tirsdag 13. desember 2011

Ny kikkert - en solid investering

Jeg har skrevet om kikkert her på Fugletur Blogg en gang tidligere, mer som en enkel guide for deg som vurderer å kjøpe ny kikkert. Les mer om dette her

Selv har jeg i nesten elleve år hatt en Kite Pallas 10x40 til daglig bruk, de siste seks årene slengende i arbeidssekken min, i bilen eller en annen veske - alltid med! Dette har den begynt å bære litt preg av, selv om optikken holder bra. Og tenk på alt jeg har sett og opplevd gjennom den kikkerten. Fra min første store utenlandstur til India i 2001 (referat/bilder kommer senere), til årest tre ukers tur til Vietnam. Listen over spennende pattedyr og fugler er lang, men minnene er jo bare i hodet mitt - kikkerten er tom... :-)

Som en skjønner leder dette frem til at jeg har kjøpt meg ny kikkert. Og jeg har gått opp en del klasser, først og fremst i pris, men selvsagt også i optikk. Valget falt på toppmodellene til Swarowski. Jeg har teleskop fra samme produsent som jeg er ekstremt godt fornøyd med, i tillegg til at disse kikkertene har fått et godt rykte i fuglemiljøene for utsøkt kvalitet.

Men rådene om hvilken modell en skulle velge var mange. I hovedsak de eksisterende 8,5x42 og 10x42, men nye modeller har kommet til som 10x50 og 12x50. Alle modellene føres av Natur og Fritid og kan sees her. Jeg var så heldig å få prøve tre av disse modellene, for å sammenligne de med min eksisterende Kite Pallas - og ikke minst for å sammenligne de med hverandre.

For å ta det første først, i forhold til Kite Pallas var det ekstrem forskjell på skarphet i kantsonene, det vil si det var nesten bare sentrum av kikkerten som oppleves som skarp etter den opplevelsen! Men å velge mellom dem var vanskeligere. Prismessig er de så likt priset - at det i praksis ikke påvirket valget. Når en bruker så mye penger på en kikkert skal ikke den siste tusenlappen avgjøre. Kort oppsummering av opplevelsen:
  • 8,5x42 er den klart letteste av kikkertene noe som opplagt er av betydning. Men siden forstørrelsen rett og slett var dårligere enn den kikkerten jeg hadde fra før føltes dette ikke riktig.
  • 10x42 er i praksis samme kikkert som jeg har hatt - og vært veldig fornøyd med. Den hadde omtrent samme størrelse og tyngde også - og helt klart anbefalt av selgerene.
  • 10x50 var rett og slett større og tyngre. Økt lysfølsomhet fristet veldig, siden jeg er glad i skog (og regnskog), områder ofte litt mørke.
Det ble 10x50 ut fra tre hovedforhold. Med ny kikkert fikk jeg en teknisk bedre kikkert (økt lysfølsomhet). Jeg bruker kikkert relativt ofte i terreng som ikke egner seg for teleskop (mange fugletittere står standby sammen med sitt teleskop, finner fuglene, og zoomer de så inn i teleskop og/eller kamera). Og jeg er sterk nok til å bære og bruke denne kikkerten i mange år til.

Swarowski EL 10 x 50
Erfaringene så langt? Kjemepfornøyd, men det er da også årstiden der lysfølsomheten blir ekstra utslagsgivende. Og snart skal den på fugletur til Kenya!


fredag 18. november 2011

Om mangel på villmark i Norge - hva skjedde?

Dette er ikke et innlegg om fugler eller fugletur. Denne gangen må jeg få ut en dyp frustrasjon om at vi ikke tar vare på naturen i Norge - ikke engang prøver på det!

Joda, vi er flinke på vestlandsfjorder, fjell og vidde og annen natur som egner seg for prospektkort og turistbilder tatt med mobiltelefon. Vi later også som om vi driver med skogvern, og setter av noen små partier for å ta vare på en mosedott eller et storfugl område. Men dessverre er det hele styrt av pengemakta, og siden vi snakker om utmark - så er det noen få som her har klart å ta styringen. Hverken flertallet i befolkningen eller naturforvaltningen kommer forbi sterke bondeorganisasjoner eller tilsvarende sterke jegerorganisasjoner.

For i Norge har vi ikke en eneste villmark av noen størrelse som er fredet. Fredet for jakt! Fredet fordi vi skal ta vare på den ekte naturen slik den var. Med et komplett økosystem ivaretatt så langt som mulig. En nasjonalpark der rådyr og elgstammene reguleres i takt med naturen av våre naturlige rovdyr. En nasjonalpark uten sau - eller andre tamdyr.

En nasjonalpark lik de i Afrika!

Hvordan er det mulig at vi som bor i verdens rikeste land, lytter til argumenter om at vi må bruke hver eneste kvaderatkilometer til sau og jakt. Jeg mener at jakt tilfører minimalt med matressurser (ville dyr kan ikke fø mange verdensborgere uansett forvaltning), og at noen områder uten sau må vi kunne ta oss råd til. Den maten kan faktisk produseres på andre arealer om forholdene legges til rette for det.

Så lett er det ikke i Afrika. Likevel foretar de tøffe prioriteringer. I tro på at dette er nødvendig over tid.

I Kenya er det totalforbud mot jakt. I hele landet. Hele året! I Kenya REETABLERER de store områder som nasjonalparker for å gjenopprette naturbalansen, inklusive rovdyrene... De er 30 millioner mennesker på 600 000 kvkm - ikke spesielt god plass! Slike eksempler finnes fra hele Afrika. Og hva skulle vel sjokkere oss mer om elefant, neshorn og løve ble utryddet om femti år. Det er jo utenkelig - ikke sant?

Nei det er ikke det. Det krever tøffe prioriteringer, slik som nedskyting (drap) av ulovlig jegere på jakt etter elfenben og neshorn, omplassering av folkegrupper, flytting av vei- og jernabanetrasseer osv. Alle tiltak som er helt UTENKELIG i Norge. Hvem skulle aksptere at alle øst for Glomma måtte flytte, veier stenges og områdes settes til side for ulv, bjørn, gaupe - og alle de andre pattedyrene, fuglene og mosene som ville kunne klare å etablere en levedyktig stamme sammen med tilsvarende områder i Sverige i hundrevis av år.

Jeg kommer dessverre ikke til å oppleve dette i min tid. Altså er det trolig for sent. Snart.

Jeg får kose meg med oppmuntrende historier fra Sverige, Finland og Afrika.

Stumpneshorn, Krüger Nasjonalpark, Sør-Afrika, september 2009.

lørdag 5. november 2011

Kongeørn i Bærumsmarka

Nå er det jo rett og slett bare høst. En mild og fin høst, ikke noe snø ennå for de fleste, men lite fugleliv egentlig. De fleste trekkfuglene har reist, og de andre virker som om de gjemmer seg.

Årstiden synes jeg egner seg best for skogsturer. Vi har en rekke arter som holder til i skogen hele året, og som derfor gir en god følelse av liv rundt deg. I tillegg kommer det til en del trekkfugler nordfra, som gjerne stopper opp om det er igjen bær i skogen utover høsten.

Selv har jeg hatt utrolig mange slike høstturer i Bærumsmarka og Krokskogen opp gjennom årene. Og mye spennende har dukket opp. Til ekstra motivasjon for å komme seg ut i skogen disse korte høstdagene, har jeg her tenkt å fortelle om et svært overraskende møte med kongeørn!

Denen dagen startet vi fra parkeringsplassen ovenfor Burud, og fortsatte innover til Burudvannet. Ved nordenden av dette passerer vi Haugen gård, og der stiger veien og blir av dårligere kvalitet. Vi fortsatte videre der den snur mot sørøst/Haslumseter, og nådde akkurat snuplassen øverst i lia da vi hørte en ravn rope iltert.
Det er ikke helt uvanlig å få se unge kongeørner over østlandet utover høsten og vinteren, da de fleste ungfuglene trekker ut av hekkeområdene. Disse er lette å kjenne igjen, da de i tillegg til å være store, har tydelige hvite tegninger i vingene. Men denne høstdagen ble jeg så overrasket at jeg ikke var sikker på hva jeg så. Ingen hvite felter i vingene.

Voksne kongeørner er tilsvarende sjeldne på Øslandet som ungfugler er "vanlige", og defor ble jeg rett og slett usikker da jeg hørte ravnen som skrek over meg, og jagde en stor jevnt sjokoladebrun ørn! Utrolig nok var dette min første tur ute med nytt kamera, med en enkel 70-200mm som skulle testes ut. Det kom fort frem, og selv uten trening klarte jeg å få noen bilder av fuglene over oss, da de var nærme nok til at jeg fant dem i okularet slik at auto-fokusen virket!

Nedenfor er et par av bildene, ikke noe spesielt gode, men forhåpentligvis til inspirasjon om å komme seg ut på tur også på senhøsten. Og husk ta med kamera i tillegg til kikkerten!

Voksen kongeørn og ravn, Bærumsmarka november 2008.

Ravnen er helt nedpå ryggen til kongeørna, Bærumsmarka november 2008.

lørdag 22. oktober 2011

På fugletur til Lista (2)

Da er jeg på Lista igjen, denne gangen på styremøter/møter i Natur og Fritid og NOF.

Vi bor på Lista flystasjon. Her har det blitt et variert tilbud på overnatting til ulike priser og det er kort avstand til Lista Fyr og alle andre spennende fuglelokaliteter. Her er mer informasjon: http://www.lista-flypark.no/

Været er høstlig men mildt. Natt til i går var det gode forhold, og vi fikk hilse på både perleugle og spurveugle som var fanget på Lista fuglestasjon. Og de har fått en fantastisk ny database, som gjør at du kan gå inn å se på ringmerkingen slik den foregår (oppdateres hvert 10. minutt!): http://www.listafuglestasjon.no/default.asp?pxside=merkedata

Nedenfor er det et bilde av den aktuelle perleugla:

Perleugle, ringmerket på Lista Fuglestasjon, oktober 2011

Ellers var det litt begrenset med variasjon i fuglelivet, men du hverden - det er fugler over alt! Og hvor ellers er det det hele året, også sent i oktober. Og det ble flotte observasjoner av vandrefalk, havsuler, krykkje, alkekonge, jordugle osv. På kun noen få timer i ute!

Møtene har gått med til spennende strategimøter rundt det å utvikle Lista til et "nasjonalt kompetansesenter for fugl". Møter der kommersielle, offisielle og organisasjonene har møttest: Natur og Fritid, Farsund Kommune, NOF, Lista Flypark, Lista Fuglestasjon mfl.

Og selvfølgelig har vi vært i butikken og handlet: http://www.naturogfritid.no/

Tidligere artikkel om Lista: http://fugletur.blogspot.com/2011/01/pa-fugletur-til-lista.html

tirsdag 13. september 2011

På fugletur til: Vestfold

Vestfold har en rekke perler for fuglekikkere som ønsker å ta seg en fugletur! I denne omgang tenkte jeg i første rekke å dekke våtmarksområdene som finnes nedover, selv om Vestfold også har mange gode innlands-lokaliteter.

Sandebukta og Gyltesø
Dette er lokaliteter i Sande Kommune, rett sør for Drammen. Sandebukat er lettest å se til fra gamle E18 sør for Sande sentrum, men det krever et godt teleskop. Gyltesø finner du på veien mot Svelvik, og er grunnene på begge sider av moloen som danner veien ut til Bjerkøya. Områdene har et rikt fugleliv, og det aller beste med stedene er nærhet for alle som bor Oslo - Drammens området.

Områdene helt vest i Sandebukta: Gyltesø V - Buane med store mudderflater ved lavvann, juni 2009

Borrevann
Borrevann er en ferskvannslokalitet. Jeg tar den med her fordi enhver tur nedover i Vestfold bør Borrevannet vurderes som en stopp på veien. Fugletårnet ligger sør i vannet, og dette når du ved å parkere på Borre Golfklubb, og gå rundt denne på anviste stier. Området har både unike biotoper og et unikt fugleliv. Spesielt i sommernatten med 10-15 nattergaler og andre nattsangere er området helt trolsk!

Ilene og Prestrødkilen
Dette er to store våtmarksområder, på hver sin side av Tønsberg sentrum. Begge har fugletårn. Begge har et rikt fugleliv, og har til stadighet besøk av regelrett sjeldenheter - som i tillegg gjerne slår seg til ro i området noen uker. Bil er fortsatt enkleste fremkomstmiddel, men tog/buss til Tønsberg, så er i alle fall kilen innenfor gangavstand, og det blir ingen dyr taxitur til Ilene heller (på veien ut av byen mot Sem).

Sivspurv, i sivskogen Presterødkilen vest, juni 2011

Klåstadkilen
Nytt praktfull naturområde, som ligger svært landlig og idyllisk til. Her er det ikke bare våtmarksfugler å se, men både vanlige og sjeldne arter knyttet til kulturlandskapet er vanlig. Området er stort, og skal du få med deg alle viker og knauser går det for en hel dag her, i alle fall på våren og forsommeren. Og da bør en ikke gi seg før midnatt (tidligst), da området har nattsangere og andre nattaktive fugler og dyr. Området ligger i Tjølling nord i Larvik kommune, ta en titt på kartet for å være sikker på å finne frem.

Parti fra Klåstadkilen østre område, juni 2011

Mølen
Mølen er for mange perlen i Vestfolnaturen. Her utenfor Helgeroa og Nevlungshavn, møter vi rullesteinene, kulturlandskap, strender, lave busk. og krattområder, og havet i skjønn forening! Området er nok best kjent som trekklokalitet, både vår og høst. Men kan også skilte med årlige hekkinger av hauksanger, og generelt en svært stor artsrikdom. En tur til Mølen gir alltid resultater i form av en "overraskelse" - selv om det da er å regne som normalt at noe spesielt dukker opp!

Sandlo og Steinvender, i tang og tare ytterst på Mølen, September 2011

tirsdag 19. juli 2011

Stokkand - og om andrikkens eklipsedrakt

Stokkand er en kjent andefugl for de aller fleste. Utbredt over hele landet, både i ferskvann og saltvann, langt inne i skogen såvel som i byparker. Om enn litt mindre vanlig i fjellet og langt mot nord, er den rett og slett vår vanligste andeart. I tillegg er stokkand å treffe på over det meste av resten av verden, både som ville og tamme bestander.

Stokkand er i tillegg en fugl som overvintrer, i praksis alle steder som har åpent stille og grunt vann. stokkand er en såkalt gressand, og livnærer seg i stor grad på planter, spesielt bunnplanter i ferskvann. Og den dykker ikke som en del andre ender, men gresser på bunnen, med baken stikkende godt opp av vannet. Den vipper i vannet som en bøye.

Stokkand, hann, hvitt/blått på siden er det såkalte "vingespeilet", Sandvika, januar 2011

Stokkand paret har ulik drakt, dvs hann og hunn er veldig forskjellige. Hannfuglen er lett gjenkjennelig med et flott fargespill i grønt, blått, hvitt, sølv og svart, og kan nesten ikke forveksles med noen annen art (unntatt skjeand kanskje om du ikke har så mye erfaring - se i fugleboka, de er egentlig ikke like i det hele tatt). Hunnen er helt annerledes, brun/gyllen spettede over hele kroppen, kun med det hvite og blå vingespeilet som også hannen har. Så bortsett fra vingespeilet (og størrelsen) er stokkandhunnen lik mange andre hunnender.

Stakkand, hunn, vingespeilet kan så vidt anes, Sandvika, mai 2011
Og som om ikke det var nok, så har andefuglene noe som kalles eklipsedrakt. Det er hannfuglene som i en tre-fire måneders periode bytter utseende totalt to ganger, først til en drakt som er lik hunnens, så tilbake til den såkalte praktdrakten! og da er det bare fargen på nebbet som skiller hann (gultgrønt) og hunnfuglene (brunt/orange). Denne perioden er typisk fra hunnen legger seg på reiret (i løpet av juni) og frem til september - oktober. Det er altså ingen vinterdrakt.

Stokkand, hann, i eklipse-drakt! Legg merke til det gule nebbet, og også hodefarge og overside.
Strømstad, Sverige, juli 2015

I denne perioden (juli-september) er det slett ikke lett å identifisere ender. Alle arter har eklipsedrakt, og hunner og hanner av ulike arter kan være vanskelig å skjelne fra hverandre. Hovedtipset denne gangen får være å komme seg ut å studere litt på dette, og da gjelder det å se på vingespeilet for å identifisere arten, og kanskje klarer du å skille hunn fra hann også med litt trening!

Av andre lokale navn har jeg funnet "blåhals" og "åkerand". Noen som kjenner til noen andre?

Mer om stokkand, inklusive en masse bilder (se flikene på toppen), finner du på sidene til birdlife.no: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3503

Og så en samling norske og utenlandske navn på stokkand:

NAVN:
Norsk:       Stokkand (blåhals, åkerand)
Latin:         Anas platyrhynchos
Engelsk:     Mallard (Greenhead)
Svensk:      Gräsand
Dansk:       Graaand
Spansk:      Anade Azulón
Tysk:          Stockente
Fransk:       Canard colvert
Samisk:      

Stokkand familie, Gulskogen, Drammen, juni 2015
Stokkand hann steller med fjærene, Østensjøvannet, Oslo, mars 2015


lørdag 9. juli 2011

Fuglesangen stilner - en ny årstid er i emning

Da har vi kommet til juli måned, midtsommer er over og ferietiden har kommet. På sørøstlandet betyr det at det vanlige fuglesangkoret morgen og kveld stilner allerede tidlig i måneden. Men fugleopplevelser kan en få hele året, det er bare det at nå må en være litt mer bevist for å få med seg mye av det som skjer!

Først og fremst er julinatten spennende. Det er lyst og det er varmt, og er du heldig er den full av lyder! De såkalte nattsangerene (nattergal, rørsanger, myrsanger, og mange andre sjeldne arter) er gjerne fortsatt aktive, det samme er de spesielle artene knyttet til dyrket mark, slik som vaktel og åkerrikse. Det er bare å komme seg ut på sykkeltur for å lytte. Oppsøk gjerne tradisjonelt kulturlandskap (landbruk, skogteiger, våtmarker/randsoner med tett vegetasjon).

I slike områder er det også gode muligheter til å få høre ugleunger, både kattugleunger og hornugleunger kan være svært så lydytrende i sommernatten.

Men til manges overraskelse har også fugletrekket starta - altså returtrekket!! Det er spesielt vadefuglene (sniper av forskjellige slag) som er veldig tidlig ute. Det skyldes at mannen i familien i grunn reiser sørover igjen så fort han er ferdig med sine oppgaver, som ikke innebærer noe særlig ansvar for barneoppdragelse for å si det slik. Så ved våtmarksområder både i innlandet og ved sjøen kan det dukke opp spennende vadefugler.

Men ta med deg fugleboka, det er mange av disse som er i ferd med å miste praktfargene, så de er ekstra vanskelige å identifisere. Og gjerne også fotokamera, så kan du studere fuglene og identifisere de på en sikker måte i etterkant.

Ellers er det jo et opplagt alternativ til på denne årstiden: å komme seg til fjelds!! Over tregrensa er det mitt i sesongen til langt ut i juli, og en rekke arter kan oppleves i fjellheimen i sitt rette element. Her er det en rekke vaderarter, rovfugl og for eksempel ringtrost som kan oppleves.

På fugletur på Hardangervidda, med svømmesnipe i kikkerten, Langavatn juli 2003.

Så det er som vanlig, ingen grunn til å sitte inn, og sov heller ikke bort sommernatta!

torsdag 26. mai 2011

Trosteungene er ute av reiret!

Nå (i slutten av mai) er det full fart i trostefamiliene i lavere strøk. Etter at store og tildels lett oppdagbare reir er bygd, og eggene ruget i fjorten dager, er det nå tid for unger. Og ungene hopper ut av reiret uten frykt for katter og løshunder - og også nesten uten vinger og stjert!

De er søte der de sitter i grøftekanten eller på plene og roper etter mat. Men utrolig sårbare. Her gjelder det bare å holde seg på litt avstand, og passe på at katter og hunder gjør det samme. Så tar det ikke så lang tid før mor eller far kommer med en ny porsjon meitemark. I noen tilfeller er ungene ute av reiret så tidlig at det kan ta flere dager før de klarer å fly i det hele tatt. Men hoppe rundt på beina det går bra.

De som er tidligst ute har gjerne blitt oppdaget i reiret mens de skriker etter mat. Og kommer det kråke, ravn eller store måker (eller katt, hund og mennesker), så er det ikke uavanlig at kullet hopper ut av reiret - og sprer seg i alle retninger. En utmerket taktikk som øker sjansen for at noen klarer seg, men som medfører at ungene virker fryktelig "alene".

De vanligte trosteungene å se i vår umiddelbare nærhet (hager, parker, byggefelt, langs veier) er gjerne svarttrost eller gråtrost. I skogen finner en tilsvarende mengder måltrost og rødvingetrostunger. I fjellet vil det være ringtrostunger, men først om en måneds tid.
 
Bildet nedenfor er av en svært ung gråtrost, litt vel tidlig ute av reiret. Og en rødstrupeunge, som på uforklarlig måte definitivt var for tidlig ute!

Og husk at beste måten å hjelpe de på er å trekke seg unna (om ikke helt spesielle forhold fører til at å flytte på en unge er direkte livredning).

Gråtrost unge, legg merke til stjert og vinger, Sande, mai 2011

Rødstrupe unge, kun dununge, død på terrassen, Sande, mai 2011

fredag 20. mai 2011

På fugletur i Bærumsmarka (2)

Da har NOF Oslo og Akershus (NOF OA) igjen hatt en tur i Bærumsmarka. Undertegnede var turleder, men jeg hadde med meg Rune Zakariassen som "assistent" - og jammen hadde han ikke strøm på kameraet og!

Turen startet fra By innerst i Lommedalen kl 0800 siste dagen i april. Det var et alldeles nydelig vær, som en sommerdag å regne. Og dette preget nok også artslisten noe. Det stilte opp syv-åtte medlemmer for å bli med på turen. Ikke så mange, men en veldig fin gruppestørrelse i forhold til at alle skal få med seg alt.


Tretåspett, Jordbærhaugen, Bærum, 30. april 2011

Turen startet med årets første svarthvit fluesnapper (for de fleste), og rett etter Jordbærhaugen kom dagens godbit for mange. En svært selskapssyk og fotogen tretåspett! For flere av deltagerene ble dette første møtet med arten, og da var det artig at alle fikk se den så godt, og i tillegg tatt fine bilder.

Turen gikk videre opp Kampeseterveien, helt til vi gikk av til Smavannsdammen. Her ble det kaffe og en matbit, med en ivrig fossekall nedenfor dammen som underhold oss i pausen.

I det hele en veldig fin NOF OA tur. Hele artslisten fra turen ligger her: http://nofoa.no/Sider/Rapporteringer/Observasjoner.php?selection=gigs&search=30.04.2011#listetoppen


På fugletur, på utkikk etter fossekall, nedenfor Aurevann, Bærum (foto: Rune Zakariassen)


På fugletur, fra rasteplass ved Småvannsdammen, Bærum


tirsdag 17. mai 2011

Rødstrupe hekkende på verandaen - triste nyheter!

17. mai ble ingen god dag for rødstrupefamilien vår!

Da vi kom hjem i ettermiddag, var reiret røvet, trolig av en skjære eller en kråke. Ingen spor tilbake av egg eller unger, kun mosedotter over hele verandaen. Og en enslig trist rødstrupe som inspiserte elendigheten.
-----------------


I år har vi fått en ny leieboer i blokkleiligheten vår!

I en enkel blomsterpotte som henger på veggen ute på terrassen har rødstrupeparret flyttet inn. Veldig åpent, vi kan se stjerten på den rugende fuglen inne i fra, men i alle fall helt trygt for katter og hunder! Så får vi håpe at ikke skjæra finner frem, når ungene begynner å gi lyd fra seg! Men hun bryr seg i alle fall ikke noe om vi er på terrassen, ligger helt rolig på eggene hele tiden uansett aktiviteter inntil en meter unna. Modig liten kropp!

De første eggene ble lagt allerede i slutten av april, og det ble til sammen seks egg. Hun var ferdig med eggleggingen, og begynte å ruge, ca 3. mai. Eggene er litt spesielle i fasongen, mye rundere enn vanlig. De har nesten hvit bakgrunn, overstrødd med burgunderrøde prikker og streker.

Det blir oppdatering med flere bilder her - så fort eggene er klekt rundt 17. mai.

Rødstrupe egg (6), terrassepotte på veggen, Bærums Verk, Bærum, mai 2011


Rødstrupe, på foringsplass, Sande april 2011.

mandag 25. april 2011

Bokfink - norges vanligste fugl (om sommeren)

Bokfink har tatt over som norges vanligste fugl (tidligere var det løvsanger), og er å se over hele landet fra mars/april til langt ut på høsten. I fugleatlaset kan vi lese at det trolig er over en million par bokfinker i Norge på våren, og om halvparten av disse da får fem unger, så er det fire-fem millioner bokfink som trekker ut av landet på høsten. Det blir en bokfink pr nordmann!

Alle bokfinkens farger er tydelig på dette bildet, tat på foring i Søndre Land, 2004

Bokfink er temmelig lett å kjenne igjen, både sangen og utseendet (i alle fall til hannen) bør du kunne lære deg fort. Bruk litt tid på å følge fuglene i kikkert, og se de synge og gi fra seg lokkelyder. Dette er en fugl som er vanlig i alle terrengtyper med skog, busker og trær, og er derfor lett å observere. Hannfuglen har nesten burgunderrødt bryst, blygrå hodetegninger og mye hvitt i vingene, hunnen er gråbrun over det hele, men også med et hvitt vingefelt, og samme væremåte.


Bokfink, hann, ved foring, Mørkassel, Sande, mars 2011

Bokfink, hunn, samme sted, april 2011
Denne siden har et bra spor av sangen til bokfink. http://kurs.hihm.no/naturfag/Fuglesider/Fuglesang/Bokfink.htmink.htm I tillegg har den flere lokke- og varsellyder, myke "dju", og tydelige "fink" eller "tvink".


Bokfink er i praksis en trekkfugl over hele landet, selv om den kan overvintre på særlig sørvestlandet. Bokfinken er tidlig ute, og brer seg innover hele sør-norge allerede i slutten av mars/tidlig i april. Den er på mange måter knyttet til barskog, og følger denne opp i fjellskogen. Den er derfor kanskje aller mest tallrik på Østlandet og i Trøndelag, men er definitivt også i resten av Sør-Norge. I våre to-tre nordligste fylker avtar den i antall.

Bokfink har tilsynelatende ingen andre kjente norske navn. Navnet har dansk opprinnelse, der ordet bok kommer av treet "bøg", og lokkelyden er så karakteristisk "fink" at den trolig er opphavet til hele finkenavnet.

På følgende link finner du NOF/birdlife.no sine sider om bokfink, legg merke til fanene på topp, her er det utbredelseskart og masse bilder!
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11995

lørdag 2. april 2011

Vårtrekket 2011 - min egen logg

Her kommer listen over hvordan jeg tok imot trekkfuglene i 2011:

27. MAI:

Krikkand, Engervannsosen, Sandvika, Bærum

25. MAI:

Gulirisk, Haslum krk, Bærum (ikke akkurat vanlig trekkfugl..., NY ART I NORGE FOR MEG :)
Bøksanger, Kolsåslia Ø, Bærum


19. MAI:

Tårnseiler, Haslum krk, Bærum
Taksvale, Haslum krk, Bærum (dette ble også veldig sent!)

16. MAI:

Tornsanger, Mørkassel, Sande

15. MAI:

Rørsanger, Mørkassel, Sande

14. MAI:

Møller - Berger, Svelvik
Vendehals - Mørkassel, Sande
Hagesanger - Flåbekk, Sande

10. MAI:

Makrellterne - Lysaker Brygge, Bærum

9. MAI:

Strandsnipe - Engervannsosen, Sandvika, Bærum

8. MAI:

Vintererle - Møllafossen, Lommedalen, Bærum (dette var veldig sent!)

30. APRIL:

Svarthvit Fluesnapper - By, Lommedalen, Bærum

29. APRIL:

Trepiplerke - 6 hann syngende, Småvann og Aurevann området, Lommedalen, Bærum
Låvesvale - By, Lommedalen, Bærum
Duetrost - Aurevannet Ø, Lommedalen, Bærum
Bjørkefink - Høydalsmo, Tokke (dette var sent...)

21. APRIL:

Munk, 1 hann, Mørkassel, Sande
Trane, 2 overflyvende, trekkende mot NV, Mørkassel, Sande

20. APRIL:

Løvsanger, 1 hann syngende, Mørkassel, Sande (utrolig tidlig)

19. APRIL:

Rugde, 1 hann spillende, Mørkassel, Sande

16. APRIL:

Rødstilk, 2 (ett par?), Vammenbrygga, Sande

15. APRIL:

Skogsnipe, 2, Vammen, Sande

10. APRIL:

Jernspurv, 1 hann syngende, Mørkassel, Sande

9. APRIL:

Rødvingetrost - flere synger, Mørkassel, Sande
Gråtrost - 1 hann sang, Mørkassel, Sande
Måltrost - 1 hann sang, Mørkassel, Sande
Fiskørn - 1 på kvelden over Bjerkøysundet, Sande

3. APRIL:
Gråhegre - overflyvende Mørkassel, Sande (sist sett i januar)

1. APRIL:

Rødstrupe - 1 stk syngende på Berger, Svelvik (rødstrupen pleier å overvintre - men første for meg i 2011)
Linerle - 1 stk i strandkanten, Hanasand, Sande
Sildemåke - 2 stk på en gatelykt, E18 Drammen
Fiskmåke - 5 stk på iskanten, Vammen, Sande

27. MARS:

Sivspurv - 1 hann, på foringsplass, Mørkassel, Sande


Sivspurv, hann, på foring i Sande, mars 2011

26. MARS:

Tjeld - 2 stk på isen Bjerkøyasundet, Sande
Bokfink - 1 hann, Berger, Svelvik
Stillits - 3 stk overflyvende, Mørkassel, Sande

Bokfink, hann, på foring, Sande, april 2011.

25. MARS:

Storskarv - 1 stk Bjerkøyasundet, Sande
Svarttrost - 1 hann, hytta Sande (denne overvintrer ofte, men årets første for meg i 2011)
Hettemåke - 20 stk, Bjerkøyasundet, Sande (så faktisk hettemåke på Lysaker i januar!)

22. MARS:

Stær - 50 stk i rundkjøring E18, Kristiansand

18. MARS (første dag i Norge etter tre uker utenlandsferie):

Vipe - 1 forfrossen sak på Kjanken, Sande
Grågås - 5 stk, Bjerkøyasundet, Sande
Kanadagås - 3 stk, Bjerkøyasundet, Sande
Gravand - 2 hanner, Bjerkøyasundet, Sande
Ringdue - 1 stk, Kolsås, Bærum

Les mer om trekkfuglene om våren her: http://fugletur.blogspot.com/2011/04/fugletrekket-et-av-varens-fantastiske.html

fredag 1. april 2011

Fugletrekket - et av vårens fantastiske skuer

Alle kjenner jo til at fuglene trekker, og på vår halvkule betyr det i hovedsak nordover om våren og sørover på høsten- I praksis har vi fugletrekk hele året, men den virkelig store trafikken har vi i april/mai og september/oktober. Nedenfor kan du lese litt om hvordan vårtrekket arter seg, og litt om hvordan du kan oppleve dette. Men det er et enormt stort tema, så det kommer flere innlegg om dette!

Vårtrekket starter gjerne i februar - om ikke snø og is er til direkte hinder, med at det øker på med fugler som kanskje også har overvintret i noe antall, slik som grønnfink, stær, sanglerke, ringdue, vipe, tjeld, grågås og gravand, sistnevnte er definitivt en ekte trekkfugl, som overvintrer langs sørsiden av nordsjøen (vadehavet).

Storskarv på trekk over Østlandet, Sande 2014

Utover i særlig siste del av mars øker det kraftig på, og i løpet av de to første ukene i april så ankommer de fleste av trekkfuglene fra sør-europa og middelhavslandene. Dette er en lang liste med fugler, noen av de mest kjente er kanskje bokfink, bjørkefink, alle trosteartene, de fleste endene og gjess, en rekke vadere, linerle, vintererle, jernspurv osv. Dette er alle arter som følger været, og kommer gjerne i store bølger når det er varme dager med sønnavind.

Storlom, her på besøk i Burudvannet, Bærum, under vårtrekket, 22. april 2004

Så er det tid for løvsprett, som gjerne skjer tidlig i mai i våre varmeste strøk, og omtrent på denne tiden begynner de såkalte afrikatrekkerene å dukke opp, altså fugler som kommer fra Afrika sør for Sahara. Disse følger ikke været i stor grad, men "klokka", et biologisk ur som starter trekket mens det er full vinter her, og som medfører at de kommer frem til en årstid der matfatet bugner. Og dette er fugler som i stor grad lever av insekter, og som absolutt ønsker å unngå nattefrost. Arter i denne kategorien er resten av vadefuglene, fiskørn, svaler, tårnseiler, tornskate, fluesnappere, og sist men ikke minst: de fleste sangerne.

Til slutt kommer de artene som har vårt område som sin absolutte nordgrense. Dette er arter som kan være vanlige i år med en varm forsommer, og nesten mangle i år med nordavind i siste halvdel av mai/først i juni. Og dette er arter som stort sett bare er å finne i de varmeste strøkene av landet, slik som åkerrikse, rosenfink og nattergal.

Hvordan kan man oppleve vårtrekket? Det er i hovedsak å være ute! Du vil se flokker med svarttrost, gråtrost, stær, vipe, ringdue osv på jorder og flyvende forbi. Høyt oppe på himmelen kan du se gåseflokker, traner og om natten kan du høre trekkfuglene over deg, spesielt rødvingetrost og måltrost kanskje?

Geografisk er de største trekkbevegelsene langs kystene og opp de store dalførene. Det går kraftige trekk opp langs vestkysten av Sverige, noen følger Glomma, noen krysser over til Vestfold og Buskerud, andre igjen kommer ut Nesoddtangen og blir lett synlige i Osloområdet. På samme måte følger trekket kysten fra sørlandet og oppover vestlandet hele veien til nordnorge og videre.

Så derfor kan du se mange fugler på trekk som faktisk ikke er å se resten av året, da fugler som er vanlige i fjellet eller i nordnorge, faktisk flyr forbi og raster på både sørøstlandet og/eller på vestlandet. Så å se utover sjøer, vann, jorder og andre rasteplasser kan i høyeste grad gi store overraskeler og gode minner. Så det er bare å ta fram kikkerten og komme seg ut!

Her er min våtrekk logg fra 2011: http://fugletur.blogspot.com/2011/04/vartrekket-2011-min-egen-logg.html

tirsdag 22. mars 2011

Kjøttmeis - vår første fuglevenn

Alle som havner på denne siden kjenner nok kjøttmeisen. Det er for de aller fleste den første fuglearten en blir kjent med, det gjelder både utseende og fuglesang. Og spesielt sangen må fremheves, som oftest en to eller trestavet tydelig plystret "ti-daa, ti-daa" eller "di-di-daa, di-di-daa". Og kjøttmeisen synger fra dagene lysner i februar, gjennom hele våren, gjerne helt frem til St Hans. Dette skyldes at den kan ha to kull, noe som medfører en lang hekkesesong. Kjøttmeis har også en rekke andre lyder, slik som et klart "fink" og skurrende/fresende lyder om den er missfornøyd.

Kjøttmeis (og blåmeis), Sande i Vestfold, 2015

Utseendet er ganske enkelt gult, svart under; svart og hvitt hode, i tillegg til en overraskende grønn rygg. Det er en fugl som i stor grad bor i bebyggelse, den er på alle foringsplasser, og lager seg gjerne reir i fuglekasser eller andre egnede steder nær mennesker. Men kjøttmeisen er også vanlig også i skog og mark over hele landet, helt opp til snaufjellet. Alle har sett kjøttmeis!

Kjøttmeis, hann, på fuglebrettet, Fall, 2004.
Du kan se tydelig forskjell på en hann og hunn kjøttmeis. Aller enklest er det å se på den svarte stripen nedover brystet. Denne er bred og kraftig på hannfuglene, men smal og nesten brutt på hunnfuglene.

Som nevnt hekker kjøttmeisen gjerne i fuglekasser. Det betyr at den fra naturens side gjerne utnytter hakkespetthull, men i enda større grad vil den selv kunne hakke/grave ut sitt eget hull i halvråtne trær og stubber. Og den finner gjerne passende hull på bygninger og andre menneskeskapte konstruksjoner. Generelt er slike hekkeplasser mangelvare, og konkurransen er stor med arter som blåmeis og andre meisearter, svarthvitt fluesnapper, pilfink og andre. Derfor markeres terretorie tydelig, og over lang tid , om kjøttmeisen har funnet seg en god hekkeplass.

Kjøttmeisen er ingen typisk trekkfugl, men streifer gjerne rundt litt etter mat utover vinteren. Så på en fast foringsplass kan det bli mange fugler, før rivalisering og ønske om å stifte hjem skiller flokkene igjen i leting etter et egnet hekkested.

Kjøttmeis har selvfølgelig vært en kjent og kjær fugl gjennom alle tider, over hele landet. Dette betyr at den har en rekke lokale navn, flere av dem vanlige i dagligtale i tidligere tider. Her er lokale navn på kjøttmeis jeg har funnet i egen litteratur: kjøtterik, kjøtteirik, kjøttmeise, talgokse, talgtite, tertit. Kjenner du til andre navn?

Her er navneoversikten:

NAVN:
Norsk:        Kjøttmeis (kjøtterik, kjøtteirik, kjøttmeise, talgokse, talgtite, tertit)
Latin:         Parus major
Engelsk:     Great tit
Svensk:      Talgoxe
Dansk:        Musvit
Spansk:      Carbonero Común
Tysk:          Kohlmeise
Fransk:       Mésange charbonnière
Samisk:      



For mer informasjon om kjøttmeisen, hvor du kan være sikker på å treffe den, og ikke minst se hundrevis av bilder, gå til NOF/birdlife.no sine sider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=10596


Kjøttmeis, på meisebolle, Fall, 2004.

fredag 18. mars 2011

Bygge fuglekasser

Det å bygge fuglekasser er en sikker måte å få nærkontakt med våre fuglevenner på! I tillegg hjelper vi faktisk fuglene med å finne seg trygge bosteder, om vi gjør dette riktig!

Svarthvit Fluesnapper, en typisk art i fuglekasse. Kommer sent, og mangler plass!

For de aller fleste vil hovemotivasjonen for å bygge fuglekasser være å få oppleve nærheten til en fuglefamilie gjennom våren og forsommeren. Men det finnes mer avanserte tilnærmelser til det å bygge fuglekasser, eller kanskje mer presist: bygge hensiktmessige konstruksjoner for å hjelpe fuglene med et sted å bo! Så oppsummert kan en dele denne aktiviteten opp i følgende angrepsvinkler:
  • Bygge fuglekasser for hage, husvegg, hyttetun, og være sikker på å få gjester
  • Bygge kasser og plattformer for andre vanlige arter, men gjerne spesielle konstruksjoner
  • Bygge store fuglekasser for andefugler, ugler og andre skogsarter
  • Bygge spesialkonstruksjoner for sjeldne fugler, restaurering av reir, gjelder spesielt sjeldne rovfugl
Spettmeis, tilpasser helst
rugehullet sitt med leire,
Fall, 2004
I denne artikkelen finner du ikke tegningene og mål (se linker nedenfor), men litt tips om hvordan du bør begynne og kan engasjere deg. For alle gjelder det å starte på "hjemmebane", rundt huset, hytta eller i skogsholtene i nærheten (snakk gjerne med grunneier om det er privat eid). Og for de aller fleste er arter som blåmeis, kjøttmeis, svarthvit fluesnapper og stær de letteste å bygge fuglekasser til.

Neste nivå er å lage spesialkonstruksjoner for å få andre arter til å hegge i nærområdene. Det kan lages konstruksjoner for linerle, svaler, gråfluesnapper, tårnseiler, vendehals og andre litt "spennende arter" som er vanlige mange steder.

En rekke arter i skogen benytter gjerne fuglekasser. Dette skyldes at de til vanlig benytter gamle hakkespetthull, men dette er på mange måter mangelvare og begrensende for mange. Så om du har mulighet til å henge opp fuglekasser av ulik størrelse i litt ordentlige skogsområder, så er det mange arter som kan benytte disse (i tillegg til de som er rundt huset): svartmeis, spettmeis, rødstjert, skogdue, perleugle, kattugle, kvinand, laksand mfl. Og spesialkasser kan lages for trekryper, fossekall og tårnfalk feks.

Ønsker du å engasjere deg i for eksempel rovfugl arbeid, krever dette at du engasjerer deg sammen med din lokale NOF/Birdlife avdeling, da slikt arbeid ofte krever tillatelser og ikke minst mye kunnskap for ikke å gjøre mer skade enn nytte!

Fuglebrett og kasser du snekrer selv

For å finne alle ideene utførlig beskrevet, med riktige mål, sikre løsninger, og ikke minst hvordan kassene/konstruksjonene skal plasseres for at dette blir bra for deg og fuglene, vil jeg anbefale å kjøpe følgende bok hos Natur og Fritid: Fuglebrett og kasser du snekrer selv

Men om du vil ha de tekniske detaljene for vanlige fuglekasser, og en del andre artige tips spesielt tilrettelagt for familier, barnehage og skole, kan du laste ned et flott aktivitetshefte skrevet av Terje Bøhler fra NOF Asker og Bærum sine sider helt gratis: http://nofoa.no/~lag-ab/idehefte.html






NB! Fuglekassene bør være på plass i mars/april, selv om noen prosjekter kan vente til litt ut i mai!

Vendehals, en litt mer spesiell gjest å få på besøk!

fredag 11. mars 2011

Vietnam tur 2011 - oppsummering

Vietnam turen vår på tre uker februar/mars 2011 gjrode så stort inntrykk at den får en egen oppsummering her. Turen dekket kun utvalgte steder (byer og nasjonalparker) i sør (se turprogrammet her: http://fugletur.blogspot.com/2011/02/fugletur-blog-drar-pa-fugletur-til.html ) , så innholdet forsøker kun å gjenspeile vår fantastiske opplevelsesferie i dette landet. Og kanskje være til noe inspirasjon for andre som planlegger å reise til dette området.

Nasjonalparkene med fugleturer var som ventet, komplisert fugling i i hovedsak regnskog, men også våtmarker og furuskog 2000 mho. Tidkrevende og spennende, med en fugleguide som kunne sine saker og ville helst få frem de sjeldneste (og aller helst endemiske) artene. Jeg kommer nok til å skrive mer om dette, nå nøyer jeg meg med et par bilder:

Terneisfugl, Tram Chim NP, Cochinchina, Vietnam 2011
Badelivet ble ikke slik vi hadde trodd. Nha Trang har en fullstendig ødelagt strand, bygd ut til de grader at det bare er en skråning på ti meter fra støttemurene til sjøkanten. Den stranden blir vasket på havet! Ellers har Nha Trang gamle bydeler og områder som ønsker å bli til "Thailand" - ikke spesielt spennende aspirasjon. Nha Trang har også godt med øyer utenfor for båtturer og dykking. Men om du kommer med fly hit skjønner du hvordan det har vært! Fra flyplassen og femten kilometer nordover ligger strendene (fortsatt) nesten uberørt med store sanddyner bakover som skaper ekte følelse for en "bærekraftig" strand.

Ellers må badestranden utenfor Hoi An nevnes, denne er i stor grad ørørt, og selv hotellene ligger kraftig tilbaketrukket, annenhver med småbrukere og havfiskere med tradisjonelle "baljer". I praksis tretti kilometer der du lett får noen kilometer for deg selv!

Cua Dai beach, med "fiskebaljer" til venstre, og bølger en ikke bør bade i,
 5 km øst for Hoi An, C Annam, Vietnam, 2011

Men de sterkeste inntrykkene fra Vietnam ble kulturelle! To dager i Mekongdeltaet, der vannveiene fortsatt er livsnerven, og tradisjonelt landbruk og fiske er leveveien var kanskje høydepunktet. Men markedene i de store byene, trafikken i Saigon (HCMC) og den fantastiske småbyen Hoi An lenger nord i Annam var opplevelser som preger en resten av livet. Politisk er dette et av "de siste kommuniststatene", men i praksis er det ikke en person som ikke driver egen virksomhet! Hele samfunnet syder av høy virksomhet, handel og transport og et spenn i priser og ytelser det ikke går an å tenke seg: Middag med øl for to får du enkelt for 100 kroner, men en leilighet på 85 kvm i District One i Saigon (HCMC) er nylig solgt for USD 18.000.000,- !!

Hoi An gamle sentrum står på verdensarvlisten, vel fortjent slik jeg bedømmerdet. Og om du skulle være interessert i å sakffe deg skreddersydde klær - så er dette stedet! Hundrevis av butikker for skreddersøm av alt fra undertøy/BH til flotte gallaklær for såvel kvinner som menn. Men også her varierer prisene sterkt! Et land fullt av ærlige mennesker, men i en handel er det lov å prøve seg, så de lurer deg gjerne litt på prisen (på alt mulig!!).


Mekong deltaet, eneboliger, kafeteria og transportmidlene.
På baksiden gikk det noen steder kjørevei, Vietnam 2011

Det er bare å reise om det passer. Trenger du hjelp til et turopplegg med fugling og nasjonalparkbesøk er det bare å si i fra!!

Flere bilder fra turen finner du her:

Mekong Delta:
http://fugletur.blogspot.se/p/asia-vietnam-mekong.html

Cat Tien National Park:
http://fugletur.blogspot.se/p/asia-vietnam-cat-tien-national-park.html

Tram Chim National Park:
http://fugletur.blogspot.se/p/nasjonalpark-tram-chim-national-park.html

Duskhegre, Tram Chim National Park, Cochinchina, Vietnam 2011

søndag 13. februar 2011

Grankorsnebb - vanlig i skiløypa i februar!

Grankorsnebb er en fugleart som få kjenner. Dette er en skogens fugl, som streifer mye omkring, og som i lange perioder er helt fraværende. Grankorsnebb har et spesielt nebb som er laget for å åpne grankongler, og arten og årsrytmen til arten følger derfor i stor grad frøsettingen til grana. I år (2011 og igjen i 2015) er det virkelig mye grankorsnebb her i sørøst Norge, så mye at jeg er sikker på at alle som har vært på skitur siste måneden har hørt eller sett grankorsnebb!

Godt med grankongler gir mye
grankorsnebb, Bærumsmarka 2011
Du kjenner igjen arten både på lyd og utseende. Lydene er veldig variert, alt fra nesten klokkekiming, vi knirkende lyder til litt grove "bjeff". De høres først og fremst fra toppen av, eller de øverste kvistene i grantrær. Men er også lokkende på flukt alene,eller i små og større flokker.

Hannfuglen er tildels veldig rød om du får sett den på nært hold, hunnfuglen er mer grågrønn og er ikke så staselig. Begge har det spesielle nebbet som har gitt fuglen navn, da de grove over- og undernebbene krysser hverandre foran. Arten har en forvekslingsart - furukorsnebb. Denne har i praksis helt lik drakt, helt lik lyd (litt grovere vil noen si), men et enda grovere nebb, faktisk er det høyere enn det er langt! Artene er veldig vanskelig å skille ute uten å se nebbet ordentlig. Furukorsnebben er vanligere på vestlandet, nordover og i høyere strøk, og har som navnet sier, spesialisert seg på furukongler.

Grankorsnebben startet hekkesesongen i januar i år. Dette medfører at den blir så synlig og lett å oppdage i en periode med mye sang, parringsleker og reirbygging. Men nå får den snart unger - og da "forsvinner" den helt. En stund. Familiene samler seg i flokker, og begynner etterhvert å streife omkring, slik at fra sommeren og utover hele høsten så er lokkelydene igjen å høre i skogene våre.

Hann (i rødt til høgre) og hunn grankorsnebb, Bærumsmarka, 2015
Så se deg godt om når du er i skogen om vinteren, dette er en av våre aller vanligste fuglearter i vinternorge!

Av gamle norske navn har jeg bare funnet to, nemlig grankrossnebb og (liten) krossnebb.
På birdlife.no sine sider kan du lese mer om grankorsnebben, og ikke minst finner du en rekke bilder (se fanen til høgre): http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12067

onsdag 9. februar 2011

Fugler i Spania: Costa Blanca (Alicante)

Velding mange av oss er jevnlig en tur til Spania, det være kultur, jobb eller ferie. Spania er ferielandet foran alle andre, sommer som vinter. Og landet representerer en natur som virkelig er unik i europeisk målestokk, med en rekke naturkvaliteter som overrasker og med en lang liste fuglearter som i stor grad kun kan oppleves rimelig enkelt her. Og Spania har til og med, som eneste nasjon i Europa, såkalte endemiske arter. Dette er fuglearter som kun finnes i et eneste land (mer om det en annen gang).

En spillende sivhøne, en vanlig art i våtmarkene på Costa Blanca, Clot de Galvany,
Playa Carabassi (Arenales del Sol), Elche, Alicante (2014).

Fastlands-Spania er nok annerledes enn du kanskje kjenner det, med store avstander og store og små naturperler spredt over hele landet. Her kan du ta veldig mange turer for å gjøre deg kjent med de ulike nasjonalparkene med et sjeldent rikt fugle- og dyreliv.

Jeg starter likevel med Costa Blanca, det vil si at utgangspunktet er i Alicante området. Her er det mange nordmenn som tilbringer store deler av ferien, og andre som bor her store deler av året. Området har en rekke flotte naturområder, med spennende fuglearter:
  • Marmorand, hvithodeand, purpurhøne, hvitkinnsvartterne og mye annet spennende i våtmarker
  • Middelhavsmåke, svartehavsmåke, dvergmåke og smalnebbmåke i saltsjøer og langs kysten
  • Gåsegribb, haukørn, blåtrost, svartsteinskvett langs klippevegger og fjell
  • Bieter, blåråke, krattopplerke, rødhalsnattravn, rødhøne, triel, hekkskvett og mange spennende sangere i tilknytting til ulike landskaper i "innlandet"
Taffeland, stokkand, hvitkinnsvartterne og marmorand, sammen i dam i Clot de Galvany,
Playa Carabassi (Arenales del Sol), Elche, Alicante (2007).
Artene er "vanlige" i området, men kan jo likevel være vanskelige å finne. Byen Santa Pola, ca 30 km sør for Alicante, kan være et godt utgangspunkt for å finne alle artene nevnt over (og mange andre arter du ikke ser i Norge!). Følgende områder fortjener et besøk, og selv om det er korte avstander, kan en leiebil være nyttig om du ikke bor midt i området:
  • Havna i Santa Pola, når alle fiskebåtene kommer inn tidlig på ettermiddagen
  • Saltsjøene, som starter inne i byen og strekker seg over en mil sørvestover, Parque Natural de Salines Santa Pola. Les mer her: http://fugletur.blogspot.no/2017/06/salines-de-santa-pola-alicante.html
  • Tabarca, øy utenfor med båter som går fra havna, med gode forhold på nordre halvdelen (unntatt juli/august)
  • El Hondo, rett vest for saltsjøene, unike våtmarker men en vanskelig tilgjengelig nasjonalpark, gjør avtale for å komme inn i de beste områdene, eller gå ut fra besøkssenteret.
  • Creviente, og fjellene bak, vest for El Hondo igjen, for rovfugler og andre arter knyttet til klipper
  • El Faro, heiområdet nordover fra Santa Pola, og hele veien over til andre siden ned til Playa Arenales/Carabassi området, furuskoger, sanddyner, klipper og våtmarker ligger i området.
  • Clot de Galvany, et stadig mer attraktivt område grunnet aktiv forvaltning, våtmarker og sanddyner, Playa Arenales/Carabassi. Mer om denne her: http://fugletur.blogspot.com/2016/09/alicante-clot-de-galvany-naturreservat.html
Tilsvarende områder finnes både lenger nord og lenger sør, om enn ikke så konsentrert. Det er også viktig å merke seg at flere av artene er trekkfugler, og bare observeres i perioden juni til august, mens andre, som murkryper og steintrost, kan komme ned i området om vinteren. Så ut fra årstid er det vel verdt å legge en plan.

Tabarca, fra El Faro (Gran Alacant), Santa Pola, Alicante, Spania

Link til offisielle sider for El Hondo:
http://parquesnaturales.consumer.es/parques/comunidad-valenciana/133.php

Flere bilder fra Alicante:
http://fugletur.blogspot.no/p/europe-spain-alicante.html

Flere fuglebilder fra området tatt vinteren 2016:
http://fugletur.blogspot.no/2016/02/kort-fugle-tur-til-spania.html

Link til egen artikkel om Parque Natural Salines de Santa Pola:
http://fugletur.blogspot.no/2017/06/salines-de-santa-pola-alicante.html

Flamingo, i saltsjøene ved Santa Pola, sør for Alicante, 2014
Pattedyr er også å se i områdene, blant annet kaniner, Clot de Galvany, Alicante, 2017