søndag 26. juli 2015

Trostereir og reir-fotografering

Etter en kald vår og forsommer feilberegnet jeg rett og slett hvor langt utpå sommeren det kan være fugleunger i et reir. Selv om vi var over halvveis i juli, viste det seg at treet jeg skulle hugge ned hadde et godt skjult reir av rødvingetrost gjemt langt nede.

Jeg hogger aldri busker og trær mellom 15. april og 15. juli av frykt for å skade fuglereir. Men nå var jeg og naboen i full gang med å få vekk busker og småtrær som tok fra oss utsikten med en halvmeters vekst hvert år. Og jeg hadde tatt nabotreet, og presset meg inn mellom store bregner og brennesler for å sette motorsagen i denne asken på 5 meter vi ville ha ned. Og i det jeg bøyer meg ned ser jeg reiret. Førti centimeter foran nesa. Med tilsynelatende to-tre helt livløse unger i.

Rødvingetrost (pullus), bare litt du på hodet, blind, Sande, juli 2015

Forlatt og sultet ihjel tenkte jeg. Men så kikket jeg nærmere, og jammen kunne jeg se at den minste slet med å ligge helt stille. Jeg trakk meg fort tilbake, og prøvde å dekke til litt der jeg hadde fjernet vegetasjonen tett på reiret. Og ikke lenge etter så jeg at her var det jo stor trafikk av voksne fugler med mat i nebbet.

Så kom fristelsen til å ta bilder snikende. Jeg hadde jo allerede vært VELDIG nære, og ungene var opplagt ikke så store at de spratt ut av reiret. Og så er det jo en vanlig fugl, så det kunne ikke være så farlig? Jeg falt for fristelsen, og snek meg innpå, fikk noen åpninger på 1.5 meters avstand, og knipset i vei. Foreldrene var i nærheten, men varslet ikke, de stolte blindt på kamuflasjen til ungene!
Rødvingetrost, på jakt etter "barnemat", bare 8 meter fra reiret, Sande, juli 2015

Så ned igjen på hytta uken etter, var ungene der fortsatt? Jeg så fort at foreldrene fortsatt var aktive. Hva med noen bilder til? Jeg visste at nå er det stor fare for at ungene hopper ut av reiret om jeg kommer for nærme. Likevel, fristelsen ble for stor, nok en gang på 1.5 meters avstand (minste fokus-avstand for min 300mm zoom). Nå varslet foreldrene intenst. Ungene lå lavt og helt i ro.

Så dette gikk bra, To dager etterpå forlot ungene reiret, forhåpentligvis på naturlig måte. Men jeg har i ettertid undret over  min egen etikk i forhold til reirbilder. Jeg har alltid holdt meg unna slike bilder, og mener at dette krever ekstrem forsiktighet og god kamuflasje. Jeg tror jeg strakk strikken litt denne gangen fordi jeg på en måte "reddet" dem med å være veldig observang ved første møte.

Rødvingetrostunger, noe med fjærdrakt og åpne øyer, to dager før de fløy ut, Sande, juli 2015

Jeg oppfordrer uansett alle til å være veldig forsiktig med dette. Og avstå totalt om det er store fugler eller sjeldne arter. Men en rødvingetrostunge fortjener jo en like trygg oppvekst som en hubrounge!

God kamuflasje, tele-objektiver og stor grad av forsiktighet er minimum som kreves for at fuglene skal føle seg trygge og/eller at ungene ikke hopper ut av redet for tidlig!

En ting til: Så lenge det er egg i redet kan foreldrene forlate hele reiret ved forstyrrelse, det skal nok mye til med unger i reiret, men det forsvarer ikke uforsiktig fremferd.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar