Mobil bilder fra vintertur

På vinteren har det blitt mindre vanlig å ta med fullt kamerautstyr da det er ganske mørkt og langt mellom motivene. Men likevel dukker jo motivene opp om en ute å går seg en tur i dagslys. Så da er det jo fristende å ta frem mobilen!

Mobil kamera er overhodet ikke i nærheten av system kamera foreløpig i forhold til zoom, lysfølsomhet og reell oppløsning. Men det kan være to veldig gode grunner til å ta et mobil bilde:

• Identifikasjon, du vil få stor hjelp av selv et dårlig bilde om du må slå opp i fugleboka i etterkant for feks å se forskjell siland og laksand hunn fugler
• Fange naturopplevelsene, en fugl eller fugler.kan bidra til å gi ethvert større motiv mye liv

Nedenfor følger noen få bilder jeg har tatt med en helt vanlig mobil i vinter, ofte under vanskelige lysforhold, så kvaliteten er jo bob-bob, men fuglene er ikke vanskelig å kjenne igjen?

Alle bildene er tatt i området Sandvika, spontant og uten tålmodig venting, med min Google Pixel 5 mobiltelefon.

Knoppsvane og storskarv

Laksand hann

Bydue

Gråhegre

Storskarv - i sør og i nord

Det har gått mye i hagefugler her på bloggen, nå tenkte jeg å skrive om en betydelig "villere" art, nemlig storskarven. Storskarven representerer en villere norsk natur: Først og fremst så er det en fugl knyttet til våre kyster fra vestlandet og nordover, med hekkekolonier spredt fra Mørekysten og nordover til Finnmark. I gamle dager bare sett på Øst- og Sørlandet under trekket. Men det er også en art med kraftig spredning fra Østersjø-landene innover Sør-Øst Norge, ikke bare langs kysten, men langt inn i små ferskvann i de dype skoger og opp mot fjellet!

Storskarv (sinensis), voksen, utenfor hekkesesongen, på sjømerke, Re, 2014

De første først, svarte støtter på stein og klipper langs hele vår kyst fra Lista og nordover. Noen ganger med vingene ute til tørk, da kan de nesten forveksles med et sjømerke av og til. Noen ganger sammen med sin slektning, den mindre og slankere toppskarven. Andre ganger langt ute på havet, fiskende, dukker nesten uten noe plask, bare "forsvinner" fra overflaten. De voksne fuglene helt svarte, med hvitt og gult rundt nebbroten og en hvit lårflekk i hekketiden. Yngre årsklasser med ulike mengder hvitt i buken, på magen og oppover brystet, de yngste med mest hvitt.

Og altså i stor grad en trekkfugl. Og vårtrekket går blandt annet inn Oslofjorden, direkte mot områdene fra Trondheim og nordover. Rett og slett en snarvei. Og elvemunninger (Dokkadeltaet, Lågendeltaet) kan bli benyttet som rasteplasser. Men de fleste ser bare en litt uren plog, der den ene rekken ofte er mye lenger enn den andre, høyt oppe mot den blå himmelen, gjerne direkte over Oslo sentrum. Disse fugleartene tilhører den nordvestlige underarten carbo. 

Storskarv (carbo) på trekk mot NV, legg merke til den hvite lårflekken,
over Sande i Vestfold, våren 2014

Så var det invasjonsfuglen storskarv. Alle med tilknytting til Oslofjordområdet har de siste 25 årene lagt merke til at utover sommeren er det masse storskarv i området. Og jeg husker selv de første observasjonene fra vann langt inne i Nordmarka og helt opp i Vest-Telemark. Dette er fugler fra den sør-svenske hekkebestanden, som i større grad holder til ved innsjøer og i brakkvanns-områder. Den vestligste større hekkekolonien har etablert seg i Øra-området ved Fredrikstad. De er å se hele året i Oslofjorden, og mange trekker nok sørover, for storinnrykket merkes fra juli og utover da hekkekoloniene nok fraflyttes og fuglene sprer seg over store områder.

Disse fuglene (i alle fall mange av dem) tilhører en egen underart av storskarv, kalt sinensis, og er nok litt mindre (og har blitt kalt mellomskarv). Men de er storskarv som art, og kan ikke skilles fra den nordvestlige varianten med det blotte øye.

Fullt latinsk navn er Phalacrocorax carbo. Andre gamle norske navn jeg har funnet er kvitlåring og ålekråke. Artige og selvforklarende navn.

På NOF/Birdlife.no sine sider kan du lese mer og se utbredelseskart for hekkefugler: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3242

Trekkfuglene reiser - høsttrekket er annerledes

Da er høsten ankommet, og trekkfuglene reiser i fra oss. Og noen kommer. Det siste først. For oss som bor i Sør-Norge, og spesielt langs kysten og åpent vann, så er det en del trekkfugler fra arktiske strøk eller den norske fjellheimen, som trekker til oss - og synes det er langt nok syd! Det er blant annet sangsvane, noen ender og sidensvans som er typiske eksempler på dette.

Overvintrende sangsvaner, Sande 2008

Høsttrekket er preget av at det dobbelt så mange fugler som om våren, for nå er det alle de voksne - og ungene - som skal trekke sørover. Derfor er det rett og slett flere fugler på åkrene, på vannet, i lufta eller gjennom skogen i blåbærlyng, rogn med bær og rett og slett over alt.

Trekket starter tidlig, vadefuglene begynner å røre på seg allerede i juli, og i løpet av august er trekket i full gang. Mange fugler er veldig anonyme på denne årstiden, det gjelder å overleve. Spise seg mette og få på plass fettlagrene for å komme frem, ikke noe sang å snakke om, heller lave lokkelyder for å holde kontakt med flokken. Så trekket til sangere og andre småfugler kan være vanskelig å få øye på, selv om lokkelydene er avslørende om du har lært deg disse. Lettere er det med flokker av trost og svaler som farer litt høyere opp på himmelen.

Storskarv på trekk, mer uryddige enn gåseploger

De mest klassiske trekkene representeres ved rovfugl trekket og gåse-trekk. De fleste av våre vanligste rovfugler har et trekk, slik som spurvehauk (mange overvintrer), musvåk, fiskeørn, fjellvåk, dvergfalk osv. De fleste rovfuglene misliker å gå over store åpne havstrekninger, så de samles langs kysten hele veien til Moss - Horten og drar videre nedover svenskekysten til det kjente trekkstedet Falsterbo der de går over til Danmark. Men spurvehauken er en tøffing og kan trekke rett ut fra kysten på sørvestlandet og over til England! Gjessene kommer i ploger også om høsten. Det samme gjør en rekke andearter ned langs vestlandskysten (lavt over vannet). På en god trekkdag går det kontinuerlig flokker med svartand, sjøorre og brunnakker østover forbi Lista Fyr.

Grågås i plog, en liten flokk, Sande 2015

Tilslutt om småfuglene, de er i hopetall der det foregår ringmerking, og å reise til plasser som Jomfruland, Lista Fyr, Røst og Utsira har blitt spennende høstturer for mange fugleinteresserte. Her dukker det overraskende ofte opp sjeldenheter!

Dvergspurv, Lista Fyr, oktober 2013

Så det er som vanlig, vær ute i naturen og få med deg høstens vakre eventyr. Og det beste av alt - det varer fra midten av juli og helt ut i november!