Hvorfor jakte på småfugler?

Norske myndigheter ønsker å utvide jakt på småfugler. Jeg forstår ingenting, hvorfor må naturen alltid tape?

Småfuglene i Europa, og da spesielt trekkfuglene, er allerede under et voldsomt press, spesielt gjennom en del middelhavsland der jakttrykket, lovlig og i hovedsak ulovlig, er veldig stort. Gjennom en rekke organisasjoner utøves det trykk på disse landene til å få orden i skapene, for å avvikle skytekonkurranser og limpinner for fangst av fugl. Bestandene er likevel til en viss grad opprettholdt takket være frihavn i hekkeområdene i Nord-Europa.

Svarttrost, en mestersanger fra vinter til sommer, og en tillitsfull kar, lett å skyte...

Hvordan kan vi rettferdiggjøre at vi skal jakte på fugl lurer jeg på? Ikke trenger vi maten, ikke ødelegger de nok mat til at det har betydning. Om enkelte bønder har veldig store problemer, så får de heller få dispensasjon lokalt, enn å åpne for en meningsløs jakt over hele landet.

Måltrost, en mestersanger, vanskeligere å få øye på, og holder seg mest i skogen.

For å redusere ulovlig jakt, og nedskyting av "alt som rører på seg", ble jo fredningsbestemmelsene gjort om slik at alle dyr og fugler er fredet, unntatt de det er tillatt jakt på. Dette tror jeg faktisk har bidratt til en gradvis holdningsendring hos yngre jegere, selv om det enkelte kretser fortsatt utvikler seg merkelige holdninger til å skyte og drepe alt som lever i skog og mark. Uansett, blir listen med jaktbare arter full av arter som ikke ansees som mat, utvannes hovedprinsippet bak jakt og dens høsting av naturen.

Gråtrost, en fugl som kan opptre i store flokker utover høsten. Er allerede tillatt jakt på...

Til slutt kan det kommenteres at trost har en tradisjon hos oss som mat. Begrepet "kramsfugl" er gammalt, og dekker småfugl som ble brukt i matlaging. I hovedsak trost og stær. Dette har aldri vært noe annet enn fattigmannskost, noe som skyldes blant annet at innsatsen for å fange fuglene er veldig stor i forhold til faktisk mat på bordet. I den sammenheng er det bare å understreke at en trost skutt med hagle ikke er rare kroppen blåst i fillebiter. Lite fristende å klargjøre for middagsbordet!

Rødvingetrost, uanselig og ofte vanskelig å oppdage. Allerede jaktbar...

Nei, la trostene være i fred, og spesielt de to som synger aller vakrest, hver eneste morgen og kveld fra mars til juli: måltrost og svarttrost (som det nå altså diskuteres å innføre jakt på! Galskap!

Stær, også en "kramsfugl", som er kraftig redusert i antall, og foreløpig ikke jakt på!

Mer om gråtrost, svarttrost.

Full vinter - hva med småfuglene?

Det har vært en usedvanlig mild og våt høst og forvinter, med varmerekorder og nedbørsrekorder i fleng, denne høsten 2015. Nå, så fort vi kom inn i 2016, kom kulden. Sakte, men stadig kaldere og kaldere, og ikke noe varme i de svake solstrålene. Og så snø, masse snø! Vi er på vei inn i en periode som skiller de sterke fra de svake i naturen! Og de heldige fra de uheldige.

Med minus 15 grader og mer i desember og januar er det tøft å leve i og av den norske naturen. Kulden krever ekstra mye energi for å holde varmen, og dagene er veldig korte til å skaffe den maten som trengs. Når det kommer mye snø i tillegg blir det ekstra tøft. De vanligste norske artene gjennom vinteren er forberedt på dette: meiser og ugler har hamstret, vannfuglene vet hvor det er åpent vann eller kommer seg ned til sjøen, og finkefugler og hakkespetter finner mat i frø og trær gjennom hele vinteren.

Men hva med de litt sartere artene vi har hatt mange av i hele høst?

Rødstrupe, oppsøker gjerne foringsplasser når snøen ligger dyp, Sande 2011.

Gjerdesmett, fuglekonge, rødstrupe, svarttrost, gråtrost, og kanskje til og med munk og linerle er rapportert rundt omkring helt frem til jul. Disse lever i større grad av mat på bakken, insekter, frukt og frø. Disse har det tøft ved langvarige kalde perioder med mye snø. Det er gjerne for sent å trekke sørover, så de er fanget og overlatt til å klare seg der de er. Noen kan vi hjelpe med litt fuglemat, og de vil alle trolig kunne dukke opp på foringsplasser med litt forskjellig på menyen. Andre leter etter mat andre steder, gjerne under bygninger og terrasser, eller veibruer og andre konstruksjoner som gir ly, og mulighet for å finne en edderkopp i dvale under en liten stein og kanskje noen frø fra i høst.

Svarttrost, en hardfør art, som likevel kan få det tøft om vinteren setter inn for fullt. Sandvika, 2015.

Men mange klarer seg ikke, men inngår i kretsløpet som mat for andre arter som har det hardt. En ung spurvehauk overlever kanskje fordi svake småfugler ikke er forsiktig nok på foringsplassen når de er svekket av kulde og lite mat. Det samme kan være viktig for røyskatt og spurveugle.

Naturen kan vi ikke gjøre så mye med, ti-tusenser av småfugler vil dø i løpet av vinteren. Men om du har en foringsplass, så er det de tøffe dagene med kulde, vind og snø som også er tøffest for småfuglene. Så det er viktig å opprettholde foringen disse dagene. Finner fuglene mat nok klarer de seg! Å ta en pause i uværet kan gjøre det ekstra ille for en del grønnfinker og blåmeiser som unnlot å trekke fordi det var rikelig med mat frem til kulda satte inn!

Så har vi det felles med fuglene at det bare er å glede seg til våren i slike perioder!

Jeg har skrevet litt mer om foring og fuglemat tidligere:
http://fugletur.blogspot.no/2010/12/fugleforing-din-egen-foringsplass.html

Svarttrost - trofast venn i hagen

Denne gangen har jeg lyst til å skrive om svarttrosten. Svarttrosten er en kjent fugl for de aller fleste, og dette skyldes nettopp at den er så tett knyttet til hager, hytter, parker og andre steder vi ferdes. Men den er også en villmarksfugl, og trives godt i de dypeste skoger, noe som er lett å høre om en ferdes i skog og mark en vårkveld.

Svarttrost, hann. ikke langt fra foringsplass, Sande, 2011

Svarttrost er en fugl med bred utbredelse i Norge (unntatt i fjellet og helt i nord), og er stor og svart og altså lett gjenkjennelig. I alle fall hannen, som er helt svart med oransje nebb. Hunnen og de unge er mer sjokoladebrune, har mørkt nebb, men er like store og kan vanskelig forveksles med noen annen fugl. Den forveksling-arten jeg hører nevnt oftest er stær, men det skal det ikke være noen grunn til:

• Svarttrosten er mattsvart og jevnt sjokoladebrun, stæren er metallisk glinsende med hvite prikker sommer og høst
• Svarttrost hannen har oransje nebb
• Svarttrosten har lang hale, stæren kort
• Svarttrosten er stort sett alene eller i par, stæren er ofte i flokk
• Svarttrosten (og andre troster) hopper, stæren går (som en skjære/kråke)
• Sang og lyd er helt ulikt, men det krever jo alltid en del trening

Det er to saker ved svarttrosten det er verdt å trekke frem - begge i høyeste grad estetiske i betydning av vakker! Først trekker jeg frem sangen om våren, dette er en flott og volumiøs, dyp plystring, som virkelig preger vår-kveldene fra mars til juni. Sangen dukker første gang opp en mild kveld rett etter solnedgang, sent i februar eller i mars. Og for meg er dette VÅREN, nå er det ikke bare meisene og rødstrupen, men selve svarttrosten har bestemt seg for å starte sesongen! Sangen er altså molodisk plystrende, og ulike fugler kan ha ulike strofer. Eneste forvekslingsart er egentlig bare duetrost, men for et mindre trent øre kan jo også måltrosten blandes opp i dette. Men et tips, svarttrosten er alene om slike vakre strofer i en måned før de andre (trekkfuglene) kommer - i hele mars er det svarttrost du hører - og da kan du jo lære lyden på den måten.

Ellers er dette rett og slett en vakker fugl. Spesielt hannfuglen, i sin mattsvarte drakt med knall oransje nebb er den lett og kjenne igjen. I tillegg er den knyttet til menneskelig aktivitet, selv i skogsområder er den vanligst i tilknytting til kulturmark-områder. Og den er vanlig helt inn i parkene i de største byene våre. Og i hagen eller på hytta for de som har det. Det er derfor en fugl det er lett og bli kjent med og lett å bli glad i! Den er også glad i foring om vinteren, spesielt poteter og fruktrester, men plukker også opp brødsmuler og andre rester om det er lite mat.

Svarttrost hunn, veldig lys, foringsplass, Sande, 2011

Svarttrost hunnen og ungfuglene er ikke helt svarte, mer kokesjokolade brune, og kanskje enda lysere på brystet. Og brunlig nebb. Men like store og staselige. Om du har et svarttrost par i hagen kan det lønne seg å følge litt med. For det første kan du lære flere lyder å kjenne. Særlig to lyder er vanlig, et lett lokkende sriii, og et varslende og sint skjærende "rop" som ikke er til å ta feil av etter å ha blitt kjent med lyden.

I tillegg er det gode muligheter for at svarttrosten har et reir i hagen din. I alle fall om den synger i området utover våren. Følg litt med, de har gjerne reiret lavt, i en rot, under en stein, i en fjellhage, i en busk, sjeldnere i høyere trær (slik som de andre trostene). Finner du reiret, hold deg langt unna, nyt de observasjonene du kan få på avstand, og kos deg med tanken på at du har en hel familie som prøver å lure både deg, rovdyr og rovfugler, katter og hunder, for å få frem 3-6 nye svarttroster! Og klarer de det - hopper de rundt i området etter at reiret har vært bebodd i fem-seks uker!

Svarttrost reir, helt åpent i en sprukket trestamme, Drammen, 2013

Så litt om navn på flere aktuelle språk:

NAVN:

Norsk:        Svarttrost (solsort, susvorta, svisvorta)
Latin:          Turdus merula
Engelsk:      Blackbird (Common Blackbird, Eurasian Blackbird, Black Trush)
Svensk:       Koltrast
Dansk:        Solsort
Spansk:      Mirlo Común
Tysk:          Amsel
Fransk:       Merle noir
Samisk:      

Om svarttrosten på birdlife.no: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=9084

Svarttrost, en iskald forvinterdag, slipper ut sitt vakre "srrrriiii" lokkerop, Sandvika, 2015

Artikkelen er oppdatert desember 2015.