Fossekall - nasjonalfuglen vår

Denne gangen vil jeg skrive litt om nasjonalfuglen vår, som jeg etterhvert har fått noen fine bilder av! Fossekall ble valgt til årets fugl av Birdlife Norge i 1997!

Fossekallen holder til langs rennende vann i praksis over hele landet, og er en tøffing! Det er trolig derfor at den ble valgt til nasjonalfugl i en folkeavstemming i nitimen (ett radioprogram på NRK i gamledager),  så langt tilbake som i 1963!!

Den er tøff når den dykker strykene, og når den flyr bokstavelig talt gjennom en foss til reiret som ligger skjult på baksiden. Men den er først og fremst tøff når den i minus 20 grader dukker i de få åpne råkene som er igjen i en åpen bekk eller skogselv, langt fra havet og trygg grunn om det skulle fryse helt igjen. Det ser veldig kalt ut. Men så lenge den kommer ned i vannet og finner ulike larver som gjemmer seg i småsteinen på bunnen, så har den mat, og da klarer den seg.

Fossekall i sitt vintermiljø, ved en åpen råk siitende på isen. Matrester og avføring er tydelige sportegn som avslører dens tilstedeværelse.

I trekktiden, for en del fugler trekker faktisk mot kysten om høsten, og om vineren, så kan den sees langs havet og på iskanter ved sjøen. Men jeg tror ikke den trives der. Venter bare på litt mildvær!

Fossekall i all sin prakt, strupeflekken blir helt hvit til våren og kurtisen

Det kan være lurt å lære seg lyden til fossekallen. Dette er en skarp kort lokkelyd som overdøver vanlig støy fra stryk og fosser. Mest lydytrende er den når den flyr, er du kjapp får du sett den fly lavt over vannet nedover eller oppover elven. Sangen er helt nydelig, og er selvfølgelig vanligst på senvinteren og våren, men kan også høres om høsten.

Fossekall med mat i nebbet, da er ikke reiret langt unna! Vis hensyn!

Bildene nedenfor er fra et reir i Bærum. Dette ligger helt åpent på en murvegg, forankret i en bjørk som klamrer seg fast samme sted. En litt uvanlig plassering, men her er det vokst opp fossekall-unger. Tett på sivilisasjonen, med turgåere og passerende syklister og biler tett på.

Mer vanlige reirplasser er bedre skjult. Under bruer og dammer, i stup og steinrøys, eller i selve fossen, bak et slør av vann. Det er fullt mulig å lage hekkekasser til fossekallen. Disse kan også tiltrekke seg vintererle, som på sørøstlandet (i lavere strøk) benytter mye av de samme biotopene.

Fossekall reir, helt åpent på en murvegg. Den ene ungen titter ut, den andre har klatret ut!

Fossekall unge nylig utfløyet sitter og venter på mating!

Fossekall navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:         Fossekall (elvekonge, straumhest, straumstare, tussefygl, vannstær)
Latin:           Cinclus cinclus
Engelsk:      White-throated Dipper
Svensk:        Strömstare
Dansk:         Vandstær
Spansk:       Mirlo-acuatico Europeo
Tysk:           Wasseramsel
Fransk:        Cincle plongeur
Samisk:       Guoikgarek

Link til NOF Birdlife.no sin side om fossekall med norsk utbredelseskart:
https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=8837

Låvesvale - en luftens akrobat

Låvesvalen er en av de mest elegante flyvende fuglene vi har rundt oss. Hele sommeren underholder den med grasiøse bevegelser i stor fart, spesielt lett å sitte å se på ved lavtrykk da den gjerne flyr lavt over bakken. Den kommer i vakre buer, vender raskt for å fange et insekt, klatrer opp for å få økt høyde, seiler avgårde på stive vinger. Alt i raskt skiftende takt. Tenk hvor mye energi den trenger får å holde på slik hele dagen? Låvesvale ble valgt av Birdlife Norge i 1995.

Låvesvale, med sine rustrøde flekker og lange ytre stjertfjær. Kristiansand, 2016

Låvesvalene lever et usedvanlig hektisk liv. Vinteren går med til lange reiser, våre svaler trekker gjerne sørover til sydlige Afrika og tilbake, en tur det står respekt av med mange farer på ferden. Når den først kommer seg hit, de fleste steder tidlig i mai, så er det i gang med å bygge reir, legge egg og få frem unger. Og ikke en gang men i alle fall to ganger har den unger, og er det en fin sommer, så er ikke tre kull uvanlig i Sør-Norge, og derfor kan vi se svale-unger sitte og vente på mating uti september! Låvesvaler kan derfor være å se i Norge til ut i oktober, så bærer det sørover!

Her er det noen fluer som slipper unna! Mating av låvesvaleunger såvidt ute av redet. Sande, 2016

En svale gir ingen sommer sier ordtaket. Og det kan gjelde for de aller første som kommer i mars/april, men fra mai til september er låvesvale kanskje sommer-fuglen fremfor noen for meg!

Låvesvale har sitt navn fordi den har vært nært knyttet til gårdsbruk og "låver" som hekkeplasser, samtidig som åker og eng er vanlige jakt-områder. Enhver åpen bygning duger, men de er utvilsomt glade i å ha reiret "innendørs". Fra gammelt av skal de ha benyttet store hule trær og grotter, i så fall var de langt mer sjeldne fugler før kulturlandskapet og gårdsbruk kom. Men i dag minker det på åpne driftsbygninger, og mange steder er det ikke gode hekke-muligheter, samtidig som jordene gror igjen til skog. Så mange steder forsvinner er det blitt mye mindre låvesvale enn for bare få år siden!

Dette låvesvale reiret henger på en utelampe under taket på et overbygg, altså et utendørs reir, Kristiansand, 2016

Låvesvalen er også knyttet en del til vann og vassdrag, og liker å jakte over både ferskvann og sjøen. Den er også kjent for å samle seg i store flokker før den trekker om høsten. Disse flokkene kan slå seg ned i sivskog, og for lenge siden trodde man at låvesvalene overvintret der!

Så den vanlige spalten om navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:          Låvesvale (Ladesvale, saksesvale, sulu)
Latin:           Hirundo rustica
Engelsk:       Barn Swallow
Svensk:        Ladusvale
Dansk:         Landsvale
Spansk:       Golondrina común
Tysk:           Rauchschwalbe
Fransk:        Hirondelle rustique
Samisk:       Spalffo

Link til NOF/Birdlife.no sine sider om låvesvale, og et utbredelseskart på en annen flik:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=8494

Låvesvale mor besøker sinde fire små med mat, Sande 2016

Årets fugl

NOF (Norsk Ornitologisk Forening) som også kaller seg Birdlife.no, er den offisielle norske fugleforeningen med tilhørende fylkesforeninger og lokallag. Link til hjemmesiden til NOF/Birdlife.no.

NOF velger for hvert år en "årets fugl". Dette er en typisk norsk fugleart, gjerne kjent og kjær i hele eller deler av befolkningen, som er i alvorlig trøbbel. Det betyr i praksis kraftig reduserte bestander, og fortsatt press fra mennesker, forurensning og utbygginger som truer artene ytterligere.

Dessverre er dette en liste over hvordan utviklingen rundt oss er: naturen, og de som som lever i og av den, taper stadig mot oss menneskers behov!

Men vi snakker om noen flotte fuglearter, som det altså rettes spesielt oppmerksomhet mot. Her er listen, og bilder av de jeg har klart å feste på brikka. De resterende ser jeg på som årets fotonøtt!

2022: RØDSTILK

2021: GULSPURV

2020: LAPPSPURV

2019: STORSPOVE

2018: TJELD

2017: TAKSVALE

2016: GRAVAND, en nydelig andefugl som tidligere ofte ble kalt fagergås!

Gravand, Sandvika, 2015

Link til NOF side om gravand som årets fugl: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1608


2015: HAVELLE, en nydelig og sjelden andefugl som hekker i fjellheimen!

Link til NOF side om årets fugl: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1427


2014: FJELLVÅK, vår vanligste rovfugl i fjellet om sommeren!


2013: LOMVI, en art i ekstrem tilbakegang!


2012: VIPE, en karakterart på vei rett ut av norsk fauna!

Link til NOF side om årets fugl: http://www.birdlife.no/prosjekter/nyheter/?id=932


2011: HETTEMÅKE, en invasjonsart i kraftig tilbakegang!

Hettemåke i praktdrakt slik de voksne ser ut når de ankommer om våren, Sandvika, 2015

Link til NOF side om hettemåke som årets fugl: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=1090


2010: SANDSVALE, svinner også i naturen vår!

Link til NOF side om årets fugl: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=531


2009: BRUSHANE, fjellets gjøgler, minker og minker i antall!

Link til NOF side om årets fugl: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=402


2008: HUBRO, sliter med vindkraftutbyggingen!

Hubro, fra dyreparken, Kristiansand ZOO, 2015

2007: GJØK, hører du ikke ofte lenger!

Link til NOF side om årets fugl: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=101


2006: MAKRELLTERNE, nesten borte fra kysten vår!

Makrellterne, fra havna i Åsgårdstrand, 2015

2005: SANGLERKE, først ute som "Årets fugl"

Link til NOF side om årets fugl: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=146

2004: LIRYPE

2003: GRÅSPURV

2002: FISKEMÅKE

2001: STÆR

2000: LINERLE

Svarthvit Fluesnapper - liker fuglekasser

Svarthvit fluesnapper er den eneste fuglen i norsk fauna (og blandt få uansett) som har navnet delt i to ord! Alle andre norske fuglenavn er altså i ett ord. Svarthvit fluesnapper er å regne som en virkelig langtrekker, som overvintrer i Afrika, og som kommer relativt sent oss. I lavereliggende strøk dukker den gjerne opp veldig tidlig i mai, innover og oppover i landet utover i mai. Den går høyt opp mot fjellet, og er å finne hele veien nordover til og med Finnmark. Svarthvit Fluesnapper ble valgt til årest fugl av Birdlife Norge i 1996!

Den vil gjerne ha fuglekasser og rugehull i samme størrelse som blåmeis og kjøttmeis, og på den tiden den ankommer ligger de gjerne på egg. Dette kan starte en dramatisk kamp om en ensom fuglekasse, der gjerne en blåmeis-mor eller kjøttmeis-mor ligger død igjen på eggene sine. Og så bygger Svarthvit fluesnapper redet sitt oppå. Men det finnes også eksempler på motsatt utfall, der kjøttmeisen tar livet av fluesnapperen. Uansett, dette drama kan enklest unngås ved å henge opp flere fuglekasser! Og det er enkelt å få disse på besøk!

Svarthvit fluesnapper, hann: svart og hvit, hvite prikker i pannen, Sande 2015

Sammen med løvsanger, er svarthvit fluesnapper liksom sommerens komme. Sangen er karakteristisk i sin rytme og relativt lett å lære (?), og for meg er den virkelig velkommen en tidlig morgen i mai. Fluesnapperene er hyggelig å ha i hagen eller på hytta, de er lette og observere, og svært flittige så fort det er unger i kassen. Og mange har spurt meg hva slag fugl de har fått i fuglekassen som er svart og hvit!

Svarthvit fluesnapper hunn: brun og hvit, Sande 2015

Her er link til NOF/Birdlife sine sider om svarthvit fluesnapper, med bla utbredelseskart:
http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9625

Og så en samling norske og utenlandske navn på svarthvit fluesnapper:

NAVN:
Norsk:       Svarthvit fluesnapper (fluesnapper, myggsnapper, sangfluesnapper, svartkviten)
Latin:         Ficedula hypoleuca
Engelsk:     Pied Flycatcher
Svensk:      Svart och hvit flugsnappare
Dansk:       Broget Fluesnapper
Spansk:      Papamoscas Cerrojillo
Tysk:          Trauerschnäpper
Fransk:       Gobemouche noir
Samisk:      

Svarthvit fluesnapper reirunge, i en kasse med alt for stort hull, Sande 2012

Flere fuglerarter på bloggen:
http://fugletur.blogspot.no/search/label/Artsomtaler

Linerle - en uredd venn

Linerlen er en godt kjent og kjær fugl over det meste av landet. Og kanskje ansett som et av de viktigste vårtegnene for mange. Linerle er å finne i byer, på landet og langs kysten, og langs vann og vassdrag helt opp i fjellet. Den er unektelig knyttet til vann på en eller annen måte, men er som kjent til stadighet å treffe midt på en asfaltert parkeringsplass eller i en steinur. Linerle ble valgt til årets fugl av Birdlife Norge i 2000.

Video av linerle unge som blir matet av sine foreldre, Sandvikselva, Norge, 2022

Linerle er en livlig fugl å ha rundt seg, den er relativt uredd, og kan rett og slett bli kjent med deg om den tusler rundt på balkong, terrasse eller plen. Det er mange som har matet linerlen sin fra hånden. Og det er mange som føler at den fuglen som dukker opp neste vår er den samme som året før. Den kjenner deg liksom igjen! Og den virker kjent og har de samme faktene! Og det er nok normalt samme fuglen, eller barna, da linerlen er kjent for å komme tilbake til samme plass år etter år.

Typisk linerle positur, på fast utsiktsplass, Sande, 2012

Linerlen trekker ikke så langt bort, og overvintrer i Europa, fra frostfrie områder i nord til middelhavslandene inklusive Nord-Afrika. Jeg har i mange år lagt merke til at linerlen er å vente tilbake på en merkedag for meg, 7. april. Dette varierer helt klart noe innenfor den første uken av april, men jeg synes den er bemerkelsesverdig stabil og har ikke så tydelig begynt å komme mye tidligere som for eksempel ringdue. Disse datoene gjelder for lavereliggende strøk på Østlandet.

Elegant (arrogant?) spankulerende på plenen, Sande, 2015

Linerle er kjent for å bygge reir på og i en rekke menneskeskapte konstruksjoner. På vedskjul, i takrenner, i motorrom på biler, under terrasser og mange andre rare steder. Reiret ligger ikke åpent, den vil inn i et delvis hulrom. Naturlige reirplasser er nok mer knyttet til heller, steinurer, klippefremspring, hulrom i gamle trær ol.

Selv om linerlen lever tett på oss mennesker, er den like sårbar og like redd for egg og unger som andre fugler. Så selv om det er lett å frarøve dens største hemmeligheter, vis hensyn.

Her er link til NOF/Birdlife sine sider om linerle, med bla utbredelseskart:
http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=8586

Og så en samling norske og utenlandske navn på linerle:

NAVN:
Norsk:        Linerle (dissa, ninilla, ringerle, sigda, vippestjert)
Latin:          Motacilla alba
Engelsk:     White wagtail
Svensk:       Sädesärla
Dansk:        Hvid vipstjert
Spansk:      Lavandera blanca
Tysk:          Bachstelze
Fransk:       Bergeronnette grise
Samisk:      Bæschtor

Flere fuglerarter på bloggen:
http://fugletur.blogspot.no/search/label/Artsomtaler