Flaggspett er nok den fuglen de aller fleste mener når de sier "hakkespett". Vi har altså ingen art som heter "hakkespett", det er bare en felles-betegnelse for alle spettene våre. Vi har 7-8 spettearter i Norge, og den klart vanligste, både i antall og utbredelse, er flaggspetten. Utbredelsen er konsentrert rundt Sør- og Østlandet, men den er også å finne på Vestlandet, Trøndelag og om enn mer sjeldent, videre nordover.
 |
| Flaggspett dukker gjerne opp på foringsplassen, og er litt av en akrobat. Sande, 2017 |
Flaggspett hakker som andre spetter ut sine reir i trestammer, og er derfor avhengig av ordentlige trær for å lage reir. Løvtrær er nok mest brukt. Men i motsetning til de fleste andre spettene, er den ikke avhengig av gammal skog og gamle trær for å overleve. Den er mer fleksibel i matveien, og er blant annet glad i granfrø som den finner nok av så lenge det er grankongler å finne! Og for å tømme konglene for frø, plasseres de i en kløft i en furu for eksempel. Disse stedene gjenbrukes over lang tid, og er lette og kjenne igjen. De kalles for en "spettesmie" - og tilhører altså flaggspetten. Og under ligger det masse åpnede kongler.
 |
| Flaggspett, hann, kjønn gjenkjennes bla på den røde flekken i nakken som hunnfuglen mangler, Bærum, 2017 |
Flaggspetten er også den spetten som er tettest på oss mennesker. Den kan dukke opp på foringsplassen om vinteren, hakke hull i uthusveggen, ha en spettesmie rett bak skolen osv. Samtidig kan du møte den overalt i skogene på Østlandet. Den avslører seg selv ofte med skarpe "kikk-kikk" lyder, og kan da sitte i en tretopp med en kongle.
Noe mer spennende en spettene sin "vårsang" er vel kun tutingen til uglene? Spettene "trommer" som sin sang, en lyd de får frem ved å hakke raskt på et materiale som resonnerer slik at lyden bærer langt. Dette kan noen ganger være aluminiumslokk på en strømmast, men det skal jo være, og er vanligvis, tørrkvister den finner i skogen. Alle hakkespettartene har sine unike mønster i trommingen, noe som kan være vanskelig å lære. Flaggspetthannen trommer jevnt høyt i ca ett halvt sekunder, hunnen gjerne litt kortere og svakere (og sjeldnere). Og med rimelig jevne mellomrom mellom hver tromming.
 |
| Flaggspett, legg merke til den store hvite skulderen, dette er et sikkert kjennetegn. Bærum, 2017 |
Flaggspett navn på flere aktuelle språk:
NAVN:
Norsk: Flaggspett (Barspett, Stor flaggspett, Hakkespett)
Latin: Dendrocopos major
Engelsk: Great Spotted Woodpecker
Svensk: Större hackspett
Dansk: Stor flagspætte
Spansk: Pico picapinos
Tysk: Buntspecht
Fransk: Pic épeiche
Samisk:
Link til NOF Birdlife.no sin side om flaggspett med norsk utbredelseskart:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=6978
Link til Handbook of the Birds of the World sin side om flaggspett:
http://www.hbw.com/species/great-spotted-woodpecker-dendrocopos-major
 |
| Flaggspett hunn, i arbeid med nytt reirhull, typisk nok under en kvist, i en osp! Bærum, 2017 |
