søndag 7. mars 2021

Fossekall - nasjonalfuglen vår

Denne gangen vil jeg skrive litt om nasjonalfuglen vår, som jeg etterhvert har fått noen fine bilder av! Fossekall ble valgt til årets fugl av Birdlife Norge i 1997!

Fossekallen holder til langs rennende vann i praksis over hele landet, og er en tøffing! Det er trolig derfor at den ble valgt til nasjonalfugl i en folkeavstemming i nitimen (ett radioprogram på NRK i gamledager),  så langt tilbake som i 1963!!

Den er tøff når den dykker strykene, og når den flyr bokstavelig talt gjennom en foss til reiret som ligger skjult på baksiden. Men den er først og fremst tøff når den i minus 20 grader dukker i de få åpne råkene som er igjen i en åpen bekk eller skogselv, langt fra havet og trygg grunn om det skulle fryse helt igjen. Det ser veldig kalt ut. Men så lenge den kommer ned i vannet og finner ulike larver som gjemmer seg i småsteinen på bunnen, så har den mat, og da klarer den seg.

Fossekall i sitt vintermiljø, ved en åpen råk siitende på isen. Matrester og avføring er tydelige sportegn som avslører dens tilstedeværelse.

I trekktiden, for en del fugler trekker faktisk mot kysten om høsten, og om vineren, så kan den sees langs havet og på iskanter ved sjøen. Men jeg tror ikke den trives der. Venter bare på litt mildvær!

Fossekall i all sin prakt, strupeflekken blir helt hvit til våren og kurtisen

Det kan være lurt å lære seg lyden til fossekallen. Dette er en skarp kort lokkelyd som overdøver vanlig støy fra stryk og fosser. Mest lydytrende er den når den flyr, er du kjapp får du sett den fly lavt over vannet nedover eller oppover elven. Sangen er helt nydelig, og er selvfølgelig vanligst på senvinteren og våren, men kan også høres om høsten.


Fossekall med mat i nebbet, da er ikke reiret langt unna! Vis hensyn!

Bildene nedenfor er fra et reir i Bærum. Dette ligger helt åpent på en murvegg, forankret i en bjørk som klamrer seg fast samme sted. En litt uvanlig plassering, men her er det vokst opp fossekall-unger. Tett på sivilisasjonen, med turgåere og passerende syklister og biler tett på.

Mer vanlige reirplasser er bedre skjult. Under bruer og dammer, i stup og steinrøys, eller i selve fossen, bak et slør av vann. Det er fullt mulig å lage hekkekasser til fossekallen. Disse kan også tiltrekke seg vintererle, som på sørøstlandet (i lavere strøk) benytter mye av de samme biotopene.


Fossekall reir, helt åpent på en murvegg. Den ene ungen titter ut, den andre har klatret ut!


Fossekall unge nylig utfløyet sitter og venter på mating!

Fossekall navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:         Fossekall (elvekonge, straumhest, straumstare, tussefygl, vannstær)
Latin:           Cinclus cinclus
Engelsk:      White-throated Dipper
Svensk:        Strömstare
Dansk:         Vandstær
Spansk:       Mirlo-acuatico Europeo
Tysk:           Wasseramsel
Fransk:        Cincle plongeur
Samisk:       Guoikgarek


Link til NOF Birdlife.no sin side om fossekall med norsk utbredelseskart:
https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=8837

lørdag 23. januar 2021

Mobil bilder fra vintertur

På vinteren har det blitt mindre vanlig å ta med fullt kamerautstyr da det er ganske mørkt og langt mellom motivene. Men likevel dukker jo motivene opp om en ute å går seg en tur i dagslys. Så da er det jo fristende å ta frem mobilen!

Mobil kamera er overhodet ikke i nærheten av system kamera foreløpig i forhold til zoom, lysfølsomhet og reell oppløsning. Men det kan være to veldig gode grunner til å ta et mobil bilde:
  • Identifikasjon, du vil få stor hjelp av selv et dårlig bilde om du må slå opp i fugleboka i etterkant for feks å se forskjell siland og laksand hunn fugler
  • Fange naturopplevelsene, en fugl eller fugler.kan bidra til å gi ethvert større motiv mye liv
Nedenfor følger noen få bilder jeg har tatt med en helt vanlig mobil i vinter, ofte under vanskelige lysforhold, så kvaliteten er jo bob-bob, men fuglene er ikke vanskelig å kjenne igjen?

Alle bildene er tatt i området Sandvika, spontant og uten tålmodig venting, med min Google Pixel 5 mobiltelefon.

Knoppsvane og storskarv

Laksand hann

Bydue

Gråhegre