mandag 28. september 2015

Gamle fuglebøker

Skal det være en gammel fuglebok til 100 millioner kroner? Eller kanskje du har en liggende, som du burde ha solgt? Neppe, men historien er sann!

Det er nok vanskelig å få slike priser i Norge, prisen over gjelder et gigantisk sett på fire bøker utgitt i "elefant" format, der i praksis alle fuglene var gjengitt i full størrelse og i farger. Bøkene ble utgitt av James Audebon, og heter: The Birds of America, og ble utgitt mellom 1820 og 1838. Den finnes i dag i kun 119 kjente eksemplarer. Mest skremmende er det kanskje at den har med seks fuglearter som i dag er utryddet! Du kan lese mer om disse utrolige bøkene her:
https://en.wikipedia.org/wiki/The_Birds_of_America

Min eldste norske fuglebok, i fra 1901. Ikke mange kjente fuglenavn i denne!


Vi har våre klassikere i Norge også, som er utsolgt og umulig å få tak i. Den mest verdifulle er nok Norges Fugler av Svein Haftorn, utgitt i 1971 på Universitetsforlaget. Et godt eksemplar av denne er nok verdt et sted mellom fem og ti tusen kroner. Altså et kupp om du er så heldig å finne den på et loppemarked. For alle som ikke har den i bokhylla er det en trøst at slikt utgått materiale kan leses på nasjonalbiblioteket, som er digitalisert, og tilgjengelig online. Så nedenfor finner du linken til denne berømte boka, der du kan lese den fra perm til perm:
http://www.nb.no/nbsok/nb/bb6083d4d23a9d2ccf1ae229479ad557?index=8#0

Jeg har selv forsøkt å samle på litt gamle fuglebøker. Særlig bøker som var viktig for meg i min oppvekst på slutten av seksti-tallet, da jeg hadde lært å lese. Særlig Fuglene i Farger av Rolf Vik ble mye brukt. Mitt eldste opplag er fra 1962, det er tredje opplaget. Tittelen på boka er beskrivende for tiden, dette var nok den første med trykte fargeplansjer!

På skolebiblioteket den gang var det en annen bok som dominerte, og som på mange måter var referanseverket før Svein Haftorn sin bok kom i 1971. Herman L. Løvenskjolds Håndbok over Norges Fugler. Mitt eksemplar av denne var jeg så heldig å finne, helt ubrukt, på et loppemarked på 90-tallet. Om du ikke har sett denne kolossen, så kan du ta en titt her:
http://www.nb.no/nbsok/nb/39712459b09b6c8bc248eed06c76c903?index=1#0

Jeg har noen enda eldre bøker, av liten verdi annet enn det historiske. Og det er vel det som fasinerer meg med alle disse bøkene, nemlig å lese om kjente fugler skrevet i en annen tid. Med andre navn kanskje, med en annen utbredelse, og med litt småfeil rett og slett.

Min favoritt fuglebok i to tiår, nå et klenodie, fra 1983.

Til slutt vil jeg nevne en bok jeg har som dessverre også har gått ut av handelen. Norsk Naturhåndbok av Trond Vidar Vedum m fl. Denne er bygd opp rundt hvordan man legge forholdene til rette for naturopplevelser, blant annet i hager og rundt hus og hjem. Med masse informasjon rundt trær og busker som bærer frukt som tiltrekker seg fugler! Og om fuglekasser, inklusive en rekke spesialvarianter.

Denne er også bare å få tak i på loppemarked og på nasjonalbiblioteket:
http://www.nb.no/nbsok/nb/32b274dd841f0317fbbb0d248cc15978#0

Enda en favoritt, umulig å få ta i...

onsdag 16. september 2015

Mye mat i skogen - da blir det mye fugl utover høsten!

Endelig ser det ut til å bli en "flott" høst her på Østlandet i alle fall for alle som går i skogen og lytter til fugler utover høsten. For det er slik at med mye mat i skogen, så er det mye fugler. Det er ikke høstregn og de første kuldegradene som gjør skogene stille, det er mangel på mat.

Sidensvans i krossved i desember, Sande 2011

I år er det for første gang på flere år et godt kongleår for gran. Med ferske grankongler som nå modnes over alt kommer det liv til skogen. Spesielt er det en rekke finkefugler som setter pris på dette, og de har alle tydelige lokkelyder der de farer fra gran til gran, eller flyr over på jakt etter enda bedre kongletrær.

Eksempler på arter mellom grankonglene er grankorsnebb, flaggspett og dompap.
Snart modne grankongler,  i 2014 var det ikke en eneste en! Sandvika, september 2015

Så er det all frukten. Fra lyngbær som blåbær, til busker og kratt: bringebær, rødhyll, og videre til trær, som rognebær og krossved. Dette er mat for alle trostene våre, duene og enkelte sangere (bla munk), såvel som arter fra nord som sidensvans og konglebit.

Rognebær, populære godsaker, masse bær overalt på Østlandet i år, Lillehammer, 2015

De fleste av disse artene følger maten. Er det lite kongler og rognebær trekker fuglene tidligere, og de som kommer nordfra drar bare rett forbi. I år blir det annerledes, masse fugler i skogen helt frem til jul!

Krossved, giftige for oss, delikatesse for fugler, Sande 2015

fredag 4. september 2015

Sommerfugler

Her er noen relativt tilfeldig utvalgte sommerfugler, fine skapninger som er temmelig lette å fotografere i august. Mange er tatt på en og samme sommerfuglbusk, en prydbusk som virkelig lever opp til navnet sitt.

Admiral, Vanessa atalanta, Sande, 2015 (Red Admiral)

Niobeperlemorvinge, hann, Argynnis niobe, Sande, 2015 (Niobe Fritillary)

Neslesommerfugl, Aglais urticae, Sande, 2015 (Small Tortoiseshell)

Keiserkåpe, hann, Argynnis paphia, Hurum, 2015 (Silver-washed Fritillary)

Sydlig ringvinge, hunn,  Lasiommata megera, Sande, 2014 (Wall Brown)

Dagpåfugløye, Inachis io, Sande, 2015 (European Peacock)

Sitronsommerfugl, hann, Gonepteryx rhamni, Hurum, 2015 (Common Brimstone)

Liten kålsommerfugl, hann, Pieris rapae, Sande, 2015 (Small White)

Tistelsommerfugl, Cynthia cardui, Sande, 2015 (Painted Lady / Cosmopolitan)

tirsdag 1. september 2015

Knoppsvane - den aller største!

Knoppsvane har en biologisk rekord å by på, noe som er relativt sjeldent i norsk natur. Den er (en av) verdens tyngste fugler som kan fly! En rekord den deler (eller krangler) med arabertrappe og koritrappe om. Alle tre artene kan bli over 15 kg - og flyr som bare det!

Knoppsvane er rett og slett en staselig fugl, som de aller fleste er veldig glade i. Et syn for øye! Riktignok kan de virke litt truende når de går mot små barn på en strand, hvesende, men få har blitt angrepet. Når det er sagt, er de store hannfuglene veldig opptatt av territoriene sine, og liker ikke å bli utfordret. Det er ikke få ganger den jager unna ungfugler i løpet av en sommer om det er noen i nærheten. Egentlig er det bare da den tar til vingene! Hannfuglene kjennes lettest igjen fra de er ganske unge på den svarte "knoppen" i pannen.

Knoppsvane, hann, markerer territoriet med hevede vinger, Kristiansand, 2003
Knoppsvane er en relativt ny fugl i vår fauna. I Løvenskjolds verk fra 1946 vises det til tre funn i Norge, alle på 1800-tallet!! I Fuglene i farger fra 1962 vises det til ville fugler i Fredrikstad området. Jeg husker tilbake til 1970-tallet, da var knoppsvane noe en fikk se i dammen ved Gjennestad langs gamle E18 gjennom Vestfold (trolig tamfugl). Utover 1980-tallet ble den stadig mer vanlig langs kysten på sør-østlandet. Og i dag er det rett og slett flere svaner enn det er gode hekketerritorier, noe som har ført til at den har trukket inn i ferskvanns-lokaliteter der flom, rovdyr, hunder og annet kan gjøre hekkingen vanskelig. Dog skal rev og hunder være tøffe for å ta knoppsvane-egg, en voksen svane trekker seg ikke så lett!

En voksen hann på trolig over 12 kg kommer inn for landing, ett mektig skue, Sandvika, 2014
Knoppsvane trekker unna frost og is, men overvintrer så nærme som mulig, og det betyr at i milde vintre holder den seg langs kysten i sørlige strøk. Den er på plass så fort isen har gått.

Reiret er en stor "såte" som legges på bakken, gjerne på en liten øy eller i våtmarker, som holder mennesker, hund og rev unna. Unger som klekkes sent, kan slite med å bli flyvedyktige før isen kommer, så dette er nok en absolutt grense for utbredelsen.


NAVN:
Norsk:       Knoppsvane (svane, tamsvane, 
Latin:         Cygnus olor
Engelsk:     Mute Swan
Svensk:      Knølsvane
Dansk:       Knopsvane
Spansk:      Cisne Vulgar
Tysk:          Höckerschwan
Fransk:       Cygne tuberculé
Samisk:      


En årsgammel knoppsvane, fortsatt med brunlige fjær, og uten noe rødfarge i nebbet. Kristiansand, 2004

Les mer om knoppsvane her, inklusive et utbredelseskart fra tidlig på 90-tallet:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3422