Full vinter - hva med småfuglene?

Det har vært en usedvanlig mild og våt høst og forvinter, med varmerekorder og nedbørsrekorder i fleng, denne høsten 2015. Nå, så fort vi kom inn i 2016, kom kulden. Sakte, men stadig kaldere og kaldere, og ikke noe varme i de svake solstrålene. Og så snø, masse snø! Vi er på vei inn i en periode som skiller de sterke fra de svake i naturen! Og de heldige fra de uheldige.

Med minus 15 grader og mer i desember og januar er det tøft å leve i og av den norske naturen. Kulden krever ekstra mye energi for å holde varmen, og dagene er veldig korte til å skaffe den maten som trengs. Når det kommer mye snø i tillegg blir det ekstra tøft. De vanligste norske artene gjennom vinteren er forberedt på dette: meiser og ugler har hamstret, vannfuglene vet hvor det er åpent vann eller kommer seg ned til sjøen, og finkefugler og hakkespetter finner mat i frø og trær gjennom hele vinteren.

Men hva med de litt sartere artene vi har hatt mange av i hele høst?

Rødstrupe, oppsøker gjerne foringsplasser når snøen ligger dyp, Sande 2011.

Gjerdesmett, fuglekonge, rødstrupe, svarttrost, gråtrost, og kanskje til og med munk og linerle er rapportert rundt omkring helt frem til jul. Disse lever i større grad av mat på bakken, insekter, frukt og frø. Disse har det tøft ved langvarige kalde perioder med mye snø. Det er gjerne for sent å trekke sørover, så de er fanget og overlatt til å klare seg der de er. Noen kan vi hjelpe med litt fuglemat, og de vil alle trolig kunne dukke opp på foringsplasser med litt forskjellig på menyen. Andre leter etter mat andre steder, gjerne under bygninger og terrasser, eller veibruer og andre konstruksjoner som gir ly, og mulighet for å finne en edderkopp i dvale under en liten stein og kanskje noen frø fra i høst.

Svarttrost, en hardfør art, som likevel kan få det tøft om vinteren setter inn for fullt. Sandvika, 2015.

Men mange klarer seg ikke, men inngår i kretsløpet som mat for andre arter som har det hardt. En ung spurvehauk overlever kanskje fordi svake småfugler ikke er forsiktig nok på foringsplassen når de er svekket av kulde og lite mat. Det samme kan være viktig for røyskatt og spurveugle.

Naturen kan vi ikke gjøre så mye med, ti-tusenser av småfugler vil dø i løpet av vinteren. Men om du har en foringsplass, så er det de tøffe dagene med kulde, vind og snø som også er tøffest for småfuglene. Så det er viktig å opprettholde foringen disse dagene. Finner fuglene mat nok klarer de seg! Å ta en pause i uværet kan gjøre det ekstra ille for en del grønnfinker og blåmeiser som unnlot å trekke fordi det var rikelig med mat frem til kulda satte inn!

Så har vi det felles med fuglene at det bare er å glede seg til våren i slike perioder!

Jeg har skrevet litt mer om foring og fuglemat tidligere:
http://fugletur.blogspot.no/2010/12/fugleforing-din-egen-foringsplass.html