Påskekyllinger på foringsplassen

Påskekyllinger er jo stort sett å få i ulike varianter av plast! Men rett utenfor kan det være mye å glede seg over, små gule, grønne og oransje fugler som virkelig gleder seg over fuglematen i påska. Her på Sør-østlandet er det ikke snø å se i påska (2017), men likevel kan foringsplassen bli veldig populær. Ikke i første rekke for meisene og nøtteskrika som er på besøk om vinteren, men finkefugler og andre som nylig har ankommet etter en lang reise, og som virkelig trenger litt påfyll av energi!

På en dag hadde vi hele 16 forskjellige fuglearter på foringsplassen, et artsmangfold vi sjelden ser om vinteren. Nedenfor er det en enkel liste over de vi hadde besøk av. Og nedenfor der igjen bilder av mange av artene.

Oppfordringen er altså å fortsette å mate fuglene fremover mot 1. mai, da det fortsatt kan være tøft å finne mat i naturen vår i april, selv om snøen er borte!

Artene på fuglebrettet: kjøttmeis, blåmeis, spettmeis, pilfink, bokfink, bjørkefink, grønnfink, stillits, kjernebiter, grønnsisik, jernspurv, gulspurv, rødstrupe, flaggspett, skjære, svarttrost. Og to ekorn.

En ekte påskekylling! Grønnsisik hunn i litt oppblåst fjærdrakt, Sande, april 2017

Flaggspett, hanen i kurven, men vakker er den! Sande, april 2017

Rødstrupe, alltid tillitsfull, liker meiseboller! Sande, april 2017

Grønnfink hann, og spettmeis, på automaten, Sande, april 2017

Kjernebiter hann, en av de vanskeligste å få på foringen, og å få tatt bilde av.  Veldig lettskremt. Sande, april 2017

Jernspurv, uanselig, du må følge med for å oppdage denne. Sande, april 2017.

Bjørkefink hann, ikke ferdig drakt, da hodet skal bli helt svart. Sande, april 2017

Grønnsisik hann, også en ekte påskekylling! Sande, april 2017

UV filter og andre farer

Dette innlegget må skrives, da jeg til stadighet føler at jeg plages av dette med å ha filter på linsene mine!

Jeg har i alle år og til alle jeg har snakket med om dette tema, forfektet at å beskytte selv relativt rimelig opptikk med et UV filter er smart!

Den første store plagen ble etterhvert prisen. Noen tjener fryktelig mye penger på disse små glassplatene.  Selv rimelige filter til små objektiver, som 55mm, kan koste 600 kroner. Irriterende når en kan kjøpe de samme, for eksempel Kenko, i Østen for 30 kroner. Ja du leste riktig!

Så når jeg skulle ha et 95mm UV filter, ble jeg for kreativ kanskje, men på nettet fant jeg et til 300 kroner, en fjerde-del av prisen i butikken!

Og det virkelig store problemet med filtre på linsene har jeg først nå blitt oppmerksom på! Det er at et UV filter kan påvirke autofokus mekanismene! Og kanskje er billige filtre værre enn dyre filtre? Polariserende filtre ytterligere værre? Ikke vet jeg, men jeg synes at alt for mange bilder tilsynelatende ikke ble skarpe. Spesielt på min 150-600mm zoom! Og jeg tror ikke det er bare fokus, men generell fortyrrelse (distortion) av lyset.

Så etter å ha prøvd alt, og skulle levere tilbake hele objektivet for service, tok jeg av filteret. Og plutselig ble bildene bedre! Mye bedre!

Nedenfor er to bilder tatt med en ukes forskjell med samme kamera men ulikt lys. Vanskelig å se her, og jeg rotet det til med ulike blendere (dybdeskarphet), men jeg har jo 4-5000 bilder som har skuffet meg, om ikke denne testen forklarer det hele.

D5300, Tamron 150-600, 600mm, f6.3, 1/2500s

D5300, Tamron 150-60o, 600mm, f10, 1/250s

Typisk bildekvalitet gjennom UV filter - mitt siste, her gikk alarmen, ingen grunn til at denne serien jeg tok på under 10 meters hold ikke skulle være skarpe!

Vendehals, 10 meters hold, god støtte, lukkertid 1/1250s, likevel uskarpt/kornete.

Og så ett bilde av rødstrupe - endelig skarpt!

Rødstrupe, Tamron 150-600 uten filter, sylskarpt!

Det hele er jo litt tragisk selvfølgelig, linse og nytt kamera ble kjøpt inn før en 20 dagers tur til Afrika. Og mange bilder ble skuffende, selv om lysvinkler og andre forhold har gitt enkelte skarpe og gode bilder.

Moralen er veldig enkel. Vil du ha på et filter på linsa, test det grundig for at det ikke påvirker autofokus og andre egenskaper med linse eller kamera. Kanskje greit å kjøpe et litt dyrere et som du kan levere tilbake om det ikke fungerer tilfredsstillende.

Jeg kjører nå uten filter inntil videre!

Ta hensyn til fugleungene!

Fugleunger er små sårbare skapninger som virkelig fortjener litt beskyttelse og omtanke fra oss mennesker og våre dyrevenner (hund og katt). Det hele begynner med å forstå reirplassering og ta hensyn til dette. Vi er kanskje mest vant til reir i fuglekasser og konstaterer at det virker ganske trygt. Og det er det jo også, selv om tragedier skjer (kassene detter ned, en flaggspett hakker seg inn og tar ungene).

Rødstrupe-egg, bake en blomsterpotte på en balkong.  Trolig tatt av skjære. Bærums Verk, 2011

Mange vil bli overrasket om de "så" alle fuglereirene tett på hytte og hjem, som ligger ubeskyttet til på eller nær bakken, i hekken, granbusken eller takrennen og andre utspring på garasje og uthus. Overalt kan fuglene velge og stifte bo så lenge de tror de får ro (og finner mat til ungene). De er flinke til å skjule seg for naturlige fiender og reirplyndrere (hauker, og kråker og måker). Men de er merkelig lite redde oss mennesker.

Svart-hvit fluesnapper unge, i kasse åpnet av flaggspett året før, for stort hull. Dette gikk bra, Sande, 2012

I en vanlig hage, hyttetomt eller for den saks skyld liten bypark, kan du finne reir som ligger overraskende åpent til av en rekke vanlige arter: rødstrupe, svarttrost og andre troster, grønnfink, bokfink, gråfluesnapper, stokkand(!), linerle, løvsanger, gulspurv, munk. Og noen mindre vanlige her og der. Alle disse reirene kan ligge så lavt at vi og våre barn og husdyr kan provosere frem ulike situasjoner.

Fuglene synger ikke rundt hus og hytte fordi de vil underholde oss, men rett og slett fordi de bor der!

En gråtrost-unge med dun, rett fra reiret, kan ikke fly (og er ikke redd).  Sande 2011

Så fra april til og med juni kan det være bra å passe på følgende:

• Vær varsom med reiret, ikke forstyrr under rugingen, ta aldri på eggene, men følg gjerne med på litt avstand! En del fugler kan rett og slett forlate reiret om de blir forstyrret mye! 
• Når ungene er klekket ut blir det en voldsom trafikk, og reiret er enda letter å oppdage, for mennesker og dyr. Nå gjelder det å ikke forstyrre trafikken for mye, mat er viktig for overlevelse.
• Når ungene er ti dager gamle kan en enkelt forstyrrelse være katastrofal, da ungene kan velge å forlate redet av frykt, noe som temmelig sikkert ender som katastrofe.
• Så, den første dagen etter at ungene naturlig har forlatt redet, kan de ikke fly, og sitter gjerne på bakken og roper etter mat. Lett å oppdage, lett å forstyrre!

I denne sammenheng har husdyr stor påvirkning på fugleungenes skjebner. Spesielt katter, men også en del hunder, kan gjøre mye skade. Hunder skal jo være i bånd på denne årstiden (og det er det god grunn til). Kattene er det vanskeligere med, men er det mulig pass på at de er mette! Det er også sagt at å sette på en bjelle på katten kan hjelpe i noen situasjoner.

Munk, ungfugl som fortsatt tigger mat, men som såvidt klarer å fly, Sande 2012

Oppfordringen er klar. Det er en nytelse å sitte å følge med på hvor fuglene i hagen/parken bor, og hvordan de lever i disse hektiske ukene de stifter bo og aler frem et kull med fugleunger. Pass samtidig på å ikke forstyrre, kanskje lære noen andre litt om hva som rører på seg i naturen, og prøve å holde våre venner hund og katt unna!

Rødstrupe-unge, hoppet ut av reiret en uke for tidlig, trolig grunnet en skjære. Død. Sande 2011

Våren - tid for fuglesang

Fuglene synger om våren. Det er noe (nesten) alle vet. Og det er stort sett riktig, da sangen i stor grad er knyttet til å tiltrekke seg make (hannene synger for hunnene) og markere hjem (territorie). Sangen er aller mest intens frem til eggleggingen starter, de fleste arter reduserer sangintensitet kraftig etter funn av make og stiftelse av bo.

CD med norsk fuglesang tatt opp i Norge, pedagogisk tilrettelagt.

Fugler som overvintrer kan starte å synge "vårdager" i februar og mars, og bruker god tid på å etablere seg. De tidlige trekkfuglene har også rimelig god tid, men utover i mai så vil nyankomne trekkfugler kunne ha en kort og intens sangperiode. Men alt i alt er altså fuglesang et begrep som i hovedsak varer fra slutten av mars til utgangen av juni i de fleste områdene i Norge.

Fuglesangbok, en bestselger utenom det vanlige, om en ikke med optimal lydkvalitet.

Jeg treffer mange som gjerne vil lære seg å kjenne igjen fuglesang (og andre fuglelyder). Og det forstår jeg godt, jeg har veldig stor glede av å kjenne igjen de aller fleste fuglesangene, både for å vite at nå har den og den fuglen kommet sydfra, men også for å forstå hvem som slår seg ned i mitt nærområde. Men det tar lang tid å få denne oversikten. Det er flere måter å lære seg fuglesang på, og jeg vil foreslå følgende fremgangsmåte om du ikke er godt i gang (dvs om du er en nybegynner):

• Lær deg utseendet på de vanlige fuglene der du bor, med kikkert og fuglebok
• Lær deg sang og lokkelyder fra disse - fortrinnsvis ute - men gjerne supplert med CD plater, bøker og internett
• Bor du på Østlandet i Norge bør du da kunne blåmeis, kjøttmeis, grønnfink, bokfink, svarttrost, rødstrupe for å nevne noen svært lydytrende arter i mars og april
• Fra mai kommer en rekke nye arter, løvsanger, svarthvit fluesnapper og munk kan være aktuelle arter å lære seg tidlig
• Kan du disse / dvs alle de vanlige artene der du bor, kan du gå videre
• Kjøp deg en god norsk fuglesang CD eller bok med fuglesanger
• Plukk ut kun sanger fra fugler du tror du har sett eller tror du har hørt, og lær deg disse
• Ikke sett deg ned å spill gjennom CD plater - det blir de fleste helt forvirret av....
• Gjenta samme prosedyre neste vår - men da kommer du helt sikkert lenger - og klarer noen flere
• Og da vil du begynne å kjenne igjen ukjente sanger - og da er du godt i gang
• For viderekommende er det senere arter som måker, vadefugler, rovfugler og ugler som står for tur... :-)

Ett eksempel på hva du kan finne på internett, gå på YouTube og søk med engelske fuglenavn, her en times(!) opptak med rødstrupe (og en del andre kjente arter i bakgrunnen):

https://www.youtube.com/watch?v=s9dbAfjlrks

Ett annet er denne norske siden på Fuglar i Hordaland, med over 300 norske opptak:
http://www.fuglar.no/fuglelyder.html

You Tube søk: "Robin bird singing" = rødstrupe sang!

Ellers finnes det også av og til fuglesang kurs, eller enkelte fugleturer med fokus på fuglelåter. Ta en titt på NOF sine sider for å finne din lokalforenings turer:
http://www.birdlife.no/organisasjonen/kalender/

NOF Oslo og Akershus har veldig stor aktivitet, annonsert på en egen side:
http://nofoa.no/Sider/Ekskursjoner_moeter/Eks_moe.php

Her er link til NOF's Natur&Fritids nettbutikk side om fuglesang produkter:
http://www.naturogfritid.no/Hobby_og_hage/Fuglesang/VL_T

Rødstrupe - en vanlig tillitsfull hagefugl

Rødstrupe er en uanselig liten brun fugl som fort kan overses om man ikke helt har øye for de små detaljene rundt seg i naturen. Men om du først har oppdaget dette lille sjarmtrollet, musebrunt helt til du får sett det knall oransje brystet, så lærer du deg virkelig å sette pris på denne kameraten. Både i hagen og på skogsturer. For rødstrupen er (som svarttrosten), både en fugl som oppholder seg tett på der vi mennesker oppholder oss (byparker, hager, til og med terrasser) og som er en vanlig art i skogene våre.

Rødstrupe slik vi ofte ser den, hoppende rundt på plenen, Sande, 2015

Rødstrupe altså en fugl med veldig stor og relativt tett utbredelse over hele landet opp til bjørkebeltet. Dette gjør den til en av Norges vanligste fugler om sommeren. Den er i stor grad en trekkfugl, men overvintrer i stadig større omfang langs kysten og i lavere strøk. Dette er en risiko, blir det en gammeldags kald vinter vill mange dø, men en fordel om vinteren er mild, for da holder de sitt favoritt territorium gjennom vinteren og er tidlig klar for å stifte familie i et godt område.

Rødstrupe på foringsplass om vinteren, spiser ikke solsikkefrø, men små dyr
og kanskje rester fra meiseboller, Sande, 2011

Om rødstrupen kan være litt uanselig i farger, så er ikke sangen det! Dette er en av de tidligste sangene, både tidlig som i tidlig på våren, og tidlig, som lenge før soloppgang. Den er en kraftsanger, en sprudlende lang strofe bestående av toner så høye at de kan være vanskelig å høre for eldre mennesker, til dypere, nesten trostelignene strofer. I tillegg til den karakteristiske sangen, har rødstrupen en tydelig varsellyd, en "tikk-tikk" som forteller at den føler seg forstyrret: av deg, katten eller en rovfugl. Da forsvinner den fort inn i en busk eller et kratt. Rødstrupen synger forresten i praksis hele året, da den er en av de få artene som også synger full sang for å hevde mat-territorium utover høsten.

Link til YouTube for å høre rødstrupen synge

Rødstrupen lever tett på oss. Bildene her viser at den kan være på foringsplass om vinteren og hekke i en blomsterpotte på terrassen. Slike åpne reir er utsatt for å bli tatt av både katter og skjære og kråke. Finner du reiret så pass på at de får være i fred. Den døde ungen på bildet nedenfor var stor nok til å flykte fra skjæren, men alt for liten til å klare seg utenfor det lune redet.

Rødstrupe egg (6), terrassepotte på veggen, Bærums Verk, Bærum, mai 2011

Rødstrupe unge, kun dununge, død på terrassen etter flukt fra reirrøver, Sande, mai 2011

Rødstrupen er en kjent og kjær fugl, og har derfor fått en del navn. Det latinske er navnet Eritachus rubecula. Det engelske navnet Robin er godt kjent, og en rekke arter utenfor Europa har fått Robin i seg på engelsk fordi de har minnet engelskmenn i utenlandstjeneste om denne kjære hagefuglen. Det offisielle engelske navnet er European Robin. På norsk har jeg bare funnet et gammelt navn, raudkjelk (rødkjelk), dette er et navn som reflekterer det tyske navnet Rotkelchen.

Om rødstrupen i Norsk hekkefuglatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=9703

Mat til fugleungene, Sande, juni 2015

Trosteungene er ute av reiret!

Nå (i slutten av mai) er det full fart i trostefamiliene i lavere strøk. Etter at store og tildels lett oppdagbare reir er bygd, og eggene ruget i fjorten dager, er det nå tid for unger. Og ungene hopper ut av reiret uten frykt for katter og løshunder - og også nesten uten vinger og stjert!

De er søte der de sitter i grøftekanten eller på plene og roper etter mat. Men utrolig sårbare. Her gjelder det bare å holde seg på litt avstand, og passe på at katter og hunder gjør det samme. Så tar det ikke så lang tid før mor eller far kommer med en ny porsjon meitemark. I noen tilfeller er ungene ute av reiret så tidlig at det kan ta flere dager før de klarer å fly i det hele tatt. Men hoppe rundt på beina det går bra.

De som er tidligst ute har gjerne blitt oppdaget i reiret mens de skriker etter mat. Og kommer det kråke, ravn eller store måker (eller katt, hund og mennesker), så er det ikke uavanlig at kullet hopper ut av reiret - og sprer seg i alle retninger. En utmerket taktikk som øker sjansen for at noen klarer seg, men som medfører at ungene virker fryktelig "alene".

De vanligte trosteungene å se i vår umiddelbare nærhet (hager, parker, byggefelt, langs veier) er gjerne svarttrost eller gråtrost. I skogen finner en tilsvarende mengder måltrost og rødvingetrostunger. I fjellet vil det være ringtrostunger, men først om en måneds tid.
 

Bildet nedenfor er av en svært ung gråtrost, litt vel tidlig ute av reiret. Og en rødstrupeunge, som på uforklarlig måte definitivt var for tidlig ute!

Og husk at beste måten å hjelpe de på er å trekke seg unna (om ikke helt spesielle forhold fører til at å flytte på en unge er direkte livredning).

Gråtrost unge, legg merke til stjert og vinger, Sande, mai 2011

Rødstrupe unge, kun dununge, død på terrassen, Sande, mai 2011

Rødstrupe hekkende på verandaen - triste nyheter!

17. mai ble ingen god dag for rødstrupefamilien vår!

Da vi kom hjem i ettermiddag, var reiret røvet, trolig av en skjære eller en kråke. Ingen spor tilbake av egg eller unger, kun mosedotter over hele verandaen. Og en enslig trist rødstrupe som inspiserte elendigheten.
-----------------


I år har vi fått en ny leieboer i blokkleiligheten vår!

I en enkel blomsterpotte som henger på veggen ute på terrassen har rødstrupeparret flyttet inn. Veldig åpent, vi kan se stjerten på den rugende fuglen inne i fra, men i alle fall helt trygt for katter og hunder! Så får vi håpe at ikke skjæra finner frem, når ungene begynner å gi lyd fra seg! Men hun bryr seg i alle fall ikke noe om vi er på terrassen, ligger helt rolig på eggene hele tiden uansett aktiviteter inntil en meter unna. Modig liten kropp!

De første eggene ble lagt allerede i slutten av april, og det ble til sammen seks egg. Hun var ferdig med eggleggingen, og begynte å ruge, ca 3. mai. Eggene er litt spesielle i fasongen, mye rundere enn vanlig. De har nesten hvit bakgrunn, overstrødd med burgunderrøde prikker og streker.

Det blir oppdatering med flere bilder her - så fort eggene er klekt rundt 17. mai.

Rødstrupe egg (6), terrassepotte på veggen, Bærums Verk, Bærum, mai 2011

Rødstrupe, på foringsplass, Sande april 2011.