Rødstrupe hekkende på verandaen - triste nyheter!

17. mai ble ingen god dag for rødstrupefamilien vår!

Da vi kom hjem i ettermiddag, var reiret røvet, trolig av en skjære eller en kråke. Ingen spor tilbake av egg eller unger, kun mosedotter over hele verandaen. Og en enslig trist rødstrupe som inspiserte elendigheten.
-----------------


I år har vi fått en ny leieboer i blokkleiligheten vår!

I en enkel blomsterpotte som henger på veggen ute på terrassen har rødstrupeparret flyttet inn. Veldig åpent, vi kan se stjerten på den rugende fuglen inne i fra, men i alle fall helt trygt for katter og hunder! Så får vi håpe at ikke skjæra finner frem, når ungene begynner å gi lyd fra seg! Men hun bryr seg i alle fall ikke noe om vi er på terrassen, ligger helt rolig på eggene hele tiden uansett aktiviteter inntil en meter unna. Modig liten kropp!

De første eggene ble lagt allerede i slutten av april, og det ble til sammen seks egg. Hun var ferdig med eggleggingen, og begynte å ruge, ca 3. mai. Eggene er litt spesielle i fasongen, mye rundere enn vanlig. De har nesten hvit bakgrunn, overstrødd med burgunderrøde prikker og streker.

Det blir oppdatering med flere bilder her - så fort eggene er klekt rundt 17. mai.

Rødstrupe egg (6), terrassepotte på veggen, Bærums Verk, Bærum, mai 2011

Rødstrupe, på foringsplass, Sande april 2011.

Bokfink - norges vanligste fugl (om sommeren)

Bokfink har tatt over som norges vanligste fugl (tidligere var det løvsanger), og er å se over hele landet fra mars/april til langt ut på høsten. I fugleatlaset kan vi lese at det trolig er over en million par bokfinker i Norge på våren, og om halvparten av disse da får fem unger, så er det fire-fem millioner bokfink som trekker ut av landet på høsten. Det blir en bokfink pr nordmann!

Alle bokfinkens farger er tydelig på dette bildet, tat på foring i Søndre Land, 2004

Bokfink er temmelig lett å kjenne igjen, både sangen og utseendet (i alle fall til hannen) bør du kunne lære deg fort. Bruk litt tid på å følge fuglene i kikkert, og se de synge og gi fra seg lokkelyder. Dette er en fugl som er vanlig i alle terrengtyper med skog, busker og trær, og er derfor lett å observere. Hannfuglen har nesten burgunderrødt bryst, blygrå hodetegninger og mye hvitt i vingene, hunnen er gråbrun over det hele, men også med et hvitt vingefelt, og samme væremåte.

Bokfink, hann, ved foring, Mørkassel, Sande, mars 2011

Bokfink, hunn, samme sted, april 2011

Denne siden har et bra spor av sangen til bokfink. http://kurs.hihm.no/naturfag/Fuglesider/Fuglesang/Bokfink.htmink.htm I tillegg har den flere lokke- og varsellyder, myke "dju", og tydelige "fink" eller "tvink".


Bokfink er i praksis en trekkfugl over hele landet, selv om den kan overvintre på særlig sørvestlandet. Bokfinken er tidlig ute, og brer seg innover hele sør-norge allerede i slutten av mars/tidlig i april. Den er på mange måter knyttet til barskog, og følger denne opp i fjellskogen. Den er derfor kanskje aller mest tallrik på Østlandet og i Trøndelag, men er definitivt også i resten av Sør-Norge. I våre to-tre nordligste fylker avtar den i antall.

Bokfink har tilsynelatende ingen andre kjente norske navn. Navnet har dansk opprinnelse, der ordet bok kommer av treet "bøg", og lokkelyden er så karakteristisk "fink" at den trolig er opphavet til hele finkenavnet.

På følgende link finner du NOF/birdlife.no sine sider om bokfink, legg merke til fanene på topp, her er det utbredelseskart og masse bilder!
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11995

Vårtrekket 2011 - min egen logg

Her kommer listen over hvordan jeg tok imot trekkfuglene i 2011:

27. MAI:

Krikkand, Engervannsosen, Sandvika, Bærum

25. MAI:

Gulirisk, Haslum krk, Bærum (ikke akkurat vanlig trekkfugl..., NY ART I NORGE FOR MEG :)
Bøksanger, Kolsåslia Ø, Bærum


19. MAI:

Tårnseiler, Haslum krk, Bærum
Taksvale, Haslum krk, Bærum (dette ble også veldig sent!)

16. MAI:

Tornsanger, Mørkassel, Sande

15. MAI:

Rørsanger, Mørkassel, Sande

14. MAI:

Møller - Berger, Svelvik
Vendehals - Mørkassel, Sande
Hagesanger - Flåbekk, Sande

10. MAI:

Makrellterne - Lysaker Brygge, Bærum

9. MAI:

Strandsnipe - Engervannsosen, Sandvika, Bærum

8. MAI:

Vintererle - Møllafossen, Lommedalen, Bærum (dette var veldig sent!)

30. APRIL:

Svarthvit Fluesnapper - By, Lommedalen, Bærum

29. APRIL:

Trepiplerke - 6 hann syngende, Småvann og Aurevann området, Lommedalen, Bærum
Låvesvale - By, Lommedalen, Bærum
Duetrost - Aurevannet Ø, Lommedalen, Bærum
Bjørkefink - Høydalsmo, Tokke (dette var sent...)

21. APRIL:

Munk, 1 hann, Mørkassel, Sande
Trane, 2 overflyvende, trekkende mot NV, Mørkassel, Sande

20. APRIL:

Løvsanger, 1 hann syngende, Mørkassel, Sande (utrolig tidlig)

19. APRIL:

Rugde, 1 hann spillende, Mørkassel, Sande

16. APRIL:

Rødstilk, 2 (ett par?), Vammenbrygga, Sande

15. APRIL:

Skogsnipe, 2, Vammen, Sande

10. APRIL:

Jernspurv, 1 hann syngende, Mørkassel, Sande

9. APRIL:

Rødvingetrost - flere synger, Mørkassel, Sande
Gråtrost - 1 hann sang, Mørkassel, Sande
Måltrost - 1 hann sang, Mørkassel, Sande
Fiskørn - 1 på kvelden over Bjerkøysundet, Sande

3. APRIL:
Gråhegre - overflyvende Mørkassel, Sande (sist sett i januar)

1. APRIL:

Rødstrupe - 1 stk syngende på Berger, Svelvik (rødstrupen pleier å overvintre - men første for meg i 2011)
Linerle - 1 stk i strandkanten, Hanasand, Sande
Sildemåke - 2 stk på en gatelykt, E18 Drammen
Fiskmåke - 5 stk på iskanten, Vammen, Sande

27. MARS:

Sivspurv - 1 hann, på foringsplass, Mørkassel, Sande

Sivspurv, hann, på foring i Sande, mars 2011

26. MARS:

Tjeld - 2 stk på isen Bjerkøyasundet, Sande
Bokfink - 1 hann, Berger, Svelvik
Stillits - 3 stk overflyvende, Mørkassel, Sande

Bokfink, hann, på foring, Sande, april 2011.

25. MARS:

Storskarv - 1 stk Bjerkøyasundet, Sande
Svarttrost - 1 hann, hytta Sande (denne overvintrer ofte, men årets første for meg i 2011)
Hettemåke - 20 stk, Bjerkøyasundet, Sande (så faktisk hettemåke på Lysaker i januar!)

22. MARS:

Stær - 50 stk i rundkjøring E18, Kristiansand

18. MARS (første dag i Norge etter tre uker utenlandsferie):

Vipe - 1 forfrossen sak på Kjanken, Sande
Grågås - 5 stk, Bjerkøyasundet, Sande
Kanadagås - 3 stk, Bjerkøyasundet, Sande
Gravand - 2 hanner, Bjerkøyasundet, Sande
Ringdue - 1 stk, Kolsås, Bærum

Les mer om trekkfuglene om våren her: http://fugletur.blogspot.com/2011/04/fugletrekket-et-av-varens-fantastiske.html

Fugletrekket - et av vårens fantastiske skuer

Alle kjenner jo til at fuglene trekker, og på vår halvkule betyr det i hovedsak nordover om våren og sørover på høsten- I praksis har vi fugletrekk hele året, men den virkelig store trafikken har vi i april/mai og september/oktober. Nedenfor kan du lese litt om hvordan vårtrekket arter seg, og litt om hvordan du kan oppleve dette. Men det er et enormt stort tema, så det kommer flere innlegg om dette!

Vårtrekket starter gjerne i februar - om ikke snø og is er til direkte hinder, med at det øker på med fugler som kanskje også har overvintret i noe antall, slik som grønnfink, stær, sanglerke, ringdue, vipe, tjeld, grågås og gravand, sistnevnte er definitivt en ekte trekkfugl, som overvintrer langs sørsiden av nordsjøen (vadehavet).

Storskarv på trekk over Østlandet, Sande 2014

Utover i særlig siste del av mars øker det kraftig på, og i løpet av de to første ukene i april så ankommer de fleste av trekkfuglene fra sør-europa og middelhavslandene. Dette er en lang liste med fugler, noen av de mest kjente er kanskje bokfink, bjørkefink, alle trosteartene, de fleste endene og gjess, en rekke vadere, linerle, vintererle, jernspurv osv. Dette er alle arter som følger været, og kommer gjerne i store bølger når det er varme dager med sønnavind.

Storlom, her på besøk i Burudvannet, Bærum, under vårtrekket, 22. april 2004

Så er det tid for løvsprett, som gjerne skjer tidlig i mai i våre varmeste strøk, og omtrent på denne tiden begynner de såkalte afrikatrekkerene å dukke opp, altså fugler som kommer fra Afrika sør for Sahara. Disse følger ikke været i stor grad, men "klokka", et biologisk ur som starter trekket mens det er full vinter her, og som medfører at de kommer frem til en årstid der matfatet bugner. Og dette er fugler som i stor grad lever av insekter, og som absolutt ønsker å unngå nattefrost. Arter i denne kategorien er resten av vadefuglene, fiskørn, svaler, tårnseiler, tornskate, fluesnappere, og sist men ikke minst: de fleste sangerne.

Til slutt kommer de artene som har vårt område som sin absolutte nordgrense. Dette er arter som kan være vanlige i år med en varm forsommer, og nesten mangle i år med nordavind i siste halvdel av mai/først i juni. Og dette er arter som stort sett bare er å finne i de varmeste strøkene av landet, slik som åkerrikse, rosenfink og nattergal.

Hvordan kan man oppleve vårtrekket? Det er i hovedsak å være ute! Du vil se flokker med svarttrost, gråtrost, stær, vipe, ringdue osv på jorder og flyvende forbi. Høyt oppe på himmelen kan du se gåseflokker, traner og om natten kan du høre trekkfuglene over deg, spesielt rødvingetrost og måltrost kanskje?

Geografisk er de største trekkbevegelsene langs kystene og opp de store dalførene. Det går kraftige trekk opp langs vestkysten av Sverige, noen følger Glomma, noen krysser over til Vestfold og Buskerud, andre igjen kommer ut Nesoddtangen og blir lett synlige i Osloområdet. På samme måte følger trekket kysten fra sørlandet og oppover vestlandet hele veien til nordnorge og videre.

Så derfor kan du se mange fugler på trekk som faktisk ikke er å se resten av året, da fugler som er vanlige i fjellet eller i nordnorge, faktisk flyr forbi og raster på både sørøstlandet og/eller på vestlandet. Så å se utover sjøer, vann, jorder og andre rasteplasser kan i høyeste grad gi store overraskeler og gode minner. Så det er bare å ta fram kikkerten og komme seg ut!

Her er min våtrekk logg fra 2011: http://fugletur.blogspot.com/2011/04/vartrekket-2011-min-egen-logg.html

Kjøttmeis - vår første fuglevenn

Alle som havner på denne siden kjenner nok kjøttmeisen. Det er for de aller fleste den første fuglearten en blir kjent med, det gjelder både utseende og fuglesang. Og spesielt sangen må fremheves, som oftest en to eller trestavet tydelig plystret "ti-daa, ti-daa" eller "di-di-daa, di-di-daa". Og kjøttmeisen synger fra dagene lysner i februar, gjennom hele våren, gjerne helt frem til St Hans. Dette skyldes at den kan ha to kull, noe som medfører en lang hekkesesong. Kjøttmeis har også en rekke andre lyder, slik som et klart "fink" og skurrende/fresende lyder om den er missfornøyd.

Kjøttmeis (og blåmeis), Sande i Vestfold, 2015

Utseendet er ganske enkelt gult, svart under; svart og hvitt hode, i tillegg til en overraskende grønn rygg. Det er en fugl som i stor grad bor i bebyggelse, den er på alle foringsplasser, og lager seg gjerne reir i fuglekasser eller andre egnede steder nær mennesker. Men kjøttmeisen er også vanlig også i skog og mark over hele landet, helt opp til snaufjellet. Alle har sett kjøttmeis!

Kjøttmeis, hann, på fuglebrettet, Fall, 2004.

Du kan se tydelig forskjell på en hann og hunn kjøttmeis. Aller enklest er det å se på den svarte stripen nedover brystet. Denne er bred og kraftig på hannfuglene, men smal og nesten brutt på hunnfuglene.

Som nevnt hekker kjøttmeisen gjerne i fuglekasser. Det betyr at den fra naturens side gjerne utnytter hakkespetthull, men i enda større grad vil den selv kunne hakke/grave ut sitt eget hull i halvråtne trær og stubber. Og den finner gjerne passende hull på bygninger og andre menneskeskapte konstruksjoner. Generelt er slike hekkeplasser mangelvare, og konkurransen er stor med arter som blåmeis og andre meisearter, svarthvitt fluesnapper, pilfink og andre. Derfor markeres terretorie tydelig, og over lang tid , om kjøttmeisen har funnet seg en god hekkeplass.

Kjøttmeisen er ingen typisk trekkfugl, men streifer gjerne rundt litt etter mat utover vinteren. Så på en fast foringsplass kan det bli mange fugler, før rivalisering og ønske om å stifte hjem skiller flokkene igjen i leting etter et egnet hekkested.

Kjøttmeis har selvfølgelig vært en kjent og kjær fugl gjennom alle tider, over hele landet. Dette betyr at den har en rekke lokale navn, flere av dem vanlige i dagligtale i tidligere tider. Her er lokale navn på kjøttmeis jeg har funnet i egen litteratur: kjøtterik, kjøtteirik, kjøttmeise, talgokse, talgtite, tertit. Kjenner du til andre navn?

Her er navneoversikten:

NAVN:
Norsk:        Kjøttmeis (kjøtterik, kjøtteirik, kjøttmeise, talgokse, talgtite, tertit)
Latin:         Parus major
Engelsk:     Great tit
Svensk:      Talgoxe
Dansk:        Musvit
Spansk:      Carbonero Común
Tysk:          Kohlmeise
Fransk:       Mésange charbonnière
Samisk:      


For mer informasjon om kjøttmeisen, hvor du kan være sikker på å treffe den, og ikke minst se hundrevis av bilder, gå til NOF/birdlife.no sine sider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=10596

Kjøttmeis, på meisebolle, Fall, 2004.

Bygge fuglekasser

Det å bygge fuglekasser er en sikker måte å få nærkontakt med våre fuglevenner på! I tillegg hjelper vi faktisk fuglene med å finne seg trygge bosteder, om vi gjør dette riktig!

Svarthvit Fluesnapper, en typisk art i fuglekasse. Kommer sent, og mangler plass!

For de aller fleste vil hovemotivasjonen for å bygge fuglekasser være å få oppleve nærheten til en fuglefamilie gjennom våren og forsommeren. Men det finnes mer avanserte tilnærmelser til det å bygge fuglekasser, eller kanskje mer presist: bygge hensiktmessige konstruksjoner for å hjelpe fuglene med et sted å bo! Så oppsummert kan en dele denne aktiviteten opp i følgende angrepsvinkler:

• Bygge fuglekasser for hage, husvegg, hyttetun, og være sikker på å få gjester
• Bygge kasser og plattformer for andre vanlige arter, men gjerne spesielle konstruksjoner
• Bygge store fuglekasser for andefugler, ugler og andre skogsarter
• Bygge spesialkonstruksjoner for sjeldne fugler, restaurering av reir, gjelder spesielt sjeldne rovfugl

Spettmeis, tilpasser helst
rugehullet sitt med leire,
Fall, 2004

I denne artikkelen finner du ikke tegningene og mål (se linker nedenfor), men litt tips om hvordan du bør begynne og kan engasjere deg. For alle gjelder det å starte på "hjemmebane", rundt huset, hytta eller i skogsholtene i nærheten (snakk gjerne med grunneier om det er privat eid). Og for de aller fleste er arter som blåmeis, kjøttmeis, svarthvit fluesnapper og stær de letteste å bygge fuglekasser til.

Neste nivå er å lage spesialkonstruksjoner for å få andre arter til å hegge i nærområdene. Det kan lages konstruksjoner for linerle, svaler, gråfluesnapper, tårnseiler, vendehals og andre litt "spennende arter" som er vanlige mange steder.

En rekke arter i skogen benytter gjerne fuglekasser. Dette skyldes at de til vanlig benytter gamle hakkespetthull, men dette er på mange måter mangelvare og begrensende for mange. Så om du har mulighet til å henge opp fuglekasser av ulik størrelse i litt ordentlige skogsområder, så er det mange arter som kan benytte disse (i tillegg til de som er rundt huset): svartmeis, spettmeis, rødstjert, skogdue, perleugle, kattugle, kvinand, laksand mfl. Og spesialkasser kan lages for trekryper, fossekall og tårnfalk feks.

Ønsker du å engasjere deg i for eksempel rovfugl arbeid, krever dette at du engasjerer deg sammen med din lokale NOF/Birdlife avdeling, da slikt arbeid ofte krever tillatelser og ikke minst mye kunnskap for ikke å gjøre mer skade enn nytte!

For å finne alle ideene utførlig beskrevet, med riktige mål, sikre løsninger, og ikke minst hvordan kassene/konstruksjonene skal plasseres for at dette blir bra for deg og fuglene, vil jeg anbefale å kjøpe følgende bok hos Natur og Fritid: Fuglebrett og kasser du snekrer selv

Men om du vil ha de tekniske detaljene for vanlige fuglekasser, og en del andre artige tips spesielt tilrettelagt for familier, barnehage og skole, kan du laste ned et flott aktivitetshefte skrevet av Terje Bøhler fra NOF Asker og Bærum sine sider helt gratis: http://nofoa.no/~lag-ab/idehefte.html

NB! Fuglekassene bør være på plass i mars/april, selv om noen prosjekter kan vente til litt ut i mai!

Vendehals, en litt mer spesiell gjest å få på besøk!

Vietnam tur 2011 - oppsummering

Vietnam turen vår på tre uker februar/mars 2011 gjrode så stort inntrykk at den får en egen oppsummering her. Turen dekket kun utvalgte steder (byer og nasjonalparker) i sør (se turprogrammet her: http://fugletur.blogspot.com/2011/02/fugletur-blog-drar-pa-fugletur-til.html ) , så innholdet forsøker kun å gjenspeile vår fantastiske opplevelsesferie i dette landet. Og kanskje være til noe inspirasjon for andre som planlegger å reise til dette området.

Nasjonalparkene med fugleturer var som ventet, komplisert fugling i i hovedsak regnskog, men også våtmarker og furuskog 2000 mho. Tidkrevende og spennende, med en fugleguide som kunne sine saker og ville helst få frem de sjeldneste (og aller helst endemiske) artene. Jeg kommer nok til å skrive mer om dette, nå nøyer jeg meg med et par bilder:


Terneisfugl, Tram Chim NP, Cochinchina, Vietnam 2011

Badelivet ble ikke slik vi hadde trodd. Nha Trang har en fullstendig ødelagt strand, bygd ut til de grader at det bare er en skråning på ti meter fra støttemurene til sjøkanten. Den stranden blir vasket på havet! Ellers har Nha Trang gamle bydeler og områder som ønsker å bli til "Thailand" - ikke spesielt spennende aspirasjon. Nha Trang har også godt med øyer utenfor for båtturer og dykking. Men om du kommer med fly hit skjønner du hvordan det har vært! Fra flyplassen og femten kilometer nordover ligger strendene (fortsatt) nesten uberørt med store sanddyner bakover som skaper ekte følelse for en "bærekraftig" strand.

Ellers må badestranden utenfor Hoi An nevnes, denne er i stor grad ørørt, og selv hotellene ligger kraftig tilbaketrukket, annenhver med småbrukere og havfiskere med tradisjonelle "baljer". I praksis tretti kilometer der du lett får noen kilometer for deg selv!


Cua Dai beach, med "fiskebaljer" til venstre, og bølger en ikke bør bade i,
 5 km øst for Hoi An, C Annam, Vietnam, 2011

Men de sterkeste inntrykkene fra Vietnam ble kulturelle! To dager i Mekongdeltaet, der vannveiene fortsatt er livsnerven, og tradisjonelt landbruk og fiske er leveveien var kanskje høydepunktet. Men markedene i de store byene, trafikken i Saigon (HCMC) og den fantastiske småbyen Hoi An lenger nord i Annam var opplevelser som preger en resten av livet. Politisk er dette et av "de siste kommuniststatene", men i praksis er det ikke en person som ikke driver egen virksomhet! Hele samfunnet syder av høy virksomhet, handel og transport og et spenn i priser og ytelser det ikke går an å tenke seg: Middag med øl for to får du enkelt for 100 kroner, men en leilighet på 85 kvm i District One i Saigon (HCMC) er nylig solgt for USD 18.000.000,- !!

Hoi An gamle sentrum står på verdensarvlisten, vel fortjent slik jeg bedømmerdet. Og om du skulle være interessert i å sakffe deg skreddersydde klær - så er dette stedet! Hundrevis av butikker for skreddersøm av alt fra undertøy/BH til flotte gallaklær for såvel kvinner som menn. Men også her varierer prisene sterkt! Et land fullt av ærlige mennesker, men i en handel er det lov å prøve seg, så de lurer deg gjerne litt på prisen (på alt mulig!!).



Mekong deltaet, eneboliger, kafeteria og transportmidlene.
På baksiden gikk det noen steder kjørevei, Vietnam 2011

Det er bare å reise om det passer. Trenger du hjelp til et turopplegg med fugling og nasjonalparkbesøk er det bare å si i fra!!

Flere bilder fra turen finner du her:

Mekong Delta:
http://fugletur.blogspot.se/p/asia-vietnam-mekong.html

Cat Tien National Park:
http://fugletur.blogspot.se/p/asia-vietnam-cat-tien-national-park.html

Tram Chim National Park:
http://fugletur.blogspot.se/p/nasjonalpark-tram-chim-national-park.html

Duskhegre, Tram Chim National Park, Cochinchina, Vietnam 2011

Grankorsnebb - vanlig i skiløypa i februar!

Grankorsnebb er en fugleart som få kjenner. Dette er en skogens fugl, som streifer mye omkring, og som i lange perioder er helt fraværende. Grankorsnebb har et spesielt nebb som er laget for å åpne grankongler, og arten og årsrytmen til arten følger derfor i stor grad frøsettingen til grana. I år (2011 og igjen i 2015) er det virkelig mye grankorsnebb her i sørøst Norge, så mye at jeg er sikker på at alle som har vært på skitur siste måneden har hørt eller sett grankorsnebb!


Godt med grankongler gir mye
grankorsnebb, Bærumsmarka 2011

Du kjenner igjen arten både på lyd og utseende. Lydene er veldig variert, alt fra nesten klokkekiming, vi knirkende lyder til litt grove "bjeff". De høres først og fremst fra toppen av, eller de øverste kvistene i grantrær. Men er også lokkende på flukt alene,eller i små og større flokker.

Hannfuglen er tildels veldig rød om du får sett den på nært hold, hunnfuglen er mer grågrønn og er ikke så staselig. Begge har det spesielle nebbet som har gitt fuglen navn, da de grove over- og undernebbene krysser hverandre foran. Arten har en forvekslingsart - furukorsnebb. Denne har i praksis helt lik drakt, helt lik lyd (litt grovere vil noen si), men et enda grovere nebb, faktisk er det høyere enn det er langt! Artene er veldig vanskelig å skille ute uten å se nebbet ordentlig. Furukorsnebben er vanligere på vestlandet, nordover og i høyere strøk, og har som navnet sier, spesialisert seg på furukongler.

Grankorsnebben startet hekkesesongen i januar i år. Dette medfører at den blir så synlig og lett å oppdage i en periode med mye sang, parringsleker og reirbygging. Men nå får den snart unger - og da "forsvinner" den helt. En stund. Familiene samler seg i flokker, og begynner etterhvert å streife omkring, slik at fra sommeren og utover hele høsten så er lokkelydene igjen å høre i skogene våre.

Hann (i rødt til høgre) og hunn grankorsnebb, Bærumsmarka, 2015

Så se deg godt om når du er i skogen om vinteren, dette er en av våre aller vanligste fuglearter i vinternorge!

Av gamle norske navn har jeg bare funnet to, nemlig grankrossnebb og (liten) krossnebb.

På birdlife.no sine sider kan du lese mer om grankorsnebben, og ikke minst finner du en rekke bilder (se fanen til høgre): http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12067

Fugler i Spania: Costa Blanca (Alicante)

Velding mange av oss er jevnlig en tur til Spania, det være kultur, jobb eller ferie. Spania er ferielandet foran alle andre, sommer som vinter. Og landet representerer en natur som virkelig er unik i europeisk målestokk, med en rekke naturkvaliteter som overrasker og med en lang liste fuglearter som i stor grad kun kan oppleves rimelig enkelt her. Og Spania har til og med, som eneste nasjon i Europa, såkalte endemiske arter. Dette er fuglearter som kun finnes i et eneste land (mer om det en annen gang).

En spillende sivhøne, en vanlig art i våtmarkene på Costa Blanca, Clot de Galvany,
Playa Carabassi (Arenales del Sol), Elche, Alicante (2014).

Fastlands-Spania er nok annerledes enn du kanskje kjenner det, med store avstander og store og små naturperler spredt over hele landet. Her kan du ta veldig mange turer for å gjøre deg kjent med de ulike nasjonalparkene med et sjeldent rikt fugle- og dyreliv.

Jeg starter likevel med Costa Blanca, det vil si at utgangspunktet er i Alicante området. Her er det mange nordmenn som tilbringer store deler av ferien, og andre som bor her store deler av året. Området har en rekke flotte naturområder, med spennende fuglearter:

• Marmorand, hvithodeand, purpurhøne, hvitkinnsvartterne og mye annet spennende i våtmarker
• Middelhavsmåke, svartehavsmåke, dvergmåke og smalnebbmåke i saltsjøer og langs kysten
• Gåsegribb, haukørn, blåtrost, svartsteinskvett langs klippevegger og fjell
• Bieter, blåråke, krattopplerke, rødhalsnattravn, rødhøne, triel, hekkskvett og mange spennende sangere i tilknytting til ulike landskaper i "innlandet"

Taffeland, stokkand, hvitkinnsvartterne og marmorand, sammen i dam i Clot de Galvany,
Playa Carabassi (Arenales del Sol), Elche, Alicante (2007).

Artene er "vanlige" i området, men kan jo likevel være vanskelige å finne. Byen Santa Pola, ca 30 km sør for Alicante, kan være et godt utgangspunkt for å finne alle artene nevnt over (og mange andre arter du ikke ser i Norge!). Følgende områder fortjener et besøk, og selv om det er korte avstander, kan en leiebil være nyttig om du ikke bor midt i området:

• Havna i Santa Pola, når alle fiskebåtene kommer inn tidlig på ettermiddagen
• Saltsjøene, som starter inne i byen og strekker seg over en mil sørvestover, Parque Natural de Salines Santa Pola. Les mer her: http://fugletur.blogspot.no/2017/06/salines-de-santa-pola-alicante.html
• Tabarca, øy utenfor med båter som går fra havna, med gode forhold på nordre halvdelen (unntatt juli/august)
• El Hondo, rett vest for saltsjøene, unike våtmarker men en vanskelig tilgjengelig nasjonalpark, gjør avtale for å komme inn i de beste områdene, eller gå ut fra besøkssenteret.
• Creviente, og fjellene bak, vest for El Hondo igjen, for rovfugler og andre arter knyttet til klipper
• El Faro, heiområdet nordover fra Santa Pola, og hele veien over til andre siden ned til Playa Arenales/Carabassi området, furuskoger, sanddyner, klipper og våtmarker ligger i området.
• Clot de Galvany, et stadig mer attraktivt område grunnet aktiv forvaltning, våtmarker og sanddyner, Playa Arenales/Carabassi. Mer om denne her: http://fugletur.blogspot.com/2016/09/alicante-clot-de-galvany-naturreservat.html

Tilsvarende områder finnes både lenger nord og lenger sør, om enn ikke så konsentrert. Det er også viktig å merke seg at flere av artene er trekkfugler, og bare observeres i perioden juni til august, mens andre, som murkryper og steintrost, kan komme ned i området om vinteren. Så ut fra årstid er det vel verdt å legge en plan.


Tabarca, fra El Faro (Gran Alacant), Santa Pola, Alicante, Spania

Link til offisielle sider for El Hondo:

http://parquesnaturales.consumer.es/parques/comunidad-valenciana/133.php

Flere bilder fra Alicante:
http://fugletur.blogspot.no/p/europe-spain-alicante.html

Flere fuglebilder fra området tatt vinteren 2016:
http://fugletur.blogspot.no/2016/02/kort-fugle-tur-til-spania.html

Link til egen artikkel om Parque Natural Salines de Santa Pola:
http://fugletur.blogspot.no/2017/06/salines-de-santa-pola-alicante.html

Flamingo, i saltsjøene ved Santa Pola, sør for Alicante, 2014

Pattedyr er også å se i områdene, blant annet kaniner, Clot de Galvany, Alicante, 2017

Fotografering av fugler

Det er mange som har kjøpt seg digital speilrefleks som etterhvert har begynt å utvikle interesse for å ta naturbilder med sitt nye kamera. Innen naturfotografering så er gjerne stillbilder av flotte landsskapbilder som vestlandsfjorder og vinterfjellet, eller nærfotografiering av spennende detaljer som frostroser og sommerfugl, mest populært. Men så kommer kanskje lysten til å fotografere levende dyr og fugler!

Lerkefalk, digital forstørret,  Bulgaria, foto: Jan Erik Røer

Å fotografere levende dyr og fugler krever tålmodighet, kløkt og tildels litt ekstra utstyr til kameraet. I denne rekkefølgen! Så regel nummer en for alle naturfotografer er tålmodighet, mye tid går med til venting. Venting på årstid, vær, riktig lys, og ikke minst at fuglen setter seg/plasserer seg "riktig" til for et godt bilde!

Men litt kløkt hjelper, og for nybegynnere er det et godt tips å starte opp med å etablere en hensiktsmessig foringsplass, henge opp fuglekasser, eller finne ut hvor fuglene "bor":

• En god foringsplass fungerer svært godt for å fotografere en rekke arter (30-40) utover høsten og hele vinteren. Med foringsplass mener vi her foring av "småfugl", det er strenge bestemmelser mot å fore for eksempel rovvilt (ørner). Les mer her om tips til en god foringsplass! 
• Fuglekasser er en effektiv måte å finne ut hvor fuglene holder seg, spesielt om våren og forsommeren. Vær ytterst forsiktig så du ikke forstyrrer, ta aldri bilder av reirunger eller fugler som ruger på egg, da dette vil kunne medføre at fuglene gir opp hekkingen. Men gjem deg i stedet i nærheten, med riktig retning på lys og bakgrunn, og vent på at fuglene oppholder seg i området.
• Mange fuglearter er trekkfugler og bor ikke fuglekasser. Derfor kan det være viktig å sette seg inn i hvor de "bor". I hekketiden avslører gjerne sangen til hannfuglene hvor reviret er, og her er også reiret og fuglene det meste av døgnet. Du trenger ikke finne reiret og forstyrre unødig for å ha glede av denne taktikken! I tillegg har mange fugler mange andre "faste oppholdssteder": noen kan ha utkikkspunkter, andre faste steder de spiser, raster eller sover.

Lær deg naturen rundt deg å kjenne, bli kjent med de artene du ønsker å fotografere, og bruk tid.


Nikon 500mm f4, kostbart superobjektiv,
fra regnskogen i KwaZulu Natal, Sør-Afrika

Når det gjelder utstyr er det selvfølgelig viktig å kle seg i farger slik at taktikkene over virker. Pass på at du går i ett med naturen. I noen tilfeller vil kamuflasjetelt også kunne komme til nytte. Men det viktigste er jo kameraet og ikke minst objektivet. Med kameraer som har en oppløsning på over 10 megapixler, finnes det en taktikk som går på stillbilder og (digitale) forstørrelser. Dette krever stativ og godt lys (kort lukkertid), for å sikre sylskarpe bilder.

Men denne taktikken blir fort frustrerende. Så da gjelder det å finne seg et objektiv med større forstørrelse, i praksis et sted mellom 200mm og 400mm vil for de fleste være en god start. Og disse objektivene er ikke så fryktelig dyre om en aksepterer noe redusert lysfølsomhet. Så da er vi tilbake til å bruke stativ - for å sikre at kameraet selv er så rolig som mulig når bildet tas. For fortsatt blir en blåmeis ganske liten på bildet på 4-5 meters hold!

Så med disse tipsene i bagasjen er det bare å sette i gang. Og får du til noen gode bilde er det jo alltid spennende å legge dem ut på nettet, så legg inn en link til ditt fotoalbum i kommentarfeltet nedenfor om du vil!

Lykke til!