søndag 12. mars 2017

Flaggspett - "hakkespetten" vår

Flaggspett er nok den fuglen de aller fleste mener når de sier "hakkespett". Vi har altså ingen art som heter "hakkespett", det er bare en felles-betegnelse for alle spettene våre. Vi har 7-8 spettearter i Norge, og den klart vanligste, både i antall og utbredelse, er flaggspetten. Utbredelsen er konsentrert rundt Sør- og Østlandet, men den er også å finne på Vestlandet, Trøndelag og om enn mer sjeldent, videre nordover.

Flaggspett hakker som andre spetter ut sine reir i trestammer, og er derfor avhengig av ordentlige trær for å lage reir. Løvtrær er nok mest brukt. Men i motsetning til de fleste andre spettene, er den ikke avhengig av gammal skog og gamle trær for å overleve. Den er mer fleksibel i matveien, og er blant annet glad i granfrø som den finner nok av så lenge det er grankongler å finne! Og for å tømme konglene for frø, plasseres de i en kløft i en furu for eksempel. Disse stedene gjenbrukes over lang tid, og er lette og kjenne igjen. De kalles for en "spettesmie" - og tilhører altså flaggspetten. Og under ligger det masse åpnede kongler.

Flaggspett, hann, kjønn gjennkjennes bla på den røde flekken i nakken som hunnfuglen mangler, Bærum, 2017

Flaggspetten er også den spetten som er tettest på oss mennesker. Den kan dukke opp på foringsplassen om vinteren, hakke hull i uthusveggen, ha en spettesmie rett bak skolen osv. Samtidig kan du møte den overalt i skogene på Østlandet. Den avslører seg selv ofte med skarpe "kikk-kikk" lyder, og kan da sitte i en tretopp med en kongle.

Noe mer spennende en spettene sin "vårsang" er vel kun tutingen til uglene? Spettene "trommer" som sin sang, en lyd de får frem ved å hakke raskt på et materiale som resonnerer slik at lyden bærer langt. Dette kan noen ganger være aluminiumslokk på en strømmast, men det skal jo være, og er vanligvis, tørrkvister den finner i skogen. Alle hakkespettartene har sine unike mønster i trommingen, noe som kan være vanskelig å lære. Flaggspetthannen trommer jevnt høyt i ca 2-3 sekunder, hunnen gjerne litt kortere og svakere (og sjeldnere). Og med rimelig jevne mellomrom mellom hver tromming.

Flaggspett, legg merke til den store hvite skulderen, dette er et sikkert kjennetegn. Bærum, 2017

Flaggspett navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:         Flaggspett (Barspett, Stor flaggspett, Hakkespett)
Latin:           Dendrocopos major
Engelsk:       Great Spotted Woodpecker
Svensk:        Större hackspett
Dansk:         Stor flagspætte
Spansk:       Pico picapinos
Tysk:           Buntspecht
Fransk:        Pic épeiche
Samisk:       


Link til NOF Birdlife.no sin side om flaggspett med norsk utbredelseskart:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=6978

Link til Handbook of the Birds of the World sin side om flaggspett:
http://www.hbw.com/species/great-spotted-woodpecker-dendrocopos-major



lørdag 25. februar 2017

Kort oppsummering fra USA tur vinteren 2017

Via jobben ble det en USA tur i vinter, og det tok ikke lang tid før vi bestemte oss å utvide denne reisen med en ferieuke.

Det har blitt utrolig mange bilder, så her er bare et knippe godbiter fra rundreisen vår. Vi startet med området rundt Grand Canyon, så Las Vegas, San Francisco og videre langs kysten til Santa Barbara og Los Angeles.

Å reise i vestlige USA i februar er ikke noen god løsning om man forventer sol og varme, vi har hatt veldig mye vær, og særlig California har vært preget av den våteste vinteren på ett hundre år!

En ting som kan være greit å vite, er at har du tid har du trolig råd. Norwegian flyr nå direkte til både Las Vegas og Los Angeles, og har masse billetter til godt under NOK 4000 tur/retur !!  Når det er sagt, så er det ikke helt rimelig å bo og spise i USA, prisene er ikke så ulike de vi har i Norge.

Sola presser seg gjennom uværet, Grand Canyon, Western Rim, AZ, USA, 2017

Krattskrike, Grand Canyon, AZ, USA, 2017

Ville vesten, og snø! Grand Canyon Western Ranch, AZ, USA, 2017

Vandretrost, San Francisco, CA, USA, 2017

Kaliforniasvartbak, Alcatraz, San Francisco, CA, USA, 2017

Solen presser seg frem nok en gang, nå over Golden Gate og San Francisco, CA, USA, 2017

Mulhjort, Pacific Grove, Monterey, CA, USA, 2017

Totoppskarv, Pebble Beach, Monterey, CA, USA, 2017

Santa Barbara, et aktivt kloster, grunnlagt av spanjolene og opphavet til bye, Santa Barbara, CA, USA, 2017

Amerikasothøne, Santa Barbara, CA, USA, 2017

tirsdag 31. januar 2017

Little Estero Lagoon, Fort Myers Beach

Om du lurer på hvordan du skal kombinere en super duper badeferie i Florida med litt enkle fugleopplevelser med masse spennende sjøfugler og våtmarksfugler, så er denne plassen virkelig å anbefale: Fort Myers Beach! Og fortrinnsvis utover noen kilometer fra brua fra fastlandet, der ute lager sandbankene og mangrove flere fine laguner og øyer som er attraktive for fuglelivet. I tillegg gir en båttur på innsiden av hele området mange fine opplevelser.

Den nordligste lagunen, etter en liten stormflo som bytter ut vannet, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012

Fort Myers Beach er en lang sandbanke-øy utenfor Fort Myers, og ligger på Gulf-kysten av Florida, noen timers kjøring vest for Orlando. Det er en bru langt nord og helt i sør. "Sentrum" ligger ved brua i nord. Kjører du nedover herfra, heter den første lagunen på sjæsiden Little Estero Lagoon. En liten fredet plett i et hav av hoteller, leilighets-komplekser, turister og sand. Og litt mangrove. Går du videre utover er terrenget veldig ulikt ved lavvann og høyvann, men flere kanaler og sandbanker tiltrekker seg fugler, og noen områder er sperret av for hekkefugler om vår og sommer.

Vanskelig å gå på utsiden av mangrovene ved høyvann, Ft Myers Beach, FL, USA

Området har veldig mye vannfugler: hegrer, vadere, terner, måker og til og med amerikasaksenebb! Tror vi snakker om åtte hegrearter, mange avbildet nedenfor! Over hodet kan du se hvithodehavørnen og fiskeørner, og i kanalene på innsiden ligger sjøkuene med spor etter propeller over ryggen...

Nedenfor er noen bilder vi fikk tatt av fuglene i området!

Willettsnipe, vanlig på stranden, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012

Steinvendere, på vei nordover, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012

Sandløpere, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012
Må tenke litt på disse, tips?



Blåhegre i praktdrakt, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012

Sjøku, med tydelige nok propellmerker, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012
Tykknebblo i kveldslyset, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012

Snøhegre, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012

Amerikavarsler, mellom hotellene, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012
Egretthegre, midt på badestranden, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012





Brunpelikaner, herrer i praktdrakt, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012

Herodiashegre, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012
Ingen tvil om hvor man er, Ft Myers Beach, FL, USA, 2012

lørdag 21. januar 2017

En januardag i Vestfold

Snø er det lite av, men vinter er det jo! Korte dager, lite lys, og ikke all verdens av fugler egentlig. Men en dag på hytta om vinteren gir alltid noen overraskelser, områdene ved sjøen i Sande (Sandebukta) huser gjerne noen fugler og arter en ikke får sett daglig.

Noen få gråtrost utgjorde det hele med tanke på "trekkfugler" som kanskje sulle vært lenger sør. Flere  sidensvanser er ikke uvanlig, men å få bilde av de er ikke alltid så lett.

Sangsvaner har vi hvert eneste år, i år er de riktig så mange, over 25 voksne og årsfugler koser seg, delvis på helt grønne jorder!

Selve overraskelsen ble en fasan-høne. Dette har jeg aldri sett før i området. Regner med at det er en fugl som har kommet fra en nærliggende bestand, og ikke at noen driver med utsetting i området...

Nedenfor er det noen bilder av årets januarstemning!

Sidensvans, koser seg med korsved bær, Sande, 2017

Fasan, Sande, 2017

Noen av sangsvanene, Sande, 2017
Sidensvansene slik de sitter i tretoppene, og bare avsløres av den spesielle lokkelyden, Sande, 2017



fredag 13. januar 2017

Bydue - til glede og besvær

Bydue, elsket og hatet i bybildet. Noen mater dem, andre jager dem, ungene løper etter dem i lek. Byduer, noen svarte, noen som originalen, andre helt hvite. Og i alle kombinasjoner. Hva er dette?

Våre byduer stammer alle fra en original fugleart som er utryddet i Norge: klippedue. Klippedue fantes opprinnelig i noen kolonier langs kysten vår, spesielt på vestlandet, den siste kolonien trolig til langt ut på 1900 tallet. Den  finnes fortsatt som ren art i noen deler av verden, inklusive i deler av Sør-Europa, de ytterste øyene i Storbritannia, og Færøyene aller nærmest!

En veldig mørk bydue, med regnbuen nedover halsen, Luxembourg, 2014

Noen fanget altså disse duene levende, og begynte å utnytte dem i husholdet og utviklet på den måte tamduer, slik vi kjenner dem som både brevduer, byduer og andre varianter. I denne prosessen har menneskene valgt å fremheve avvik i draktene, og krysset frem stadig flere avvik fra den originale fjærdrakten. Likevel finnes det fugler rundt oss i dag som er bemerkelsesverdig like originalen: klippedue.

Fuglene som ligner mest på klippedue er jevnt over stålblå i drakten, med to svarte striper over vingene, og lys overgump (nederst på ryggen).

I Norge ansees bydua ofte som et rent skadedyr, og det er lite restriksjoner på hva som er tillatt for å bekjempe fuglene om en gårdseier mener seg forulempet av disse fuglene. Og selv om fuglene er å treffe på i praksis alle tettsteder i Norge, har vi ikke så mange fugler, kanskje bare 10 000 fugler!

En solid flokk med byduer, litt uvanlig plassert i en bjørkekrone, Sandvika, 2016

Bydua er standfugl, og er derfor hos oss hele vinteren. I tillegg til å være viktig føde for hønsehauk og vandrefalk som gjerne trekker mot tettere befolkede strøk om vinteren, sliter byduene med selv å finne mat. Så bestandene begrenses i stor grad av vinter-overlevelse. Mange mater de, og de kan kaste seg over et julenek eller foringsplasser som kanskje ikke er tiltenkt byduer.. Siden de alltid er i flokk, kan det fort bli tomt om de kommer på besøk.

Min oppfordring er å respektere byduene våre som ville bestander, tenk også på at de tiltrekker seg store rovfugler til bynære strøk om vinteren, og verdsett derfor plassen deres i vår fauna!

Bydue navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:         Klippedue / Bydue (Bergdue)
Latin:           Columba livia (bydue: var. domestica)
Engelsk:       Rock Dove / Feral Pigeon
Svensk:        Klippduva / 
Dansk:         Klippedue /
Spansk:       Paloma Bravia / 
Tysk:           Felsentaube / 
Fransk:        Pigeon biset / 
Samisk:       


Link til NOF Birdlife.no sin side om bydue med utbredelseskart:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4774

Link til Handbook of the Birds of the World sin side om klippedue, inklusive bydue:
http://www.hbw.com/species/rock-dove-columba-livia

En veldig død bydue, ukjent om denne er tatt av rovfugl, men lokasjon kunne tyde på det, Lysaker, 2016

søndag 18. desember 2016

Zooom, Piiip og andre: Live fugler på internett

Det er uendelig med ressurser for å se, lære, slå opp og så videre om fugler på internett. Nasjonalt, og internasjonalt. Dette inkluderer "live streaming" fra ulike reirplasser og foringsplasser rundt omkring i hele verden!

Her hjemme har det vært utrolig mange slike "sendinger" siste året, med blant annet høyt profilerte NRK piip:  https://www.nrk.no/piip/ og Zooom:  https://www.zooom.no/  NRK viste en rekke hekkefugler i fuglefjell og andre steder i vår og sommer is sitt piip "show", mens zooom har sørget for helårssending med sin flotte foringplass på Nesodden.

Men selv om det er kalt og trist her om vinteren er det en rekke flotte sendinger fra sydligere strøk. En kan rett og slett gjøre seg litt kjent med fuglelivet over hele verden via internettet, live!

Nedenfor har jeg prøvd meg på å legge noen eksempel-sendingen direkte ut her på bloggen, om det lykkes. Om det ikke virker har jeg også lagt ved linkene. I tillegg har jeg linker til et par samlesider.

Første stream kommer fra Zooom foringsplass på Nesodden: https://www.zooom.no/hagefuglene/live Husk at om natten er det svart, eller sendingen kan være stoppet!



Så her er ett par bra sider:



Det er altså bare å google, finne og kikke!!

mandag 12. desember 2016

Invasjon av haukugle !

Som mange trolig har observert, florerer det med rapporter om haukugle observasjoner for tiden, i hovedsak i Sør-øst Norge, men også mange på Vestlandet. Ett søk på artsobservasjoner.no fra 1. september til og med 11. desember, gir over 2000 treff på observasjoner!

Her kan du selv søke: https://www.artsobservasjoner.no/ViewSighting/SearchSighting

Denne invasjonen henger tett sammen med at det er et bra museår i Sør-Norge, og samtidig helt sikkert lite smågnagere der de kommer fra. Og mange kommer nordfra og østfra, fra den store taigaen gjennom Russland. Selv om andre nok er fra egen bestand i fjellskogen og nordover inkludert Sverige og Finland. Men hele invasjonen er altså knyttet til matressurser!

Haukugle, Surnia ulula, Øvre Eiker, 2016
Slike invasjoner oppstår med ujevne mellomrom, omtrent en gang i ti-året. Så har du anledning er det bare å komme seg ut og lete, eller finne en som noen allerede har funnet og lagt ut på artsobservasjoner.no!

Vi fikk sett denne ugla avbildet her ved Fiskumvannet i nedre Buskerud, etter nettopp et slikt søk og litt planlegging. Metoden har vært forsøkt før uten hell, men denne gangen fikk vi altså se den. Første gang inne i grov skog mellom trestammene som en hauk på jakt. Men så satte den seg karakteristisk på toppen av et tre. Men selv der er den vanskelig å oppdage, så være nøye og bruk tid fra ulike vinkler om du leter.

De fotografiske forholdene var ikke gode. Men et par nesten brukbare bilder ble det i alle fall!

Haukugle, Surnia ulula, Øvre Eiker, 2016

Haukugle, Surnia ulula, Øvre Eiker, 2016

mandag 28. november 2016

Burleigh Head National Park - Bitteliten perle

Burleigh Head er en knøttliten nasjonalpark, og representerer vel i beste fall det vi ville kalt et naturreservat. Men at om rådet representerer en rest av viktige biotoper langs kysten av Queensland, og utgjør en verdifull biotop med hav, rullesteiner, sandstrand, regnskog og eukalypsus på et utrolig lite område. I sørenden avgrenses området av en vakker elv uten krokodiller (for langt syd), i øst ligger Stillehavet, i nord tettstedene oppover Gold Coast og i vest veier og villa-bebyggelse.

Australpelikan, Burleigh Head NP, Queensland, Australia
Området er lett tilgjengelig og godt tilrettelagt for besøkende, inklusive parkeringsplass på både nordsiden og sørsiden. Det er mye folk i området på godt merkede stier gjennom krattskog ytterst mot havet og gjennom regnskogen lenger inn og på toppen.

Strand og rullesteinstrand, ut mot Stillehavet, Burleigh Head NP, Queensland,  Australia
Linken nedenfor gir en pekepinn om artsrikdommen i området, men det er ikke lett å oppdage mange av disse på et par korte turer gjennom området. Vi bodde bare 10 meter fra parkens grenser, og det er et rikt fugleliv i hele området, også utenfor parken!

Latterkokaburra, Burleigh Head NP, Queensland,  Australia
Er du på Gold Coast sør for Brisbane er denne parken absolutt verdt et besøk, men det er større og flottere parker både nordover langs kysten og innover i landet. Vi kan legge til at Burleigh Head er en liten landsby også, og at området er et strålende sted å bo under et opphold i området!

Sørsiden av parken, og strendene videre sørover, Burleigh Head NP, Queensland,  Australia
Link til parkens hjemmesider, med linker for artslister:
http://www.nprsr.qld.gov.au/parks/burleigh-head/

Kongeparakitt, en regnskogart, Burleigh Head NP, Queensland, Australia

En askehauk jages over regnskogen, Burleigh Head NP, Queensland, Australia

Nordsiden av parken, med utsikt nordover Goald Coast, Burleigh Head NP, QLD, Australia

Australskarv, Burleigh Head NP, Queensland, Australia

Surfere er store brukere av de gode bølgene på nordsiden, Burleigh Head NP, QLD, Australia

Korellakakadu, Burleigh Head NP, Queensland, Australia

Klaveovnhøne, bygger enorme "reder" lett synlige i parken, Burleigh Head NP, Queensland, Australia

torsdag 24. november 2016

Rødvingetrost - en hardhaus!

Rødvingetrost er en av våre vanligste trostearter, og finnes over absolutt hele landet. Den er i hovedsak en trekkfugl, og som eneste trost trekker den både til Island, Svalbard og andre steder svært langt nord. Rødvingetrost kommer tidlig om våren og drar sent på høsten. Den trekker om natta, og trekket kan være lett å høre da den ofte gir fra seg lokkelyder underveis.

Rødvingetrost, trolig hann, mitt i hekketiden. Sande, 2016
Rødvingetrost er vanligst i tilknytting til stedegen frodig og fuktig skog. Dette kan være i den groveste fjellbjørkeskogen langs ett bekkefar på fjellet, rundt elver, vann og myrer i skogen, eller i oreskog langs kysten. Men finnes absolutt utover dette.

Rødvingetrost er godt kjent som den fuglen med flest tydelige dialekter i sangen sin. Bare i Norge snakkes det om over 30 tydlig adskilte dialekter! Det betyr at om du er kjent med sangen ett sted, ikke betyr at du vil kjenne den igjen er annet sted. Småskravlingen som utgjør siste lavmælte del av sangen er likevel å regne som felles for alle.

Rødvingetrost reir med egg, åpent på planke i taket på åpen carport, Sande, 2016
Rødvingetrost er mindre enn de mer kjente trostene, som gråtrost og svarttrost. Den sterkt mørk oranje fargen under vingene kan også sees på sidene. I tillegg har den en tydelig lys stripe over øynene. Ellers er den brun. Og ikke lett å skille fra måltrost om den skyter ut av en blåbærtue og forsvinner mellom trærne.

Rødvingetrost bygger gjerne reiret sitt tett på oss om vi bor slik til at det passer. Den tar i bruk både grantrær, tette hekker, åpne uthus og andre mer eller mindre passende steder 1 til 3 meter over bakken.

Rødvingetrost, slik du typisk ser den lettest, beitende på en plen eller et jorde, Sande 2015
Rødvingetrost navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:         Rødvingetrost (rødvinge, raudveng, bergtrost, steintrost, bøktrost, enertrost)
Latin:           Turdus iliacus
Engelsk:       Redwing
Svensk:        Rödvingetrast
Dansk:         Vindrossel
Spansk:       Zorzal Alirrojo
Tysk:           Rotdrossel
Fransk:        Grive mauvis
Samisk:       Iddja-rastis, miesstag-rastes


Link til NOF/birdlife.no sine sider om rødvingetrost:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9098


Rødvingetrost i reiret, Sande 2015.
Mer om dette rødvingetrostreiret og fotografering av reir:
http://fugletur.blogspot.no/2015/07/trostereir-og-reir-fotografering.html