fredag 22. januar 2016

Grønnfink - solsikkefrø spesialisten

Grønnfink er en litt unnselig fugl egentlig. I tillegg har den et rikt lydrepportoar, noe som kan føre til mange "førstegangsmøter" med grønnfink for nye fugletittere. Med det mener jeg at du til stadighet kan oppleve et møte med en unnselig spurvefugl, uten særlig spesielle kjennetegn, med ukjente lyder. Og da lurer jo den observante turgåeren på hvilken fugleart kan dette være?

Og da kan det være grønnfink! Hannen er faktisk relativ gulgrønn iblandet grått. Hunnen og ungfugler er brungrå. Men alle har ett godt kjennetegn for de som har med kikkert, tar et bilde, eller kommer tett nok på: ett tydelig knallgult vingebånd i underkanten av vingene. Og for de som blir kjent med denne fuglen på fuglebrettet, så er dette båndet og det store finkenebbet sikre kjennetegn.



Så til alle lydene. Jeg forklarer gjerne reportoaret med at grønnfinken er vår kanarifugl. Og det er den nesten, da den er i nær slekt med alle "canaries" ute i verden,  selv om fe fleste av de kalles irisker i Norge. Uansett, masse lyd og sang kommer ut av disse små kroppene fra tidlig vår. De aller mest typiske er nok en bjørkefink lignende yyyyyyyy, og en veldig karakteristisk glad jevn trille rrrrrrrr.

Grønnfinken oppleves som hardfør, men er egentlig en nesten trekkfugl og forlater landet i store flokker utover høsten. Samtidig har den spredd seg nordover til Finnmark, og oppover til 1000 moh på Østlandet. Og antall overvintrende fugler har utvilsomt økt i antall med milde vintre og mange fugleforingsplasser. Grønnfink er relativt tett knyttet til mennesker og kulturmark, og har helt vanlig reir i hekker av gran og tuja.



Og den er veldig tidlig ute om våren med sang, spill, reir og unger. Har du solsikkefrø i foringsautomaten ut til slutten av april, kan plutselig unger dukke opp. Det betyr egg i starten av april. Veldig tidlig, minst et par uker før kjøttmeisene for eksempel. Det blir slik at det kan snø mens fuglene ruger egg, men slektningen grankorsnebb er jo gjerne ute enda en måte tidligere. Så er det nok mat klarer de tydeligvis dette. Og så rekker de et kull til veldig enkelt!

En ting jeg lurer på, er det noen som vet hvorfor vi kaller grønnfink for "svenske" ? I min fuglebok fra 1947 er dette faktisk det offisielle navnet!

Så den vanlige spalten om navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:        Grønnfink (svenske, grønnirisk, svenskeirisk)
Latin:         Carduelis chloris
Engelsk:     European Greenfinch
Svensk:      Grønfink
Dansk:       Grønirisk
Spansk:      Verderón Común
Tysk:          Grünfink
Fransk:       Verdier d'Europe
Samisk:      ?


Link til NOF/Birdlife.no sine sider om grønnfink, og et utbredelseskart som viser hvor "lite" utbredt fuglen var frem til 1990: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=12072


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar