Som tidligere beskrevet kommer gjerne trekkfuglene i to puljer, en i mars og april i hovedsak fra Europa og Middelhavslandene, og en ny bølge fra Afrika i fra siste halvdel av april og utover i mai. Disse er i stor grad helt avhengig av en rik instektsfauna. Og det er ingen tvil om at kald motvind og kaldt vær påvirker hastighet og utbredelse av fugletrekket!
I hovedsak oppstår to situasjoner:
- Fuglene kommer senere, svaler, fluesnappere og sangere blir fort to uker forsinket!
- Fuglene trekker kanskje i andre retninger, lenger øst eller vest, da de følger vær og vind til en viss grad. Dette medfører at vi rett og slett får færre av disse fuglene etter en kald vår!
Gråfluesnapper, varmekjær insekteter. |
Men stort sett kommer væromslaget før eller siden. Og når det kommer kommer fuglene, og desto senere det kommer, desto flere spennende sent-trekkende fugler kan dukke opp. Rosenfink, dvergfluesnapper, åkerrikse og andre kan komme med godvær i juni.
Et fenomen som oppstår med sen vår og snø i marka eller på fjellet, er at en del fugler oppholder seg lenger i vårt eget lavland, før de kan trekke innover og oppover. Dette gjelder ender og vadefugler som venter på at isen går, det gjelder vanlige fugler i fjellet som steinskvett, ringtrost, fjellerke og så videre. Er våren tidlig farer disse fort forbi og rett til skogs/fjells.
Fjellerke, trekker til fjells så fort det er mat å finne! |