onsdag 28. oktober 2015

Hjortelusflue - en plageånd i skogen!

En relativt ny krabat i norsk fauna fyller opp skogene på Østlandet i september og oktober: hjortelusflue. En flue kan da ikke fylle opp skogene? Nei, ikke bokstavelig talt, men denne krabaten føles plagsom og tar bort mye av "friheten" under høstturen. Det føles som om den tar veldig mye plass!

Hjortelusflue er en relativt ny art i vår fauna, og var tidligere kun i Østfold. Den har nå spredt seg til det meste av Østlandet og Sørlandet i skoger i lavereliggende strøk. Denne siste ekspansjonen vest for Oslo har gått veldig fort, og det er mange som ikke er kjent med den eller forstår helt hva som er så plagsomt en fin høstdag i skogen.

Slik ser den ut med vinger, ca 1,2 - 1,4 cm lang, Eidsfoss, 

Hjortelusflua er ikke farlig! Det er kjent at den kan stikke og gi litt kløe, men den har en egenskap som gjør at det ikke er kjent at den bærer smitte: Når den lander i håret ditt, så kaster den vingene! Altså vil den aldri kunne være parasitt på mer enn ett dyr, og trolig ikke være bærer av sykdommer.

En nydelig høstdag. med skogen full av hjortelusfluer. Eidsfoss, Hof, 2015

Hjortelusflua oppdager deg rett og slett i skogen, og kommer målrettet mot deg, og vil oppsøke hår. Den leter tross alt etter elg, hjort og rådyr! Den bryr seg ikke om myggmidler og slike ting, så kjente måter å unngå flua på finnes ikke. Men min erfaring er at det hjelper å dekke til mest mulig av kroppen i hardt vevet tøy. Har du på deg brun langhåret fleece blir ikke situasjonen bedre for å si det slik.... Å dekke til håret med en lue kan være smart. Jeg har ikke eksperimentert mye med farger, men jeg tror mørke farger i hovedsak er best (kanskje du oppdages av færre individer?).

Vingene er kastet, klar for å klore seg fast, ca 0,6-0,8 cm stor.

Og så, er det altså bare å plukke de av seg etterhvert som de lander. Kommer de inn i håret, og / eller har kastet vingene, er de flate mot hodet og huden,  og vanskelig å få tak i. Vær bestemt! Og de kommer ikke tilbake, uten vinger som de er. Gå nøye over klær og kropp før du setter deg i bilen eller går inn, så blir det ikke flere overraskelser etter en god dusj, der alle kroppsdeler undersøkes nøye. Fordeler? Denne flua er så stor at du finner alle sammen (i motsetning til flått).

Litt trist med denne flua på den tiden av året skogen på mange måter er på sitt vakreste. Men som sagt, den er ikke farlig, og det gjelder å mestre den, som en del av villmarken :-)

Mer om hjortelusflue og helse:
Folkehelseinstituttet



mandag 19. oktober 2015

Thailand: Phuket øya og Khao Sok NP

Dette er en gammel historie, fra en ferie der det var med lite foto-utstyr, og dermed få bilder å ta av. Vi dro til Phuket øya i Thailand i 2002 (tre år før tsunamien). Dette var en ferie for avslapping, sol og bading - ikke en fugletur egentlig. Men kikkertene var med, og det ble selvfølgelig noen besøk til naturreservater og en nasjonalpark.

Kikkerter er strålende for egne opplevelser, men vanskelig å dele. Fotoutstyret var begrenset, det var første tur uten min gamle Canon AE-1. Faktisk ble kameraet kjøpt på turen, mitt første digitale kamera, en Nikon Coolpix 2500 compact, helt uten reelle muligheter for gode fuglebilder!

Southeast Asian Water Monitor, overraskende stor, 3 meter med halen! Tahiland, 2002

Vi hadde tre veldig flotte opplevelser vi gjerne anbefaler. Første tur var å gå fra Patong by og nordover langs strendene. Surin Beach var veldig lite utbygd, med kuer bak stranden og en god følelse av å være borte fra turistområdene. Bangtao beach  (bildet nedenfor) ble bare brukt av noen fiskerlandsbyer og var utrolig idyllisk. En fikk virkelig følelsen av øde strender som i stor grad var naturlige.

Bangtao Beach, stort sett øde og naturlig, med fiskerbåter som mest synlig sivilisasjon, Thailand 2002

Den neste turen gikk til Khao Phra Thaeo National Park. Dette er en park på Phuket øya, som inneholder de siste restene av tropisk regnskog på øya. Terrenget er kupert, og har også noen lokalt kjente fossefall. Vi fulgte en sti tvers gjennom parken, som ikke var merket overhodet! Heldigvis hadde vi takket ja til en guide som presset på for å følge oss gjennom parken. Faunaen var veldig rik, og for oss var det første gang vi faktisk gikk i ordentlig regnskog. Vi hadde ikke gode nok sko, det var aggresiv maur på stien, ordentlig fottøy anbefales.

Ved et av fossefallene i Khao Phra Thaeo NP, Thailand 2002

Til sist, og absolutt mest spennende, reiste vi på en to-dagers utflukt til faslandet, og den nærliggende nasjonalparken Khao Sok National Park. I praksis var vi en dag inne i parken, bodde i ren villmark rett utenfor parken, og så en dag med elefant-ridning og båttur på utsiden av parken. Turen (eller lignende) er virkelig å anbefale. Selve turen i parken var en vandring i kantsonen, opp langs en elv vi badet i! Følelsen av villmark var stor, med tiger i nasjonalparken, og en guide med en veske med slangeserum. Og alt gikk veldig bra.

Orienthornfugl, eneste (beste) fuglebilde fra turen, Thailand 2002

En annen flott tur, var en to-dagers båttur i Phang Nga Bay og øyene mellom Phuket og Krabi. Dette ble en vakker og romantisk tur, verdt hver en krone. De ble mye bading og dykking, men også her ute dukket det opp villmark: mest overraskende var en enorm "Water MOnitor", en øgle på tre meter som ikke føltes ufarlig! Selv om den visstnok var på jakt etter matrester etter turistbåtene.

Nydelige strender i nydelige omgivelser, ytterst i Phang Nga bukten, Thailand 2002

Jeg er sikker på at vi kommer til å reise tilbake til Thailand og trolig det samme området. Vi har bare gode minner fra den turen, unntatt noen utspekulerte selgere av timeshare leiligheter. Men det ble mer enn oppveid av lokal-befolkningens generelle hjelpsomhet, positivitet og hjertelighet. Og vi har mange ganger tenkt på hva som skjedde med dem vel tre år etterpå, da den store tsunamien slo inn over øya!

På tur på elefant opp en elv, i området rett utenfor Khao Sok NP, Thailand 2002

søndag 18. oktober 2015

50 000 sidevisninger på Fugletur bloggen!

Et lite (stort) jubileum for bloggen i dag:



Ikke så mye annet enn å si TAKK til alle som har vært - og kommer innom. Håper dere finne noe nyttig eller inspirerende her knyttet til natur, naturvern, fugler, reiser og annet som henger sammen!

Litt historikk/statistikk for spesielt interesserte nedenfor:

De fem mest besøkte sidene siden begynnelsen:

Bokfink - norges vanligste fugl (2611)
Spettmeis - Rambo på fuglebrettet! (2387)
Stokkand - og om andrikkens eklipsedrakt (1747)
Kjøttmeis - vår første fuglevenn (1439)
Fotogalleri: Fugler i Europa (1385)

De fem mest besøkte sidene lagt ut siste året:

Svarttrost - trofast venn i hagen (858)
Granmeis og Løvmeis - like men helt ulike (677)
Fjellrype i Oslo ! (508)
Sommerfugler (442)
Fugler i Florida, USA (334)


torsdag 15. oktober 2015

Gråhegre - eller bare "hegre"

Gråhegre er en kjent og spennende fugl i store deler av landet. Den er virkelig stor, med en imponerende høyde når den strekker hals, og med et enda mer imponerende vingespenn. Mest spesielt er kanskje likevel det store nebbet, og halsen som foldes sammen som en S når den flyr, slik at vingene ser enda større ut.

En ung gråhegre, legg merke til de hvite feltene på forvingene, et godt kjennetegn. Hof i Vestfold, 2015

Gråhegre er å finne langs hele kysten vår, aller vanligst langs vestlandskysten. Den er også å treffe oppover alle større vassdrag og kan følge disse helt opp i fjellheimen. Gråhegre hekker i kolonier, i toppen av store trær. Når ungene er i lufta ute i juli engang sprer hegrene seg utover, og kan altså dukke opp hvor som helst, inklusive mange steder der den vanligvis ikke finnes i hekketiden.

Gråhegre, her fra overvintringsområde i Masai Mara, Kenya, 2015

Hovedføden er helt klart fisk, så er det gråhegre er det fisk. Den står tålmodig i vannkanten og speider, med øyne som justerer for brytningsvinkelen i vannet. Og hugger lynraskt til om sjansen byr seg. Så raskt at det kan være vanskelig å følge bevegelsen med øyet.

Gråhegre er ikke en typisk trekkfugl, men vandrer mye. Om våren til koloniene, om sommeren utover hele landet og helt opp i fjellet, og så på høsten utover til kysten og åpnet vann. Og blir vinteren hard trekker den helt ut i havgapet og/eller sørover. En del unge hegrer trekker sørover til nordsjølandene uansett.

Gråhegre på egg på sitt enorme reir, 20 meter høyt oppe i en gran, Sande, 2015

Til slutt tenkte jeg å kommentere navnet gråhegre. Det er et godt navn, som tydelig skiller den fra andre hegrer. Vi kaller fortsatt  kråke for kråke, og stær for stær, veldig upraktisk på mange måter, spesielt i datalister og søk. Men hegre byttet altså navn til gråhegre for en del år siden. Smart! Mer om ulike navn nedenfor.

Gråhegre er normalt en veldig sky fugl, og flyr fort unna under normale forhold. Den er ikke så lett å ta bilde av som en kan tro, etter å ha sett den på nært hold fra bilen eller båten. Men jeg har i alle fall forsøkt!


NAVN:
Norsk:       Gråhegre (hegre, fiskeheire, heire, heigre)
Latin:         Ardea cinerea
Engelsk:     Grey Heron
Svensk:      Grå häger
Dansk:       Fiskehejre
Spansk:      Garza Real
Tysk:          Graufeiher
Fransk:       Héron cendré
Samisk:      

Link til omtale, utbredelseskart og annet hod NOF/birdlife.no:
http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3288

lørdag 10. oktober 2015

Mølen Naturreservat

Mølen heter det flere steder, men nå snakker vi om en øy midt i Breiangen, utvidelsen der Oslofjorden og Drammensfjorden møtes. Øya ligger på mange måter mellom Holmestrand og Son, rett utenfor Hurumlandet, og ligger i Hurum Kommune. Altså absolutt sørligste punkt i Buskerud! Øya er lett synlig fra båter som går ut Oslofjorden og Horten - Moss ferjene.

Grundig merking og tydelig budskap! Mølen, 2015

For å komme seg dit er det enkleste å bruke egen småbåt, men det går også enkelte organiserte båtturer dit. På vestsiden er det en beskyttet småbåthavn som er svært populær hele sommeren og gjerne helt full, men flere steder på vestsiden egner seg for enkel oppankring. Store deler av østsiden har ferdselforbud vår og sommer, og egner seg dårlig også grunnet grovere stein og sjø fra forbipasserende store båter.

Typisk parti fra vestsiden av Mølen, 2015

Ferdselforbud er ikke vanlig i store norske naturreservater, og forteller litt om betydningen denne øya har i Oslofjordens fauna. I hovedsak er det sjøfugl og steinkobbe som har nytte av dette, men hele naturen nyter godt av slike friområder. Vi skulle helt klart ha hatt flere slike!

Flott furuskog, med en overraskelse: ser du hønsehauken! Mølen, 2015

Mølen har et spesielt klima, og har en av landets høyeste gjennomsnitts-temperaturer! Den skal ha blitt brukt av munkene på Hovedøya for tusen år siden. Hele øya er faktisk bare 5000 år gammel, da havet sank etter istiden. Den har betydelig med en varmekjær art som misteltein som vokser i både furu, alm og lind. Et rikt fugleliv og masse sommerfugler.


Vakre sommerfugler er det mye av på ettersommeren, dette er en hann keiserkåpe, Mølen, 2015

Det går en flott natursti rundt hele øya, blåmerket og lett å finne fra vestsiden der den går i strandsteinene nesten hele veien. Sett av tid til å gå denne runden om du er på Mølen!

Her er det en link til den offisielle siden til naturreservatet:
http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00000753

En liten ting til: Vi har også et naturreservat i Vestfold som heter, Mølen. Dette ligger i Brunlanes i Larvik Kommune. Mer om det en annen gang. Men inntil videre, her er denne linken:
http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00000734