torsdag 26. mars 2015

Sandvika - fugler året rundt !

På tide å skrive litt om eget hjemmeområde. Og da kan jeg skrive om flotte områder som Lommedalen, Semsvann, Fornebu eller Konglungen. Men jeg skriver i denne omgang om Sandvika - rett og slett fordi jeg bor her - og fordi det er mye å skrive om: her er det masse fugler hele året!

Vi kan begynne med vinteren. Sandvika er et populært overvintringsområde, brakkvannselven Rønne elv mellom Sandvikselva og Engervannet er naturlig åpen til det blir virkelig iskaldt, og i tillegg lar kommunen et bobleanlegg være i drift langs gjestebrygga på Kadettangen. Og åpent vann tiltrekker seg vannfugler: knoppsvaner, stokkender, gråmåker, kvinender og av og til en hønsehauk på jakt etter en andestek! I tillegg har Sandvika igjen de klassiske byfuglene, bydue og gråspurv, arter som setter liv til vinteren.

Knoppsvaner og stokkender blir foret på Kadettangen om vinteren, Sandvika 2014

Våren er en lang periode i lavlandet østafjells. Den varer gjerne fra tidlig i mars til langt ut i juni. De første trekkfuglene ankommer veldig tidlig, særlig grågås, gravand og ringdue er lett gjenkjennelige arter som er tidlig ute.  Men det øker også på med måker, alle tre artene som trekker kan du se i Sandvika fra tidlig i april: hettemåke, fiskemåke og sildemåke.

Krikkand, hann, en vanlig and i skogstraktene våre om sommeren, her rastende i Sandvika, 2011

Områdene innerst i Engervann og deler av Kalvøya, samt langs Sandvikselva, er attraktive plasser for mindre fugler som gjerne gjemmer seg litt bedre i løvverket. Her er flaggspett, grønnspett og dvergspett, fire trostearter, kjernebiter, og en rekke varmekjære fugler som kommer sent på våren, gjerne fra Afrika: svaler, fluesnappere, sangere, tårnseiler, og år om annet en nattergal! Følg gjerne med på været siste halvdel av mai, har vi mye varmt vær da kommer det gjerne flere nattergal helt inn til våre områder.

Gråfluesnapper, en uanselig art som liker seg langs vassdrag.

Sommeren er en stille tid for oss fugle-interesserte. Og mange steder er nok mer attraktivt enn Sandvika for å se på fugler. Men alle fuglene har jo fått barn, så de er selvfølgelig veldig forsiktige og uanselige, men de er mange flere! Så det er bare å ha med seg ører og øyne, så vil en oppdage at fugler det er det over alt.

Ekorn, vanlig i skogholt i hele Sandvika, 2015

En årstid som alle kanskje ikke tenker over at er veldig spennende på fuglefronten er høsten! Helt fra august til ut oktober er det mye liv. Fuglene gir fra seg flere lokkelyder og er enklere og oppdage. Og de er mer i bevegelse. På jakt etter mat eller rett og slett på trekk sørover. På denne årstiden duker det opp masse ender i Engervann, og sjeldne arter som isfugl og dvergdykker kan komme til området. Ute over fjorden er det i tillegg til all storskarven vi har fått de siste årene, sett både sjeldne vadefugler og havørn! Andre arter som ikke er å se hvert år kan være sangsvane, sidensvans og korsnebber som varierer i antall fra år til år.

Fossekall, norges nasjonalfugl, her i Sandvikselva, 2015


Så nærmer vi oss vinteren. Fortsatt har vi fossekall og vintererle langs Sandvikselva, laksand og siland like så,  inntil snø og is kommer. Og da er det vinter og snart ny sesong!

Parti fra Sandvikselva ved Franzefoss, sent på høsten, Sandvika 2014

Alle kan enkelt oppleve 50-80 fuglearter i året ved å utforske hav, vann, elver og skog i Sandvika-området. Men det krever litt kunnskap, og den beste måten å lære seg dette på er å være ute, med kikkert og en god fuglebok. Ikke tro at du husker lyder og hvordan en ukjent fugl ser ut, til du kommer hjem. Løser du ikke problemet der og da, så må du ha med notatboka og skrive ned. Jeg har skrevet litt mer om hva som er kjekt å ha med seg her:

http://fugletur.blogspot.no/2010/12/utstyr-til-fugletur-uansett.html


Flere fuglebilder fra Sandvika (oppdatert 10/4-2015):

En sjelden art i Sandvika, Stjertand en kald vårdag, Sandvika 2015

Hettemåke, en art som er i tilbakegang, men vanlig ved Engervannet, Sandvika 2015

Kråke, vanlig i Sandvika hele året, Kaettangen, Sandvika, 2015

Flere bilder fra Sandvika:
http://fugletur.blogspot.no/p/europa-norge-sandvika.html

torsdag 19. mars 2015

Fotogalleri: Mekong delta, og Tram Chim National Park

Vi brukte to av våre feriedager i Vietnam (se mer om hele ferien her) i Mekong deltaet, inklusive et besøk i nasjonalparken Tram Chim helt opp mot grensen til Cambodia. Dette var vel i minste laget, og det ble hektisk og en del (opplevelsesrik) bilkjøring mellom båtturene. Mekong deltaet besto tilsynelatende av uendelig mange små og store elveløp og kanaler, som håndterte all transport av varer på båter i alle størrelser. Det mest spesielle med båtene var at alle, absolutt alle unntatt en, var i tre. En i stål, ikke en i plast, alle tradisjonelle håndbygde båter fra 10 til 70+ fot. De aller fleste hadde dog motor, så området var ikke uten synlige "fremskritt". I tillegg gikk mye persontransport og lette varer på veiene på mopeder, sykler og kjerrer.

Levende griser på mopeden, venter på plass over brua, Mekong 2011

Hele Mekong yrer av liv. Området er fullstendig menneskepåvirket, er det ikke risfelter eller annet landbruk, så er det bebygd. Mennesker overalt. Det er tydelig at elven skaper mye næring, høsting av naturressurser, salg av tjenester, transport osv. Og ikke bare innenlands, Mekong er jo også hovedtransportåren til Cambodia og Laos, så her er det ikke bare lokal handel og transport. Etterhvert som vi kommer vestover i området ser vi også at mange hus er typiske Khmer hus, altså er befolkningen også tett knyttet til sine naboer i vest. Og det er jo ikke langt opp til kjente steder som Phnom Penh og videre til Ankor Wat - skulle nok hatt noen flere dager...

Se alle bildene fra Mekong her (12 stk).

Men vi satte nå fokus på den lille nasjonalparken Tram Chim, som er det som er igjen av Mekong deltaets opprinnelige form og vegetasjon. Og selv her er kanalene i ytterkant av parken helt rette med diker: menneskeskapte! Vi dro til Tram Chim for å se på fuglelivet - og her var det et yrende liv av våtmarksfugler.

For å se bilder fra parken og fuglene trykker du her (13 stk)!

Purpurhegre, Tram Chim NP, 2011

søndag 8. mars 2015

Fjellrype i Oslo !

Denne bloggen er definitivt ikke en nyhetsside. Men noen nyheter varer lenger og har lenger levetid enn andre nyheter. Og at det var fjellrype i Oslo i mars 2015 er en slik nyhet. Det har aldri vært sett fjellrype i Oslo (inklusive Nordmarka) før, og altså kommer det trolig også å bli lenge til neste gang. Så dette blir en nyhet - lenge!

Altså - det har vært en fjellrype i Oslo! Nærmere bestemt på et sted som kalles Ryen Varde, en liten åskam som strekker seg langs Vardeveien. Området ligger rett nord for Ekebergsletten, kjent for camping og Norway Cup i fotball. Det er en liten høyde med glissen furuskog. Ikke en kvadratmeter som kan forveksles med høyfjellet. Når den kom sent i februar (25/2) var det meste av området dekket av snø, men da jeg var der, 8/3, var det bare littegrann snø igjen rundt et hus under toppen. Og der var den. Halvtam og fotogen, men tilsynelatende frisk: den løp litt rundt - og spiste litt i gresstustene.

Det var en spesiell fugletur!

Siste dag den ble observert ble denne dagen, 8/3 2015. Hvor dro den tro??

Et par bilder av denne by-fjellrypa:




fredag 6. mars 2015

Storskarv - i sør og i nord

Det har gått mye i hagefugler her på bloggen, nå tenkte jeg å skrive om en betydelig "villere" art, nemlig storskarven. Storskarven representerer en villere norsk natur: Først og fremst så er det en fugl knyttet til våre kyster fra vestlandet og nordover, med hekkekolonier spredt fra Mørekysten og nordover til Finnmark. I gamle dager bare sett på Øst- og Sørlandet under trekket. Men det er også en art med kraftig spredning fra Østersjø-landene innover Sør-Øst Norge, ikke bare langs kysten, men langt inn i små ferskvann i de dype skoger og opp mot fjellet!

Storskarv (sinensis), voksen, utenfor hekkesesongen, på sjømerke, Re, 2014

De første først, svarte støtter på stein og klipper langs hele vår kyst fra Lista og nordover. Noen ganger med vingene ute til tørk, da kan de nesten forveksles med et sjømerke av og til. Noen ganger sammen med sin slektning, den mindre og slankere toppskarven. Andre ganger langt ute på havet, fiskende, dukker nesten uten noe plask, bare "forsvinner" fra overflaten. De voksne fuglene helt svarte, med hvitt og gult rundt nebbroten og en hvit lårflekk i hekketiden. Yngre årsklasser med ulike mengder hvitt i buken, på magen og oppover brystet, de yngste med mest hvitt.

Og altså i stor grad en trekkfugl. Og vårtrekket går blandt annet inn Oslofjorden, direkte mot områdene fra Trondheim og nordover. Rett og slett en snarvei. Og elvemunninger (Dokkadeltaet, Lågendeltaet) kan bli benyttet som rasteplasser. Men de fleste ser bare en litt uren plog, der den ene rekken ofte er mye lenger enn den andre, høyt oppe mot den blå himmelen, gjerne direkte over Oslo sentrum. Disse fugleartene tilhører den nordvestlige underarten carbo. 


Storskarv (carbo) på trekk mot NV, legg merke til den hvite lårflekken,
over Sande i Vestfold, våren 2014

Så var det invasjonsfuglen storskarv. Alle med tilknytting til Oslofjordområdet har de siste 25 årene lagt merke til at utover sommeren er det masse storskarv i området. Og jeg husker selv de første observasjonene fra vann langt inne i Nordmarka og helt opp i Vest-Telemark. Dette er fugler fra den sør-svenske hekkebestanden, som i større grad holder til ved innsjøer og i brakkvanns-områder. Den vestligste større hekkekolonien har etablert seg i Øra-området ved Fredrikstad. De er å se hele året i Oslofjorden, og mange trekker nok sørover, for storinnrykket merkes fra juli og utover da hekkekoloniene nok fraflyttes og fuglene sprer seg over store områder.

Disse fuglene (i alle fall mange av dem) tilhører en egen underart av storskarv, kalt sinensis, og er nok litt mindre (og har blitt kalt mellomskarv). Men de er storskarv som art, og kan ikke skilles fra den nordvestlige varianten med det blotte øye.

Fullt latinsk navn er Phalacrocorax carbo. Andre gamle norske navn jeg har funnet er kvitlåring og ålekråke. Artige og selvforklarende navn.

På NOF/Birdlife.no sine sider kan du lese mer og se utbredelseskart for hekkefugler: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3242