Hvorfor jakte på småfugler?

Norske myndigheter ønsker å utvide jakt på småfugler. Jeg forstår ingenting, hvorfor må naturen alltid tape?

Småfuglene i Europa, og da spesielt trekkfuglene, er allerede under et voldsomt press, spesielt gjennom en del middelhavsland der jakttrykket, lovlig og i hovedsak ulovlig, er veldig stort. Gjennom en rekke organisasjoner utøves det trykk på disse landene til å få orden i skapene, for å avvikle skytekonkurranser og limpinner for fangst av fugl. Bestandene er likevel til en viss grad opprettholdt takket være frihavn i hekkeområdene i Nord-Europa.

Svarttrost, en mestersanger fra vinter til sommer, og en tillitsfull kar, lett å skyte...

Hvordan kan vi rettferdiggjøre at vi skal jakte på fugl lurer jeg på? Ikke trenger vi maten, ikke ødelegger de nok mat til at det har betydning. Om enkelte bønder har veldig store problemer, så får de heller få dispensasjon lokalt, enn å åpne for en meningsløs jakt over hele landet.

Måltrost, en mestersanger, vanskeligere å få øye på, og holder seg mest i skogen.

For å redusere ulovlig jakt, og nedskyting av "alt som rører på seg", ble jo fredningsbestemmelsene gjort om slik at alle dyr og fugler er fredet, unntatt de det er tillatt jakt på. Dette tror jeg faktisk har bidratt til en gradvis holdningsendring hos yngre jegere, selv om det enkelte kretser fortsatt utvikler seg merkelige holdninger til å skyte og drepe alt som lever i skog og mark. Uansett, blir listen med jaktbare arter full av arter som ikke ansees som mat, utvannes hovedprinsippet bak jakt og dens høsting av naturen.

Gråtrost, en fugl som kan opptre i store flokker utover høsten. Er allerede tillatt jakt på...

Til slutt kan det kommenteres at trost har en tradisjon hos oss som mat. Begrepet "kramsfugl" er gammalt, og dekker småfugl som ble brukt i matlaging. I hovedsak trost og stær. Dette har aldri vært noe annet enn fattigmannskost, noe som skyldes blant annet at innsatsen for å fange fuglene er veldig stor i forhold til faktisk mat på bordet. I den sammenheng er det bare å understreke at en trost skutt med hagle ikke er rare kroppen blåst i fillebiter. Lite fristende å klargjøre for middagsbordet!

Rødvingetrost, uanselig og ofte vanskelig å oppdage. Allerede jaktbar...

Nei, la trostene være i fred, og spesielt de to som synger aller vakrest, hver eneste morgen og kveld fra mars til juli: måltrost og svarttrost (som det nå altså diskuteres å innføre jakt på! Galskap!

Stær, også en "kramsfugl", som er kraftig redusert i antall, og foreløpig ikke jakt på!

Mer om gråtrost, svarttrost.

Gråtrost - fjord, by og fjell !

Gråtrost er en kjent fugl over det aller meste av landet. Og den er ikke kjent for sin fine sang eller sitt vakre utseende, slik som svarttrosten er. Men heller for sitt støyende og tildels bråkete vesen. Og ikke minst som en tyv i bæråkeren og frukthagen om høsten.

Gråtrost er likevel en vakker fugl på nært hold, med sine fire farger spredt utover: Oransje, brunt, grått og svart i tillegg til det hvite, og knall gult nebb! Den er en trekkfugl de fleste stedene i landet, og kommer tilbake i mars/april, først som store flokker på jordene og stubbåker, før den sprer seg innover rundt i kulturlandskapene og byene. Den er ikke en typisk skogsfugl. Men er å treffe i kulturlandskapet fra kyst til fjell, og i fjellbjørkeskogen. Som også gjenspeiles i de gamle navnene (nedenfor). I tillegg har den flyttet inn i byparker av en viss størrelse.

En veldig nyutflydd gråtrost unge, mye dun og ikke vinger, trolig skremt ut av reiret. Sande, Norge, 2012.

Om høsten streifer den rundt i store flokker på jakt etter frukt og bær, og er det godt med mat i skogene, kan den være vanlig helt frem til jul mange steder. Men midtvinters er den bare å se ytterst langs kysten i Sør-Norge, og de fleste har reist sørover til Nordsjølandene.

Gråtrosten hekker i åpne reir , gjerne i løvtrær, og enkelte reir kan ligge veldig synlig til. Men fuglene og ungene er jo like redde for mennesker, så har du oppdaget et reir er det best å prøve å holde seg litt unna til ungene har kommet seg på vingene! Den jager aktivt bort kråker og skjærer fra reiret på langt hold. Jeg snur meg alltid mot himmelen når jeg hører hissige gråtroster jakte på fugler i mai og juni, den er ikke redd for å fly etter spurvehauk heller!

Gråtrost, med mange vakre fargekombinasjoner, Drammen, Norge, 2013.

Her er bilde av både reir og unger, dette for gjenkjennelse om du kommer borti slike situasjoner. Jeg har tilfeldig kommet opp i disse situasjonene, tatt frem mobilen, og trukket meg raskt unna!

I en eldre fuglebok jeg har beskrives trosten som kramsfugl, altså fugler man "høstet" og spiste. Gråtrosten var nok en av de vanligste kramsfuglene i vårt gamle kosthold. Det er trist å se at det igjen åpnes for jakt på trostefuglene våre, som virkelig skaper mye liv der de er. Men at de kan gjøre skade i en eplehage er det nok liten tvil om.

Så den vanlige spalten om navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:         Gråtrost (Bjerketrost, Fjelltrost, Skitt-trast, Blånakke)
Latin:           Turdus pilaris
Engelsk:       Fieldfare
Svensk:        Björktrast
Dansk:         Sjagger
Spansk:       Zorzal Real
Tysk:           Wacholderdrossel
Fransk:        Grive litorne
Samisk:       Bafte-rastas

Link til NOF/Birdlife.no sine sider om gråtrost, og et temmelig utdatert utberedelseskart på en annen flik:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9097

Gråtrost-reir med fem egg, i en dyp kløft, lavt over bakken, ved elvebredden. Sandvika, Norge, 2016

Ta hensyn til fugleungene!

Fugleunger er små sårbare skapninger som virkelig fortjener litt beskyttelse og omtanke fra oss mennesker og våre dyrevenner (hund og katt). Det hele begynner med å forstå reirplassering og ta hensyn til dette. Vi er kanskje mest vant til reir i fuglekasser og konstaterer at det virker ganske trygt. Og det er det jo også, selv om tragedier skjer (kassene detter ned, en flaggspett hakker seg inn og tar ungene).

Rødstrupe-egg, bake en blomsterpotte på en balkong.  Trolig tatt av skjære. Bærums Verk, 2011

Mange vil bli overrasket om de "så" alle fuglereirene tett på hytte og hjem, som ligger ubeskyttet til på eller nær bakken, i hekken, granbusken eller takrennen og andre utspring på garasje og uthus. Overalt kan fuglene velge og stifte bo så lenge de tror de får ro (og finner mat til ungene). De er flinke til å skjule seg for naturlige fiender og reirplyndrere (hauker, og kråker og måker). Men de er merkelig lite redde oss mennesker.

Svart-hvit fluesnapper unge, i kasse åpnet av flaggspett året før, for stort hull. Dette gikk bra, Sande, 2012

I en vanlig hage, hyttetomt eller for den saks skyld liten bypark, kan du finne reir som ligger overraskende åpent til av en rekke vanlige arter: rødstrupe, svarttrost og andre troster, grønnfink, bokfink, gråfluesnapper, stokkand(!), linerle, løvsanger, gulspurv, munk. Og noen mindre vanlige her og der. Alle disse reirene kan ligge så lavt at vi og våre barn og husdyr kan provosere frem ulike situasjoner.

Fuglene synger ikke rundt hus og hytte fordi de vil underholde oss, men rett og slett fordi de bor der!

En gråtrost-unge med dun, rett fra reiret, kan ikke fly (og er ikke redd).  Sande 2011

Så fra april til og med juni kan det være bra å passe på følgende:

• Vær varsom med reiret, ikke forstyrr under rugingen, ta aldri på eggene, men følg gjerne med på litt avstand! En del fugler kan rett og slett forlate reiret om de blir forstyrret mye! 
• Når ungene er klekket ut blir det en voldsom trafikk, og reiret er enda letter å oppdage, for mennesker og dyr. Nå gjelder det å ikke forstyrre trafikken for mye, mat er viktig for overlevelse.
• Når ungene er ti dager gamle kan en enkelt forstyrrelse være katastrofal, da ungene kan velge å forlate redet av frykt, noe som temmelig sikkert ender som katastrofe.
• Så, den første dagen etter at ungene naturlig har forlatt redet, kan de ikke fly, og sitter gjerne på bakken og roper etter mat. Lett å oppdage, lett å forstyrre!

I denne sammenheng har husdyr stor påvirkning på fugleungenes skjebner. Spesielt katter, men også en del hunder, kan gjøre mye skade. Hunder skal jo være i bånd på denne årstiden (og det er det god grunn til). Kattene er det vanskeligere med, men er det mulig pass på at de er mette! Det er også sagt at å sette på en bjelle på katten kan hjelpe i noen situasjoner.

Munk, ungfugl som fortsatt tigger mat, men som såvidt klarer å fly, Sande 2012

Oppfordringen er klar. Det er en nytelse å sitte å følge med på hvor fuglene i hagen/parken bor, og hvordan de lever i disse hektiske ukene de stifter bo og aler frem et kull med fugleunger. Pass samtidig på å ikke forstyrre, kanskje lære noen andre litt om hva som rører på seg i naturen, og prøve å holde våre venner hund og katt unna!

Rødstrupe-unge, hoppet ut av reiret en uke for tidlig, trolig grunnet en skjære. Død. Sande 2011

Trosteungene er ute av reiret!

Nå (i slutten av mai) er det full fart i trostefamiliene i lavere strøk. Etter at store og tildels lett oppdagbare reir er bygd, og eggene ruget i fjorten dager, er det nå tid for unger. Og ungene hopper ut av reiret uten frykt for katter og løshunder - og også nesten uten vinger og stjert!

De er søte der de sitter i grøftekanten eller på plene og roper etter mat. Men utrolig sårbare. Her gjelder det bare å holde seg på litt avstand, og passe på at katter og hunder gjør det samme. Så tar det ikke så lang tid før mor eller far kommer med en ny porsjon meitemark. I noen tilfeller er ungene ute av reiret så tidlig at det kan ta flere dager før de klarer å fly i det hele tatt. Men hoppe rundt på beina det går bra.

De som er tidligst ute har gjerne blitt oppdaget i reiret mens de skriker etter mat. Og kommer det kråke, ravn eller store måker (eller katt, hund og mennesker), så er det ikke uavanlig at kullet hopper ut av reiret - og sprer seg i alle retninger. En utmerket taktikk som øker sjansen for at noen klarer seg, men som medfører at ungene virker fryktelig "alene".

De vanligte trosteungene å se i vår umiddelbare nærhet (hager, parker, byggefelt, langs veier) er gjerne svarttrost eller gråtrost. I skogen finner en tilsvarende mengder måltrost og rødvingetrostunger. I fjellet vil det være ringtrostunger, men først om en måneds tid.
 

Bildet nedenfor er av en svært ung gråtrost, litt vel tidlig ute av reiret. Og en rødstrupeunge, som på uforklarlig måte definitivt var for tidlig ute!

Og husk at beste måten å hjelpe de på er å trekke seg unna (om ikke helt spesielle forhold fører til at å flytte på en unge er direkte livredning).

Gråtrost unge, legg merke til stjert og vinger, Sande, mai 2011

Rødstrupe unge, kun dununge, død på terrassen, Sande, mai 2011