mandag 28. november 2016

Burleigh Head National Park - Bitteliten perle

Burleigh Head er en knøttliten nasjonalpark, og representerer vel i beste fall det vi ville kalt et naturreservat. Men at om rådet representerer en rest av viktige biotoper langs kysten av Queensland, og utgjør en verdifull biotop med hav, rullesteiner, sandstrand, regnskog og eukalypsus på et utrolig lite område. I sørenden avgrenses området av en vakker elv uten krokodiller (for langt syd), i øst ligger Stillehavet, i nord tettstedene oppover Gold Coast og i vest veier og villa-bebyggelse.

Australpelikan, Burleigh Head NP, Queensland, Australia
Området er lett tilgjengelig og godt tilrettelagt for besøkende, inklusive parkeringsplass på både nordsiden og sørsiden. Det er mye folk i området på godt merkede stier gjennom krattskog ytterst mot havet og gjennom regnskogen lenger inn og på toppen.

Strand og rullesteinstrand, ut mot Stillehavet, Burleigh Head NP, Queensland,  Australia
Linken nedenfor gir en pekepinn om artsrikdommen i området, men det er ikke lett å oppdage mange av disse på et par korte turer gjennom området. Vi bodde bare 10 meter fra parkens grenser, og det er et rikt fugleliv i hele området, også utenfor parken!

Latterkokaburra, Burleigh Head NP, Queensland,  Australia
Er du på Gold Coast sør for Brisbane er denne parken absolutt verdt et besøk, men det er større og flottere parker både nordover langs kysten og innover i landet. Vi kan legge til at Burleigh Head er en liten landsby også, og at området er et strålende sted å bo under et opphold i området!

Sørsiden av parken, og strendene videre sørover, Burleigh Head NP, Queensland,  Australia
Link til parkens hjemmesider, med linker for artslister:
http://www.nprsr.qld.gov.au/parks/burleigh-head/

Kongeparakitt, en regnskogart, Burleigh Head NP, Queensland, Australia

En askehauk jages over regnskogen, Burleigh Head NP, Queensland, Australia

Nordsiden av parken, med utsikt nordover Goald Coast, Burleigh Head NP, QLD, Australia

Australskarv, Burleigh Head NP, Queensland, Australia

Surfere er store brukere av de gode bølgene på nordsiden, Burleigh Head NP, QLD, Australia

Korellakakadu, Burleigh Head NP, Queensland, Australia

Klaveovnhøne, bygger enorme "reder" lett synlige i parken, Burleigh Head NP, Queensland, Australia

Australmåke (Silver Gull), Burleigh Head NP, Qld, Australia


torsdag 24. november 2016

Rødvingetrost - en hardhaus!

Rødvingetrost er en av våre vanligste trostearter, og finnes over absolutt hele landet. Den er i hovedsak en trekkfugl, og som eneste trost trekker den både til Island, Svalbard og andre steder svært langt nord. Rødvingetrost kommer tidlig om våren og drar sent på høsten. Den trekker om natta, og trekket kan være lett å høre da den ofte gir fra seg lokkelyder underveis.

Rødvingetrost, trolig hann, mitt i hekketiden. Sande, 2016
Rødvingetrost er vanligst i tilknytting til stedegen frodig og fuktig skog. Dette kan være i den groveste fjellbjørkeskogen langs ett bekkefar på fjellet, rundt elver, vann og myrer i skogen, eller i oreskog langs kysten. Men finnes absolutt utover dette.

Rødvingetrost er godt kjent som den fuglen med flest tydelige dialekter i sangen sin. Bare i Norge snakkes det om over 30 tydlig adskilte dialekter! Det betyr at om du er kjent med sangen ett sted, ikke betyr at du vil kjenne den igjen er annet sted. Småskravlingen som utgjør siste lavmælte del av sangen er likevel å regne som felles for alle.

Rødvingetrost reir med egg, åpent på planke i taket på åpen carport, Sande, 2016
Rødvingetrost er mindre enn de mer kjente trostene, som gråtrost og svarttrost. Den sterkt mørk oranje fargen under vingene kan også sees på sidene. I tillegg har den en tydelig lys stripe over øynene. Ellers er den brun. Og ikke lett å skille fra måltrost om den skyter ut av en blåbærtue og forsvinner mellom trærne.

Rødvingetrost bygger gjerne reiret sitt tett på oss om vi bor slik til at det passer. Den tar i bruk både grantrær, tette hekker, åpne uthus og andre mer eller mindre passende steder 1 til 3 meter over bakken.

Rødvingetrost, slik du typisk ser den lettest, beitende på en plen eller et jorde, Sande 2015
Rødvingetrost navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:         Rødvingetrost (rødvinge, raudveng, bergtrost, steintrost, bøktrost, enertrost)
Latin:           Turdus iliacus
Engelsk:       Redwing
Svensk:        Rödvingetrast
Dansk:         Vindrossel
Spansk:       Zorzal Alirrojo
Tysk:           Rotdrossel
Fransk:        Grive mauvis
Samisk:       Iddja-rastis, miesstag-rastes


Link til NOF/birdlife.no sine sider om rødvingetrost:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9098


Rødvingetrost i reiret, Sande 2015.
Mer om dette rødvingetrostreiret og fotografering av reir:
http://fugletur.blogspot.no/2015/07/trostereir-og-reir-fotografering.html

torsdag 17. november 2016

Belize ferie - oppsummering

Vi var så heldige at vi fikk til å besøke Belize tidlig i mai 2014. Et sjeldent land: Lite mennesker og mye urørt natur med Maya ruiner og verdens nest lengste korallrev. Landet var tidligere kjent som Britisk Honduras for de med gamle atlaser. Både revene, de tropiske øyene på innsiden, og regnskogen var fantastiske opplevelser. Det var lite trafikk på både veier og de stilleflytende elvene, selvfølgelig med noe trafikk rundt de mest populære turiststedene.

Praktfregattfugl (hunn) var vanlig overalt langs kysten, Belize 2014

Vår uke i Belize hadde base på Ambergris Caye (Key), den nordligste øye, som i praksis henger sammen med fastlandet i nord. Og fastlandet der er Mexico. Vi bodde i det ene lille tettstedet på øya, San Pedro, stedet Madonna ble forelsket i i La Isla Bonita ("den vakre lille øya"). Stedet er dessverre under utvikling, de første bilene hadde kommet til øya (som tidligere kun hadde golfbiler!), og det var en vei nordover underplanlegging for å komme til en del turisthoteller, som i dag kun hadde båt som transportvei.

San Pedro, gaten langs stranden, Ambergris Caye, Belize 2014
Strendene var fine, men ikke så fine som noen bilder gir inntrykk av. For det meste er bunnen dekket av sjøgress. Den gode nyheten er det biologiske mangfoldet: Mangrove-skog og sjøgress rundt hele øya gir masse liv i vann, på land og i lufta: fisker, dyr og fugler overalt! Og om du vil bade, ta en en båt ut til revet. Revet er nest lengst i verden, over 300 kilometer langt, og her går det rett utenfor øya. Revet var et fantastisk sted for bading og dykking, og her fikk vi se mengder av fisk, revehaier og morener på nært hold.

Revet, rett vest for Ambergris Caye, hvor det grunne vannet innenfor alltid ligger rolig, Belize 2014
Først og fremst så vi etter fugler. Og Ambergris øya bidro godt på lista, med mange nye arter, flere enn forventet på en øy! Men det rikeste fuglelivet er selvsagt på fastlandet, men her er det i stor grad regnskog og ikke lett å finne fugler. uansett dro vi avgårde på en av de beste dagsturene vi noen gang har opplevd: en 12 timers tur fra San pedro til Maya ruinbyen Lamanai, og tilbake.

Vi startet tidlig på morgenen fra San Pedro, plukket opp noen flere fra hotellbryggene sørover, før 1,5 timers full fart over til fastlandet. Vi kjørte opp en elc rett nord for Belize City, og dro oppover denne i praksis opp til flyplassen. Så var det en times busstur på "pan-american highway" innover på Yucatan halvøya. Så var det i speed-båt igjen, oppover New River i en time i varierende tempo med tropisk skog på begge sider og i praksis ikke spor etter menneskelig aktivitet (ikke en eneste bru!).

En av de tre delvis utgravde pyramidene i Lamanai, Belize 2014
Og så til rosina i pølsa: Maya ruinene i Lamanai. Med en historie som det var vanskelig å tro på for oss som har lært at denne sivilisasjonen gikk til grunn for 1000 år siden... Lamanai var en fullt fungerende Maya by med over 50 000 innbyggere så sent som frem til år 1800! Den ble selvsagt så utradert av den hvite mann, som kom med fremskritt, sykdommer og sosialt havari ved hjelp av engelsk tømmermenn som hugg seg oppover elven. I 1850 var den forlatt. Og nå totalt gjengrodd. Et magisk sted der over 700 strukturer og bygninger er overtatt av regnskogen, stedet er full av fugler, insekter og dyr, og kun fire av bygningene er delvis utgravd! Så tilbake samme vei. Mye fantastisk reisetid, men skulle kanskje hatt enda litt bedre tid i Lamanai.

Guatamalabrøleape, innimellom Lamanai ruinene, Belize 2014

Svarthodetrogon, ved Lamanai ruinenes museum, Belize 2014

En kort oppsummering er at dette er en av de beste ferie-ukene vi har hatt noe sted. Lyset, fargen på vannet bak revet, revet, San Pedro's atmosfære, regnskogen, Lamanai - alt var strålende. Om du har muligheten til å reise dit: gjør det!

Flere bilder fra Lamanai:
http://fugletur.blogspot.no/p/amerika-belize-lamanai.html

Flere bilder fra Ambergris Caye:
http://fugletur.blogspot.no/p/amerika-belize-ambergris-caye.html

Tykknebblo, Ambergris Caye, Belize, 2014


lørdag 5. november 2016

Lake Nakuru National Park - Afrika i miniatyr!

Lake Nakuru National Park ligger utrolig lett tilgjengelig, sentralt plassert i Rift Valley, rett ved hovedveien fra Nairobi nordvestover mot Viktoriasjøen og Uganda. Altså også relativt lett tilgjengelig fra Norge, hit er det mulig å se overraskende mye av Afrika på to dager i løpet av en langhelg.

Store flokker av pelikaner og flamingoer er vanlig i området, Lake Nakuru, 2012
Rent praktisk er det bare en vei fra Nairobi og ned i Rift Valley, med mye trafikk, så det kan være litt vanskelig å beregne kjøretiden. I tillegg kjører man i praksis forbi de flotte lokasjonene Lake Naivasha og Hells Gate National Park og Aberdare National Park. Så vi anbefaler at det settes av minimum en uke!

Et par stumpneshorn (White Rhino), opprinnelig utryddet fra Kenya, Lake Nakuru NP, 2015
Området er skremmende lite, og omkranser bare den lille innsjøen Nakuru med hovedporten helt inne i byen Nakuru, som er rimelig typisk afrikansk stasjonsby. Nakuru sjøen er en natronsjø, og har ikke noe utløp. Vannet ansees å forsvinne ned i den vulkanske grunnen, og stiger og synker litt med årsregnet. Det steg veldig fra 2012 til 2015, slik at veien rundt vannet var borte på vestsiden, og besøkssenteret måtte bygges på nytt oppe i åsen.

Et lite område med over 400 arter fugler observert, Lake nakuru NP, 2012
Denne lille nasjonalparken har de fleste klassiske afrikanske savanneartene: begge nesehornartene(!), giraffe, kappbøffel, sebra, antiloper av ulike slag, mange mindre pattedyr og et utrolig antall fuglearter. Det gamle velkomstskiltet proklamerte: "Birdwatchers paradise". Og så har de leopard og løve, men de er vanskelig å få se her. Elefant mangler...

Gulerle (Yellow wagtail), på vinterbesøk, Lake Nakuru NP, 2015
Avhengig av budsjett vil jeg absolutt anbefale overnatting på Lion Hill Lodge inne i nasjonalparken. Dette er et av de bedre stedene å bo, med foringsplass for fugler såvel som super restaurant med god mat. Overnattingen er i hovedsak organisert i små hytter med to rom/leiligheter i hver.

Savanne og skog, Lake Nakuru NP, Kenya 2012

En flott impala (Common Impala) bukk, Lake Nakuru NP, Kenya 2015

Hvitbryntrostekvett (White-browed Robin-chat), synger i duet, Lions Hill, Lake Nakuru NP, Kenya 2015
Spissneshorn (Black Rhino) liker seg i busker og kratt, Lake Nakuru NP, Kenya 2015
Augurvåk (Augurd Buzzard), Kenya, 2012
Hvitpelikan og to arter flamingo, på oversvømte sletter, Lake Nakuru NP, Kenya, 2015
Gulnebbstork (Yellow-billed Stork) og en maburustork, Lake Nakuru NP, 2015
Stumpneshorn (White Rhino), Lake Nakuru NP, Kenya, 2012
Gråhubro (Verrauxs Eagle-Owl), Lake Nakuru, Kenya, 2012
Giraffer i akasie skog, Lake Nakuru NP, Kenya, 2012
Sebra (Plains Zebra), Kenya 2015
Slagfalk, Lake Nakuru, Kenya, 2015