmeis, på meisebolle, Fall, 2004.