Belize ferie - oppsummering

Vi var så heldige at vi fikk til å besøke Belize tidlig i mai 2014. Et sjeldent land: Lite mennesker og mye urørt natur med Maya ruiner og verdens nest lengste korallrev. Landet var tidligere kjent som Britisk Honduras for de med gamle atlaser. Både revene, de tropiske øyene på innsiden, og regnskogen var fantastiske opplevelser. Det var lite trafikk på både veier og de stilleflytende elvene, selvfølgelig med noe trafikk rundt de mest populære turiststedene.

Praktfregattfugl (hunn) var vanlig overalt langs kysten, Belize 2014

Vår uke i Belize hadde base på Ambergris Caye (Key), den nordligste øye, som i praksis henger sammen med fastlandet i nord. Og fastlandet der er Mexico. Vi bodde i det ene lille tettstedet på øya, San Pedro, stedet Madonna ble forelsket i i La Isla Bonita ("den vakre lille øya"). Stedet er dessverre under utvikling, de første bilene hadde kommet til øya (som tidligere kun hadde golfbiler!), og det var en vei nordover underplanlegging for å komme til en del turisthoteller, som i dag kun hadde båt som transportvei.

San Pedro, gaten langs stranden, Ambergris Caye, Belize 2014

Strendene var fine, men ikke så fine som noen bilder gir inntrykk av. For det meste er bunnen dekket av sjøgress. Den gode nyheten er det biologiske mangfoldet: Mangrove-skog og sjøgress rundt hele øya gir masse liv i vann, på land og i lufta: fisker, dyr og fugler overalt! Og om du vil bade, ta en en båt ut til revet. Revet er nest lengst i verden, over 300 kilometer langt, og her går det rett utenfor øya. Revet var et fantastisk sted for bading og dykking, og her fikk vi se mengder av fisk, revehaier og morener på nært hold.

Revet, rett vest for Ambergris Caye, hvor det grunne vannet innenfor alltid ligger rolig, Belize 2014

Først og fremst så vi etter fugler. Og Ambergris øya bidro godt på lista, med mange nye arter, flere enn forventet på en øy! Men det rikeste fuglelivet er selvsagt på fastlandet, men her er det i stor grad regnskog og ikke lett å finne fugler. uansett dro vi avgårde på en av de beste dagsturene vi noen gang har opplevd: en 12 timers tur fra San pedro til Maya ruinbyen Lamanai, og tilbake.

Vi startet tidlig på morgenen fra San Pedro, plukket opp noen flere fra hotellbryggene sørover, før 1,5 timers full fart over til fastlandet. Vi kjørte opp en elc rett nord for Belize City, og dro oppover denne i praksis opp til flyplassen. Så var det en times busstur på "pan-american highway" innover på Yucatan halvøya. Så var det i speed-båt igjen, oppover New River i en time i varierende tempo med tropisk skog på begge sider og i praksis ikke spor etter menneskelig aktivitet (ikke en eneste bru!).

En av de tre delvis utgravde pyramidene i Lamanai, Belize 2014

Og så til rosina i pølsa: Maya ruinene i Lamanai. Med en historie som det var vanskelig å tro på for oss som har lært at denne sivilisasjonen gikk til grunn for 1000 år siden... Lamanai var en fullt fungerende Maya by med over 50 000 innbyggere så sent som frem til år 1800! Den ble selvsagt så utradert av den hvite mann, som kom med fremskritt, sykdommer og sosialt havari ved hjelp av engelsk tømmermenn som hugg seg oppover elven. I 1850 var den forlatt. Og nå totalt gjengrodd. Et magisk sted der over 700 strukturer og bygninger er overtatt av regnskogen, stedet er full av fugler, insekter og dyr, og kun fire av bygningene er delvis utgravd! Så tilbake samme vei. Mye fantastisk reisetid, men skulle kanskje hatt enda litt bedre tid i Lamanai.

Guatamalabrøleape, innimellom Lamanai ruinene, Belize 2014

Svarthodetrogon, ved Lamanai ruinenes museum, Belize 2014

En kort oppsummering er at dette er en av de beste ferie-ukene vi har hatt noe sted. Lyset, fargen på vannet bak revet, revet, San Pedro's atmosfære, regnskogen, Lamanai - alt var strålende. Om du har muligheten til å reise dit: gjør det!

Flere bilder fra Lamanai:
http://fugletur.blogspot.no/p/amerika-belize-lamanai.html

Flere bilder fra Ambergris Caye:
http://fugletur.blogspot.no/p/amerika-belize-ambergris-caye.html

Tykknebblo, Ambergris Caye, Belize, 2014