Stokkand - og om andrikkens eklipsedrakt

Stokkand er en kjent andefugl for de aller fleste. Utbredt over hele landet, både i ferskvann og saltvann, langt inne i skogen såvel som i byparker. Om enn litt mindre vanlig i fjellet og langt mot nord, er den rett og slett vår vanligste andeart. I tillegg er stokkand å treffe på over det meste av resten av verden, både som ville og tamme bestander.

Stokkand er i tillegg en fugl som overvintrer, i praksis alle steder som har åpent stille og grunt vann. stokkand er en såkalt gressand, og livnærer seg i stor grad på planter, spesielt bunnplanter i ferskvann. Og den dykker ikke som en del andre ender, men gresser på bunnen, med baken stikkende godt opp av vannet. Den vipper i vannet som en bøye.

Stokkand, hann, hvitt/blått på siden er det såkalte "vingespeilet", Sandvika, januar 2011

Stokkand paret har ulik drakt, dvs hann og hunn er veldig forskjellige. Hannfuglen er lett gjenkjennelig med et flott fargespill i grønt, blått, hvitt, sølv og svart, og kan nesten ikke forveksles med noen annen art (unntatt skjeand kanskje om du ikke har så mye erfaring - se i fugleboka, de er egentlig ikke like i det hele tatt). Hunnen er helt annerledes, brun/gyllen spettede over hele kroppen, kun med det hvite og blå vingespeilet som også hannen har. Så bortsett fra vingespeilet (og størrelsen) er stokkandhunnen lik mange andre hunnender.

Stakkand, hunn, vingespeilet kan så vidt anes, Sandvika, mai 2011

Og som om ikke det var nok, så har andefuglene noe som kalles eklipsedrakt. Det er hannfuglene som i en tre-fire måneders periode bytter utseende totalt to ganger, først til en drakt som er lik hunnens, så tilbake til den såkalte praktdrakten! og da er det bare fargen på nebbet som skiller hann (gultgrønt) og hunnfuglene (brunt/orange). Denne perioden er typisk fra hunnen legger seg på reiret (i løpet av juni) og frem til september - oktober. Det er altså ingen vinterdrakt.

Stokkand, hann, i eklipse-drakt! Legg merke til det gule nebbet, og også hodefarge og overside.
Strømstad, Sverige, juli 2015

I denne perioden (juli-september) er det slett ikke lett å identifisere ender. Alle arter har eklipsedrakt, og hunner og hanner av ulike arter kan være vanskelig å skjelne fra hverandre. Hovedtipset denne gangen får være å komme seg ut å studere litt på dette, og da gjelder det å se på vingespeilet for å identifisere arten, og kanskje klarer du å skille hunn fra hann også med litt trening!

Av andre lokale navn har jeg funnet "blåhals" og "åkerand". Noen som kjenner til noen andre?

Mer om stokkand, inklusive en masse bilder (se flikene på toppen), finner du på sidene til birdlife.no: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3503

Og så en samling norske og utenlandske navn på stokkand:

NAVN:
Norsk:       Stokkand (blåhals, åkerand)
Latin:         Anas platyrhynchos
Engelsk:     Mallard (Greenhead)
Svensk:      Gräsand
Dansk:       Graaand
Spansk:      Anade Azulón
Tysk:          Stockente
Fransk:       Canard colvert
Samisk:      

Stokkand familie, Gulskogen, Drammen, juni 2015

Stokkand hann steller med fjærene, Østensjøvannet, Oslo, mars 2015

Fuglesangen stilner - en ny årstid er i emning

Da har vi kommet til juli måned, midtsommer er over og ferietiden har kommet. På sørøstlandet betyr det at det vanlige fuglesangkoret morgen og kveld stilner allerede tidlig i måneden. Men fugleopplevelser kan en få hele året, det er bare det at nå må en være litt mer bevist for å få med seg mye av det som skjer!

Først og fremst er julinatten spennende. Det er lyst og det er varmt, og er du heldig er den full av lyder! De såkalte nattsangerene (nattergal, rørsanger, myrsanger, og mange andre sjeldne arter) er gjerne fortsatt aktive, det samme er de spesielle artene knyttet til dyrket mark, slik som vaktel og åkerrikse. Det er bare å komme seg ut på sykkeltur for å lytte. Oppsøk gjerne tradisjonelt kulturlandskap (landbruk, skogteiger, våtmarker/randsoner med tett vegetasjon).

I slike områder er det også gode muligheter til å få høre ugleunger, både kattugleunger og hornugleunger kan være svært så lydytrende i sommernatten.

Men til manges overraskelse har også fugletrekket starta - altså returtrekket!! Det er spesielt vadefuglene (sniper av forskjellige slag) som er veldig tidlig ute. Det skyldes at mannen i familien i grunn reiser sørover igjen så fort han er ferdig med sine oppgaver, som ikke innebærer noe særlig ansvar for barneoppdragelse for å si det slik. Så ved våtmarksområder både i innlandet og ved sjøen kan det dukke opp spennende vadefugler.

Men ta med deg fugleboka, det er mange av disse som er i ferd med å miste praktfargene, så de er ekstra vanskelige å identifisere. Og gjerne også fotokamera, så kan du studere fuglene og identifisere de på en sikker måte i etterkant.

Ellers er det jo et opplagt alternativ til på denne årstiden: å komme seg til fjelds!! Over tregrensa er det mitt i sesongen til langt ut i juli, og en rekke arter kan oppleves i fjellheimen i sitt rette element. Her er det en rekke vaderarter, rovfugl og for eksempel ringtrost som kan oppleves.

På fugletur på Hardangervidda, med svømmesnipe i kikkerten, Langavatn juli 2003.

Så det er som vanlig, ingen grunn til å sitte inn, og sov heller ikke bort sommernatta!