Mobil bilder fra vintertur

På vinteren har det blitt mindre vanlig å ta med fullt kamerautstyr da det er ganske mørkt og langt mellom motivene. Men likevel dukker jo motivene opp om en ute å går seg en tur i dagslys. Så da er det jo fristende å ta frem mobilen!

Mobil kamera er overhodet ikke i nærheten av system kamera foreløpig i forhold til zoom, lysfølsomhet og reell oppløsning. Men det kan være to veldig gode grunner til å ta et mobil bilde:

• Identifikasjon, du vil få stor hjelp av selv et dårlig bilde om du må slå opp i fugleboka i etterkant for feks å se forskjell siland og laksand hunn fugler
• Fange naturopplevelsene, en fugl eller fugler.kan bidra til å gi ethvert større motiv mye liv

Nedenfor følger noen få bilder jeg har tatt med en helt vanlig mobil i vinter, ofte under vanskelige lysforhold, så kvaliteten er jo bob-bob, men fuglene er ikke vanskelig å kjenne igjen?

Alle bildene er tatt i området Sandvika, spontant og uten tålmodig venting, med min Google Pixel 5 mobiltelefon.

Knoppsvane og storskarv

Laksand hann

Bydue

Gråhegre

Nytt kamera - lett å ta med overalt!

Jeg har blitt flink til å bære rundt på mitt fotoutstyr, for å kunne ta bilder om noe dukker opp på turer i skog og mark. Men det er klart at kamera på en 150-600mm zoom ikke egner seg for alle turer, det er rett og slett for tungt og upraktisk!

Jeg har også fått med meg at det skjer masse innen både optikk og kamera i kompaktmarkedet, og har kikket litt på løsninger som gir meg enda større mulighet til å få med meg kamera overalt. I dette segmentet finnes det nå to løsninger:

• En speilrefleks løsning, med ny kompakt optikk, som gir ufattelig gode resultater, men som fortsatt er et stort kamerahus
• En kompakt løsning, med mindre optikk (og svakere lysfølsomhet), med utrolig forstørrelse, men trolig med litt lavere kvalitet

Etter litt frem og tilbake falt valget på et rent kompakt kamera, da dette føles som mer kompletterende til vårt eksisterende utstyr. Og valget falt på Panasonic Lumix TZ-90, ett av de som har størst zoom, faktisk hele 40x optisk zoom! Og en pris som er aktuell for de fleste på jakt etter noe nytt.

Egretthegre, Orlando, FL, USA, 2017

Et slikt kamera har selvsagt hverken optikk, lysfølsomhet eller brikke som kan sammenlignes med speilreflekskamerane. Men under gode (lys)forhold er det altså overraskende bra.

Jeg har lagt ved noen bilder tatt fra to utenlandsturer i høst, til USA der jeg kun hadde med dette kameraet, og til Sør-Afrika, der det var en kompanjong for å slippe å bytte linse på speilreflekskameraet. Alltid parat i beltet, mye raskere enn å bytte linser!

De aller fleste fuglebildene er tatt med max optisk zoom!

Riksetrane, i dårlig lys (se ene foten), Orlando, FL, USA, 2017

Hvithalegnu (Black Wildebeast), Ezemvelo NR, Sør-Afrika, 2017

Stumpneshorn, Kruger NP, Sør-Afrika, 2017

Rødmaskehornravn, Kruger NP, Sør-Afrika, 2017

Øregribb, kraftig kuttet (digitalt forstørret), Kruger NP, Sør-Afrika, 2017

Nikon D5300 - etter et og et halvt års bruk

Jeg har tidligere skrevet om hvorfor jeg valgte D5300 som nytt kamera høsten 2014. Her kommer litt om erfaringene etter ett og et halvt års bruk!

I hovedsak er det ikke et kamera som lager bilder. Det er fotografen, lyset og objektene som er de kritiske faktorene. Hovedkonklusjonen er altså at jeg må jobbe med de samme tingene som før for å få bedre bilder:

• Lys og lukkertider, avgjørende for å få skarpe fuglebilder, selv med stativ
• Bruke stativ, eller annen støtte, ved bruk av store brennvidder (over 200-300 mm zoom)
• Komme nærme nok, spesielt ved fotografering av fugler og dyr
• Editere, spesielt kutting, her har jeg generelt økt litt på innsatsen

Krittkeiserdue. Bildene blir stadig bedre, innstillingene stadig mer tilpasset situasjonen. Sentrert fokus helt avgjørende her, med blader og kvister som ville ødelagt helt med standard autofokus. Palm Cove, QLD, Australia, 2016.

Mitt nye kamera har gitt flere nye muligheter i forhold til min gamle D60, kort om nytteverdien slik jeg ser det nå etter ett og et halvt års bruke:

• Bedre brikke, gir mulighet til høyere ISO og skarpere bilder. Fungerer klart best på auto, har bommet litt ved å sette denne høyt opp på ettermiddagen, og glemt å justere den tilbake neste dag... Kjører til vanlig på ISO 200, men kan hente mye på lukkertiden under vanskelige forhold ved å øke til både 800 og 1600.
• GPS - tenkte jeg skulle bruke denne i Kenya - men den er aldri benyttet. 
• WLAN - dette er en fin liten detalj som jeg heller ikke bruker mye. Men det er jo artig å kunne sitte litt unna stativet og følge med på mobiltelefonen, og ta bilder! Eller vise frem bilder fra minnekortet.
• RAW / .NEF format hadde jeg ikke på D60. Det tok litt tid før jeg begynte med dette, og har jo fått sett hva dette gjør med harddisken. Hvert bilde tar opp mot 30MB, så en serie på 10 bilder av noe i bevegelse blir altså 0.3 GB !! Men ingen tvil om at jeg litt mer å redigere med i forholdt til spesielt lys.

Med tanke på vedlikehold, så har kameraet faktisk hatt en alvorlig feil allerede, der en av sensorene plutselig sluttet å virke (selvfølgelig på en båttur i en nasjonalpark...). Min erfaring med Nikon er litt varierende med tanke på kvalitet, og også garantiansvar. Men denne gang stilte de opp og fikset sakene, så håper det holder i mange år til!

TIPS: Sett opp "P" tasten for dyre- og fugle-fotografering, med (mer) sentrert fokus og lysmåler, og kanskje fast ISO. Så benytter du hurtig-knappen "Fn" for den aller viktigste parameteren (ISO, justering av blender eller noe annet), og ikke minst bruk "i" knappen for å få hurtiginnstilling av alle de viktigste parameterene. Da slipper du å gå inn i menyene i det hele tatt når du er ute og tar bilder!

Konklusjon er at jeg har riktig kamera til mitt nåværende kompetansenivå. Mer enn nok å jobbe med for å lære seg for å ta stadig bedre bilder. 

Her ligger linker til mine påbegynte fotogallerier av fugler!

Et eksperiment jeg lærte mye av: Første WLAN fotoserie, satt ved middag og tok enkelt bilder av denne gråhubroen. Nesten svarte natta (svak kunstig belysning). Brukte ISO 6400, alt for mye, brukte stativ, og burde stoppet på 1600. Lukkertid 1/5 sekund.  Skuffende resultat, men lærerikt! Mount Kenya NP, Kenya, 2015

Trostereir og reir-fotografering

Etter en kald vår og forsommer feilberegnet jeg rett og slett hvor langt utpå sommeren det kan være fugleunger i et reir. Selv om vi var over halvveis i juli, viste det seg at treet jeg skulle hugge ned hadde et godt skjult reir av rødvingetrost gjemt langt nede.

Jeg hogger aldri busker og trær mellom 15. april og 15. juli av frykt for å skade fuglereir. Men nå var jeg og naboen i full gang med å få vekk busker og småtrær som tok fra oss utsikten med en halvmeters vekst hvert år. Og jeg hadde tatt nabotreet, og presset meg inn mellom store bregner og brennesler for å sette motorsagen i denne asken på 5 meter vi ville ha ned. Og i det jeg bøyer meg ned ser jeg reiret. Førti centimeter foran nesa. Med tilsynelatende to-tre helt livløse unger i.

Rødvingetrost (pullus), bare litt du på hodet, blind, Sande, juli 2015

Forlatt og sultet ihjel tenkte jeg. Men så kikket jeg nærmere, og jammen kunne jeg se at den minste slet med å ligge helt stille. Jeg trakk meg fort tilbake, og prøvde å dekke til litt der jeg hadde fjernet vegetasjonen tett på reiret. Og ikke lenge etter så jeg at her var det jo stor trafikk av voksne fugler med mat i nebbet.

Så kom fristelsen til å ta bilder snikende. Jeg hadde jo allerede vært VELDIG nære, og ungene var opplagt ikke så store at de spratt ut av reiret. Og så er det jo en vanlig fugl, så det kunne ikke være så farlig? Jeg falt for fristelsen, og snek meg innpå, fikk noen åpninger på 1.5 meters avstand, og knipset i vei. Foreldrene var i nærheten, men varslet ikke, de stolte blindt på kamuflasjen til ungene!

Rødvingetrost, på jakt etter "barnemat", bare 8 meter fra reiret, Sande, juli 2015

Så ned igjen på hytta uken etter, var ungene der fortsatt? Jeg så fort at foreldrene fortsatt var aktive. Hva med noen bilder til? Jeg visste at nå er det stor fare for at ungene hopper ut av reiret om jeg kommer for nærme. Likevel, fristelsen ble for stor, nok en gang på 1.5 meters avstand (minste fokus-avstand for min 300mm zoom). Nå varslet foreldrene intenst. Ungene lå lavt og helt i ro.

Så dette gikk bra, To dager etterpå forlot ungene reiret, forhåpentligvis på naturlig måte. Men jeg har i ettertid undret over  min egen etikk i forhold til reirbilder. Jeg har alltid holdt meg unna slike bilder, og mener at dette krever ekstrem forsiktighet og god kamuflasje. Jeg tror jeg strakk strikken litt denne gangen fordi jeg på en måte "reddet" dem med å være veldig observang ved første møte.

Rødvingetrostunger, noe med fjærdrakt og åpne øyer, to dager før de fløy ut, Sande, juli 2015

Jeg oppfordrer uansett alle til å være veldig forsiktig med dette. Og avstå totalt om det er store fugler eller sjeldne arter. Men en rødvingetrostunge fortjener jo en like trygg oppvekst som en hubrounge!

God kamuflasje, tele-objektiver og stor grad av forsiktighet er minimum som kreves for at fuglene skal føle seg trygge og/eller at ungene ikke hopper ut av redet for tidlig!

En ting til: Så lenge det er egg i redet kan foreldrene forlate hele reiret ved forstyrrelse, det skal nok mye til med unger i reiret, men det forsvarer ikke uforsiktig fremferd.

Ny 300mm Zoom

For første gang har vi slitt ut et objektiv! Nikon Nikkor 55-300mm f4.5-5.6 er utslitt. Det har låst seg, etter lengre tid med slark. Ikke så veldig imponerende, bare tre år gammelt.

Så hva blir det neste, vi måtte opplagt ha en oppgradert erstatning? Det er mye å velge mellom, som Nikon Nikkor 70-300mm, f4.5-5.6, eller nye ekstreme produkter som Tamron 16-300mm, f3.5-6.3. Spennende å kikke litt rundt.

Jeg har blitt veldig glad i disse relativt lette tele zoomene. Passer godt til mange situasjoner, er lette å ta med seg, og nettopp derfor så viktig: uten kamera ingen bilder. Men med inntil 300mm, masse bra bilder, gjerne knyttet til litt tilfeldige situasjoner: en krikkand under bruen, en hauk som flyr over, en stær på plenen, osv.

Ringhalelemur i Kristiansand Dyrepark: 175mm, 1/400s, f10, ISO200

Så den må altså ikke være for stor og tung. Samtidig har jeg lyst på en liten oppgradering. Og tankene gikk mot originaloptikk, men den gang ei. Jeg fant fort ut at den er gammel og ikke spesielt moderne. Samtidig ble jeg advart mot 16(18)-300mm zoomer: lyssvak der jeg bruker den mest, og optikken er ikke god nok til å klippe ut senter av bilder for forstørrelser.

Hubro i Kristiansand Dyrepark: 185mm, 1/250s, f10, ISO200

Så da beveget jeg mot mot et nyere Tamron produkt, som nok var noe større enn jeg hadde tenkt meg, men med en relativt attraktiv prislapp: Tamron 70-300mm, f4-5.6. Jeg landet på denne av flere grunner:

• Relativt ny modell, dvs moderne optikk og elektronikk
• God optikk for prisen, kraftig oppgradering fra Nikkor 55-300
• Full format muligheter (fremtidssikker - jeg tror fullformats brikker kommer på mindre kamera)
• Jevnt over litt bedre lysstyrke (om enn lite ved 300mm)
• Stillegående

Den har sine svakheter, den er for eksempel ikke vanntett denne gangen heller.

Tamron 70-300mm, f4-5.6 (maks størrelse). På min Nikon D5300.

Bildekvaliteten synes jeg virker veldig lovende, og føler meg nå trygg på å ha en god og varig løsning. Men det gjenstår jo å se om den tåler flere turer til Afrika i jeep på dårlige veier, det var nok det som tok knekken på det forrige objektivet.

UV filter og andre farer

Dette innlegget må skrives, da jeg til stadighet føler at jeg plages av dette med å ha filter på linsene mine!

Jeg har i alle år og til alle jeg har snakket med om dette tema, forfektet at å beskytte selv relativt rimelig opptikk med et UV filter er smart!

Den første store plagen ble etterhvert prisen. Noen tjener fryktelig mye penger på disse små glassplatene.  Selv rimelige filter til små objektiver, som 55mm, kan koste 600 kroner. Irriterende når en kan kjøpe de samme, for eksempel Kenko, i Østen for 30 kroner. Ja du leste riktig!

Så når jeg skulle ha et 95mm UV filter, ble jeg for kreativ kanskje, men på nettet fant jeg et til 300 kroner, en fjerde-del av prisen i butikken!

Og det virkelig store problemet med filtre på linsene har jeg først nå blitt oppmerksom på! Det er at et UV filter kan påvirke autofokus mekanismene! Og kanskje er billige filtre værre enn dyre filtre? Polariserende filtre ytterligere værre? Ikke vet jeg, men jeg synes at alt for mange bilder tilsynelatende ikke ble skarpe. Spesielt på min 150-600mm zoom! Og jeg tror ikke det er bare fokus, men generell fortyrrelse (distortion) av lyset.

Så etter å ha prøvd alt, og skulle levere tilbake hele objektivet for service, tok jeg av filteret. Og plutselig ble bildene bedre! Mye bedre!

Nedenfor er to bilder tatt med en ukes forskjell med samme kamera men ulikt lys. Vanskelig å se her, og jeg rotet det til med ulike blendere (dybdeskarphet), men jeg har jo 4-5000 bilder som har skuffet meg, om ikke denne testen forklarer det hele.

D5300, Tamron 150-600, 600mm, f6.3, 1/2500s

D5300, Tamron 150-60o, 600mm, f10, 1/250s

Typisk bildekvalitet gjennom UV filter - mitt siste, her gikk alarmen, ingen grunn til at denne serien jeg tok på under 10 meters hold ikke skulle være skarpe!

Vendehals, 10 meters hold, god støtte, lukkertid 1/1250s, likevel uskarpt/kornete.

Og så ett bilde av rødstrupe - endelig skarpt!

Rødstrupe, Tamron 150-600 uten filter, sylskarpt!

Det hele er jo litt tragisk selvfølgelig, linse og nytt kamera ble kjøpt inn før en 20 dagers tur til Afrika. Og mange bilder ble skuffende, selv om lysvinkler og andre forhold har gitt enkelte skarpe og gode bilder.

Moralen er veldig enkel. Vil du ha på et filter på linsa, test det grundig for at det ikke påvirker autofokus og andre egenskaper med linse eller kamera. Kanskje greit å kjøpe et litt dyrere et som du kan levere tilbake om det ikke fungerer tilfredsstillende.

Jeg kjører nå uten filter inntil videre!

Nytt kamera - evaluering og beslutning

Da ble det til slutt nytt kamera. Mitt gamle Nikon D60 sliter med å skrive til minnekortet, og det uavhengig av minnekort (størrelse, type), så noe måtte gjøres!

Det ble en lang runde med evaluering. Jeg har noe optikk til Nikon, inkludert min nye Tamron 150-600mm omtalt her - så at det skulle bli Nikon var klart. Det store spørsmålet var størrelsen på sensor-brikken: Full format eller DX format??

Soloppgang over Breiangen, Oslofjord. Nikon D5300 og Tamron 150-600. Sande, desember 2014

Argumentene for og imot er enkle om det var samme pris, da er det liksom ingen god grunn til ikke å velge full format brikke. Men prisforskjellen er grotesk, preget av at full format er for proff markedet og DX for amatørene. Nedenfor har jeg etter beste evne summert opp tankene mine, veldig personlige og preget av at jeg er amatør:

• Jeg er mest opptatt av å ta fugle-og dyre-bilder og dertilhørende bruk av større eller mindre tele-linser. Et større format gir da "bare" bedre oversikt, fuglens størrelse på brikken er den samme, altså bare mer å skjære bort!
• Full format er "forbeholdt" proff-markedet, det vil si at private som kjøper kamerahus til proff-priser er nyttige idioter, som betaler full pris (i motsetning til fagfolkene som har rabatter). Jeg liker ikke å bli lurt...
• Full format kamera og D7100 er større og tyngre (negativt), men vanntette (opplagt positivt)
• Så kommer et nytt DX kamera med et par virkelig praktiske nyheter, WLAN støtte og GPS, praktiske funksjoner begge to for meg.
• Samtidig som det går masse rykter rundt nye modeller..., men en må skjære gjennom, jeg skal straks ha 20 dager i Afrika og må rekke å øve litt, få innstillingene på plass

Vi snakker altså om høsten 2014, og dette er en artikkel som vil gå ut på dato relativt fort, selv om de to øverste argumentene kan holde for mange inntil full format brikker dukker opp i nettopriset privatmarkeds kamera modeller (det var en lang fin setning...).

Sandvikselva i vinterskrud. Nikon D5300 og Tamron 150-600. Sandvika, desember 2014.

Men, jeg oppgraderte altså fra en Nikon D60 til en splitter ny D5300! Denne vurderte jeg som følger:

• Beste pris/ytelse da det er den nyeste modellen i segmentet, alle produkter innen forbruker-elektronikk er priset slik
• God kapasitet med flere bilder i sekundet i høy oppløsning og med NEF (raw) formaterte bilder, hovedproblemet med min gamle D60 som hverken kunne eller ville!
• WLAN funksjon gir fjernstyring med faktisk søk i kamera på mobilen min, og selvfølgelig tilhørende fjernutløsning og se på bilder (uten å gå frem til kamera). Android-telefoner utnytter denne løsningen best
• GPS funksjonen kommer jeg ikke til å bruke til vanlig, men etter en dag på safari i Afrika, eller i en tett regnskog i Asia, eller for den saks skyld gående rundt i fjellet her hjemme i Norge, så er dette supert for faktisk å se hvor de enkelte bildene er tatt
• Og så kanskje det viktigste, teknologi og følsomhet gir meg 2-3 ekstra blender-åpninger ved å øke ISO innstillingene, eller tilsvarende kortere lukker-tid. I praksis er dette det aller viktigste for å få flere gode bilder!

Slagfalk, tatt fra bil under vanskelige forhold, men et minne for livet takket være
litt nytt utstyr. Lake Nakuru NP, Kenya, 2015

Så langt er jeg strålende fornøyd, og vet fortsatt ikke hva jeg har gått glipp av i forhold til full format brikke. Men jeg er faktisk overbevist om at til mitt hobby-bruk, var dette et helt riktig valg!

Teleobjektiv - nyttig, og litt vanskelig

Jeg har hatt en lang reise som hobbyfotograf, der økonomi og hobbystatus har preget løsningene i veldig mange år. nesten førti år faktisk! Kort oppsummert har jeg prøvd følgende:

• Canon AE-1 med en ukjent 400mm med manuell blender! Vanskelig og utfordrende med Kodachrome 25 (ASA) i filmrullen. Dette var lyskrevende greier!
• Canon AE-1 med en Zigma zoom 70-210mm, f5.6, og med 100ASA film ble det tre lukkertider ned og faktisk flere bilder, selv om småfuglene alltid var for langt unna...
• Nikon Coolpix 4000, med adapter til mitt Swarowski teleskop for digiskoping. Utrolig forstørrelse, ukjent (dårlig) lys, og vanskelig å organisere. Her blir også bruk av stativ for alvor innført, noe jeg har hatt stor glede av selvfølgelig videre med digitale kamera.
• Nikon D60 med 55-200mm f5.6, endelig i gang igjen med brukbart utstyr, men lysten på bedre objektiver øker for hver opplevelse og langtur.
• Nikon D60 med 55-300mm f4.5-5.6, og nå begynner det å hjelpe, de store safari-opplevelsene kommer på plass, men småfuglene hjemme blir fortsatt vanskelig å få skarpe etter digital forstørrelse.

Så, vinteren 2014, lanserer Tamron sin nye zoom, 150-600mm f5.0-6.3 ! Jeg jobber hardt for å få tak i dette før vårens store tur til USA og Belize, men produktet er ikke å oppdrive, hverken i Norge eller i USA. Men, utpå sommeren får jeg tak i det (her i Norge), og endelig får jeg prøve meg på nytt teleobjektiv med helt nye dimensjoner.

Hvorfor Tamron 150-600mm? Det er flere grunner til det. Personlig går det vel litt på at etter å ha gått fra 200mm til 300mm føltes en 400mm som et litt kostbart skritt for lite nytt? Vurderte egentlig Tamron/Zigma 150-500mm objektivene, da dette nye kom vinteren 2014. Og så føler man vel at et helt nytt objektiv er noe som får en lenger teknisk levetid og slik sett høyere verdi et stykke lenger inn i fremtiden.

Ellers må det legges til at objektivet har fått utrolig bra kritikker. Så bra at noe originaloptikk fra Canon/Nikon påstås å være av lik kvalitet og altså feil priset! Ikke vet jeg - det bekrefter vel bare at det er godt nok for meg og mine hobby-bilder (som i beste fall ender på denne bloggen).

Tamron AF SP 150-600/5,0-6,3 Di VC USD

Størrelsen er en utfordring. Jeg har gått fra en enkelt liten fotobag - til å måtte ha med noe mer: Ett stativ bør være med i tillegg til vesken til teleobjektivet (og plassen dette tar). Om du også er fugletitter så kommer kikkert og teleskop i tillegg. Da blir det en strevsom tur! Mitt beste råd er å skille på fugleturer og fototurer. Sett et mål med dagen, nyte fuglene i god optikk, eller gå på fotojakt. Kombinasjon er vanskelig (og lite miljøvennlig, for da blir det fort baksetet i bilen som blir bæremeis...).

Nedenfor er tre bilder tatt med det nye objektivet.

Gråfluesnapper, 460mm, ISO400, 1/200s, f6.3, håndholdt, Sande, august 2014

Ekorn, 220mm, ISO400, 1/400s, f5.3, håndholdt, Sande, oktober 2014

Kuhegre, 600mm, ISO400, 1/4000s, f8, hpndholdt, Alicante, september 2014

Alle bildene er nedskalert til ca 300kB, og altså tatt med en D60 på 400ASA, så de er ikke å regne som gode eksempler på objektivets tekniske kvalitet, men mer på hva som er mulig å få til uten omfattende digital forstørrelse :-)

PS! Jeg er kjempefornøyd med objektivet! Og gleder meg veldig til vinterens Afrika-tur! Det blir mange bilder her etterhvert :-)

Fotografering av fugler

Det er mange som har kjøpt seg digital speilrefleks som etterhvert har begynt å utvikle interesse for å ta naturbilder med sitt nye kamera. Innen naturfotografering så er gjerne stillbilder av flotte landsskapbilder som vestlandsfjorder og vinterfjellet, eller nærfotografiering av spennende detaljer som frostroser og sommerfugl, mest populært. Men så kommer kanskje lysten til å fotografere levende dyr og fugler!

Lerkefalk, digital forstørret,  Bulgaria, foto: Jan Erik Røer

Å fotografere levende dyr og fugler krever tålmodighet, kløkt og tildels litt ekstra utstyr til kameraet. I denne rekkefølgen! Så regel nummer en for alle naturfotografer er tålmodighet, mye tid går med til venting. Venting på årstid, vær, riktig lys, og ikke minst at fuglen setter seg/plasserer seg "riktig" til for et godt bilde!

Men litt kløkt hjelper, og for nybegynnere er det et godt tips å starte opp med å etablere en hensiktsmessig foringsplass, henge opp fuglekasser, eller finne ut hvor fuglene "bor":

• En god foringsplass fungerer svært godt for å fotografere en rekke arter (30-40) utover høsten og hele vinteren. Med foringsplass mener vi her foring av "småfugl", det er strenge bestemmelser mot å fore for eksempel rovvilt (ørner). Les mer her om tips til en god foringsplass! 
• Fuglekasser er en effektiv måte å finne ut hvor fuglene holder seg, spesielt om våren og forsommeren. Vær ytterst forsiktig så du ikke forstyrrer, ta aldri bilder av reirunger eller fugler som ruger på egg, da dette vil kunne medføre at fuglene gir opp hekkingen. Men gjem deg i stedet i nærheten, med riktig retning på lys og bakgrunn, og vent på at fuglene oppholder seg i området.
• Mange fuglearter er trekkfugler og bor ikke fuglekasser. Derfor kan det være viktig å sette seg inn i hvor de "bor". I hekketiden avslører gjerne sangen til hannfuglene hvor reviret er, og her er også reiret og fuglene det meste av døgnet. Du trenger ikke finne reiret og forstyrre unødig for å ha glede av denne taktikken! I tillegg har mange fugler mange andre "faste oppholdssteder": noen kan ha utkikkspunkter, andre faste steder de spiser, raster eller sover.

Lær deg naturen rundt deg å kjenne, bli kjent med de artene du ønsker å fotografere, og bruk tid.


Nikon 500mm f4, kostbart superobjektiv,
fra regnskogen i KwaZulu Natal, Sør-Afrika

Når det gjelder utstyr er det selvfølgelig viktig å kle seg i farger slik at taktikkene over virker. Pass på at du går i ett med naturen. I noen tilfeller vil kamuflasjetelt også kunne komme til nytte. Men det viktigste er jo kameraet og ikke minst objektivet. Med kameraer som har en oppløsning på over 10 megapixler, finnes det en taktikk som går på stillbilder og (digitale) forstørrelser. Dette krever stativ og godt lys (kort lukkertid), for å sikre sylskarpe bilder.

Men denne taktikken blir fort frustrerende. Så da gjelder det å finne seg et objektiv med større forstørrelse, i praksis et sted mellom 200mm og 400mm vil for de fleste være en god start. Og disse objektivene er ikke så fryktelig dyre om en aksepterer noe redusert lysfølsomhet. Så da er vi tilbake til å bruke stativ - for å sikre at kameraet selv er så rolig som mulig når bildet tas. For fortsatt blir en blåmeis ganske liten på bildet på 4-5 meters hold!

Så med disse tipsene i bagasjen er det bare å sette i gang. Og får du til noen gode bilde er det jo alltid spennende å legge dem ut på nettet, så legg inn en link til ditt fotoalbum i kommentarfeltet nedenfor om du vil!

Lykke til!