Storskarv (sinensis), voksen, utenfor hekkesesongen, på sjømerke, Re, 2014 |
De første først, svarte støtter på stein og klipper langs hele vår kyst fra Lista og nordover. Noen ganger med vingene ute til tørk, da kan de nesten forveksles med et sjømerke av og til. Noen ganger sammen med sin slektning, den mindre og slankere toppskarven. Andre ganger langt ute på havet, fiskende, dukker nesten uten noe plask, bare "forsvinner" fra overflaten. De voksne fuglene helt svarte, med hvitt og gult rundt nebbroten og en hvit lårflekk i hekketiden. Yngre årsklasser med ulike mengder hvitt i buken, på magen og oppover brystet, de yngste med mest hvitt.
Og altså i stor grad en trekkfugl. Og vårtrekket går blandt annet inn Oslofjorden, direkte mot områdene fra Trondheim og nordover. Rett og slett en snarvei. Og elvemunninger (Dokkadeltaet, Lågendeltaet) kan bli benyttet som rasteplasser. Men de fleste ser bare en litt uren plog, der den ene rekken ofte er mye lenger enn den andre, høyt oppe mot den blå himmelen, gjerne direkte over Oslo sentrum. Disse fugleartene tilhører den nordvestlige underarten carbo.
Storskarv (carbo) på trekk mot NV, legg merke til den hvite lårflekken, over Sande i Vestfold, våren 2014 |
Så var det invasjonsfuglen storskarv. Alle med tilknytting til Oslofjordområdet har de siste 25 årene lagt merke til at utover sommeren er det masse storskarv i området. Og jeg husker selv de første observasjonene fra vann langt inne i Nordmarka og helt opp i Vest-Telemark. Dette er fugler fra den sør-svenske hekkebestanden, som i større grad holder til ved innsjøer og i brakkvanns-områder. Den vestligste større hekkekolonien har etablert seg i Øra-området ved Fredrikstad. De er å se hele året i Oslofjorden, og mange trekker nok sørover, for storinnrykket merkes fra juli og utover da hekkekoloniene nok fraflyttes og fuglene sprer seg over store områder.
Disse fuglene (i alle fall mange av dem) tilhører en egen underart av storskarv, kalt sinensis, og er nok litt mindre (og har blitt kalt mellomskarv). Men de er storskarv som art, og kan ikke skilles fra den nordvestlige varianten med det blotte øye.
Fullt latinsk navn er Phalacrocorax carbo. Andre gamle norske navn jeg har funnet er kvitlåring og ålekråke. Artige og selvforklarende navn.
På NOF/Birdlife.no sine sider kan du lese mer og se utbredelseskart for hekkefugler: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3242
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar