Rødvingetrost - en hardhaus!

Rødvingetrost er en av våre vanligste trostearter, og finnes over absolutt hele landet. Den er i hovedsak en trekkfugl, og som eneste trost trekker den både til Island, Svalbard og andre steder svært langt nord. Rødvingetrost kommer tidlig om våren og drar sent på høsten. Den trekker om natta, og trekket kan være lett å høre da den ofte gir fra seg lokkelyder underveis.

Rødvingetrost, trolig hann, mitt i hekketiden. Sande, 2016

Rødvingetrost er vanligst i tilknytting til stedegen frodig og fuktig skog. Dette kan være i den groveste fjellbjørkeskogen langs ett bekkefar på fjellet, rundt elver, vann og myrer i skogen, eller i oreskog langs kysten. Men finnes absolutt utover dette.

Rødvingetrost er godt kjent som den fuglen med flest tydelige dialekter i sangen sin. Bare i Norge snakkes det om over 30 tydlig adskilte dialekter! Det betyr at om du er kjent med sangen ett sted, ikke betyr at du vil kjenne den igjen er annet sted. Småskravlingen som utgjør siste lavmælte del av sangen er likevel å regne som felles for alle.

Rødvingetrost reir med egg, åpent på planke i taket på åpen carport, Sande, 2016

Rødvingetrost er mindre enn de mer kjente trostene, som gråtrost og svarttrost. Den sterkt mørk oranje fargen under vingene kan også sees på sidene. I tillegg har den en tydelig lys stripe over øynene. Ellers er den brun. Og ikke lett å skille fra måltrost om den skyter ut av en blåbærtue og forsvinner mellom trærne.

Rødvingetrost bygger gjerne reiret sitt tett på oss om vi bor slik til at det passer. Den tar i bruk både grantrær, tette hekker, åpne uthus og andre mer eller mindre passende steder 1 til 3 meter over bakken.

Rødvingetrost, slik du typisk ser den lettest, beitende på en plen eller et jorde, Sande 2015

Rødvingetrost navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:         Rødvingetrost (rødvinge, raudveng, bergtrost, steintrost, bøktrost, enertrost)
Latin:           Turdus iliacus
Engelsk:       Redwing
Svensk:        Rödvingetrast
Dansk:         Vindrossel
Spansk:       Zorzal Alirrojo
Tysk:           Rotdrossel
Fransk:        Grive mauvis
Samisk:       Iddja-rastis, miesstag-rastes

Link til NOF/birdlife.no sine sider om rødvingetrost:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9098

Rødvingetrost i reiret, Sande 2015.

Mer om dette rødvingetrostreiret og fotografering av reir:
http://fugletur.blogspot.no/2015/07/trostereir-og-reir-fotografering.html

Hvorfor jakte på småfugler?

Norske myndigheter ønsker å utvide jakt på småfugler. Jeg forstår ingenting, hvorfor må naturen alltid tape?

Småfuglene i Europa, og da spesielt trekkfuglene, er allerede under et voldsomt press, spesielt gjennom en del middelhavsland der jakttrykket, lovlig og i hovedsak ulovlig, er veldig stort. Gjennom en rekke organisasjoner utøves det trykk på disse landene til å få orden i skapene, for å avvikle skytekonkurranser og limpinner for fangst av fugl. Bestandene er likevel til en viss grad opprettholdt takket være frihavn i hekkeområdene i Nord-Europa.

Svarttrost, en mestersanger fra vinter til sommer, og en tillitsfull kar, lett å skyte...

Hvordan kan vi rettferdiggjøre at vi skal jakte på fugl lurer jeg på? Ikke trenger vi maten, ikke ødelegger de nok mat til at det har betydning. Om enkelte bønder har veldig store problemer, så får de heller få dispensasjon lokalt, enn å åpne for en meningsløs jakt over hele landet.

Måltrost, en mestersanger, vanskeligere å få øye på, og holder seg mest i skogen.

For å redusere ulovlig jakt, og nedskyting av "alt som rører på seg", ble jo fredningsbestemmelsene gjort om slik at alle dyr og fugler er fredet, unntatt de det er tillatt jakt på. Dette tror jeg faktisk har bidratt til en gradvis holdningsendring hos yngre jegere, selv om det enkelte kretser fortsatt utvikler seg merkelige holdninger til å skyte og drepe alt som lever i skog og mark. Uansett, blir listen med jaktbare arter full av arter som ikke ansees som mat, utvannes hovedprinsippet bak jakt og dens høsting av naturen.

Gråtrost, en fugl som kan opptre i store flokker utover høsten. Er allerede tillatt jakt på...

Til slutt kan det kommenteres at trost har en tradisjon hos oss som mat. Begrepet "kramsfugl" er gammalt, og dekker småfugl som ble brukt i matlaging. I hovedsak trost og stær. Dette har aldri vært noe annet enn fattigmannskost, noe som skyldes blant annet at innsatsen for å fange fuglene er veldig stor i forhold til faktisk mat på bordet. I den sammenheng er det bare å understreke at en trost skutt med hagle ikke er rare kroppen blåst i fillebiter. Lite fristende å klargjøre for middagsbordet!

Rødvingetrost, uanselig og ofte vanskelig å oppdage. Allerede jaktbar...

Nei, la trostene være i fred, og spesielt de to som synger aller vakrest, hver eneste morgen og kveld fra mars til juli: måltrost og svarttrost (som det nå altså diskuteres å innføre jakt på! Galskap!

Stær, også en "kramsfugl", som er kraftig redusert i antall, og foreløpig ikke jakt på!

Mer om gråtrost, svarttrost.

Trostereir og reir-fotografering

Etter en kald vår og forsommer feilberegnet jeg rett og slett hvor langt utpå sommeren det kan være fugleunger i et reir. Selv om vi var over halvveis i juli, viste det seg at treet jeg skulle hugge ned hadde et godt skjult reir av rødvingetrost gjemt langt nede.

Jeg hogger aldri busker og trær mellom 15. april og 15. juli av frykt for å skade fuglereir. Men nå var jeg og naboen i full gang med å få vekk busker og småtrær som tok fra oss utsikten med en halvmeters vekst hvert år. Og jeg hadde tatt nabotreet, og presset meg inn mellom store bregner og brennesler for å sette motorsagen i denne asken på 5 meter vi ville ha ned. Og i det jeg bøyer meg ned ser jeg reiret. Førti centimeter foran nesa. Med tilsynelatende to-tre helt livløse unger i.

Rødvingetrost (pullus), bare litt du på hodet, blind, Sande, juli 2015

Forlatt og sultet ihjel tenkte jeg. Men så kikket jeg nærmere, og jammen kunne jeg se at den minste slet med å ligge helt stille. Jeg trakk meg fort tilbake, og prøvde å dekke til litt der jeg hadde fjernet vegetasjonen tett på reiret. Og ikke lenge etter så jeg at her var det jo stor trafikk av voksne fugler med mat i nebbet.

Så kom fristelsen til å ta bilder snikende. Jeg hadde jo allerede vært VELDIG nære, og ungene var opplagt ikke så store at de spratt ut av reiret. Og så er det jo en vanlig fugl, så det kunne ikke være så farlig? Jeg falt for fristelsen, og snek meg innpå, fikk noen åpninger på 1.5 meters avstand, og knipset i vei. Foreldrene var i nærheten, men varslet ikke, de stolte blindt på kamuflasjen til ungene!

Rødvingetrost, på jakt etter "barnemat", bare 8 meter fra reiret, Sande, juli 2015

Så ned igjen på hytta uken etter, var ungene der fortsatt? Jeg så fort at foreldrene fortsatt var aktive. Hva med noen bilder til? Jeg visste at nå er det stor fare for at ungene hopper ut av reiret om jeg kommer for nærme. Likevel, fristelsen ble for stor, nok en gang på 1.5 meters avstand (minste fokus-avstand for min 300mm zoom). Nå varslet foreldrene intenst. Ungene lå lavt og helt i ro.

Så dette gikk bra, To dager etterpå forlot ungene reiret, forhåpentligvis på naturlig måte. Men jeg har i ettertid undret over  min egen etikk i forhold til reirbilder. Jeg har alltid holdt meg unna slike bilder, og mener at dette krever ekstrem forsiktighet og god kamuflasje. Jeg tror jeg strakk strikken litt denne gangen fordi jeg på en måte "reddet" dem med å være veldig observang ved første møte.

Rødvingetrostunger, noe med fjærdrakt og åpne øyer, to dager før de fløy ut, Sande, juli 2015

Jeg oppfordrer uansett alle til å være veldig forsiktig med dette. Og avstå totalt om det er store fugler eller sjeldne arter. Men en rødvingetrostunge fortjener jo en like trygg oppvekst som en hubrounge!

God kamuflasje, tele-objektiver og stor grad av forsiktighet er minimum som kreves for at fuglene skal føle seg trygge og/eller at ungene ikke hopper ut av redet for tidlig!

En ting til: Så lenge det er egg i redet kan foreldrene forlate hele reiret ved forstyrrelse, det skal nok mye til med unger i reiret, men det forsvarer ikke uforsiktig fremferd.