torsdag 11. september 2014

Etosha National Park - Namibia

Etosha..., smak på ordet, hele stedsnavnet gir en sus av afrikansk mystikk og villmark! Sjelden har vi gledet oss mer til å komme til et nytt sted - og de høye forventningene ble nesten innfridd!

Området er preget av den enorme saltsletten sentralt i nasjonalparken, som er enormt stor og dekker ca 1/4 av parken. Nasjonalparken er på størrelse med Oppland fylke om en tar med utvidelsen mot Atlanterhavet som nylig er åpnet for allment besøk, og områdene rundt (unntatt i nord) er også svært tynt befolket og viltet vandrer i praksis fritt inn og ut av parken flere steder, men holdes i området på grunn av tilgangen til vann.

Tørt og varmt! Løvene passer på vannhullet, utenfor Okaukuejo Camp, Etosha NP, Namibia 2012.
Ordet Etosha kommer fra gamle stammespråk, og skal bety noe slikt som "great white place" og er helt klart knyttet opp til beskrivelsen av selve salt-sletten. Området er ellers preget av tørr savanne som beveger seg over i krattskog og skog, men sistnevnte er det lite av unntatt i tilknytting til de få vassdragene.

Dyrelivet i området er rikt - og veldig lett tilgjengelig - da ansamlingene rundt vannhullene er store og avgjørende for å overleve, i alle fall i tørketiden (det kan komme en del regn i perioden januar - mars). Alle Afrikas store og kjente dyr er i området, og dette var første sted jeg fikk sett begge neshorn artene på tett hold og studert forskjellene.

Namaquasandhøne - Namaqua Sandgrouse, utenfor Namutoni Camp, Etosha NP, Namibia 2012
Fuglelivet var ikke så spesielt som kanskje andre steder i Namibia, men en del småfugler som lerker blir jo helt spesialiserte arter i slike områder. Ellers var det også rikt fugleliv rundt vannhullene, alt fra struts til hubroer og ørner, sandhøner og trapper, ørn og vadefugler. Masse å se på.

Akasieugle - African Scops-Owl, på dagkvist inne i Halali Camp, Etosha NP, Namibia 2012
De mest spesielle leirene vi var i må ha vært Okaukuejo og Namutoni. Den førstnevnte på grunn av et svært spesielt vannhull, svakt opplyst hele natten, et sted det ble umulig å gå og legge seg rett og slett. Vanligvis kommer mørkret i Afrika tidlig - og det hele er "slutt", men her tok det aldri slutt, nye fuglearter og pattedyr viste seg stadig frem. Fantastisk.

Kveldssteming Okaukuejo Camp, Savanneørn, Koritrappe og Svartryggsjakal, Etosha NP, Namibia 2012
Namutoni hadde rikt med vann, og det var nok hovedgrunnen til at dette var et gammelt tysk fort! Hit kom de uten å møte mange lokale stammer, dette var utposten mot nordøst i det gamle (kortlivede) Tyske Sørvest-Afrika, her møtte de bantu-stammene som fortsatt utgjør lokalbefolkningen i de mer fruktbare områdene helt nord i Namibia. Tilbake står altså et fort som nå er leir og overnattingsplass inne i nasjonalparken.

Hvorfor ikke helt fornøyd? Sant å si var vi der helt i slutten av tørketiden, vi kunne bokstavelig høre og se regntiden komme mot oss nordfra. Det er veldig varmt og veldig tørt. En god del dyr, blant annet mange av de store pattedyrene (elefanter, antiloper) hadde trukket nordover for å møte regnet. Så det ble noen transportetapper uten så mange dyr og opplevelser som til andre årstider. Vi var der sent i november.

Men alt i alt, opplevelsene rundt vannhullene i denne parken er virkelig verdt en tur om du får anledning.

De offisielle web-sidene til parken finner du her: http://www.etoshanationalpark.org/

English version: http://natureandtravelexperiences.blogspot.no/2014/09/etosha-national-park.html

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar