Skjære - tett knyttet til mennesker!

Skjære en i praksis en av våre mest kjente fuglearter. Det er en fugl som stort sett opptrer parvis, og er å finne over det meste av landet der mennesker finnes. Fra skjærgården til setervoller i fjellet. Om vinteren kan de bli til flokker i bylignende strøk, som streifer litt rundt på jakt etter mat (og trolig et ledig territorium der de kan slå seg til og bo). Men uansett så har vi alle blitt kjent med denne flotte arten.

Og siden den er så vanlig ser vi kanskje ikke hvor vakker den er? Jeg husker jeg hadde besøk av en forretningsforbindelse fra østkysten av USA på 80-tallet, og han fikk ikke sagt mange nok ganger hvor fin han syntest skjære var!

Skjære, går (hopper ikke) gjerne på plenen på jakt etter mat, Aalborg, 2015.

Skjære er også en av de få fugleartene som bygger et reir som overhodet ikke skjules, men som ofte er svært så tydelig: rett og slett en diger kvisthaug fra 5 til 15 meter oppe i et tre, en mast eller en annen menneskeskapt konstruksjon som rager litt over bakken. Reiret er som en rund ball på opptil en meter i diameter, og helt overbygd med et hull på den ene siden. I denne ballen bygges et vanlig reir, med plass til noen store fine turkise egg.

Skjære er kjent for å pynte reirene sine med mye rart, alt fra søppel som plast og ispapir-rester, til stjålne ringer og plastskjeer fra et utebord. Det er jo ingen grunn til å forstyrre skjæra mens den har egg og unger, vil du se etter menneskelige remedier så kan jo det også gjøres resten av året!

Det svarte i skjære-drakten har metallisk glans, tydelig i deler av drakten her, Aalborg, 2015

Og navnet kommer selvsagt fra lyden de ofte gir fra seg, som nok kan minne om en del støyende skjære-lyder i ulike materialer. Den kan også ha mykere lyder, nesten katte-aktige om du kommer tett innpå det som trolig er en slags sang. Men skjære er ikke en fugl som blir kjent for lyder eller sang. Det er vel som støy å regne for de fleste ører.

Skjære er ingen trekkfugl, men tvert om en veldig typisk standfugl, altså en art som streifer lite omkring, men er veldig stedfast. Den holder oss altså med selskap hele året, også de kaldeste periodene om vinteren.

Så den vanlige spalten om navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:        Skjære (skjur, skjor, tunfugl)
Latin:          Pica pica
Engelsk:      Common Magpie
Svensk:       Skata
Dansk:        Skade
Spansk:       Urraca Común
Tysk:          Elster
Fransk:       Pic bavarde
Samisk:       Ruossa-garanas

Link til NOF/Birdlife.no sine sider om skjære, og et utbredelseskart på en annen flik:
http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11451