mandag 30. mai 2016

Gråtrost - fjord, by og fjell !

Gråtrost er en kjent fugl over det aller meste av landet. Og den er ikke kjent for sin fine sang eller sitt vakre utseende, slik som svarttrosten er. Men heller for sitt støyende og tildels bråkete vesen. Og ikke minst som en tyv i bæråkeren og frukthagen om høsten.

Gråtrost er likevel en vakker fugl på nært hold, med sine fire farger spredt utover: Oransje, brunt, grått og svart i tillegg til det hvite, og knall gult nebb! Den er en trekkfugl de fleste stedene i landet, og kommer tilbake i mars/april, først som store flokker på jordene og stubbåker, før den sprer seg innover rundt i kulturlandskapene og byene. Den er ikke en typisk skogsfugl. Men er å treffe i kulturlandskapet fra kyst til fjell, og i fjellbjørkeskogen. Som også gjenspeiles i de gamle navnene (nedenfor). I tillegg har den flyttet inn i byparker av en viss størrelse.

En veldig nyutflydd gråtrost unge, mye dun og ikke vinger, trolig skremt ut av reiret. Sande, Norge, 2012.
Om høsten streifer den rundt i store flokker på jakt etter frukt og bær, og er det godt med mat i skogene, kan den være vanlig helt frem til jul mange steder. Men midtvinters er den bare å se ytterst langs kysten i Sør-Norge, og de fleste har reist sørover til Nordsjølandene.

Gråtrosten hekker i åpne reir , gjerne i løvtrær, og enkelte reir kan ligge veldig synlig til. Men fuglene og ungene er jo like redde for mennesker, så har du oppdaget et reir er det best å prøve å holde seg litt unna til ungene har kommet seg på vingene! Den jager aktivt bort kråker og skjærer fra reiret på langt hold. Jeg snur meg alltid mot himmelen når jeg hører hissige gråtroster jakte på fugler i mai og juni, den er ikke redd for å fly etter spurvehauk heller!

Gråtrost, med mange vakre fargekombinasjoner, Drammen, Norge, 2013.

Her er bilde av både reir og unger, dette for gjenkjennelse om du kommer borti slike situasjoner. Jeg har tilfeldig kommet opp i disse situasjonene, tatt frem mobilen, og trukket meg raskt unna!

I en eldre fuglebok jeg har beskrives trosten som kramsfugl, altså fugler man "høstet" og spiste. Gråtrosten var nok en av de vanligste kramsfuglene i vårt gamle kosthold. Det er trist å se at det igjen åpnes for jakt på trostefuglene våre, som virkelig skaper mye liv der de er. Men at de kan gjøre skade i en eplehage er det nok liten tvil om.

Så den vanlige spalten om navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:         Gråtrost (Bjerketrost, Fjelltrost, Skitt-trast, Blånakke)
Latin:           Turdus pilaris
Engelsk:       Fieldfare
Svensk:        Björktrast
Dansk:         Sjagger
Spansk:       Zorzal Real
Tysk:           Wacholderdrossel
Fransk:        Grive litorne
Samisk:       Bafte-rastas


Link til NOF/Birdlife.no sine sider om gråtrost, og et temmelig utdatert utberedelseskart på en annen flik:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9097


Gråtrost-reir med fem egg, i en dyp kløft, lavt over bakken, ved elvebredden. Sandvika, Norge, 2016


tirsdag 17. mai 2016

Da Lat, sjeldne fugler i kø

Dette er en artikkel for de spesielt interesserte. Og den handler om det spesielle fjellplatået Langbiang ved byen Da Lat i Sør-Vietnam. Et lett tilgjengelige område noen timer nord for Saigon (som Ho Chi Minh-byen fortsatt kalles lokalt), som er fullt mulig å besøke i kombinasjon med besøk dit, Nha Trang eller Mekong deltaet.

Gråkronetimal (Grey-crowned Crocias, Crocias langbianis), en endemisk art anerkjent i det vitenskapelige navnet! 
Da Lat, Vietnam, 2011.
Selve byen Da Lat ligger 1500 meter over havet, og er et forfriskende sted med lavere temperaturer og luftfuktighet etter noen dager for eksempel i Mekong-deltaet. Området er overraskende velstelt, med pyntede rundkjøringer og parker. 

Omstigning til jeep og gåturer, bak ligger de høyeste områdene på platået. Hesten er en hest, med malte striper..., Da Lat, Vietnam, 2011
Langbiang er et såkalt endemisk fugleområde, og har altså arter og underarter som ikke finnes noe annet sted i verden! Det er ganske utrolig sett områdets relativt lille størrelse i betraktning. Dette skyldes at området i tusener av år har vært en temperert øy i et hav av tropisk regnskog, som i dag i sin helhet er hugget ned og dyrket, men som bare forsterker isolasjonen til dette fine området. I tillegg har området en rekke fuglearter som en ellers må til fjellene lenger nord i Vietnam eller Laos for å få sett.

Purpurkronesolfugl (Mrs. Gould's Sunbird, Aethopyga gouldiae), en stor og vakker solfugl, Da Lat, Vietnam, 2011.
Vi fartet rundt i området i to dager med sjåfør og guide, og gikk en lengre tur i området rundt selve toppen. Det ble som ellers i Vietnam en rekke nye arter, inklusive noen godbiter. Og noen av de igjen klarte vi å få bilder av! Guiden var veldig bevisst endemene, og dro oss litt rundt til ulike biotoper. Furuskog, fuktige dalsøkk og tett løvskog. De vanskeligste artene ble skriketrostene som gjemmer seg i underskogen. De enkleste er det altså bilder av.

Da Lat sentrum, her fra en av gatene utenfor markedet. Byen har ca 200.000 innbyggere og er en liten og fredelig by. Da Lat, Vietnam, 2011.
Om du skal til sørlige Vietnam, og har lyst il å se på litt fugler, så er dette området, sammen med Cat Tien nasjonalpark, de to viktigste stedene å besøke. Utover våtmarksfuglene i Mekong delta!

Kutia (Cutia,  Cutia nipalensis, endemisk ssp. legalleni ), av mange splittet til egen art: Vietnamkutia (Vietnamese Cutia, Cutia legalleni), knyttet til furuskogen på Langbiang! Vietnam, 2011.
Toppene på Langbiang platået, sett fra østsiden, Vietnam 2011.
Flere bilder fra Da Lat og Langbiang:
http://fugletur.blogspot.no/p/asia-vietnam-da-lat.html

lørdag 7. mai 2016

Luxembourg - en overraskelse!

Vi fikk en kort uke i Luxembourg våren 2015. Reisen var jobbrelatert, og forberedelsene heller dårlige. Etter mange besøk til kjedelige sentral-europeiske byer var forventningene lave, og overraskelsen desto større. Dette er en by verdt et besøk!

Parti fra elva nedenfor "sentrum", Pafendall, Luxembourg, 2015
Det er en by uten nasjonalparker eller andre store severdigheter for en omtale her, men som en kan se er det mye natur i byen, og ditto mange fugler. Vi var der veldig tidlig i april, våren er akkurat under anmarsj, og jeg er sikker på at en tur i mai-juni ville gitt en lang rekke arter.

Niland, en art som stadig utvider sitt område i Europa, Luxembourg, 2015
Byen oppleves som en eneste stor borg, eller rettere sagt, flere. Dette til tross for at de fleste måtte rives for 150 år siden i bytte mot å få beholde sin selvstendighet. Området er preget av en dyp elvedal med mye idyllisk bebyggelse, og med flere nyere bydeler på diverse platåer rundt, inklusive den helt nye finans-bydelen som heldigvis ikke er mye synlig unntatt den fæle bruen over dit.

Rester av festningsverkene og de underjordiske tunnelene, bak bydelen Garer, Luxembourg, 2015
Det tar litt tid å bli kjent, geografien er litt uoversiktlig. Men lange gåturer anbefales, og følg elvedalen(e)! På den måten får en nærkontakt med de gamle bydelene, sett veldig mye festningsverker, natur, bruer, parker osv.

Svartkråke, Luxembourg, 2015
I tillegg har byen masse flotte gamle restauranter, museer, og ikke minst verdensarvstedet rundt den gamle hovedfestningen, med alle tunnelene og minner fra 2. verdenskrig da flere titalls tusen gjemte seg der inne i de gamle festningsverkene!

Ikke reis/kjør forbi Luxembourg!

Flere bilder: http://fugletur.blogspot.no/p/europa-luxem.html

søndag 1. mai 2016

Krikkand - Norges vanligste and!

Påstanden over kan synes litt spesiell, da alle vil tenke at stokkand må være vår vanligste andeart? Men i diverse litteratur, inkludert i linken nedenfor til artsomtalen på birdlife.no sin side, så står krikkand oppført med flere hekkende par, faktisk opp mot 50 000 par i Norge. Og likevel er det mange som har sett en god del på fugler som sjelden eller aldri har sett krikkand!

Men om vi tenker oss så har vi ikke sett så mange reir av stokkand heller. Og her ligger hemmeligheten, krikkand er en trekkfugl, mens stokkand overvintrer i store flokker i åpent vann her hjemme i Norge. Og i trekktiden er det nok for mange vanligst å få sett krikkand, da den ofte kan samle seg i mindre flokker i gruntvannsområder langs kysten.

Krikkand hann, praktdrakt, hodet virker helt mørkt på litt avstand. Alicante, Spania, 2016
Krikkand er rett og slett en skogsfugl. Den er å finne over hele landet. Den hekker og bor i skog og utmark i tilknytting til små gressfylte tjern, gressfylte viker i litt større vann, eller i grøfter og diker med god vegetasjon. Den gjemmer seg rett og slett veldig godt, men er å finne svømmende og "dabblende" i sivet eller i små gjørmedammer eller grøfter. Altså veldig vanskelig å oppdage! Og godt beskrevet i de gamle norske navnene pyttand og lortand!

Krikkand har en veldig karakteristisk plystring som kan være lurt å bli kjent med! Dette er ofte en måte å faktisk forstå at det er krikkand i området. Lyden er en høy og klar plystretone, helt ulikt stokkanda sin grynting. Navnet kommer trolig fra denne, for den har litt "kriiiik" over seg! Denne lyden kan også bli hørt i trekktiden høst og vår, og er derfor mulig å lære seg også på trekklokaliteter.

Krikkand hunn. Det grønne vingespeilet kan ikke alltid sees. Alicante, Spania, 2016
Som hos stokkand er hann og hunn i praktdrakt veldig ulike. Hannen er i praktdrakt fra oktober til juni, og er da lett å kjenne igjen. I eklipse (juli-september), er han veldig lik hunnfuglen! De viktigste kjennetegnene i tillegg til lokkelyden er størrelse (liten!) og grønnt vingespeil, som alltid er der.

Så den vanlige spalten om navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:        Krikkand (Lortand, Pyttand)
Latin:          Anas crecca
Engelsk:      Common Teal
Svensk:       Kricka
Dansk:        Krikand
Spansk:       Cerceta Común
Tysk:           Krickente
Fransk:        Sarcelle d'hiver
Samisk:       Schiksa


Link til NOF/Birdlife.no sine sider om hettemåke, og et temmelig utdatert utberedelseskart på en annen flik:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3491

Krikkand hann. Heller ikke her sees det grønne vingespeilet. Sandvika, Norge, 2011.