Viser innlegg med etiketten Grankorsnebb. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Grankorsnebb. Vis alle innlegg

søndag 13. februar 2011

Grankorsnebb - vanlig i skiløypa i februar!

Grankorsnebb er en fugleart som få kjenner. Dette er en skogens fugl, som streifer mye omkring, og som i lange perioder er helt fraværende. Grankorsnebb har et spesielt nebb som er laget for å åpne grankongler, og arten og årsrytmen til arten følger derfor i stor grad frøsettingen til grana. I år (2011 og igjen i 2015) er det virkelig mye grankorsnebb her i sørøst Norge, så mye at jeg er sikker på at alle som har vært på skitur siste måneden har hørt eller sett grankorsnebb!

Godt med grankongler gir mye
grankorsnebb, Bærumsmarka 2011
Du kjenner igjen arten både på lyd og utseende. Lydene er veldig variert, alt fra nesten klokkekiming, vi knirkende lyder til litt grove "bjeff". De høres først og fremst fra toppen av, eller de øverste kvistene i grantrær. Men er også lokkende på flukt alene,eller i små og større flokker.

Hannfuglen er tildels veldig rød om du får sett den på nært hold, hunnfuglen er mer grågrønn og er ikke så staselig. Begge har det spesielle nebbet som har gitt fuglen navn, da de grove over- og undernebbene krysser hverandre foran. Arten har en forvekslingsart - furukorsnebb. Denne har i praksis helt lik drakt, helt lik lyd (litt grovere vil noen si), men et enda grovere nebb, faktisk er det høyere enn det er langt! Artene er veldig vanskelig å skille ute uten å se nebbet ordentlig. Furukorsnebben er vanligere på vestlandet, nordover og i høyere strøk, og har som navnet sier, spesialisert seg på furukongler.

Grankorsnebben startet hekkesesongen i januar i år. Dette medfører at den blir så synlig og lett å oppdage i en periode med mye sang, parringsleker og reirbygging. Men nå får den snart unger - og da "forsvinner" den helt. En stund. Familiene samler seg i flokker, og begynner etterhvert å streife omkring, slik at fra sommeren og utover hele høsten så er lokkelydene igjen å høre i skogene våre.

Hann (i rødt til høgre) og hunn grankorsnebb, Bærumsmarka, 2015
Så se deg godt om når du er i skogen om vinteren, dette er en av våre aller vanligste fuglearter i vinternorge!

Av gamle norske navn har jeg bare funnet to, nemlig grankrossnebb og (liten) krossnebb.
På birdlife.no sine sider kan du lese mer om grankorsnebben, og ikke minst finner du en rekke bilder (se fanen til høgre): http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12067

tirsdag 28. desember 2010

Fugletur i vinterskogen

På denne årstiden er det mye å oppleve i den norske vinterskogen. Opplevelsene vil variere med været, hvor du bor, og spesielt tilgang til mat. Det er i stor grad maten som bestemmer hvem som kan overleve - eller enda bedre, ser mulighet til å kunne stifte familie og formere seg.

Vi har mange grupper med fuglearter som i utgangspunktet trives veldig godt i skogene våre om vinteren. De vanligste er gjerne:
  • Meisene, flere arter, gjerne i blandede flokker sammen med fuglekonger, trekrypere og spettmeiser
  • Finkefugler, en rakke arter fra små sisiker til konglebit og kjernebiter
  • Hakkespettene, opptrer gjerne en og en, så de kan være vanskelig å oppdage 
  • Skogshøns, alle artene er standfugl og i samme område hele året
  • Uglene, blir aktive tidlig på vinteren om det er mat (smågnagere)
  • Rovfugler, hauker og ørner overvintrer, fiskørn, våkene og småfalkene er trekkfugler
  • Andre fugler, spesielt kråkefugler og spurver, fossekall, gjerdesmett osv

Norsk VinterfuglAtlas
Norsk Vinterfuglatlas, utgitt 2006
Litt avhengig av hvor en bor, skjønner en lett at det kan bli mange eller veldig mange opplevelser en dag i vinterskogen.

Den beste måten å oppleve vinterfuglene på er å oppsøke gode (det vil si næringsrike) biotoper og være lange perioder i området i ro. Lytt godt etter ulike lokkelyder, tidlig vårsang og spettelyder og se etter tegn (flis, frø på snøen osv). Meisene og finkefuglene er mye i bevegelse og kommer gjerne forbi på slike steder. Hakkespetter og skogshøns er så stasjonære at du nok må finne dem, dvs du må selv bevege deg rolig rundt i terrenget. Rovfugl kan alltid komme forbi. Uglene er det lettest å lytte etter (mer om dette senere).

Aller best synes jeg det er om det er så lite snø at du kan gå på beina, truger er fint for korte turer, ellers er ski flott, men husk å ha utstyr for å bevege deg utenfor oppkjørte løyper. Og husk litt mat, noe varmt  å drikke, og det viktigste utstyret.

For den som ønsker å vite litt mer om vinterfuglene våre finnes det en fantastisk flott bok som heter Norsk Vinterfuglatlas. Dette er en bok som gir en full oversikt over forekomsten av alle fugler i Norge om vinteren (desember - februar), ned til 10x10 km oppløsning. Så her kan du i detalj finne ut om hvilke arter du kan forvente å finne i skogen der du bor. Eller langs kysten for den saks kyld.

Ett par grankorsnebb, hannen i rødt til høgre, vanlig i vinterskogen om det er kongler på trærne.

Eller enda bedre, du kan kanskje finne feil og mangler, ved å kartlegge området der du bor mye grundigere enn man har gjort tidligere. Da er det viktig å registrere opplysningene på http://www.artsobservasjoner.no/

Boka Norsk Vinterfuglatlas får du kjøpt hos NOF, via nettbutikken Natur og Fritid. Mer info om boka, og pris, finner du her: http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=811014

En nyere artikkel om delvis samme tema finner du her: Vinterfuglene