Vendehals - sjelden gjest i fuglekassa

Vendehals er generelt en sjelden gjest de fleste steder. Det er en fugl i familie med hakkespettene, men med noen helt uvanlige "egenskaper" som vi ikke finner igjen hos de andre hakkespettene.

For det første er det en trekkfugl, en ordentlig langtrekker, som tilbringer vinteren i tropisk Afrika sør for Sahara. Hos oss er den kun i tidsrommet fra slutten av april til ut august, og i praksis er det bare mulig å oppdage den når den synger, fra ankomsten og i tre-fire uker. I Norge har vendehalsen tettest utbredelse i lavereliggende strøk på Østlandet, men den er å finne i lavereliggende strøk langs hele kysten vår.

Vendehals, med mat til ungene, Sande, 2017

Den kan helt klart ikke hakke ut reirhullet sitt selv, og er helt avhengig av å finne ferdige hull. Den foretrekke kanskje naturlige reirhull etter andre spetter, men bruker også fuglekasser. Og om våren kan den fly rundt og annonsere sin tilstedeværelse ved flere hakkespetthull og fuglekasser.

Dette er en veldig anonym, men utrolig spennende fugl å få i fuglekassen! Den bruker gjerne en helt vanlig meisekasse, selv om den ser ut til å være en mye større fugl enn kjøttmeis, trenger den ikke større hull! Som sagt er den helt stille i rugetiden, og du må følge godt med for å forstå at du har vendehals boende i fuglekassen. Når eggene er klekket, og ungene er blitt store, mater begge foreldrene, og da er trafikken stor, og de er igjen lettere og oppdage.

Vendehals, i kø for å levere mat, Sande, 2017

Bildene her er fra noen fuglekasser ved hytta i Sande. Her har vi hatt vendehals i området syngende dagen lang det meste av mai hvert eneste år, men det er ikke alltid vi finner ut hvor de hekker.

Vendehals navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:         Vendehals (gaukskjor, sågauk)
Latin:           Jynx torquilla
Engelsk:      Eurasian Wryneck
Svensk:        Göktyta
Dansk:         Vendehals
Spansk:       Torcecuello Euroasiatico
Tysk:           Wendehals
Fransk:        Torcol fourmilier
Samisk:       ?

Link til NOF Birdlife.no sin side om vendehals med norsk utbredelseskart:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=6873

Link til Handbook of the Birds of the World sin side om vendehals:
http://www.hbw.com/species/eurasian-wryneck-jynx-torquilla

Vendehals, ikke mulig å se forskjell på hann og hunn, Sande, 2017

Vendehals, inspiserer fuglekasse, hullet trenger ikke være stort, Sande, 2015

UV filter og andre farer

Dette innlegget må skrives, da jeg til stadighet føler at jeg plages av dette med å ha filter på linsene mine!

Jeg har i alle år og til alle jeg har snakket med om dette tema, forfektet at å beskytte selv relativt rimelig opptikk med et UV filter er smart!

Den første store plagen ble etterhvert prisen. Noen tjener fryktelig mye penger på disse små glassplatene.  Selv rimelige filter til små objektiver, som 55mm, kan koste 600 kroner. Irriterende når en kan kjøpe de samme, for eksempel Kenko, i Østen for 30 kroner. Ja du leste riktig!

Så når jeg skulle ha et 95mm UV filter, ble jeg for kreativ kanskje, men på nettet fant jeg et til 300 kroner, en fjerde-del av prisen i butikken!

Og det virkelig store problemet med filtre på linsene har jeg først nå blitt oppmerksom på! Det er at et UV filter kan påvirke autofokus mekanismene! Og kanskje er billige filtre værre enn dyre filtre? Polariserende filtre ytterligere værre? Ikke vet jeg, men jeg synes at alt for mange bilder tilsynelatende ikke ble skarpe. Spesielt på min 150-600mm zoom! Og jeg tror ikke det er bare fokus, men generell fortyrrelse (distortion) av lyset.

Så etter å ha prøvd alt, og skulle levere tilbake hele objektivet for service, tok jeg av filteret. Og plutselig ble bildene bedre! Mye bedre!

Nedenfor er to bilder tatt med en ukes forskjell med samme kamera men ulikt lys. Vanskelig å se her, og jeg rotet det til med ulike blendere (dybdeskarphet), men jeg har jo 4-5000 bilder som har skuffet meg, om ikke denne testen forklarer det hele.

D5300, Tamron 150-600, 600mm, f6.3, 1/2500s

D5300, Tamron 150-60o, 600mm, f10, 1/250s

Typisk bildekvalitet gjennom UV filter - mitt siste, her gikk alarmen, ingen grunn til at denne serien jeg tok på under 10 meters hold ikke skulle være skarpe!

Vendehals, 10 meters hold, god støtte, lukkertid 1/1250s, likevel uskarpt/kornete.

Og så ett bilde av rødstrupe - endelig skarpt!

Rødstrupe, Tamron 150-600 uten filter, sylskarpt!

Det hele er jo litt tragisk selvfølgelig, linse og nytt kamera ble kjøpt inn før en 20 dagers tur til Afrika. Og mange bilder ble skuffende, selv om lysvinkler og andre forhold har gitt enkelte skarpe og gode bilder.

Moralen er veldig enkel. Vil du ha på et filter på linsa, test det grundig for at det ikke påvirker autofokus og andre egenskaper med linse eller kamera. Kanskje greit å kjøpe et litt dyrere et som du kan levere tilbake om det ikke fungerer tilfredsstillende.

Jeg kjører nå uten filter inntil videre!

Bygge fuglekasser

Det å bygge fuglekasser er en sikker måte å få nærkontakt med våre fuglevenner på! I tillegg hjelper vi faktisk fuglene med å finne seg trygge bosteder, om vi gjør dette riktig!

Svarthvit Fluesnapper, en typisk art i fuglekasse. Kommer sent, og mangler plass!

For de aller fleste vil hovemotivasjonen for å bygge fuglekasser være å få oppleve nærheten til en fuglefamilie gjennom våren og forsommeren. Men det finnes mer avanserte tilnærmelser til det å bygge fuglekasser, eller kanskje mer presist: bygge hensiktmessige konstruksjoner for å hjelpe fuglene med et sted å bo! Så oppsummert kan en dele denne aktiviteten opp i følgende angrepsvinkler:

• Bygge fuglekasser for hage, husvegg, hyttetun, og være sikker på å få gjester
• Bygge kasser og plattformer for andre vanlige arter, men gjerne spesielle konstruksjoner
• Bygge store fuglekasser for andefugler, ugler og andre skogsarter
• Bygge spesialkonstruksjoner for sjeldne fugler, restaurering av reir, gjelder spesielt sjeldne rovfugl

Spettmeis, tilpasser helst
rugehullet sitt med leire,
Fall, 2004

I denne artikkelen finner du ikke tegningene og mål (se linker nedenfor), men litt tips om hvordan du bør begynne og kan engasjere deg. For alle gjelder det å starte på "hjemmebane", rundt huset, hytta eller i skogsholtene i nærheten (snakk gjerne med grunneier om det er privat eid). Og for de aller fleste er arter som blåmeis, kjøttmeis, svarthvit fluesnapper og stær de letteste å bygge fuglekasser til.

Neste nivå er å lage spesialkonstruksjoner for å få andre arter til å hegge i nærområdene. Det kan lages konstruksjoner for linerle, svaler, gråfluesnapper, tårnseiler, vendehals og andre litt "spennende arter" som er vanlige mange steder.

En rekke arter i skogen benytter gjerne fuglekasser. Dette skyldes at de til vanlig benytter gamle hakkespetthull, men dette er på mange måter mangelvare og begrensende for mange. Så om du har mulighet til å henge opp fuglekasser av ulik størrelse i litt ordentlige skogsområder, så er det mange arter som kan benytte disse (i tillegg til de som er rundt huset): svartmeis, spettmeis, rødstjert, skogdue, perleugle, kattugle, kvinand, laksand mfl. Og spesialkasser kan lages for trekryper, fossekall og tårnfalk feks.

Ønsker du å engasjere deg i for eksempel rovfugl arbeid, krever dette at du engasjerer deg sammen med din lokale NOF/Birdlife avdeling, da slikt arbeid ofte krever tillatelser og ikke minst mye kunnskap for ikke å gjøre mer skade enn nytte!

For å finne alle ideene utførlig beskrevet, med riktige mål, sikre løsninger, og ikke minst hvordan kassene/konstruksjonene skal plasseres for at dette blir bra for deg og fuglene, vil jeg anbefale å kjøpe følgende bok hos Natur og Fritid: Fuglebrett og kasser du snekrer selv

Men om du vil ha de tekniske detaljene for vanlige fuglekasser, og en del andre artige tips spesielt tilrettelagt for familier, barnehage og skole, kan du laste ned et flott aktivitetshefte skrevet av Terje Bøhler fra NOF Asker og Bærum sine sider helt gratis: http://nofoa.no/~lag-ab/idehefte.html

NB! Fuglekassene bør være på plass i mars/april, selv om noen prosjekter kan vente til litt ut i mai!

Vendehals, en litt mer spesiell gjest å få på besøk!