onsdag 19. april 2017

100 000 sidevisninger på Fugletur bloggen!

En litt større milepæl for bloggen i dag:



Ikke så mye annet enn å si TAKK til alle som har vært - og kommer innom. Håper dere finne noe nyttig eller inspirerende her knyttet til natur, naturvern, fugler, reiser og annet som henger sammen!

Litt historikk/statistikk for spesielt interesserte nedenfor:

De fem mest besøkte sidene siden begynnelsen:

Svarttrost - trofast venn i hagen (3560)
Spettmeis - Rambo på fuglebrettet! (3105)
Bokfink - norges vanligste fugl (2859)
Granmeis og løvmeis - like men helt ulike (2482)
Fotogalleri: Fugler i Europa (2305)

De mest besøkte sidene lagt ut siste året:

Isfugl i Sandvika! - både i 2016 og 2017!! (645)
Rødvingetrost - en hardhaus! (279)
Krikkand - Norges vanligste and (257)
Havørn tar havelle (214)
Invasjon av haukugle (202)





fredag 14. april 2017

Påskekyllinger på foringsplassen

Påskekyllinger er jo stort sett å få i ulike varianter av plast! Men rett utenfor kan det være mye å glede seg over, små gule, grønne og oransje fugler som virkelig gleder seg over fuglematen i påska. Her på Sør-østlandet er det ikke snø å se i påska (2017), men likevel kan foringsplassen bli veldig populær. Ikke i første rekke for meisene og nøtteskrika som er på besøk om vinteren, men finkefugler og andre som nylig har ankommet etter en lang reise, og som virkelig trenger litt påfyll av energi!

På en dag hadde vi hele 16 forskjellige fuglearter på foringsplassen, et artsmangfold vi sjelden ser om vinteren. Nedenfor er det en enkel liste over de vi hadde besøk av. Og nedenfor der igjen bilder av mange av artene.

Oppfordringen er altså å fortsette å mate fuglene fremover mot 1. mai, da det fortsatt kan være tøft å finne mat i naturen vår i april, selv om snøen er borte!

Artene på fuglebrettet: kjøttmeis, blåmeis, spettmeis, pilfink, bokfink, bjørkefink, grønnfink, stillits, kjernebiter, grønnsisik, jernspurv, gulspurv, rødstrupe, flaggspett, skjære, svarttrost. Og to ekorn.


En ekte påskekylling! Grønnsisik hunn i litt oppblåst fjærdrakt, Sande, april 2017

Flaggspett, hanen i kurven, men vakker er den! Sande, april 2017

Rødstrupe, alltid tillitsfull, liker meiseboller! Sande, april 2017

Grønnfink hann, og spettmeis, på automaten, Sande, april 2017

Kjernebiter hann, en av de vanskeligste å få på foringen, og å få tatt bilde av.  Veldig lettskremt. Sande, april 2017

Jernspurv, uanselig, du må følge med for å oppdage denne. Sande, april 2017.

Bjørkefink hann, ikke ferdig drakt, da hodet skal bli helt svart. Sande, april 2017

Grønnsisik hann, også en ekte påskekylling! Sande, april 2017


tirsdag 28. mars 2017

Våren !!

Dette er jo ganske enkelt noe en får lyst til å skrive om hvert år. Ingen årstid er vel bedre enn våren: forventninger, lyset, naturen, trekkfuglene, fuglesangen, liv gir seg til kjenne over alt !!

Ord blir fattige. Men kort om definisjon av vår! Når starter våren? Når er det vår? Når er våren over? Dette er jo ikke lett å svare på, vi snakker jo om vår-månedene mars, april og mai. I Spania starter våren ved vårjevndøgn (i slutten av mars). Altså ulike forventninger! Jeg må si at første del av våren, snøsmeltingen, barmark og de første trekkfuglene er aller mest intens! Fra midten av mars til midten av april! Men det er jo fortsatt ikke løv på trærne..., så jeg har stor forståelse for de som mener at mai er vårmåneden: det grønne, trekkfuglene fra Afrika, lange lyse kvelder, og litt mer varme. Og til sist, juni, er det vår eller sommer? Sen vår spør du meg, med de siste trekkfuglene, enda mer lys, fugleunger og de første varme kveldene kanskje? Og i Spania slutter våren til sankthans!

Nedenfor noen bilder fra våren i Sandvika og Sande:

Sangsvaner, en vinterfugl som markerer våren med å forsvinne, eller å dukke opp i råker i elver på Østlandet, Sande, 2014

Tidlig vår, tåke. lys og fugletrekk i bakgrunnen, Sande, 2014

Grågås, en av våre første trekkfugler, Sande, 2014

Storskarv, tydelig trekk over Østlandet til Trøndelag, som litt uryddige "gåseflokker", Sande, 2014
Blåveis, blåsymre, utrolig tidlig ute, et sikkert tidlig vårtegn! Sandvika, 2017

Kvinand hann og hunn, en karakterfugl tidlig om våren, som første fugl i åpne råker mellom isflakene, Sandvika, 2015

Ekorn igjen, fotogene krabater, her påbegynt skifte til sommerdrakt, Sandvika 2017

søndag 12. mars 2017

Flaggspett - "hakkespetten" vår

Flaggspett er nok den fuglen de aller fleste mener når de sier "hakkespett". Vi har altså ingen art som heter "hakkespett", det er bare en felles-betegnelse for alle spettene våre. Vi har 7-8 spettearter i Norge, og den klart vanligste, både i antall og utbredelse, er flaggspetten. Utbredelsen er konsentrert rundt Sør- og Østlandet, men den er også å finne på Vestlandet, Trøndelag og om enn mer sjeldent, videre nordover.

Flaggspett hakker som andre spetter ut sine reir i trestammer, og er derfor avhengig av ordentlige trær for å lage reir. Løvtrær er nok mest brukt. Men i motsetning til de fleste andre spettene, er den ikke avhengig av gammal skog og gamle trær for å overleve. Den er mer fleksibel i matveien, og er blant annet glad i granfrø som den finner nok av så lenge det er grankongler å finne! Og for å tømme konglene for frø, plasseres de i en kløft i en furu for eksempel. Disse stedene gjenbrukes over lang tid, og er lette og kjenne igjen. De kalles for en "spettesmie" - og tilhører altså flaggspetten. Og under ligger det masse åpnede kongler.

Flaggspett, hann, kjønn gjenkjennes bla på den røde flekken i nakken som hunnfuglen mangler, Bærum, 2017

Flaggspetten er også den spetten som er tettest på oss mennesker. Den kan dukke opp på foringsplassen om vinteren, hakke hull i uthusveggen, ha en spettesmie rett bak skolen osv. Samtidig kan du møte den overalt i skogene på Østlandet. Den avslører seg selv ofte med skarpe "kikk-kikk" lyder, og kan da sitte i en tretopp med en kongle.

Noe mer spennende en spettene sin "vårsang" er vel kun tutingen til uglene? Spettene "trommer" som sin sang, en lyd de får frem ved å hakke raskt på et materiale som resonnerer slik at lyden bærer langt. Dette kan noen ganger være aluminiumslokk på en strømmast, men det skal jo være, og er vanligvis, tørrkvister den finner i skogen. Alle hakkespettartene har sine unike mønster i trommingen, noe som kan være vanskelig å lære. Flaggspetthannen trommer jevnt høyt i ca ett halvt sekunder, hunnen gjerne litt kortere og svakere (og sjeldnere). Og med rimelig jevne mellomrom mellom hver tromming.

Flaggspett, legg merke til den store hvite skulderen, dette er et sikkert kjennetegn. Bærum, 2017

Flaggspett navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:         Flaggspett (Barspett, Stor flaggspett, Hakkespett)
Latin:           Dendrocopos major
Engelsk:       Great Spotted Woodpecker
Svensk:        Större hackspett
Dansk:         Stor flagspætte
Spansk:       Pico picapinos
Tysk:           Buntspecht
Fransk:        Pic épeiche
Samisk:       


Link til NOF Birdlife.no sin side om flaggspett med norsk utbredelseskart:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=6978

Link til Handbook of the Birds of the World sin side om flaggspett:
http://www.hbw.com/species/great-spotted-woodpecker-dendrocopos-major

Flaggspett hunn, i arbeid med nytt reirhull, typisk nok under en kvist, i en osp! Bærum, 2017


lørdag 25. februar 2017

Kort oppsummering fra USA tur vinteren 2017

Via jobben ble det en USA tur i vinter, og det tok ikke lang tid før vi bestemte oss å utvide denne reisen med en ferieuke.

Det har blitt utrolig mange bilder, så her er bare et knippe godbiter fra rundreisen vår. Vi startet med området rundt Grand Canyon, så Las Vegas, San Francisco og videre langs kysten til Santa Barbara og Los Angeles.

Å reise i vestlige USA i februar er ikke noen god løsning om man forventer sol og varme, vi har hatt veldig mye vær, og særlig California har vært preget av den våteste vinteren på ett hundre år!

En ting som kan være greit å vite, er at har du tid har du trolig råd. Norwegian flyr nå direkte til både Las Vegas og Los Angeles, og har masse billetter til godt under NOK 4000 tur/retur !!  Når det er sagt, så er det ikke helt rimelig å bo og spise i USA, prisene er ikke så ulike de vi har i Norge.

Sola presser seg gjennom uværet, Grand Canyon, Western Rim, AZ, USA, 2017

Krattskrike, Grand Canyon, AZ, USA, 2017

Ville vesten, og snø! Grand Canyon Western Ranch, AZ, USA, 2017

Vandretrost, San Francisco, CA, USA, 2017

Kaliforniasvartbak, Alcatraz, San Francisco, CA, USA, 2017

Solen presser seg frem nok en gang, nå over Golden Gate og San Francisco, CA, USA, 2017

Mulhjort, Pacific Grove, Monterey, CA, USA, 2017

Totoppskarv, Pebble Beach, Monterey, CA, USA, 2017

Santa Barbara, et aktivt kloster, grunnlagt av spanjolene og opphavet til bye, Santa Barbara, CA, USA, 2017

Amerikasothøne, Santa Barbara, CA, USA, 2017

tirsdag 31. januar 2017

Little Estero Lagoon, Fort Myers Beach

Om du lurer på hvordan du skal kombinere en super duper badeferie i Florida med litt enkle fugleopplevelser med masse spennende sjøfugler og våtmarksfugler, så er denne plassen virkelig å anbefale: Fort Myers Beach! Og fortrinnsvis utover noen kilometer fra brua fra fastlandet, der ute lager sandbankene og mangrove flere fine laguner og øyer som er attraktive for fuglelivet. I tillegg gir en båttur på innsiden av hele området mange fine opplevelser.

Den nordligste lagunen, etter en liten stormflo som bytter ut vannet, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012

Fort Myers Beach er en lang sandbanke-øy utenfor Fort Myers, og ligger på Gulf-kysten av Florida, noen timers kjøring vest for Orlando. Det er en bru langt nord og helt i sør. "Sentrum" ligger ved brua i nord. Kjører du nedover herfra, heter den første lagunen på sjæsiden Little Estero Lagoon. En liten fredet plett i et hav av hoteller, leilighets-komplekser, turister og sand. Og litt mangrove. Går du videre utover er terrenget veldig ulikt ved lavvann og høyvann, men flere kanaler og sandbanker tiltrekker seg fugler, og noen områder er sperret av for hekkefugler om vår og sommer.

Vanskelig å gå på utsiden av mangrovene ved høyvann, Ft Myers Beach, FL, USA

Området har veldig mye vannfugler: hegrer, vadere, terner, måker og til og med amerikasaksenebb! Tror vi snakker om åtte hegrearter, mange avbildet nedenfor! Over hodet kan du se hvithodehavørnen og fiskeørner, og i kanalene på innsiden ligger sjøkuene med spor etter propeller over ryggen...

Nedenfor er noen bilder vi fikk tatt av fuglene i området!

Willettsnipe, vanlig på stranden, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012

Steinvendere, på vei nordover, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012

Sandløpere, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012
Må tenke litt på disse, tips?



Blåhegre i praktdrakt, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012

Sjøku, med tydelige nok propellmerker, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012
Tykknebblo i kveldslyset, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012

Snøhegre, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012

Amerikavarsler, mellom hotellene, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012
Egretthegre, midt på badestranden, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012





Brunpelikaner, herrer i praktdrakt, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012

Herodiashegre, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012
Ingen tvil om hvor man er, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012

lørdag 21. januar 2017

En januardag i Vestfold

Snø er det lite av, men vinter er det jo! Korte dager, lite lys, og ikke all verdens av fugler egentlig. Men en dag på hytta om vinteren gir alltid noen overraskelser, områdene ved sjøen i Sande (Sandebukta) huser gjerne noen fugler og arter en ikke får sett daglig.

Noen få gråtrost utgjorde det hele med tanke på "trekkfugler" som kanskje sulle vært lenger sør. Flere  sidensvanser er ikke uvanlig, men å få bilde av de er ikke alltid så lett.

Sangsvaner har vi hvert eneste år, i år er de riktig så mange, over 25 voksne og årsfugler koser seg, delvis på helt grønne jorder!

Selve overraskelsen ble en fasan-høne. Dette har jeg aldri sett før i området. Regner med at det er en fugl som har kommet fra en nærliggende bestand, og ikke at noen driver med utsetting i området...

Nedenfor er det noen bilder av årets januarstemning!

Sidensvans, koser seg med korsved bær, Sande, 2017

Fasan, Sande, 2017

Noen av sangsvanene, Sande, 2017
Sidensvansene slik de sitter i tretoppene, og bare avsløres av den spesielle lokkelyden, Sande, 2017



fredag 13. januar 2017

Bydue - til glede og besvær

Bydue, elsket og hatet i bybildet. Noen mater dem, andre jager dem, ungene løper etter dem i lek. Byduer, noen svarte, noen som originalen, andre helt hvite. Og i alle kombinasjoner. Hva er dette?

Våre byduer stammer alle fra en original fugleart som er utryddet i Norge: klippedue. Klippedue fantes opprinnelig i noen kolonier langs kysten vår, spesielt på vestlandet, den siste kolonien trolig til langt ut på 1900 tallet. Den  finnes fortsatt som ren art i noen deler av verden, inklusive i deler av Sør-Europa, de ytterste øyene i Storbritannia, og Færøyene aller nærmest!

En veldig mørk bydue, med regnbuen nedover halsen, Luxembourg, 2014

Noen fanget altså disse duene levende, og begynte å utnytte dem i husholdet og utviklet på den måte tamduer, slik vi kjenner dem som både brevduer, byduer og andre varianter. I denne prosessen har menneskene valgt å fremheve avvik i draktene, og krysset frem stadig flere avvik fra den originale fjærdrakten. Likevel finnes det fugler rundt oss i dag som er bemerkelsesverdig like originalen: klippedue.

Fuglene som ligner mest på klippedue er jevnt over stålblå i drakten, med to svarte striper over vingene, og lys overgump (nederst på ryggen).

I Norge ansees bydua ofte som et rent skadedyr, og det er lite restriksjoner på hva som er tillatt for å bekjempe fuglene om en gårdseier mener seg forulempet av disse fuglene. Og selv om fuglene er å treffe på i praksis alle tettsteder i Norge, har vi ikke så mange fugler, kanskje bare 10 000 fugler!

En solid flokk med byduer, litt uvanlig plassert i en bjørkekrone, Sandvika, 2016

Bydua er standfugl, og er derfor hos oss hele vinteren. I tillegg til å være viktig føde for hønsehauk og vandrefalk som gjerne trekker mot tettere befolkede strøk om vinteren, sliter byduene med selv å finne mat. Så bestandene begrenses i stor grad av vinter-overlevelse. Mange mater de, og de kan kaste seg over et julenek eller foringsplasser som kanskje ikke er tiltenkt byduer.. Siden de alltid er i flokk, kan det fort bli tomt om de kommer på besøk.

Min oppfordring er å respektere byduene våre som ville bestander, tenk også på at de tiltrekker seg store rovfugler til bynære strøk om vinteren, og verdsett derfor plassen deres i vår fauna!

Bydue navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:         Klippedue / Bydue (Bergdue)
Latin:           Columba livia (bydue: var. domestica)
Engelsk:       Rock Dove / Feral Pigeon
Svensk:        Klippduva / 
Dansk:         Klippedue /
Spansk:       Paloma Bravia / 
Tysk:           Felsentaube / 
Fransk:        Pigeon biset / 
Samisk:       


Link til NOF Birdlife.no sin side om bydue med utbredelseskart:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4774

Link til Handbook of the Birds of the World sin side om klippedue, inklusive bydue:
http://www.hbw.com/species/rock-dove-columba-livia

En veldig død bydue, ukjent om denne er tatt av rovfugl, men lokasjon kunne tyde på det, Lysaker, 2016