Nå er det årstid for å gjøre seg kjent med vinterfuglene våre. Og det er i seg selv ikke så lett, da det kan føles som om det er lite fugler i naturen en vinterdag. Men det er helt feil, her i Norge har vi over hundre vanlige fuglearter om vinteren, mange langs kysten, mange i skogene på Østlandet og i Trøndelag, og noen få på fjellet. Noen er overvintrende fugler vi kjenner fra sommeren, andre er trekkfugler som kommer nordfra og overvintrer hos oss. Noen kommer hver vinter, andre dukker kanskje bare opp enkelte år, da de følger tilgang på mat.
Jeg hopper lett over artene knyttet til kysten vår i denne omgang, og konsentrerer meg om det rike mangfoldet vi har i skogene våre om vinteren. Et mangfold som preges av tilgang på mat. Så selv trostene kan bli igjen langt utover høsten så lenge det er bær igjen i skogen. Men viktigere for livet i skogen om vinteren er kongler og rakler, altså frø-bærerne til nåle- og løvtrærne. Spesielt grankongler og or- og bjørke-rakler er viktig. Uten disse er det mindre fugler, med de blir det mye mer liv i skogen midtvinters.
Her litt om de ulike artene:
Småfinkene som grønnfink, bjørkefink, grønnsisik, gråsisik og blåmeis reduserer trekket og blir igjen utover vinteren, eller kommer veldig tidlig tilbake, om det er godt med mat
Blåmeis, Sande 2014
Større finker som korsnebbene, dompap og også flaggspett er glad i kongler, og vandrer veldig om det er lite av de (og kan være helt borte år uten kongler)
Video: Dompap hann og hunn, på foringsplass i Nesbyen, Viken, 2022
Meisene, med kjøttmeis, granmeis, svartmeis, toppmeis og spettmeis i spissen, samt trekryper og fuglekonge, trekker rundt i skogene i små flokker og gir virkelig liv
Mye fugl i skogen gir flere spurvehauk, hønsehauk, spurveugle - som finner mer mat...
Uglene, slik som haukugle og perleugle er mer opptatt av mye smågnagere, og år med smågnagere gir mye uglesang på ettervinteren, da er det håp om familie stiftelse
Perleugle, ringmerket på Lista Fuglestasjon, oktober 2011
Og er det mye smågnagere, så er det også bra for jerpe, orrfugl og til og ned storfugl, som får være mer i fred, da mus gjerne er lettere å ta for rovdyr og rovfugler
Storfugl, hann, "Tiur", Nes 2012
Kråkefugler som kaie, kråke og skjære liker å være nær oss mennesker, men lenger inne i skogen finner du ravn, nøtteskrike og nøttekråke (sistnevnte bare om det er hassel der du er)
Svartspett, gråspett, grønnspett og tretåspett er alle å finne i de fleste skogene våre hele vinteren
Og har du veldig flaks, kommer en kongeørn forbi !
Kongeørn, over Bærumsmarka, høsten 2008
Jeg har tidligere skrevet om samme tema, er nok litt ekstra glad i skogsturer, les den forrige artikkelen her om du vil lese mer: http://fugletur.blogspot.no/2010/12/fugletur-i-vinterskogen.html Her er tips om læring og oppslagsverk utover vanlig fuglebok!
Dompap har en spesiell plass i julefeiringen vår. Som (nesten) eneste representant på julekort, og med fast plass på mange juletre og annen julepynt. Ikke godt å si hva dette skyldes, men navnet dompap har en kirkelig bakgrunn i seg selv - så dette er ikke noe nytt! Dom er det samme som katedral/kirke (Nidarosdomen) og pap er prest/pave (latin/spansk), og det hele henger nok sammen med den kardinalrøde fargen på brystet til hannen. En kardinal er nemlig de rødkledde nestlederne i den katolske kirke.
Dompap hann, på foringsplass, Sande, mars 2011
Ellers finner jeg ingen andre norsk navn på dompap. Noen som kjenner til noen lokale navn så hører jeg gjerne fra deg!
Dompap finnes over hele landet. Hannfuglen er jo mest avbildet og mest kjent, med sitt røde bryst. Hunnen er veldig lik, men har et beige-brunt bryst. Fuglene kan noen ganger være i par, andre ganger i mindre flokker med bare hunner eller hanner. De sitter ofte høyt i trærne, helst løvtrær som på denne årstiden gjør at fuglene er lett synlige. Ta frem en kikkert - så får du virkelig sett hvor vakre de er! Dompap kommer gjerne også på fuglebrettet om du legger forholdene til rette.
Dompap hunn og hann, under fuglebrettet, Sande i Vestfold, mars 2011
Dompap er å finne i alle fuglebøker, men i tillegg finnes det alltid en del god informasjon på nettet. NOF/Birdlife.no har beskrivelse og utbredelseskart for alle norsk fugler. For å lese om dompappen ser du her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=12155 Legg merke til fanene øverst på siden, med utbredelseskart, og masse bilder.
Dompap har en lokketone hele året som er lett å lære, og trolig allerede kjent for de fleste. En enkel vakker plystretone som virkelig setter stemning til en kald vinterdag. Både hann- og hunnfugler plystrer denne tonen, for dette er en lokkelyd, dvs fuglenes "dagligtale", og er ikke det samme som sangen om våren. Enkelte vintre er det noen dompapper som har en metallisk z-lyd i plystringen, dette tror vi er fugler som har trukket langt, og trolig stammer fra de østlige russiske skoger. Forøvrig kan dompappen starte med både sang og hekking tidlig på vinteren om det er god tilgang på mat.
Dompapen er en finkefugl, og er avhengig av tilgang til frø for å klare seg om vinteren. Derfor svinger det voldsomt fra år til år hvor mye dompap vi har både i skogen og på fuglebrettet. Noen år er det bra med dompap, og da er det all grunn til å komme seg ut med kikkert og se nøye på disse utrolig vakre fuglene! Eller prøve å ta noen gode bilder.
Video: Dompap hann og hunn, Nesbyen, Viken, 2022
Artikkelen er oppdatert 16.12.2011, 6.12.2014, 4.7.2022
