Vinterfuglene

Nå er det årstid for å gjøre seg kjent med vinterfuglene våre. Og det er i seg selv ikke så lett, da det kan føles som om det er lite fugler i naturen en vinterdag. Men det er helt feil, her i Norge har vi over hundre vanlige fuglearter om vinteren, mange langs kysten, mange i skogene på Østlandet og i Trøndelag, og noen få på fjellet. Noen er overvintrende fugler vi kjenner fra sommeren, andre er trekkfugler som kommer nordfra og overvintrer hos oss. Noen kommer hver vinter, andre dukker kanskje bare opp enkelte år, da de følger tilgang på mat.

Jeg hopper lett over artene knyttet til kysten vår i denne omgang,  og konsentrerer meg om det rike mangfoldet vi har i skogene våre om vinteren. Et mangfold som preges av tilgang på mat. Så selv trostene kan bli igjen langt utover høsten så lenge det er bær igjen i skogen.  Men viktigere for livet i skogen om vinteren er kongler og rakler, altså frø-bærerne til nåle- og løvtrærne. Spesielt grankongler og or- og bjørke-rakler er viktig. Uten disse er det mindre fugler, med de blir det mye mer liv i skogen midtvinters.

Her litt om de ulike artene:

• Småfinkene som grønnfink, bjørkefink, grønnsisik, gråsisik og blåmeis reduserer trekket og blir igjen utover vinteren, eller kommer veldig tidlig tilbake, om det er godt med mat

Blåmeis, Sande 2014

• Større finker som korsnebbene, dompap og også flaggspett er glad i kongler, og vandrer veldig om det er lite av de (og kan være helt borte år uten kongler)

Video: Dompap hann og hunn, på foringsplass i Nesbyen, Viken, 2022

• Meisene, med kjøttmeis, granmeis, svartmeis, toppmeis og spettmeis i spissen, samt trekryper og fuglekonge, trekker rundt i skogene i små flokker og gir virkelig liv
• Mye fugl i skogen gir flere spurvehauk,  hønsehauk,  spurveugle - som finner mer mat...
• Uglene, slik som haukugle og perleugle er mer opptatt av mye smågnagere, og år med smågnagere gir mye uglesang på ettervinteren, da er det håp om familie stiftelse

Perleugle, ringmerket på Lista Fuglestasjon, oktober 2011

• Og er det mye smågnagere, så er det også bra for jerpe, orrfugl og til og ned storfugl, som får være mer i fred, da mus gjerne er lettere å ta for rovdyr og rovfugler

Storfugl, hann, "Tiur", Nes 2012

• Kråkefugler som kaie, kråke og skjære liker å være nær oss mennesker, men lenger inne i skogen finner du ravn, nøtteskrike og nøttekråke (sistnevnte bare om det er hassel der du er)
• Svartspett, gråspett, grønnspett og tretåspett er alle å finne i de fleste skogene våre hele vinteren
• Og har du veldig flaks, kommer en kongeørn forbi !

Kongeørn, over Bærumsmarka, høsten 2008

Jeg har tidligere skrevet om samme tema, er nok litt ekstra glad i skogsturer, les den forrige artikkelen her om du vil lese mer: http://fugletur.blogspot.no/2010/12/fugletur-i-vinterskogen.html  Her er tips om læring og oppslagsverk utover vanlig fuglebok!

Kongeørn i Bærumsmarka

Nå er det jo rett og slett bare høst. En mild og fin høst, ikke noe snø ennå for de fleste, men lite fugleliv egentlig. De fleste trekkfuglene har reist, og de andre virker som om de gjemmer seg.

Årstiden synes jeg egner seg best for skogsturer. Vi har en rekke arter som holder til i skogen hele året, og som derfor gir en god følelse av liv rundt deg. I tillegg kommer det til en del trekkfugler nordfra, som gjerne stopper opp om det er igjen bær i skogen utover høsten.

Selv har jeg hatt utrolig mange slike høstturer i Bærumsmarka og Krokskogen opp gjennom årene. Og mye spennende har dukket opp. Til ekstra motivasjon for å komme seg ut i skogen disse korte høstdagene, har jeg her tenkt å fortelle om et svært overraskende møte med kongeørn!

Denen dagen startet vi fra parkeringsplassen ovenfor Burud, og fortsatte innover til Burudvannet. Ved nordenden av dette passerer vi Haugen gård, og der stiger veien og blir av dårligere kvalitet. Vi fortsatte videre der den snur mot sørøst/Haslumseter, og nådde akkurat snuplassen øverst i lia da vi hørte en ravn rope iltert.
Det er ikke helt uvanlig å få se unge kongeørner over østlandet utover høsten og vinteren, da de fleste ungfuglene trekker ut av hekkeområdene. Disse er lette å kjenne igjen, da de i tillegg til å være store, har tydelige hvite tegninger i vingene. Men denne høstdagen ble jeg så overrasket at jeg ikke var sikker på hva jeg så. Ingen hvite felter i vingene.

Voksne kongeørner er tilsvarende sjeldne på Øslandet som ungfugler er "vanlige", og defor ble jeg rett og slett usikker da jeg hørte ravnen som skrek over meg, og jagde en stor jevnt sjokoladebrun ørn! Utrolig nok var dette min første tur ute med nytt kamera, med en enkel 70-200mm som skulle testes ut. Det kom fort frem, og selv uten trening klarte jeg å få noen bilder av fuglene over oss, da de var nærme nok til at jeg fant dem i okularet slik at auto-fokusen virket!

Nedenfor er et par av bildene, ikke noe spesielt gode, men forhåpentligvis til inspirasjon om å komme seg ut på tur også på senhøsten. Og husk ta med kamera i tillegg til kikkerten!

Voksen kongeørn og ravn, Bærumsmarka november 2008.

Ravnen er helt nedpå ryggen til kongeørna, Bærumsmarka november 2008.