mandag 24. oktober 2016

Havørn tar havelle !

Nok en gang var jeg tatt en langhelg på Lista med møter og spesielt mye fugletitting til meg å være. Vi var ute i sju timer hver dag, og det gir resultater!

Mange fugler og arter blir det å se på slike aktive dager. Lista er virkelig et sted med en unik fuglefauna på denne og andre tider av året. Anbefales!

Nedenfor deler jeg noen bilder av en havørn som helt plutselig kom ved siden av oss mens vi satt i et forblåst fugleskjul ved Hanangervann. Bildene taler vel for seg selv. Men kort oppsummert klarte altså havørnen å ta en enslig havelle etter fire forsøk. Vinden var så sterk at ørna kunne stå stille og vente på at anda måtte opp igjen etter luft.

En bra villmarksopplevelse!







søndag 9. oktober 2016

Sothøne - en våtmarkspesialist !

Sothøne er ikke en vanlig art i norsk fauna. Den er sterkt knyttet til grunne våtmarkssjøer fra lavlandet på Østlandet til Trøndelag. Samtidig er det en vanlig art i alle typiske biotoper over hele Eurasia, inklusive store hager og parker, så dette er en fugl en gjerne treffer på ute på reiser. Den har også nære slektninger i Amerika og Afrika.

Sothøne, hvorav det hvite blisset er et sikkert kjennetegn, København, Danmark, 2016
Sothøne er en riksefugl, og som flere av disse artene veldig tøffe. Så den er ikke redd snø og kulde i seg selv, men er helt avhengig av grunne og isfrie innsjøer, og da sier det seg selv at den ofte må trekke sørover om vinteren. Men den flyr tungt og ikke mer enn nødvendig, altså trekker den ikke lenger vekk enn den må. Vi kan trygt si at den er på grensen av sitt utbredelsesområde her hos oss, og den brer seg sakte innover og nordover i landet med den globale oppvarmingen. I min fuglebok fra 1946 er det oppgitt at et sothøne egg trolig er levert inn fra Sandvika i 1859, eneste mulige hekkefunn på Østlandet inntil da...

Sothøne, her fra Oslo-områdets sikreste lokasjon, Østensjøvannet, Oslo, 2015
Sothøne er en fugl med skarpe lyder, og avslører seg derfor fort om den er i et våtmarksområde, selv om den kan være vanskelig å se. Den svømmer i såvel åpent vann som i tett rørskog, men er aller oftest å se i kanten på siv og rørskog. Sothønene lever gjerne i flokk, men trenger likevel et lite territorie til reiret sitt, og passer godt på konene sine. Så i en større koloni er det mye knuffing, lyder og jaging utover vinteren, våren og sommeren.

Sothøne er en fotogen art, ikke spesielt sky. Men de skarpe kontrastene (helt svart og helt hvitt) kan gjøre det litt vanskelig å få til gode bilder.

Sothøne navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:         Sothøne (blisshøne, sumphøne, vannhøne)
Latin:           Fulica atra
Engelsk:       Common Coot
Svensk:        Sothöna
Dansk:         Blishøne
Spansk:       Focha Común
Tysk:           Foulque macroule
Fransk:        Blisshuhn
Samisk:       


Link til NOF/birdlife.no sine sider om sothøne:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4353

En ung sothøne, København, Danmark, 2016
En forvekslingsart, knoppsothøne, finnes noen få steder i Spania, og i hele Afrika. El Hondo NP, Alicante, Spania


tirsdag 27. september 2016

Alicante: Clot de Galvany naturreservat

Jeg har tidligere skrevet en oversiktartikkel om å se på fugler i Alicante området:
http://fugletur.blogspot.no/2011/02/fugler-i-spania-costa-blanca-alicante.html
Her kommer litt fra ett av mine favorittsteder, naturreservatet Clot de Galvany, beliggende ved Los Arenales i Elche (Elx).

Plakat og kart over området. Det er lite informasjon på engelsk å finne. Clot de Galvany, Alicante, 2014

Beliggenheten er en av grunnene til at jeg liker stedet, det er lett å komme dit, og selv om det er flere innganger, anbefaler jeg å starte helt i øst, ved stranden Carabassi, der selve besøkssenteret, parkeringsplasser og hovedinngangen er. Det er også bare hundre meter å gå fra busslinjene mellom Alicante og Santa Pola som går langs stranden. Enkleste måten å finn frem på å følge skiltene til Los Arenales (del Sol), på N-332 sør for flyplassen/El Altet. Kjør gjennom Los Arenales langs kysten sørover, og etter noen rundkjøringer og parkeringsplasser til stranden, ta til høgre rett før bakkene opp til Gran Alacant starter. Fremme! Kartlink: http://www.clotdegalvany.es/como-llegar/  Du finner også mer informasjon på spansk på denne linken.

Solnedgangene i reservatet er nydelig å få med seg på en kveldstur, Clote de Galvany, Alicante, 2014

Clot de Galvany ligger i et presset område, og er fullstendig inngjæret. Ta deg derfor inn porten innerst på parkeringen, og hold deg på innsiden! Clot de Galvany har flere biotoper og derfor flere arter med fugler enn ellers i området. Men i hovedsak er det våtmarker og tørre åser som dominerer. Turen starter likevel med pinjer og palmer, før det blir tørrere. Og tørke et et stort problem, så stort at området i dag er helt avhengig av kunstig tilførsel av vann for å ha våtmarker i det hele tatt! Dette har ført til voldsom gjengroing og store sivskoger, så fuglene kan være vanskelige å se.

Dvergdykker i høstdrakt, Clot de Galvany, Alicante, 2016

Løsningen er å finne et lite våtmarksområde nære inngangen, som du får sett første gang når du kikker ut over et lite vannspeil fra en "fotohøyde". Gå videre rundt og hold til venstre, og du finner et flott skjul. Her kan du sitte og se på fuglene på nært hold. Og ikke minst ta bilder fra kloss hold!

Sothøne, med planer for et reir ser det ut til, Clot de Galvany, Alicante, 2016

Videre innover er det et stort "vann", en gigantisk sivrørskog med noen gamle kanontårn på en øy i midten. I dette området er det nesten ikke mulig å få sett på fugl om ikke vannstanden er høyere enn den har vært etter 2010. Men runden rundt vannet er verdt det uansett, men den tar et par timer. Ta deg god tid og se deg godt om. Her er også en rekke skjul og fugletårn, som gir skygge og ro til å se litt over området.

Vill kanin, en vanlig art i hele området, Clot de Galvany, Alicante

Artslista for området er veldig lang. Her kan de se noen av de minst vanlige vannfuglene i Europa, rovfugler og ugler, småfugler og to arter stær og to arter seilere osv. Alt avhengig av årstid og tid på døgnet (tidlig formaiddag og sen ettermiddag er å foretrekke uansett årstid). God tur og lykke til!

Flere bilder nedenfor.

Mer om fugler i samme område:
http://fugletur.blogspot.no/2011/02/fugler-i-spania-costa-blanca-alicante.html

Trostesanger som plutselig dukker opp foran skjulet, Clot de Galvany, Alicante, 2016

Ukjent gresshoppeart, Clot de Galvany, Alicante, 2016

Svartstrupe, Clot de Galvany, Alicante, 2016

Fugletårn, og tørre områder, Clot de Galvany, Alicante, 2016

Ringduer, på trekk gjennom området, Clot de Galvany, Alicante, 2016

Marmorand, en flokk på vei mellom vannhullene i parken, Clot de Galvany, Alicante, 2014

Kuhegre, Clot de Galvany, Alicante, 2014

Krikkand, hann, Clot de Galvany, Alicante, 2011

Rødhodeand, hann, Clot de Galvany, Alicante, 2016

Krattopplerke, Clot de Galvany, Alicante, 2016



lørdag 10. september 2016

Vakre insekter !

Når en sitter og venter med kamera er det ikke alltid fuglene dukker opp foran kamera slik en skulle ønske. Men det dukker gjerne opp andre arter, og innimellom er dette store og vakre insekter! Nedenfor er noen slike bilder, navn kommer til om jeg klarer å finne ut av det. Men i hovedsak noen bilder som viser at naturen er vakker!

Øyenstikker fra Alicante, Spania, 2014
En fantastisk flott gresshoppe, ca 4 cm stor, Alicante, Spania, 2013
Nok en svær gresshoppe, ca 4 cm denne også , men denne var ved Mt Kenya, Kenya, 2015
Svart og blå øyenstikker, Alicante, 2014
Knall rød øyenstikker, Alicante, 2014
Denne er kanskje ikke så fin, men i alle fall spesiell. GEITHAMS, Vespa crabro, ca 3,5 cm med følehorn, en nyinnvadret vepseart i Norge, Sande i Vestfold, 2016

fredag 26. august 2016

Ferieuke i Kroatia

Vi har nylig vært så heldige å få til en ferieuke i Kroatia. Dette var vår første tur til Kroatia, og om sant skal sies så var forventningene ganske høye: Inntrykket var at alle som hadde vært i Kroatia bare hadde fine og flotte ting å si om landet.

Vi bodde i en bitte liten fiskelandsby som het Cacklje, i gangavstand sør for Podgora, helt sør på Markarska rivieraen. Foran oss lå Adriaterhavet med øyene Brac og Var, og bak oss de mektige fjellene i Biokovo National Park, der toppen er på hele 1762 meter over havet. Toppen heter Sveti Jure, som oversettes til St George, og dit kan man kjøre opp!

Caklje, en bitteliten søt fiskelandsby sør for Podgora, Markarska rivieraen, Kroatia, 2016

Det ble noen timers vandring i olivenlundene og mellom ruinene etter et jordskjelv tidlig på 60-tallet i liene over Cacklje og Podgora. Men det var relativt lite liv å se, unntatt veldig mye sommerfugl!

Båttur til Brac inneholdt også få overraskelser, unntatt størrelsen på turismen der ute. Vi var ikke alene for å si det sånn! Og avstandene til fra fastlandet og de sore øyene Var og Brac er drøye, ikke bare kos å dra ut til disse stedene på dagsturer! Velg båttype, hastighet og rute med omhu!

Turteldue, Brac, Kroatia, 2016

Aller bet likte jeg kjøreturene og noen korte gåturer i Biokovo National Park, som utgjorde i praksis hele fjellmassivet bak oss. De lokale fortalte oss om store mengder gems-bukker i området, men de ligger i skjul i sommervarmen, og vi fikk ikke se noen. Området har også ulv, og er kjent for sitt ville terreng som har kostet mang en urutinert turgåer livet.

Sveti Jure, St George, sett fra sjøsiden, Markarska, Kroatia, 2016

Veien opp til toppen er en historie for seg, kun en smal asfaltert vei der en var avhengig av møteplasser. Opp dit sendte de store busser med turister, et mareritt å møte. Kjør opp tidlig, vent på toppen til de første bussene kjører nedover, og legg deg bak :-)

Aplejernspurv, på toppen av Sveti Jure, Biokovo National Park, Markarska Kroatia, 2016

Strendene er ikke akkurat sandstrender, og derfor er jo vannet så fantastisk klart og pent. Småsten utgjør mesteparten av strendene, såpass fin stein at du kan gå barbent, men badesko anbefales. Utenom turiststedene blir badesko ekstra viktig, da de har noen svarte kråkeboller med skarpe pigger du ikke vil tråkke på! Vannet er ikke ubehagelig varmt, og det skyldes at her er fjordene dype, og det er nok sjelden at vannet kommer over 25 grader.

Søndre Markarska rivieraen, fra Biokovo National Park, Kroatia, 2016

Og til slutt: solnedgangene! Med Adriaterhavet i vest, går solen ned i havet hver eneste kveld, flotte fotomotiv garanteres!

Oppsummering: Vi kommer nok til å reise til Kroatia igjen.

Flere bilder fra Biokovo National Park:
http://fugletur.blogspot.no/p/europa-kroatia-biokovo-national-park.html

En svalestjert, sommerfugler var det virkelig mye av i området i august, Podgora, Kroatia, 2016


mandag 8. august 2016

Låvesvale - en luftens akrobat

Låvesvalen er en av de mest elegante flyvende fuglene vi har rundt oss. Hele sommeren underholder den med grasiøse bevegelser i stor fart, spesielt lett å sitte å se på ved lavtrykk da den gjerne flyr lavt over bakken. Den kommer i vakre buer, vender raskt for å fange et insekt, klatrer opp for å få økt høyde, seiler avgårde på stive vinger. Alt i raskt skiftende takt. Tenk hvor mye energi den trenger får å holde på slik hele dagen? Låvesvale ble valgt av Birdlife Norge i 1995.

Låvesvale, med sine rustrøde flekker og lange ytre stjertfjær. Kristiansand, 2016

Låvesvalene lever et usedvanlig hektisk liv. Vinteren går med til lange reiser, våre svaler trekker gjerne sørover til sydlige Afrika og tilbake, en tur det står respekt av med mange farer på ferden. Når den først kommer seg hit, de fleste steder tidlig i mai, så er det i gang med å bygge reir, legge egg og få frem unger. Og ikke en gang men i alle fall to ganger har den unger, og er det en fin sommer, så er ikke tre kull uvanlig i Sør-Norge, og derfor kan vi se svale-unger sitte og vente på mating uti september! Låvesvaler kan derfor være å se i Norge til ut i oktober, så bærer det sørover!

Her er det noen fluer som slipper unna! Mating av låvesvaleunger såvidt ute av redet. Sande, 2016

En svale gir ingen sommer sier ordtaket. Og det kan gjelde for de aller første som kommer i mars/april, men fra mai til september er låvesvale kanskje sommer-fuglen fremfor noen for meg!

Låvesvale har sitt navn fordi den har vært nært knyttet til gårdsbruk og "låver" som hekkeplasser, samtidig som åker og eng er vanlige jakt-områder. Enhver åpen bygning duger, men de er utvilsomt glade i å ha reiret "innendørs". Fra gammelt av skal de ha benyttet store hule trær og grotter, i så fall var de langt mer sjeldne fugler før kulturlandskapet og gårdsbruk kom. Men i dag minker det på åpne driftsbygninger, og mange steder er det ikke gode hekke-muligheter, samtidig som jordene gror igjen til skog. Så mange steder forsvinner er det blitt mye mindre låvesvale enn for bare få år siden!

Dette låvesvale reiret henger på en utelampe under taket på et overbygg, altså et utendørs reir, Kristiansand, 2016

Låvesvalen er også knyttet en del til vann og vassdrag, og liker å jakte over både ferskvann og sjøen. Den er også kjent for å samle seg i store flokker før den trekker om høsten. Disse flokkene kan slå seg ned i sivskog, og for lenge siden trodde man at låvesvalene overvintret der!

Så den vanlige spalten om navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:          Låvesvale (Ladesvale, saksesvale, sulu)
Latin:           Hirundo rustica
Engelsk:       Barn Swallow
Svensk:        Ladusvale
Dansk:         Landsvale
Spansk:       Golondrina común
Tysk:           Rauchschwalbe
Fransk:        Hirondelle rustique
Samisk:       Spalffo


Link til NOF/Birdlife.no sine sider om låvesvale, og et utbredelseskart på en annen flik:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=8494

Låvesvale mor besøker sinde fire små med mat, Sande 2016


fredag 29. juli 2016

Silkehegre på Fornebu !

Stadig nye overraskende observasjoner har blitt oss til glede denne sommeren. Jeg har bare omtalt noen få her på bloggen (stellerand i Asker og isfugl i Sandvika), men her er en til!

Akkurat nå er det en hvit hegre på Fornebu, nærmere bestemt en silkehegre, en liten yndig hegre som er svært sjelden her til lands! Den oppholder seg i hovedsak i og ved Storøykilen Naturreservat, men er også sett i Koksa-bukta.

Her er et par bilder fra dagens besøk, tidlig på morgenen og dårlig lys, men ikke tvil om hva som rusler rundt i Bærum akkurat nå!

Silkehegre i Storøykilen på Fornebu, Bærum, 2016
Det kan være litt vanskelig og finne frem om du ikke er kjent, men ta av fra E18 på Lysaker mot Fornebu, kjør til høgre ved Telenor Arena, og følg Forneburingen utover / sørover til de blir landlig, og du ser en vei til høgre skiltet med Norske Skog og en Marina. Ned bakken, og så til venstre finner du informasjonsskilt og parkeringsplass. Gå gjerne også videre utover grusveien til Lilløyplassen Naturhus, der vil du trolig treffe andre fuglefolk og naturfolk. Vis hensyn til kuene i området, og selvfølgelig fuglene på mudderbankene i selve kilen.

Lykke til!

Silkehegre sammen med en ung vip, ikke så stor hegre som vår egen akkurat! Storøykilen, Fornebu, Bærum, 2016
4/8: Fuglen er fortsatt i området!
7/8: Foreløpig siste observasjon!

søndag 17. juli 2016

Mount Kenya National Park - høyt over savannene

Mount Kenya er ett av to fjell i Afrika sør for Sahara med snø på toppen. Og det ligger sentralt om enn litt nordvest i Kenya, og i praksis rett under ekvator. Det andre er Kilimanjaro som ligger nord i Tanzania.  Mount Kenya består av flere vulkanske topper med bredaler i mellom, og er en av Arfikas mest spesielle landemerker. Og vi er ikke langt unna Nairobi, med gode flyforbindelser. En tur opp i området anbefales!

Toppen av Mount Kenya, sett fra hotell-terrassen, Mt Kenya Mountain Lodge, Kenya, 2015

Mount Kenya har en fuktig side med regnskog, og en tørr side med med karrig landskap. Vi var på den fuktige siden, dekket av regnskop / tåkeregnskog til over 3 000 meter over havet (moh). Toppen av fjellet, som Afrikas nest høyeste på 5 199 moh, består av bare høyfjell og snø/is (som dessverre minker fort)! Området har i praksis flere verne-statuser, i tillegg til nasjonalparken, er det en stor utvidelse som "forest reserve" for å verne det meste av området over 2 000 moh. Området er også på verdensarvlisten!

Bergvever, hann og hunn, for foringsbrett, Mt Kenya Mountain Lodge, Kenya, 2015

Som i regnskog uansett hvor man er, så er det vanskelig å få sett dyr og fugler. Vi hadde som hovedbase et hotell, Mount Kenya Mountain Lodge, der alle rom hadde veranda direkte ut mot et åpnet vannhull med litt gressletter rundt. Det var ikke tørt i området, så vannhullet var ikke så tiltrekkende som det kan være etter en dårligere regntid.

Defassa Waterbuck hann og hunn, Mt Kenya Mountain Lodge, Kenya, 2015

Hotellet tilbyr også gåturer i området med væpnede vakter. En tur på stier i en nasjonalpark med elefanter, kappbøffler, leoparder og andre dyr som kan komme veldig tett på i den tette skogen. En intens opplevelse om en ikke en garanti for slike opplevelser, det er normalt mer å se på ved vannhullene.

Kronørn, ikke beste bilde, men en av de flotteste fuglene i fjellskogen, Mt Kenya Mountain Lodge, Kenya, 2015

Hotellet ligger på 2 500 moh, ikke så høyt som en skulle tro, da store områder i Rift Valley området ligger mellom 2000 - 3000 moh. Men vi er altså direkte under ekvator, så det er ikke kalt, sola er skarp, men lufta føles frisk i regnskogen!

Rusty-spotted Genet, på foring, tatt med blitzlys! Mt Kenya Mountain Lodge, Kenya, 2015

Cape Bushbuk våger seg frem i kveldslyset, Mt Kenya NP, 2015
Svartnakkesanger (Grey-capped Warbler), Mt Kenya NP, 2015
Syke's Monkey, Mt Kenya NP, 2015
Ravinesvale (Rock Martin), trives på Mt Kenya Mountain Lodge, 2015
Denne gråhubroen (Verraux's Eagle-Owl), kunne vi nyte jakte ved et opplyst vannhull hele natten, Mt Kenya NP, 2015
Ochre Bush Squirrel, Mt Kenya NP, 2015
Bergvever (Forest Weaver), koser seg med maten etter genetten, Mt Kenya NP, 2015
Kapptrosteskvett (Cape Robin-Chat), uheldigvis først gitt navnet kaffertrosteskvett, Mt Kenya NP, 2015
Malakittsolfugl (Malachite Sunbird), en av en rekke solfuglarter i området, Mt Kenya NP, 2015
Denne fant vi ved parkeringsplassen, Mountain Lodge, Mt Kenya NP, Kenya, 2015