torsdag 27. januar 2011

På tide å stelle fuglekassene!

Første uka av februar er statistisk den kaldeste de fleste steder i Norge, og da er det på høy tid å stelle fuglekassene. For fuglekassene trenger både rengjøring og eventuelt vedlikehold i god tid før vårsola setter inn. Og dette er arbeid som i tillegg er gunstig å gjøre mens det er ordentlig kaldt, for da er det mindre liv i fugleloppene og andre kryp som bor i gamle fuglereir.

Her trengs det rensk, vedlikehold
 og nytt oppheng!
Som sagt så bør gamle reir i kassene altså renses ut. Derfor er det viktig å bygge fuglekassene slik at det er lett å få ut reiret. Jeg har skrevet mer om bygging av ulike fuglekasser i et annet innlegg: Bygge Fuglekasser

Å rense en fuglekasse er relativt enkel jobb. Få ut reiret. Som sagt vil det kunne være "utøy" i reiret (selv med kuldegrader), så det er viktig å bruke hansker, og vaske seg eller dusje ordentlig etterpå. Vask også klærne du har brukt.

En alternativ løsning er enkle meisekasser og lignende, som er laget slik at de enkelt kanskje kan tømmes med en pinne eller klypetang, og du kan rett og slett slippe risiko med "utøyet" om du er forsiktig.

I tillegg tar du altså med deg en hammer, noen spiker og kramper, kanskje litt svart papp, noe ekstra wire for nytt oppheng og så videre, så sikrer du at fuglekassen din blir et behagelig og sikkert sted å være for en fuglefamilie et år til!

En utfordring kan være at hakkespetter har utvidet hullet. Dette skyldes i stor grad ønske om å spise fugleunger (og ikke å bruke fuglekassen selv). Da er det viktig å sette på en kloss med nytt hull i riktig størrelse, og eventuelt sikre dette med spiker eller metallplate for å unngå at det gjentar seg.

Det er alltid veldig morsomt å se litt på reirene som faller på bakken. Spesielt om du ikke klarte å følge så godt med i fjor, så forteller reiret en god del:
  • Er det brukt, kompakt og møkkete, men tomt, ja da har nok dette vært vellykket
  • Ligger det igjen unger eller egg så er jo alltid det trist, kanskje fuglekassen bør flyttes fordi kattene klarte å ta en av foreldrene?
  • Kjøttmeis og blåmeis er mye grønt gress og mose i reiret, svarthvit fluesnapper og stær er mye tørre gresstrå og svartmeis kan være mye bark og lignende
  • Og egg som ligger igjen kan du jo tømme og samle på - da er det lov!
Det er altså bare å gjøre seg ferdig i løpet av februar i lavlandet, i nord og i høyereliggende strøk før første april. Det er så kjedelig å forstyrre fuglene når de først har funnet frem og sitter utenfor og synger. Lykke til!

Svarthvit Fluesnapper, pullus (reirunge), denne kassen trenger nytt hull! Sande, juni 2012

søndag 23. januar 2011

Kikkert - din beste turvenn

Kikkert er liksom en forutsetning for å få stor glede av å se på fugler (om vi ser bort fra lokale forhold som foringsplasser, parkdammer ol). Utviklingen av kikkerter, og almenhetens tilgang på slike, har da også i stor grad preget utviklingen av det å se på fugler som hobby opp gjennom det 20. århundre.

Olympus DPS Porroprismekikkert
Porroprismekikkert
I denne omgang skriver jeg om håndholdte kikkerter. Det vil si din følgesvenn på alle turer, rundt halsen eller i ryggsekken. Men ha den hengende rundt halsen så ofte som praktisk mulig, mang en fugl har blitt uidentifisert fordi kikkerten har vært mer enn sekunder unna! Men på badestranden i Spania er nok sekken et greit alternativ, men ikke nøl med å ta den frem om en måke eller terne flyr over bølgene der ute.

I hovedsak tror jeg det er best å dele opp kikkerter i tre typer i forhold til kost og kvalitet:
  • Rimelige kikkerter (NOK 500 til 2000) - for nybegynner og annet bruk (båt, fritid)
  • Mellomklasse kikkerter (NOK 2000 til 5000) - her finner du fuglekikkerter for de aller flestes behov på fugletur, skogsturer og jakt
  • Svært gode kikkerter (NOK 6000 til 20000) - dette er for de med litt ekstra penger, eller som bruker kikkerten hver eneste dag! Og optikken er enda bedre.
Med kvalitet er det en rekke faktorer som spiller inn. Det viktigste er at kikkerten er vanntett, deretter er det jo optikken - og opplevelsen av denne - som veier tyngst. Andre faktorer, som tilbehør (reim, veske) og merkevare, påvirker også prisen. Men det vanskeligste er jo optikken. Denne har faktiske forskjeller, og i den sammenheng er det viktig å nevne de to typer kikkerter/optikk du må velge mellom:
  • Porroprismekikkert, den klassiske kikkerten med "leddet" rør, disse gir normalt best optikk for pengene, men er litt klompete og ser "gammeldags" ut (bilde over) ?
  • Takkantkikkerter, med rett rør og enklere grep, oppleves som lettere å holde og transportere, men du betaler litt ekstra for samme optiske kvalitet (bilde nedenfor)

Opticron Imagic SE
Takkantkikkert
De fleste som velger kikkert til i første rekke å være ute og se på fugler velger i dag en takkantkikkert. Og for de fleste vil en finne det man er ute etter i mellomklassen av kikkerter. Og har du en klassisk familiekikkert - og kjøper en ny mellomklassekikkert, så er optikken så mye bedre at du aldri bruker den gamle kikkerten igjen!

Det aller viktigste ved valg av kikkert er rett og slett forstørrelse og lysfølsomhet (størrelsen på linseåpningen). En kikkert med kraftig forstørrelse og som holder et lyst og godt bilde selv på regntunge dager, i skumring og daggry, eller inne i mørke skoger, er rett og slett mye dyrere enn en med litt svakere forstørrelse beregnet på bruk kun i godt dagslys. Akkurat som med kameralinser.

Størresle og lysfølsomhet oppgis på en egen måte for kikkerter:
  • 7x35 = 7 ganger forstørrelse og 35 mm diameter på linsen
  • 10x50 = 10 ganger forstørrelse og 50 mm diameter på linsen
Jeg vil påsta at for de aller fleste bør kikkerten ligge mellom disse ytterpunktene, en 8x42 for eksempel er en svært god kikkertstørrelse som ikke er for tung å holde oppe store deler av dagen.

Er du førstegangskjøper av en fuglekikkert vil jeg i utgangspunktet foreslå en 7x40/8x40 evt 10x40 kikkert i mellomklassen. Men selv da er det store mengder kikkerter å velge mellom. For å lese mer om dette har NOF's Natur og Fritid egne kikkertsider. Her vil du finne en rekke eksempler på kikkerter, og ytterligere informasjon om kikkerter.

Og er du fortsatt i tvil, ring til Natur og Fritid (eller en annen spesialist på fuglekikkerter) for å snakke litt med en salgskonsulent som vil kunne hjelpe til med å finne helt riktig kikkert for deg. Og garantert nye friske opplevelser på fugletur!

Litt om når jeg valgte meg en Swarowski EL 10x50.

Oppdatert 2011.12.13.

tirsdag 18. januar 2011

På fugletur til: Lista

Første beskrivelse av flotte steder å reise til for å se på fugler, starter med en unik lokalitet for artsmangfold i Norge, Listalandet i Farsund Kommune, Vest-Agder. Sammen med Utsira det stedet det er observert flest fuglearter i Norge, men med fordeler som lang sesong og lett tilgjengelighet er dette stedet i Norge for et virkelig rikt fugleliv!

Å finne frem til Lista fyr er relativt enkelt, ta av fra E18 i Lyngdal mellom Mandal og Flekkefjord, retning Farsund. Så er det bare å følge skiltene gjennom Farsund, Vanse og Borhaug, så er du på Lista fyr. Her er det parkeringsplass for dagsbesøkende.

Fugleskåding, Lista fyr, Farsund.
Her ute er det vilt og vakkert. Områdene er flate og store, og innbyr til lange spaserturer til ulike biotoper: Rullesteinstrender, myrlende, våtmarker (saltvann og ferskvann), jorder, åpent hav, granplantasjer og takrørskog. Årstid, vær og vindretning påvirker fuglene i området.

Lista har mye fugletrekk med store arealer for rastende fugl sett med norsk øyne. Derfor er trekktidene de aller beste for å besøke Lista. Og siden småugler, rovfugler, sjøfugler, vadefugler, ender og gjess og nesten alle andre fuglegrupper passerer, så varer trekket på Lista lenge! Så om en tar i er det trekkfugler å se fra 15. februar til 15. november, med en stille periode i juni.

Vind og vær bestemmer også om fuglene er på trekk høyt eller lavt, eller om de raster på jorder og i skogholt, i fjæresteinene eller på alle vannene i området, eller på sandstrendene lenger øst (Nordhassel, Kviljo m. fl). Så enhver dag på Lista er annerledes. Og Lista fyr er et strålende utgangspunkt, selv om avstandene er så store at teleskop nesten er nødvendig for å kunne oppdage en god del fugler.

På Lista fyr er det også en fuglestasjon. Denne er bemannet store deler av året, og har drevet med systematisk fangst i over 20 år! Dette er av stor verdi for å oppdage endringer i vår fauna over tid. Bemaninngen er normalt på et minimum, så det er vanskelig å ta imot besøk. I tillegg er det viktig å ikke gå inne i mellom fangsnettene, slik at en forstyrrer fangsten. Her fanges de utroligste fuglearter, inklusive fugler en ikke tror er på trekk, som ugler og hakkespetter, noen ganger i store tall!

Spurveugle, fanget på Lista september 2008. 

Hele Lista er full av strålende fugle-lokaliteter, så om du har flere dager kan diverse turer i området være en hyggelig variasjon fra å stå ved fyret å kikke. Alle vannene og jordene innover er verdt å sjekke, og som sagt sandstrendene og havet utenfor, spesielt om det er lunere her enn på fyret.

Til slutt et spesielt verdifullt tips: På Borhaug ligger butikkutsalget til Natur og Fritid. Her finner du selvfølgelig alle tenkelige varer tilknyttet fugler, fugleforing, fugleturer og mye annet spennende. I tillegg finner du trolig en lokalkjent bak disken, som kan gi deg et tips om hvor det kan være lurt å ta en tur, årstid, vær og vind tatt i betraktning. Eller om det er en sjelden fugl i området du bør oppsøke.

For mer informasjon om Natur og Fritid på Borhaug, se her: http://www.naturogfritid.no/

søndag 16. januar 2011

Spettmeis - Rambo på fuglebrettet!

Spettmeis er en karakterart på de fleste fuglebrettene i Sør-Norge (i lavereliggende strøk). Dette er for mange en litt "ukjent" fugl med tydelig sydlandsk rastløshet og temperament som raskt dominerer en foringsplass. Så når en blir kjent med denne krabaten er den lett å kjenne igjen.

Spettmeis på foringsplass. Sande i Vestold, 2011
Spettmeisen har lik drakt hele året, og det er i praksis ingen forskjell på hann og hunn, og selv ungfuglene ser tidlig på høsten ut som voksne. Kort fortalt har de blågrå rygg, hvit underside, en svart stripe gjennom øyet og en flott oransje-burgunder farge under bak og på sidene (flankene). Og veldig kort stjert.

Spettemeisen har et stort utvalg med låter, dog ikke noen utpreget kjent melodisk sang. Hele året er den aktivt lydytrende, fra tynne pipetoner til kraftige (for mange ukjente og merkelige) strofer og rop.

Et par spettmeis i parringslek, han spillende på kvisten, hun klar! Sandvika, 2015
Spettmeisen er den eneste fuglen i Norge som klatrer nedover trestammer med hodet først! I det hele tatt er den litt av en krabat, der den leter etter mat, gjerne i store løvtrær som eik, lind og alm. Opp og ned, og over og under grener går tilsynelatende for det samme.

Spettmeis på foringsplassen.
Spettmeisen hamstrer mat på høsten og forvinteren. I denne perioden kan ett par spettmeiser tømme en stor foringsautomat for solsikkefrø på utrolig kort tid. Ikke bare fordi den flyr avgårde med et frø hvert minutt, men fordi den leter etter de største og beste matbitene på en måte som har gitt den tilnavnet "Rambo": Blåmeiser og kjøttmeiser jages bort, for så å la store mengder frø sprute ned på bakken i det den leter etter godbitene.

Rambo er nok et moderne kallenavn. Tradisjonelt har jeg bare funnet et annet navn, nøttvekke. Noen som kjenner til andre lokale navn/dialektnavn?

Her er en link til NOF/Birdlife.no sine sider om spettmeis, legg merke til fanene øverst, her finner du også utbredelseskart og mange bilder:


mandag 10. januar 2011

Fuglebok - kilden til mye fuglekunnskap!

Om du ikke er så heldig å ha en i familien som lærer deg det meste om fugler underveis på treningsturer, kveldsturer, hytteturer og ferieturer, så er fugleboka det viktigste verktøyet for selv å bli kjent med fuglefaunaen der du er. Og det finnes fuglebøker for alle nivå og med høyst ulike egenskaper og kvalitet, så her skal jeg prøve å komme med noen gode råd om du vil kjøpe deg en (ny) fuglebok.

Fuglebøker kan i utgangspunkt sorteres i flere dimesjoner:
  • Det første du må bestemme deg for er hvilke geografisk område fugleboka skal dekke - desto større område desto flere arter - og gjerne vanskeligere å finne frem i (og flere mulige forvekslingsarter)
  • Så må du tenke over om du skal ha en bok som omhandler de vanligste artene - eller alle - eller bare de du kan se i hagen din
  • Og til slutt må du bestemme om du skal legge vekt på mange bilder og gode tegninger, eller om du synes god tekst og omfattende  beskrivelser er viktigst
Det finnes selvsagt en rekke andre kriteria også, men nå har vi dekket det viktigste. Og husk at du må bruke de samme prinsippene om du skal finne en fuglebok for en ferie til fjerne himmelstrøk!

Nå tenkte jeg å ta utgangspunkt i norske forhold, og rett og slett nevne tre alternativer som i hovedsak dekker ulike behov her.

Fugler i hagen - Bok m/CD
FUGLER I HAGEN er en fin bok for nybegynnere. Den beskriver over 50 vanlige arter, og gir gode tips til de som ønsker å tiltrekke seg fugl til nærområdene (fugleforing).

Risikoen er tilstede for at ser fugl som ikke er i denne boka, men det er i seg selv en hjelp, siden det er lettere å fastslå dette fordi du relativt fort klarer å bli kjent med alle artene i denne boka.

I tillegg følger en fuglesang CD med, et hjelpemiddel som er veldig nyttig.


Fuglevennboka
FUGLEVENNBOKA er en helt ny, flott fuglebok. Boka er skrevet av redaktørene av tidsskriftet Fuglevennen, Roar Solheim og Trond Vidar Vedum, begge veldig erfarne og kunnskapsrike fugletittere!

Boka omtaler de fleste vanligste artene i Norge, og har veldig mange flotte bilder av de ulike fuglene. I tillegg vektlegger boka hvordan man skal få oppleve fuglene. Det finnes mange "vanlige" norske fuglearter som få ser eller hører - her får du gode tips til hvordan du skal finne ut av hvordan naturen rundt deg skjuler sine hemmeligheter. Og ikke minst forstå og kjenne dem igjen!


GYLDENDALS STORE FUGLEGUIDE er nevnt før på Fugletur Blogg! Dette er rett og slett fugleboka for alle litt viderekommende fuglekikkere og naturelskere.

Boka dekker alle arter i Europa, Kanariøyene og Nord-Afrika og er derfor i tillegg en bok som dekker alle "vanlige" ferieturer. Gode utbredelseskart gir skikkelige muligheter til å planlegge hvilke arter som faktisk finnes dit du reiser neste sommer eller vinter!

I tillegg til antall arter og geografisk dekning, er boka kjent for sine detaljerte tegninger av fuglene, hannfugler, hunnfugler, ungfugler og andre varianter der det er relevant. Her finner du altså svarene - om du er erfaren nok til å finne frem! Boka finnes både med hardcover (blå) og mykt cover (svart).


Alle bøkene over kan du finne i de fleste bokhandler i Norge. Men siden NOF (Norsk Ornitologisk Forening/BirdLife Norway) har sin egen internettbutikk, og siden denne har et voldsomt utvalg av bøker i tillegg til de tre nevnte, foreslår jeg at du bestiller det du trenger fra Natur og Fritid: http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!Bok!&rstadv=J

Og dermed støtter fuglevernarbeidet!!

(artikkelen er oppdatert 26/5-2012)



fredag 7. januar 2011

Ekstrem fugling - langturer!

Jeg har lyst til å fortelle litt om ekstrem fugling. Dette er en for mange spesielt utviklet del av gleden ved å oppleve naturen og fuglelivet - og kan deles inn i to hovedklasser:
  • Voldsom fokus på lokale lister, eksempler er norgeslista, eller en god lokasjon der du bor (lite reising)
  • Voldsom fokus på større geografiske lister, typisk BWP eller verdenslister (mye reising)
Som overskriften antyder skriver jeg nå om langturene, det vil i første rekke si turer utenfor Norden. Og vi kan jo da begynne med BWP lista - som står for Birds og Western Palearctic. Dette er den faunasonen i verden vi tilhører, og kan kort beskrives som europa øst til Uralfjellene og Kaspiske hav, samt Nord-Afrika og Midtøsten avgrenset av de store ørkenene. Hele området inneholder ca 750-900 arter avhengig om man regner med tilfeldige arter.

Gyldedals Store Fugleguide dekker akkurat dette området og disse artene, så utfordringen blir å se alle artene i boka. Og dette medfører turer til Spania, Marokko, Ungarn, Tyrkia og Midt-Østen blandt andre for å oppsøke områder der sjeldne arter faktisk er vanlig. Så de mest populære utelandsturene til NoF Travel går typisk til disse områdene. Og aller mest populære er turene til Marokko og Oman. Dette skyldes nok i stor grad at disse går i ekstrem ytterkant, og i Omans tilfelle er man utenfor området, men får med seg mange arter som er vanlige gjester. For mer informasjon om NoF Travels siste Oman tur se her: http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=20107
 
Ikke lett å se stork i Norge, men på langtur kan en se mange. Sharm-el Sheik, Egypt, 2010
 Så er det de som har enda større ambisjoner, nemlig å se alle fuglene i verden. Dette krever ekstremt god tid og store ressurser, og er vel sant å si neppe noe spesielt naturvennlig! Jeg kjenner da heller ikke til en eneste nordmann som legger vekt på slike ambisjoner, men det er flere ute i verden som har sett over 8000 av verdens ca 10 000 arter. Blandt nordmenn er det noen få rundt 3000 arter kan jeg tenke meg.

I Norge reiser nok de fleste som er på 100% fugletur utenfor "BWP" fordi en slik tur er virkelig nærkontakt med spennende faunaer, nasjonalparker, pattedyr og fugler i rikt monn: 3-400 nye arter på en førstegangstur til et nytt kontinent på fjorten dager er fullt mulig. Jeg kommer til å skrive litt om mine egne opplevelser i Afrika, Asia og Amerika på et senere tidspunkt, reiser som i tillegg til mange fuglearter har gitt fantastiske naturopplevelser og litt annen kultur også.

Jeg tenkte i dag å utfordre litt spesielt, for om du skulle vurdere noe helt spesielt, så har NoF Trafel nå på gang en tur til Madagaskar. En øy med en helt unik fauna, der både nesten alle fuglearter og pattedyrsarter bare finnes på denne øya. De som reiser vil for eksempel kunne se inntil 30 forskjellige arter halvaper (lemurer) !! Det ligger en rekke turer ute, men jeg må si at denne er så spesiell at den må du ta stilling til nå - lenge mellom slike anledninger: http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!Reiser!&rstadv=J

Madagaskar, regnskog full av unike pattedyr og fuglearter











Pittamarkråke - markråkene (5 arter) finnes bare på Madagaskar


mandag 3. januar 2011

Godt nytt år: tiden for å tenke over årslister (årskryss)

Da er det ny sesong for de ivrige fuglekikkerene, pattedyrkryssere osv. For veldig mange er det spennende hva det nye året kan bringe av opplevelser, og her ligger det mye motivasjon for det å komme seg ut! Det er ingen egenopplevelser foran PC (!) og TV...

Så da gjelder det å finne seg et eller flere mål og delmål. Og som antydet tidligere er det uendelig med kombinasjoner for hva som kan skape denne spenningen! Ta en titt her for å tenke litt over alle mulighetene: http://fugletur.blogspot.com/2010/12/om-samle-pa-fugler-og-andre-opplevelser.html

Er du nybegynner er dette egentlig enkelt: finn deg et område rundt hjemmet (eller hytta), eller en god lokalitet i nærheten (en park, våtmarksområde ell) og begynn å registrer fuglene du ser. Noter nøye! Gå så hjem, vær sikker på artsbestemmelsene, for så å registrere observasjonene på artsobservasjoner. Statistikken får du på kjøpet, så vips har du i praksis en liste for lokasjonen, kommunen, fylket og Norgesliste!

Artsobservasjoner finner du her: http://www.artsobservasjoner.no/ Som du ser må du registrere deg og motta passord for å komme i gang. Det er en registrering for hver portal, det vil si henholdsvis fugler, pattedyr osv.

Forsiden på fugleportalen, artsobservasjoner.no
Husk at du nå ikke bare bygger deg selv en "samling". Du deltar i et stort viteskapelig prosjekt, alle data blir kvalitetssikret og lagret for ettertiden. Derfor er det viktig å være kritisk, ikke registrer usikre observasjoner. Som jeg selv pleier å si, enhver art jeg ikke har sett har jeg gleden av å ha til gode!! Og den kommer - bare vi er nok ute i naturen!!

Det er selvfølgelig enda morsommere om du klarer å få med deg noen til å registrere, er man mange nok kan en kanskje klare å registrere hver dag hele året på en utvalgt lokasjon? Det kan det bli overraskende mange arter av.

Så oppfordringen blir som vanlig - kom deg ut - og start på årets liste - jo før jo heller!!

Nedenfor ser du årslisten til proffene (på sørvestlandet) etter bare to dager i 2011 - samme lister finner du på fylker, kommuner, lokasjoner eler andre parameter som du finner det spennende å måle deg selv på: