Dramatisk fotografering av fugleunger

Dette var bare en vanlig grå mandag morgen. Vi er på hytta, og jeg står tidlig opp for det er arbeidsdag, togene står og det blir bilkø. Altså ingen egentlig fugletur!

Både lørdag og søndag har det hoppet ut svarthvit fluesnapper unger fra en fuglekasse jeg har. Kassen har et altfor stort hull etter besøk av flaggspett - så jeg er svært glad for å se at de har klart seg. Jeg har aldr kikket opp i kassen for å se hvor mange egg eller unger det har vært der, men jeg var overrasket over at det var enda flere unger igjen denne mandag morgenen.

Ungene satt i kasseåpningen. Altså var det bare å hente fotokamera for å få bilde av disse små søte. Det var overskyet og regntungt, så tilslutt var løsningen å gå nærme og bruke blits. Ungene lot seg ikke skremme av det, men plutselig ble jeg oppdaget av foreldrene, og de var ikke glade! Så plutselig hang de i lufta rett over hodet mitt og varslet kraftig.

Så et voldsomt SVOSJ !!

Jeg hiver meg rundt og ser en falk stige bratt på farten den har hatt i stupet mot svarthvit fluesnapper foreldrene som ville jage meg bort. Den legger så inn noen krafttak for å vinne ytterligere høyde, og så snur den og jeg får se det klassiske bildet. En falk som setter opp stupet med den ene vingespissen rett ned og den andre mot himmelen - rett mot meg! Så avbryter den - oppdager vel at fluesnapperene er borte, eller at jeg er meg... Så klatrer den igjen, får høyde, og forsvinner. Og der står jeg med kamera i hånden, 300mm linse, og har ikke engang løftet det opp for å få et uskarpt bilde.

Så det eneste bildet jeg har fra denne spesielle opplevelsen er av en av ungene. Med blits for sikkerhetsskyld, uten stativ ble ikke de andre skarpe.

Svarthvit Fluesnapper, pullus (reirunge), Sande, juni 2012

Bygge fuglekasser

Det å bygge fuglekasser er en sikker måte å få nærkontakt med våre fuglevenner på! I tillegg hjelper vi faktisk fuglene med å finne seg trygge bosteder, om vi gjør dette riktig!

Svarthvit Fluesnapper, en typisk art i fuglekasse. Kommer sent, og mangler plass!

For de aller fleste vil hovemotivasjonen for å bygge fuglekasser være å få oppleve nærheten til en fuglefamilie gjennom våren og forsommeren. Men det finnes mer avanserte tilnærmelser til det å bygge fuglekasser, eller kanskje mer presist: bygge hensiktmessige konstruksjoner for å hjelpe fuglene med et sted å bo! Så oppsummert kan en dele denne aktiviteten opp i følgende angrepsvinkler:

• Bygge fuglekasser for hage, husvegg, hyttetun, og være sikker på å få gjester
• Bygge kasser og plattformer for andre vanlige arter, men gjerne spesielle konstruksjoner
• Bygge store fuglekasser for andefugler, ugler og andre skogsarter
• Bygge spesialkonstruksjoner for sjeldne fugler, restaurering av reir, gjelder spesielt sjeldne rovfugl

Spettmeis, tilpasser helst
rugehullet sitt med leire,
Fall, 2004

I denne artikkelen finner du ikke tegningene og mål (se linker nedenfor), men litt tips om hvordan du bør begynne og kan engasjere deg. For alle gjelder det å starte på "hjemmebane", rundt huset, hytta eller i skogsholtene i nærheten (snakk gjerne med grunneier om det er privat eid). Og for de aller fleste er arter som blåmeis, kjøttmeis, svarthvit fluesnapper og stær de letteste å bygge fuglekasser til.

Neste nivå er å lage spesialkonstruksjoner for å få andre arter til å hegge i nærområdene. Det kan lages konstruksjoner for linerle, svaler, gråfluesnapper, tårnseiler, vendehals og andre litt "spennende arter" som er vanlige mange steder.

En rekke arter i skogen benytter gjerne fuglekasser. Dette skyldes at de til vanlig benytter gamle hakkespetthull, men dette er på mange måter mangelvare og begrensende for mange. Så om du har mulighet til å henge opp fuglekasser av ulik størrelse i litt ordentlige skogsområder, så er det mange arter som kan benytte disse (i tillegg til de som er rundt huset): svartmeis, spettmeis, rødstjert, skogdue, perleugle, kattugle, kvinand, laksand mfl. Og spesialkasser kan lages for trekryper, fossekall og tårnfalk feks.

Ønsker du å engasjere deg i for eksempel rovfugl arbeid, krever dette at du engasjerer deg sammen med din lokale NOF/Birdlife avdeling, da slikt arbeid ofte krever tillatelser og ikke minst mye kunnskap for ikke å gjøre mer skade enn nytte!

For å finne alle ideene utførlig beskrevet, med riktige mål, sikre løsninger, og ikke minst hvordan kassene/konstruksjonene skal plasseres for at dette blir bra for deg og fuglene, vil jeg anbefale å kjøpe følgende bok hos Natur og Fritid: Fuglebrett og kasser du snekrer selv

Men om du vil ha de tekniske detaljene for vanlige fuglekasser, og en del andre artige tips spesielt tilrettelagt for familier, barnehage og skole, kan du laste ned et flott aktivitetshefte skrevet av Terje Bøhler fra NOF Asker og Bærum sine sider helt gratis: http://nofoa.no/~lag-ab/idehefte.html

NB! Fuglekassene bør være på plass i mars/april, selv om noen prosjekter kan vente til litt ut i mai!

Vendehals, en litt mer spesiell gjest å få på besøk!

På tide å stelle fuglekassene!

Første uka av februar er statistisk den kaldeste de fleste steder i Norge, og da er det på høy tid å stelle fuglekassene. For fuglekassene trenger både rengjøring og eventuelt vedlikehold i god tid før vårsola setter inn. Og dette er arbeid som i tillegg er gunstig å gjøre mens det er ordentlig kaldt, for da er det mindre liv i fugleloppene og andre kryp som bor i gamle fuglereir.

Her trengs det rensk, vedlikehold
 og nytt oppheng!

Som sagt så bør gamle reir i kassene altså renses ut. Derfor er det viktig å bygge fuglekassene slik at det er lett å få ut reiret. Jeg har skrevet mer om bygging av ulike fuglekasser i et annet innlegg: Bygge Fuglekasser

Å rense en fuglekasse er relativt enkel jobb. Få ut reiret. Som sagt vil det kunne være "utøy" i reiret (selv med kuldegrader), så det er viktig å bruke hansker, og vaske seg eller dusje ordentlig etterpå. Vask også klærne du har brukt.

En alternativ løsning er enkle meisekasser og lignende, som er laget slik at de enkelt kanskje kan tømmes med en pinne eller klypetang, og du kan rett og slett slippe risiko med "utøyet" om du er forsiktig.

I tillegg tar du altså med deg en hammer, noen spiker og kramper, kanskje litt svart papp, noe ekstra wire for nytt oppheng og så videre, så sikrer du at fuglekassen din blir et behagelig og sikkert sted å være for en fuglefamilie et år til!

En utfordring kan være at hakkespetter har utvidet hullet. Dette skyldes i stor grad ønske om å spise fugleunger (og ikke å bruke fuglekassen selv). Da er det viktig å sette på en kloss med nytt hull i riktig størrelse, og eventuelt sikre dette med spiker eller metallplate for å unngå at det gjentar seg.

Det er alltid veldig morsomt å se litt på reirene som faller på bakken. Spesielt om du ikke klarte å følge så godt med i fjor, så forteller reiret en god del:

• Er det brukt, kompakt og møkkete, men tomt, ja da har nok dette vært vellykket
• Ligger det igjen unger eller egg så er jo alltid det trist, kanskje fuglekassen bør flyttes fordi kattene klarte å ta en av foreldrene?
• Kjøttmeis og blåmeis er mye grønt gress og mose i reiret, svarthvit fluesnapper og stær er mye tørre gresstrå og svartmeis kan være mye bark og lignende
• Og egg som ligger igjen kan du jo tømme og samle på - da er det lov!

Det er altså bare å gjøre seg ferdig i løpet av februar i lavlandet, i nord og i høyereliggende strøk før første april. Det er så kjedelig å forstyrre fuglene når de først har funnet frem og sitter utenfor og synger. Lykke til!

Svarthvit Fluesnapper, pullus (reirunge), denne kassen trenger nytt hull! Sande, juni 2012