Påskekyllinger på foringsplassen

Påskekyllinger er jo stort sett å få i ulike varianter av plast! Men rett utenfor kan det være mye å glede seg over, små gule, grønne og oransje fugler som virkelig gleder seg over fuglematen i påska. Her på Sør-østlandet er det ikke snø å se i påska (2017), men likevel kan foringsplassen bli veldig populær. Ikke i første rekke for meisene og nøtteskrika som er på besøk om vinteren, men finkefugler og andre som nylig har ankommet etter en lang reise, og som virkelig trenger litt påfyll av energi!

På en dag hadde vi hele 16 forskjellige fuglearter på foringsplassen, et artsmangfold vi sjelden ser om vinteren. Nedenfor er det en enkel liste over de vi hadde besøk av. Og nedenfor der igjen bilder av mange av artene.

Oppfordringen er altså å fortsette å mate fuglene fremover mot 1. mai, da det fortsatt kan være tøft å finne mat i naturen vår i april, selv om snøen er borte!

Artene på fuglebrettet: kjøttmeis, blåmeis, spettmeis, pilfink, bokfink, bjørkefink, grønnfink, stillits, kjernebiter, grønnsisik, jernspurv, gulspurv, rødstrupe, flaggspett, skjære, svarttrost. Og to ekorn.

En ekte påskekylling! Grønnsisik hunn i litt oppblåst fjærdrakt, Sande, april 2017

Flaggspett, hanen i kurven, men vakker er den! Sande, april 2017

Rødstrupe, alltid tillitsfull, liker meiseboller! Sande, april 2017

Grønnfink hann, og spettmeis, på automaten, Sande, april 2017

Kjernebiter hann, en av de vanskeligste å få på foringen, og å få tatt bilde av.  Veldig lettskremt. Sande, april 2017

Jernspurv, uanselig, du må følge med for å oppdage denne. Sande, april 2017.

Bjørkefink hann, ikke ferdig drakt, da hodet skal bli helt svart. Sande, april 2017

Grønnsisik hann, også en ekte påskekylling! Sande, april 2017

Full vinter - hva med småfuglene?

Det har vært en usedvanlig mild og våt høst og forvinter, med varmerekorder og nedbørsrekorder i fleng, denne høsten 2015. Nå, så fort vi kom inn i 2016, kom kulden. Sakte, men stadig kaldere og kaldere, og ikke noe varme i de svake solstrålene. Og så snø, masse snø! Vi er på vei inn i en periode som skiller de sterke fra de svake i naturen! Og de heldige fra de uheldige.

Med minus 15 grader og mer i desember og januar er det tøft å leve i og av den norske naturen. Kulden krever ekstra mye energi for å holde varmen, og dagene er veldig korte til å skaffe den maten som trengs. Når det kommer mye snø i tillegg blir det ekstra tøft. De vanligste norske artene gjennom vinteren er forberedt på dette: meiser og ugler har hamstret, vannfuglene vet hvor det er åpent vann eller kommer seg ned til sjøen, og finkefugler og hakkespetter finner mat i frø og trær gjennom hele vinteren.

Men hva med de litt sartere artene vi har hatt mange av i hele høst?

Rødstrupe, oppsøker gjerne foringsplasser når snøen ligger dyp, Sande 2011.

Gjerdesmett, fuglekonge, rødstrupe, svarttrost, gråtrost, og kanskje til og med munk og linerle er rapportert rundt omkring helt frem til jul. Disse lever i større grad av mat på bakken, insekter, frukt og frø. Disse har det tøft ved langvarige kalde perioder med mye snø. Det er gjerne for sent å trekke sørover, så de er fanget og overlatt til å klare seg der de er. Noen kan vi hjelpe med litt fuglemat, og de vil alle trolig kunne dukke opp på foringsplasser med litt forskjellig på menyen. Andre leter etter mat andre steder, gjerne under bygninger og terrasser, eller veibruer og andre konstruksjoner som gir ly, og mulighet for å finne en edderkopp i dvale under en liten stein og kanskje noen frø fra i høst.

Svarttrost, en hardfør art, som likevel kan få det tøft om vinteren setter inn for fullt. Sandvika, 2015.

Men mange klarer seg ikke, men inngår i kretsløpet som mat for andre arter som har det hardt. En ung spurvehauk overlever kanskje fordi svake småfugler ikke er forsiktig nok på foringsplassen når de er svekket av kulde og lite mat. Det samme kan være viktig for røyskatt og spurveugle.

Naturen kan vi ikke gjøre så mye med, ti-tusenser av småfugler vil dø i løpet av vinteren. Men om du har en foringsplass, så er det de tøffe dagene med kulde, vind og snø som også er tøffest for småfuglene. Så det er viktig å opprettholde foringen disse dagene. Finner fuglene mat nok klarer de seg! Å ta en pause i uværet kan gjøre det ekstra ille for en del grønnfinker og blåmeiser som unnlot å trekke fordi det var rikelig med mat frem til kulda satte inn!

Så har vi det felles med fuglene at det bare er å glede seg til våren i slike perioder!

Jeg har skrevet litt mer om foring og fuglemat tidligere:
http://fugletur.blogspot.no/2010/12/fugleforing-din-egen-foringsplass.html

Mye mat i skogen - da blir det mye fugl utover høsten!

Endelig ser det ut til å bli en "flott" høst her på Østlandet i alle fall for alle som går i skogen og lytter til fugler utover høsten. For det er slik at med mye mat i skogen, så er det mye fugler. Det er ikke høstregn og de første kuldegradene som gjør skogene stille, det er mangel på mat.

Sidensvans i krossved i desember, Sande 2011

I år er det for første gang på flere år et godt kongleår for gran. Med ferske grankongler som nå modnes over alt kommer det liv til skogen. Spesielt er det en rekke finkefugler som setter pris på dette, og de har alle tydelige lokkelyder der de farer fra gran til gran, eller flyr over på jakt etter enda bedre kongletrær.

Eksempler på arter mellom grankonglene er grankorsnebb, flaggspett og dompap.

Snart modne grankongler,  i 2014 var det ikke en eneste en! Sandvika, september 2015

Så er det all frukten. Fra lyngbær som blåbær, til busker og kratt: bringebær, rødhyll, og videre til trær, som rognebær og krossved. Dette er mat for alle trostene våre, duene og enkelte sangere (bla munk), såvel som arter fra nord som sidensvans og konglebit.

Rognebær, populære godsaker, masse bær overalt på Østlandet i år, Lillehammer, 2015

De fleste av disse artene følger maten. Er det lite kongler og rognebær trekker fuglene tidligere, og de som kommer nordfra drar bare rett forbi. I år blir det annerledes, masse fugler i skogen helt frem til jul!

Krossved, giftige for oss, delikatesse for fugler, Sande 2015

Spettmeis - Rambo på fuglebrettet!

Spettmeis er en karakterart på de fleste fuglebrettene i Sør-Norge (i lavereliggende strøk). Dette er for mange en litt "ukjent" fugl med tydelig sydlandsk rastløshet og temperament som raskt dominerer en foringsplass. Så når en blir kjent med denne krabaten er den lett å kjenne igjen.


Spettmeis på foringsplass. Sande i Vestold, 2011

Spettmeisen har lik drakt hele året, og det er i praksis ingen forskjell på hann og hunn, og selv ungfuglene ser tidlig på høsten ut som voksne. Kort fortalt har de blågrå rygg, hvit underside, en svart stripe gjennom øyet og en flott oransje-burgunder farge under bak og på sidene (flankene). Og veldig kort stjert.

Spettemeisen har et stort utvalg med låter, dog ikke noen utpreget kjent melodisk sang. Hele året er den aktivt lydytrende, fra tynne pipetoner til kraftige (for mange ukjente og merkelige) strofer og rop.

Et par spettmeis i parringslek, han spillende på kvisten, hun klar! Sandvika, 2015

Spettmeisen er den eneste fuglen i Norge som klatrer nedover trestammer med hodet først! I det hele tatt er den litt av en krabat, der den leter etter mat, gjerne i store løvtrær som eik, lind og alm. Opp og ned, og over og under grener går tilsynelatende for det samme.

Spettmeis på foringsplassen.

Spettmeisen hamstrer mat på høsten og forvinteren. I denne perioden kan ett par spettmeiser tømme en stor foringsautomat for solsikkefrø på utrolig kort tid. Ikke bare fordi den flyr avgårde med et frø hvert minutt, men fordi den leter etter de største og beste matbitene på en måte som har gitt den tilnavnet "Rambo": Blåmeiser og kjøttmeiser jages bort, for så å la store mengder frø sprute ned på bakken i det den leter etter godbitene.

Rambo er nok et moderne kallenavn. Tradisjonelt har jeg bare funnet et annet navn, nøttvekke. Noen som kjenner til andre lokale navn/dialektnavn?

Her er en link til NOF/Birdlife.no sine sider om spettmeis, legg merke til fanene øverst, her finner du også utbredelseskart og mange bilder:

http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=10618

Fuglemat - din egen foringsplass

Det er årstid for å mate fuglene, og det kan gi virkelig mange fine opplevelser i en tid det kan være vanskelig å oppsøke fuglelokaliteter. I hovedsak så er det en god del ting som en kan tenke på om en har lyst til å mate fugler. Og i tillegg kan det være hensyn man bør eller må ta.

Alternativ en er å lage seg en foringsplass hjemme. Dette er vanligvis til enorm glede for både mennesker og fugler: Vi får mange flotte opplevelser med fugleliv på nært hold, og fuglene får mat som normalt bidrar til å redde livet gjennom en kald vinter! I hovedsak så gjelder at populær mat tilsvarer mat fuglene søker i naturen, så variert kost gir et rikere fugleliv:

• Solsikkefrø - meiser, spettmeis og finkefugler forsyner seg grovt (hamstrer om høsten)
• Brød / korn - meiser, spurver og troster
• Fett / spekk - meiser, hakkespetter (herunder meiseboller)
• Potet / frukt - troster, kråkefugler

I tillegg kommer gjerne overvintrende rødstrupe på besøk, samt generalister som nøtteskrike og skjære. Og så jakter både ugler og hauker gjerne rundt gode foringsplasser. Og utover høsten og i mars kommer trekkfuglene!

En slik foringsplass skaper mye "avfall" på bakken. Derfor er det vanskelig å ha en slik foringsplass om en bor tett, i byen, i blokk eller andre forhold. I tillegg tiltrekkes små gnagere og andre pattedyr, noe som medfører at det innføres begrensninger i for eksempel noen borettslag.

Stillits på foringsplass, Sande i Vestfold

Da gjelder anternativ to. Det er å opprette en foringsplass i skogen. Dette sikrer jo faste turer i skogen (selv om det kan være vanskelig nok korte dager i desember), og gir enda sterkere naturopplevelser. En diskret foringsplass litt utenom allfarvei, der en alltid rydder opp etter seg og holder det "usynlig", kan nok etableres uten å risikere mye bråk med grunneier, men slike forhold må vurderes lokalt.

Foringsplasser bør opprettholdes over tid, spesielt om det ikke er mange naboer som også forer fuglene. En rekke arter, spesielt frøetere som finker og sisiker kan utsette trekket basert på lokal tilgang på mat. Da kan det få uheldige følger å plutselig slutte når det blir mye snø, lite fugler eller veldig kaldt å gå ut. I tillegg kan foringsplass og eventuelt fuglebrett med fordel holdes "rene", fei bort rester av mat og avføring med jevne mellomrom. på den måte reduseres risiko for å spre sykdom.

Så legg en plan for hvordan DU kan bli bedre kjent med fuglene via fuglebrettet!

Stær på meisebolle! Alt er mulig på foringsplass. Sande i Vestfold april 2011.

Oppdatert 8/10 - 2011.