Hjortelusflue - en plageånd i skogen!

En relativt ny krabat i norsk fauna fyller opp skogene på Østlandet i september og oktober: hjortelusflue. En flue kan da ikke fylle opp skogene? Nei, ikke bokstavelig talt, men denne krabaten føles plagsom og tar bort mye av "friheten" under høstturen. Det føles som om den tar veldig mye plass!

Hjortelusflue er en relativt ny art i vår fauna, og var tidligere kun i Østfold. Den har nå spredt seg til det meste av Østlandet og Sørlandet i skoger i lavereliggende strøk. Denne siste ekspansjonen vest for Oslo har gått veldig fort, og det er mange som ikke er kjent med den eller forstår helt hva som er så plagsomt en fin høstdag i skogen.

Slik ser den ut med vinger, ca 1,2 - 1,4 cm lang, Eidsfoss, 

Hjortelusflua er ikke farlig! Det er kjent at den kan stikke og gi litt kløe, men den har en egenskap som gjør at det ikke er kjent at den bærer smitte: Når den lander i håret ditt, så kaster den vingene! Altså vil den aldri kunne være parasitt på mer enn ett dyr, og trolig ikke være bærer av sykdommer.

En nydelig høstdag. med skogen full av hjortelusfluer. Eidsfoss, Hof, 2015

Hjortelusflua oppdager deg rett og slett i skogen, og kommer målrettet mot deg, og vil oppsøke hår. Den leter tross alt etter elg, hjort og rådyr! Den bryr seg ikke om myggmidler og slike ting, så kjente måter å unngå flua på finnes ikke. Men min erfaring er at det hjelper å dekke til mest mulig av kroppen i hardt vevet tøy. Har du på deg brun langhåret fleece blir ikke situasjonen bedre for å si det slik.... Å dekke til håret med en lue kan være smart. Jeg har ikke eksperimentert mye med farger, men jeg tror mørke farger i hovedsak er best (kanskje du oppdages av færre individer?).

Vingene er kastet, klar for å klore seg fast, ca 0,6-0,8 cm stor.

Og så, er det altså bare å plukke de av seg etterhvert som de lander. Kommer de inn i håret, og / eller har kastet vingene, er de flate mot hodet og huden,  og vanskelig å få tak i. Vær bestemt! Og de kommer ikke tilbake, uten vinger som de er. Gå nøye over klær og kropp før du setter deg i bilen eller går inn, så blir det ikke flere overraskelser etter en god dusj, der alle kroppsdeler undersøkes nøye. Fordeler? Denne flua er så stor at du finner alle sammen (i motsetning til flått).

Litt trist med denne flua på den tiden av året skogen på mange måter er på sitt vakreste. Men som sagt, den er ikke farlig, og det gjelder å mestre den, som en del av villmarken :-)

Mer om hjortelusflue og helse:
Folkehelseinstituttet

Mye mat i skogen - da blir det mye fugl utover høsten!

Endelig ser det ut til å bli en "flott" høst her på Østlandet i alle fall for alle som går i skogen og lytter til fugler utover høsten. For det er slik at med mye mat i skogen, så er det mye fugler. Det er ikke høstregn og de første kuldegradene som gjør skogene stille, det er mangel på mat.

Sidensvans i krossved i desember, Sande 2011

I år er det for første gang på flere år et godt kongleår for gran. Med ferske grankongler som nå modnes over alt kommer det liv til skogen. Spesielt er det en rekke finkefugler som setter pris på dette, og de har alle tydelige lokkelyder der de farer fra gran til gran, eller flyr over på jakt etter enda bedre kongletrær.

Eksempler på arter mellom grankonglene er grankorsnebb, flaggspett og dompap.

Snart modne grankongler,  i 2014 var det ikke en eneste en! Sandvika, september 2015

Så er det all frukten. Fra lyngbær som blåbær, til busker og kratt: bringebær, rødhyll, og videre til trær, som rognebær og krossved. Dette er mat for alle trostene våre, duene og enkelte sangere (bla munk), såvel som arter fra nord som sidensvans og konglebit.

Rognebær, populære godsaker, masse bær overalt på Østlandet i år, Lillehammer, 2015

De fleste av disse artene følger maten. Er det lite kongler og rognebær trekker fuglene tidligere, og de som kommer nordfra drar bare rett forbi. I år blir det annerledes, masse fugler i skogen helt frem til jul!

Krossved, giftige for oss, delikatesse for fugler, Sande 2015

Vinterfuglene

Nå er det årstid for å gjøre seg kjent med vinterfuglene våre. Og det er i seg selv ikke så lett, da det kan føles som om det er lite fugler i naturen en vinterdag. Men det er helt feil, her i Norge har vi over hundre vanlige fuglearter om vinteren, mange langs kysten, mange i skogene på Østlandet og i Trøndelag, og noen få på fjellet. Noen er overvintrende fugler vi kjenner fra sommeren, andre er trekkfugler som kommer nordfra og overvintrer hos oss. Noen kommer hver vinter, andre dukker kanskje bare opp enkelte år, da de følger tilgang på mat.

Jeg hopper lett over artene knyttet til kysten vår i denne omgang,  og konsentrerer meg om det rike mangfoldet vi har i skogene våre om vinteren. Et mangfold som preges av tilgang på mat. Så selv trostene kan bli igjen langt utover høsten så lenge det er bær igjen i skogen.  Men viktigere for livet i skogen om vinteren er kongler og rakler, altså frø-bærerne til nåle- og løvtrærne. Spesielt grankongler og or- og bjørke-rakler er viktig. Uten disse er det mindre fugler, med de blir det mye mer liv i skogen midtvinters.

Her litt om de ulike artene:

• Småfinkene som grønnfink, bjørkefink, grønnsisik, gråsisik og blåmeis reduserer trekket og blir igjen utover vinteren, eller kommer veldig tidlig tilbake, om det er godt med mat

Blåmeis, Sande 2014

• Større finker som korsnebbene, dompap og også flaggspett er glad i kongler, og vandrer veldig om det er lite av de (og kan være helt borte år uten kongler)

Video: Dompap hann og hunn, på foringsplass i Nesbyen, Viken, 2022

• Meisene, med kjøttmeis, granmeis, svartmeis, toppmeis og spettmeis i spissen, samt trekryper og fuglekonge, trekker rundt i skogene i små flokker og gir virkelig liv
• Mye fugl i skogen gir flere spurvehauk,  hønsehauk,  spurveugle - som finner mer mat...
• Uglene, slik som haukugle og perleugle er mer opptatt av mye smågnagere, og år med smågnagere gir mye uglesang på ettervinteren, da er det håp om familie stiftelse

Perleugle, ringmerket på Lista Fuglestasjon, oktober 2011

• Og er det mye smågnagere, så er det også bra for jerpe, orrfugl og til og ned storfugl, som får være mer i fred, da mus gjerne er lettere å ta for rovdyr og rovfugler

Storfugl, hann, "Tiur", Nes 2012

• Kråkefugler som kaie, kråke og skjære liker å være nær oss mennesker, men lenger inne i skogen finner du ravn, nøtteskrike og nøttekråke (sistnevnte bare om det er hassel der du er)
• Svartspett, gråspett, grønnspett og tretåspett er alle å finne i de fleste skogene våre hele vinteren
• Og har du veldig flaks, kommer en kongeørn forbi !

Kongeørn, over Bærumsmarka, høsten 2008

Jeg har tidligere skrevet om samme tema, er nok litt ekstra glad i skogsturer, les den forrige artikkelen her om du vil lese mer: http://fugletur.blogspot.no/2010/12/fugletur-i-vinterskogen.html  Her er tips om læring og oppslagsverk utover vanlig fuglebok!

Grankorsnebb - vanlig i skiløypa i februar!

Grankorsnebb er en fugleart som få kjenner. Dette er en skogens fugl, som streifer mye omkring, og som i lange perioder er helt fraværende. Grankorsnebb har et spesielt nebb som er laget for å åpne grankongler, og arten og årsrytmen til arten følger derfor i stor grad frøsettingen til grana. I år (2011 og igjen i 2015) er det virkelig mye grankorsnebb her i sørøst Norge, så mye at jeg er sikker på at alle som har vært på skitur siste måneden har hørt eller sett grankorsnebb!


Godt med grankongler gir mye
grankorsnebb, Bærumsmarka 2011

Du kjenner igjen arten både på lyd og utseende. Lydene er veldig variert, alt fra nesten klokkekiming, vi knirkende lyder til litt grove "bjeff". De høres først og fremst fra toppen av, eller de øverste kvistene i grantrær. Men er også lokkende på flukt alene,eller i små og større flokker.

Hannfuglen er tildels veldig rød om du får sett den på nært hold, hunnfuglen er mer grågrønn og er ikke så staselig. Begge har det spesielle nebbet som har gitt fuglen navn, da de grove over- og undernebbene krysser hverandre foran. Arten har en forvekslingsart - furukorsnebb. Denne har i praksis helt lik drakt, helt lik lyd (litt grovere vil noen si), men et enda grovere nebb, faktisk er det høyere enn det er langt! Artene er veldig vanskelig å skille ute uten å se nebbet ordentlig. Furukorsnebben er vanligere på vestlandet, nordover og i høyere strøk, og har som navnet sier, spesialisert seg på furukongler.

Grankorsnebben startet hekkesesongen i januar i år. Dette medfører at den blir så synlig og lett å oppdage i en periode med mye sang, parringsleker og reirbygging. Men nå får den snart unger - og da "forsvinner" den helt. En stund. Familiene samler seg i flokker, og begynner etterhvert å streife omkring, slik at fra sommeren og utover hele høsten så er lokkelydene igjen å høre i skogene våre.

Hann (i rødt til høgre) og hunn grankorsnebb, Bærumsmarka, 2015

Så se deg godt om når du er i skogen om vinteren, dette er en av våre aller vanligste fuglearter i vinternorge!

Av gamle norske navn har jeg bare funnet to, nemlig grankrossnebb og (liten) krossnebb.

På birdlife.no sine sider kan du lese mer om grankorsnebben, og ikke minst finner du en rekke bilder (se fanen til høgre): http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12067

Fugletur i vinterskogen

På denne årstiden er det mye å oppleve i den norske vinterskogen. Opplevelsene vil variere med været, hvor du bor, og spesielt tilgang til mat. Det er i stor grad maten som bestemmer hvem som kan overleve - eller enda bedre, ser mulighet til å kunne stifte familie og formere seg.

Vi har mange grupper med fuglearter som i utgangspunktet trives veldig godt i skogene våre om vinteren. De vanligste er gjerne:

• Meisene, flere arter, gjerne i blandede flokker sammen med fuglekonger, trekrypere og spettmeiser
• Finkefugler, en rakke arter fra små sisiker til konglebit og kjernebiter
• Hakkespettene, opptrer gjerne en og en, så de kan være vanskelig å oppdage 
• Skogshøns, alle artene er standfugl og i samme område hele året
• Uglene, blir aktive tidlig på vinteren om det er mat (smågnagere)
• Rovfugler, hauker og ørner overvintrer, fiskørn, våkene og småfalkene er trekkfugler
• Andre fugler, spesielt kråkefugler og spurver, fossekall, gjerdesmett osv

Norsk Vinterfuglatlas, utgitt 2006

Litt avhengig av hvor en bor, skjønner en lett at det kan bli mange eller veldig mange opplevelser en dag i vinterskogen.

Den beste måten å oppleve vinterfuglene på er å oppsøke gode (det vil si næringsrike) biotoper og være lange perioder i området i ro. Lytt godt etter ulike lokkelyder, tidlig vårsang og spettelyder og se etter tegn (flis, frø på snøen osv). Meisene og finkefuglene er mye i bevegelse og kommer gjerne forbi på slike steder. Hakkespetter og skogshøns er så stasjonære at du nok må finne dem, dvs du må selv bevege deg rolig rundt i terrenget. Rovfugl kan alltid komme forbi. Uglene er det lettest å lytte etter (mer om dette senere).

Aller best synes jeg det er om det er så lite snø at du kan gå på beina, truger er fint for korte turer, ellers er ski flott, men husk å ha utstyr for å bevege deg utenfor oppkjørte løyper. Og husk litt mat, noe varmt  å drikke, og det viktigste utstyret.

For den som ønsker å vite litt mer om vinterfuglene våre finnes det en fantastisk flott bok som heter Norsk Vinterfuglatlas. Dette er en bok som gir en full oversikt over forekomsten av alle fugler i Norge om vinteren (desember - februar), ned til 10x10 km oppløsning. Så her kan du i detalj finne ut om hvilke arter du kan forvente å finne i skogen der du bor. Eller langs kysten for den saks kyld.

Ett par grankorsnebb, hannen i rødt til høgre, vanlig i vinterskogen om det er kongler på trærne.

Eller enda bedre, du kan kanskje finne feil og mangler, ved å kartlegge området der du bor mye grundigere enn man har gjort tidligere. Da er det viktig å registrere opplysningene på http://www.artsobservasjoner.no/

Boka Norsk Vinterfuglatlas får du kjøpt hos NOF, via nettbutikken Natur og Fritid. Mer info om boka, og pris, finner du her: http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=811014

En nyere artikkel om delvis samme tema finner du her: Vinterfuglene