mandag 25. april 2011

Bokfink - norges vanligste fugl (om sommeren)

Bokfink har tatt over som norges vanligste fugl (tidligere var det løvsanger), og er å se over hele landet fra mars/april til langt ut på høsten. I fugleatlaset kan vi lese at det trolig er over en million par bokfinker i Norge på våren, og om halvparten av disse da får fem unger, så er det fire-fem millioner bokfink som trekker ut av landet på høsten. Det blir en bokfink pr nordmann!

Alle bokfinkens farger er tydelig på dette bildet, tat på foring i Søndre Land, 2004

Bokfink er temmelig lett å kjenne igjen, både sangen og utseendet (i alle fall til hannen) bør du kunne lære deg fort. Bruk litt tid på å følge fuglene i kikkert, og se de synge og gi fra seg lokkelyder. Dette er en fugl som er vanlig i alle terrengtyper med skog, busker og trær, og er derfor lett å observere. Hannfuglen har nesten burgunderrødt bryst, blygrå hodetegninger og mye hvitt i vingene, hunnen er gråbrun over det hele, men også med et hvitt vingefelt, og samme væremåte.


Bokfink, hann, ved foring, Mørkassel, Sande, mars 2011

Bokfink, hunn, samme sted, april 2011
Denne siden har et bra spor av sangen til bokfink. http://kurs.hihm.no/naturfag/Fuglesider/Fuglesang/Bokfink.htmink.htm I tillegg har den flere lokke- og varsellyder, myke "dju", og tydelige "fink" eller "tvink".


Bokfink er i praksis en trekkfugl over hele landet, selv om den kan overvintre på særlig sørvestlandet. Bokfinken er tidlig ute, og brer seg innover hele sør-norge allerede i slutten av mars/tidlig i april. Den er på mange måter knyttet til barskog, og følger denne opp i fjellskogen. Den er derfor kanskje aller mest tallrik på Østlandet og i Trøndelag, men er definitivt også i resten av Sør-Norge. I våre to-tre nordligste fylker avtar den i antall.

Bokfink har tilsynelatende ingen andre kjente norske navn. Navnet har dansk opprinnelse, der ordet bok kommer av treet "bøg", og lokkelyden er så karakteristisk "fink" at den trolig er opphavet til hele finkenavnet.

På følgende link finner du NOF/birdlife.no sine sider om bokfink, legg merke til fanene på topp, her er det utbredelseskart og masse bilder!
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11995

lørdag 2. april 2011

Vårtrekket 2011 - min egen logg

Her kommer listen over hvordan jeg tok imot trekkfuglene i 2011:

27. MAI:

Krikkand, Engervannsosen, Sandvika, Bærum

25. MAI:

Gulirisk, Haslum krk, Bærum (ikke akkurat vanlig trekkfugl..., NY ART I NORGE FOR MEG :)
Bøksanger, Kolsåslia Ø, Bærum


19. MAI:

Tårnseiler, Haslum krk, Bærum
Taksvale, Haslum krk, Bærum (dette ble også veldig sent!)

16. MAI:

Tornsanger, Mørkassel, Sande

15. MAI:

Rørsanger, Mørkassel, Sande

14. MAI:

Møller - Berger, Svelvik
Vendehals - Mørkassel, Sande
Hagesanger - Flåbekk, Sande

10. MAI:

Makrellterne - Lysaker Brygge, Bærum

9. MAI:

Strandsnipe - Engervannsosen, Sandvika, Bærum

8. MAI:

Vintererle - Møllafossen, Lommedalen, Bærum (dette var veldig sent!)

30. APRIL:

Svarthvit Fluesnapper - By, Lommedalen, Bærum

29. APRIL:

Trepiplerke - 6 hann syngende, Småvann og Aurevann området, Lommedalen, Bærum
Låvesvale - By, Lommedalen, Bærum
Duetrost - Aurevannet Ø, Lommedalen, Bærum
Bjørkefink - Høydalsmo, Tokke (dette var sent...)

21. APRIL:

Munk, 1 hann, Mørkassel, Sande
Trane, 2 overflyvende, trekkende mot NV, Mørkassel, Sande

20. APRIL:

Løvsanger, 1 hann syngende, Mørkassel, Sande (utrolig tidlig)

19. APRIL:

Rugde, 1 hann spillende, Mørkassel, Sande

16. APRIL:

Rødstilk, 2 (ett par?), Vammenbrygga, Sande

15. APRIL:

Skogsnipe, 2, Vammen, Sande

10. APRIL:

Jernspurv, 1 hann syngende, Mørkassel, Sande

9. APRIL:

Rødvingetrost - flere synger, Mørkassel, Sande
Gråtrost - 1 hann sang, Mørkassel, Sande
Måltrost - 1 hann sang, Mørkassel, Sande
Fiskørn - 1 på kvelden over Bjerkøysundet, Sande

3. APRIL:
Gråhegre - overflyvende Mørkassel, Sande (sist sett i januar)

1. APRIL:

Rødstrupe - 1 stk syngende på Berger, Svelvik (rødstrupen pleier å overvintre - men første for meg i 2011)
Linerle - 1 stk i strandkanten, Hanasand, Sande
Sildemåke - 2 stk på en gatelykt, E18 Drammen
Fiskmåke - 5 stk på iskanten, Vammen, Sande

27. MARS:

Sivspurv - 1 hann, på foringsplass, Mørkassel, Sande


Sivspurv, hann, på foring i Sande, mars 2011

26. MARS:

Tjeld - 2 stk på isen Bjerkøyasundet, Sande
Bokfink - 1 hann, Berger, Svelvik
Stillits - 3 stk overflyvende, Mørkassel, Sande

Bokfink, hann, på foring, Sande, april 2011.

25. MARS:

Storskarv - 1 stk Bjerkøyasundet, Sande
Svarttrost - 1 hann, hytta Sande (denne overvintrer ofte, men årets første for meg i 2011)
Hettemåke - 20 stk, Bjerkøyasundet, Sande (så faktisk hettemåke på Lysaker i januar!)

22. MARS:

Stær - 50 stk i rundkjøring E18, Kristiansand

18. MARS (første dag i Norge etter tre uker utenlandsferie):

Vipe - 1 forfrossen sak på Kjanken, Sande
Grågås - 5 stk, Bjerkøyasundet, Sande
Kanadagås - 3 stk, Bjerkøyasundet, Sande
Gravand - 2 hanner, Bjerkøyasundet, Sande
Ringdue - 1 stk, Kolsås, Bærum

Les mer om trekkfuglene om våren her: http://fugletur.blogspot.com/2011/04/fugletrekket-et-av-varens-fantastiske.html

fredag 1. april 2011

Fugletrekket - et av vårens fantastiske skuer

Alle kjenner jo til at fuglene trekker, og på vår halvkule betyr det i hovedsak nordover om våren og sørover på høsten- I praksis har vi fugletrekk hele året, men den virkelig store trafikken har vi i april/mai og september/oktober. Nedenfor kan du lese litt om hvordan vårtrekket arter seg, og litt om hvordan du kan oppleve dette. Men det er et enormt stort tema, så det kommer flere innlegg om dette!

Vårtrekket starter gjerne i februar - om ikke snø og is er til direkte hinder, med at det øker på med fugler som kanskje også har overvintret i noe antall, slik som grønnfink, stær, sanglerke, ringdue, vipe, tjeld, grågås og gravand, sistnevnte er definitivt en ekte trekkfugl, som overvintrer langs sørsiden av nordsjøen (vadehavet).

Storskarv på trekk over Østlandet, Sande 2014

Utover i særlig siste del av mars øker det kraftig på, og i løpet av de to første ukene i april så ankommer de fleste av trekkfuglene fra sør-europa og middelhavslandene. Dette er en lang liste med fugler, noen av de mest kjente er kanskje bokfink, bjørkefink, alle trosteartene, de fleste endene og gjess, en rekke vadere, linerle, vintererle, jernspurv osv. Dette er alle arter som følger været, og kommer gjerne i store bølger når det er varme dager med sønnavind.

Storlom, her på besøk i Burudvannet, Bærum, under vårtrekket, 22. april 2004

Så er det tid for løvsprett, som gjerne skjer tidlig i mai i våre varmeste strøk, og omtrent på denne tiden begynner de såkalte afrikatrekkerene å dukke opp, altså fugler som kommer fra Afrika sør for Sahara. Disse følger ikke været i stor grad, men "klokka", et biologisk ur som starter trekket mens det er full vinter her, og som medfører at de kommer frem til en årstid der matfatet bugner. Og dette er fugler som i stor grad lever av insekter, og som absolutt ønsker å unngå nattefrost. Arter i denne kategorien er resten av vadefuglene, fiskørn, svaler, tårnseiler, tornskate, fluesnappere, og sist men ikke minst: de fleste sangerne.

Til slutt kommer de artene som har vårt område som sin absolutte nordgrense. Dette er arter som kan være vanlige i år med en varm forsommer, og nesten mangle i år med nordavind i siste halvdel av mai/først i juni. Og dette er arter som stort sett bare er å finne i de varmeste strøkene av landet, slik som åkerrikse, rosenfink og nattergal.

Hvordan kan man oppleve vårtrekket? Det er i hovedsak å være ute! Du vil se flokker med svarttrost, gråtrost, stær, vipe, ringdue osv på jorder og flyvende forbi. Høyt oppe på himmelen kan du se gåseflokker, traner og om natten kan du høre trekkfuglene over deg, spesielt rødvingetrost og måltrost kanskje?

Geografisk er de største trekkbevegelsene langs kystene og opp de store dalførene. Det går kraftige trekk opp langs vestkysten av Sverige, noen følger Glomma, noen krysser over til Vestfold og Buskerud, andre igjen kommer ut Nesoddtangen og blir lett synlige i Osloområdet. På samme måte følger trekket kysten fra sørlandet og oppover vestlandet hele veien til nordnorge og videre.

Så derfor kan du se mange fugler på trekk som faktisk ikke er å se resten av året, da fugler som er vanlige i fjellet eller i nordnorge, faktisk flyr forbi og raster på både sørøstlandet og/eller på vestlandet. Så å se utover sjøer, vann, jorder og andre rasteplasser kan i høyeste grad gi store overraskeler og gode minner. Så det er bare å ta fram kikkerten og komme seg ut!

Her er min våtrekk logg fra 2011: http://fugletur.blogspot.com/2011/04/vartrekket-2011-min-egen-logg.html