Lista - fuglelokalitet av nasjonal verdi

Jeg har skrevet et par små epistler om Lista på bloggen her før. Denne gangen prøver jeg å gi en bedre oppdatering på hvorfor Lista seiler opp som et nasjonalt senter for overvåking av fugl, og andre aktiviteter og verdier i området.

Det hele startet for snart 25 år siden (jubileum i 2015), da man startet opp med såkalt standardisert fangst og ringmerking av fugl på og ved Lista Fyr. Standardisert betyr at man benytter de samme fangstnettene på de samme steder til de samme tider hvert eneste år. Med faste regler for brugg grunnet regn, vind og så videre. På den måten får en sammenlignbare data år etter år, og kan følge både endringer i trekktidene (for eksempel grunnet global oppvarming), og økning og reduksjon i bestander (eller endringer i trekkruter).

Data fra dette arbeidet ligger delvis tilgjengelig på nettet, og er veldig interessant å kikke på, inklusive dagens fangst oppdatert i sanntid! Her finner du i tillegg også tall fra faste observasjonrunder, link til siden:  http://www.listafuglestasjon.no/

Perleugle, fanget på Lista Fuglestasjon, oktober 2011

Ti år senere etablerer NOF (Norsk Ornitologisk Forening) og Lista Fuglestasjon i samarbeid Norsk Naturbokhandel AS på Borhaug, tettstedet rett øst for fyret. Denne har utviklet seg til butikken og nettbutikken Natur og Fritid AS på samme sted (men i nye, større lokaler), og utgjør flere stillinger som styrker fuglevern-interessene i området. Mer om Natur og Fritid og deres tilbud kan du lese om her:  http://www.naturogfritid.no/

Parallelt har Lista lokallag av NOF vært tilstede hele tiden, og jobbet hardt for offisiellt vern av de vikigtigste områdene i området, inklusive gjenåpning av Slevdalsvannet som ble drenert ut på grunn av flyplassen nord for fyret.

Spurveugle til ringmerking, Lista, Norge, 2010

Som tidligere nevnt har det de siste årene utviklet seg et tettere samarbeid mellom grunneiere, næringsinteresser, fuglestasjonen/NOF og offentlige etater. I dette samarbeidet har det begynt å skje saker og ting, de mest synlige så langt er:

• Lista Fuglestasjon har utvidet, og fått nye lokaler til ringmerkingsarbeid
• På Lista Fyr er det bygd en "sjøfuglbu" med plass til i alle fall 8 personer som sitter i ly og ser utover sjøen i all slags vær
• Det er fast ansatte på Lista Fuglestasjon som sikrer kontinuitet og kvalitet i årene fremover
• Slevdalsvannet skal restaureres i 2015, endelig tilrettelegging er ikke avklart, men dette blir et spennende område!
• Det er bygd et stort amfi for utsikt over Slevdalsvannet, med universell adkomst
• Gjærdene rundt flyplassområdet flyttes (gamle rives) og tilgjengeligheten til Slevdalsvannet øker, en egen bu er bygd på toppen av en gammel ammunisjonsbunker!

Slevdalsvannet slik det ser ut høsten 2014, før restaureringen starter, bare sivskog, oktober 2014

Det blir spennende å se hva fremtiden vil bringe av økt aktivitet på Lista. Mye er avhengig av godt samarbeid med lokalbefolkningen og grunneierene i tillegg til ovennevnte. Dette arbeidet pågår kontinuerlig, og det er økt positivitet i alle samfunnslag. Det erkjennes at NOF/Listafuglestasjon genererer inntil åtte årsverk i området, et området som sårt trenger stabile arbeidsplasser.

Det anbefales virkelig å besøke området og se på fugler. En fugletur til Lista bør være på minimum en helg om du ikke bor nær nok til korte dagsturer. For de fleste er det langt til Lista. Vår og høst anbefales i første omgang, men dette er en helårs-lokalitet for fugleturer!

Aktuelle overnattingssteder kan du lese mer om her:  http://www.farsund-lista.no/hjem/overnatting  Er det plass på Lista Fyr er jo det et spennende alternativ om en leilighet er et godt alternativ.

Flere bilder fra Lista på siden Steder: http://fugletur.blogspot.no/p/europa-norge-lista.html

Teleobjektiv - nyttig, og litt vanskelig

Jeg har hatt en lang reise som hobbyfotograf, der økonomi og hobbystatus har preget løsningene i veldig mange år. nesten førti år faktisk! Kort oppsummert har jeg prøvd følgende:

• Canon AE-1 med en ukjent 400mm med manuell blender! Vanskelig og utfordrende med Kodachrome 25 (ASA) i filmrullen. Dette var lyskrevende greier!
• Canon AE-1 med en Zigma zoom 70-210mm, f5.6, og med 100ASA film ble det tre lukkertider ned og faktisk flere bilder, selv om småfuglene alltid var for langt unna...
• Nikon Coolpix 4000, med adapter til mitt Swarowski teleskop for digiskoping. Utrolig forstørrelse, ukjent (dårlig) lys, og vanskelig å organisere. Her blir også bruk av stativ for alvor innført, noe jeg har hatt stor glede av selvfølgelig videre med digitale kamera.
• Nikon D60 med 55-200mm f5.6, endelig i gang igjen med brukbart utstyr, men lysten på bedre objektiver øker for hver opplevelse og langtur.
• Nikon D60 med 55-300mm f4.5-5.6, og nå begynner det å hjelpe, de store safari-opplevelsene kommer på plass, men småfuglene hjemme blir fortsatt vanskelig å få skarpe etter digital forstørrelse.

Så, vinteren 2014, lanserer Tamron sin nye zoom, 150-600mm f5.0-6.3 ! Jeg jobber hardt for å få tak i dette før vårens store tur til USA og Belize, men produktet er ikke å oppdrive, hverken i Norge eller i USA. Men, utpå sommeren får jeg tak i det (her i Norge), og endelig får jeg prøve meg på nytt teleobjektiv med helt nye dimensjoner.

Hvorfor Tamron 150-600mm? Det er flere grunner til det. Personlig går det vel litt på at etter å ha gått fra 200mm til 300mm føltes en 400mm som et litt kostbart skritt for lite nytt? Vurderte egentlig Tamron/Zigma 150-500mm objektivene, da dette nye kom vinteren 2014. Og så føler man vel at et helt nytt objektiv er noe som får en lenger teknisk levetid og slik sett høyere verdi et stykke lenger inn i fremtiden.

Ellers må det legges til at objektivet har fått utrolig bra kritikker. Så bra at noe originaloptikk fra Canon/Nikon påstås å være av lik kvalitet og altså feil priset! Ikke vet jeg - det bekrefter vel bare at det er godt nok for meg og mine hobby-bilder (som i beste fall ender på denne bloggen).

Tamron AF SP 150-600/5,0-6,3 Di VC USD

Størrelsen er en utfordring. Jeg har gått fra en enkelt liten fotobag - til å måtte ha med noe mer: Ett stativ bør være med i tillegg til vesken til teleobjektivet (og plassen dette tar). Om du også er fugletitter så kommer kikkert og teleskop i tillegg. Da blir det en strevsom tur! Mitt beste råd er å skille på fugleturer og fototurer. Sett et mål med dagen, nyte fuglene i god optikk, eller gå på fotojakt. Kombinasjon er vanskelig (og lite miljøvennlig, for da blir det fort baksetet i bilen som blir bæremeis...).

Nedenfor er tre bilder tatt med det nye objektivet.

Gråfluesnapper, 460mm, ISO400, 1/200s, f6.3, håndholdt, Sande, august 2014

Ekorn, 220mm, ISO400, 1/400s, f5.3, håndholdt, Sande, oktober 2014

Kuhegre, 600mm, ISO400, 1/4000s, f8, hpndholdt, Alicante, september 2014

Alle bildene er nedskalert til ca 300kB, og altså tatt med en D60 på 400ASA, så de er ikke å regne som gode eksempler på objektivets tekniske kvalitet, men mer på hva som er mulig å få til uten omfattende digital forstørrelse :-)

PS! Jeg er kjempefornøyd med objektivet! Og gleder meg veldig til vinterens Afrika-tur! Det blir mange bilder her etterhvert :-)

Svarttrost - trofast venn i hagen

Denne gangen har jeg lyst til å skrive om svarttrosten. Svarttrosten er en kjent fugl for de aller fleste, og dette skyldes nettopp at den er så tett knyttet til hager, hytter, parker og andre steder vi ferdes. Men den er også en villmarksfugl, og trives godt i de dypeste skoger, noe som er lett å høre om en ferdes i skog og mark en vårkveld.

Svarttrost, hann. ikke langt fra foringsplass, Sande, 2011

Svarttrost er en fugl med bred utbredelse i Norge (unntatt i fjellet og helt i nord), og er stor og svart og altså lett gjenkjennelig. I alle fall hannen, som er helt svart med oransje nebb. Hunnen og de unge er mer sjokoladebrune, har mørkt nebb, men er like store og kan vanskelig forveksles med noen annen fugl. Den forveksling-arten jeg hører nevnt oftest er stær, men det skal det ikke være noen grunn til:

• Svarttrosten er mattsvart og jevnt sjokoladebrun, stæren er metallisk glinsende med hvite prikker sommer og høst
• Svarttrost hannen har oransje nebb
• Svarttrosten har lang hale, stæren kort
• Svarttrosten er stort sett alene eller i par, stæren er ofte i flokk
• Svarttrosten (og andre troster) hopper, stæren går (som en skjære/kråke)
• Sang og lyd er helt ulikt, men det krever jo alltid en del trening

Det er to saker ved svarttrosten det er verdt å trekke frem - begge i høyeste grad estetiske i betydning av vakker! Først trekker jeg frem sangen om våren, dette er en flott og volumiøs, dyp plystring, som virkelig preger vår-kveldene fra mars til juni. Sangen dukker første gang opp en mild kveld rett etter solnedgang, sent i februar eller i mars. Og for meg er dette VÅREN, nå er det ikke bare meisene og rødstrupen, men selve svarttrosten har bestemt seg for å starte sesongen! Sangen er altså molodisk plystrende, og ulike fugler kan ha ulike strofer. Eneste forvekslingsart er egentlig bare duetrost, men for et mindre trent øre kan jo også måltrosten blandes opp i dette. Men et tips, svarttrosten er alene om slike vakre strofer i en måned før de andre (trekkfuglene) kommer - i hele mars er det svarttrost du hører - og da kan du jo lære lyden på den måten.

Ellers er dette rett og slett en vakker fugl. Spesielt hannfuglen, i sin mattsvarte drakt med knall oransje nebb er den lett og kjenne igjen. I tillegg er den knyttet til menneskelig aktivitet, selv i skogsområder er den vanligst i tilknytting til kulturmark-områder. Og den er vanlig helt inn i parkene i de største byene våre. Og i hagen eller på hytta for de som har det. Det er derfor en fugl det er lett og bli kjent med og lett å bli glad i! Den er også glad i foring om vinteren, spesielt poteter og fruktrester, men plukker også opp brødsmuler og andre rester om det er lite mat.

Svarttrost hunn, veldig lys, foringsplass, Sande, 2011

Svarttrost hunnen og ungfuglene er ikke helt svarte, mer kokesjokolade brune, og kanskje enda lysere på brystet. Og brunlig nebb. Men like store og staselige. Om du har et svarttrost par i hagen kan det lønne seg å følge litt med. For det første kan du lære flere lyder å kjenne. Særlig to lyder er vanlig, et lett lokkende sriii, og et varslende og sint skjærende "rop" som ikke er til å ta feil av etter å ha blitt kjent med lyden.

I tillegg er det gode muligheter for at svarttrosten har et reir i hagen din. I alle fall om den synger i området utover våren. Følg litt med, de har gjerne reiret lavt, i en rot, under en stein, i en fjellhage, i en busk, sjeldnere i høyere trær (slik som de andre trostene). Finner du reiret, hold deg langt unna, nyt de observasjonene du kan få på avstand, og kos deg med tanken på at du har en hel familie som prøver å lure både deg, rovdyr og rovfugler, katter og hunder, for å få frem 3-6 nye svarttroster! Og klarer de det - hopper de rundt i området etter at reiret har vært bebodd i fem-seks uker!

Svarttrost reir, helt åpent i en sprukket trestamme, Drammen, 2013

Så litt om navn på flere aktuelle språk:

NAVN:

Norsk:        Svarttrost (solsort, susvorta, svisvorta)
Latin:          Turdus merula
Engelsk:      Blackbird (Common Blackbird, Eurasian Blackbird, Black Trush)
Svensk:       Koltrast
Dansk:        Solsort
Spansk:      Mirlo Común
Tysk:          Amsel
Fransk:       Merle noir
Samisk:      

Om svarttrosten på birdlife.no: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=9084

Svarttrost, en iskald forvinterdag, slipper ut sitt vakre "srrrriiii" lokkerop, Sandvika, 2015

Artikkelen er oppdatert desember 2015.

Fugletur til Sør-Afrika II (2009)

Vår første tur til Sør-Afrika er allerede beskrevet på denne bloggen (link). Denne turen ga mersmak - og bare fire år etterpå var vi tilbake, denne gangen med meg som reiseleder for NOF Travel og et reisefølge på tilsammen 19 personer (inkludert to sjåfører og guide). Turen kom i stand på litt kort varsel - og var på mange måter et resultat av politisk uro på Madagaskar - og avlysning av en tur som var planlagt dit.

Oss med vår guide, David, i tåkeregnskogen Magoebaskloof, Limpopo, Sør-Afrika, 2009

Turopplegget denne gang fokuserte fullt og helt på nordøstlige Sør-Afrika, og delstatene Limpopo, Mpumelanga og Kwa-Zulu Natal. I tillegg besøkte vi så vidt Lesotho. Vi startet med Limpopo og områdene i nord. Her er vi på grensen til Kalahari i nordvest, og får med oss tåkeregnskogen igjen, før vi kjørte inn i Kruger Nasjonalpark nok en gang. Som tidligere ble dette en utrolig fin opplevelse - vi bare liker oss der! Denne gangen var vi helt i nord - opp til et sted som heter "Crooks Corner" der vi har treriksrøysa til Sør-Afrika, Mozambique og Zimbabwe. Og et nesten sub-tropisk klima med betydelig mer vegetasjon. Derfra dro vi gjennom parken sørover, jeg kommer tilbake en gang med en egen artikkel om alle opplevelsene i Kruger!

Afrikansk savenne elefant, Punda Maria, Kruger NP, Sør-Afrika, 2009

Så kjører vi opp i fjellene i Mpumelanga, til en av verdens største og dypeste ravineområder, Blyde River Canyon. Et flott område med mange spennende fugler, spesielt gode observasjoner av svalefalk ble en opplevelse her. Videre kjørte vi gjennom de siste restene med original gressteppe, for å bli kjent med blåtrane og en rekke spesielle og tildels endemiske piplerker og lerker.

Blyde River Canyon, en av verdens dypeste, Mpumalanga, Sør-Afrika, 2009

Turen ble avsluttet med to svært spesielle opplevelser. Først nede ved kysten på grensen mot Mozambique. Her er et stort park- og våtmarksområde som heter iSamangaliso nasjonalpark, med laguner og milevis med urørte sandstrender i delstaten Kwa-Zulu Natal. Vi var også inne i uMkhuze parken like ved med fantastiske vannhull og tilhørende dyreliv. Ute ved kysten lå vi en natt i den lille dovne kystbyen St Lucia. Her var havet fullt av hai, og strendene hadde flodhester og krokodiller. Ikke et sted å bade altså, men du verden så flott å få føle at en ser kysten av Afrika slik den engang var!

Hele NOF Travel gruppen på Blythedale Beach, sør for St Lucia, Kwa-Zulu Natal, Sør-Afrika, 2009

Siste del av turen ble lagt til Lesotho. For å komme dit kjørte vi opp Sani Pass, en kjerrevei vi brukte fire timer på mellom grensestasjonene, altså stemplet ut av Sør-Afrika og ikke inne i Lesoth. Endelig oppe ble vi møtt av en liten grensepost, fjell i nesten 3000 meters høyde og snøstorm. Og bønder som under enkle kår drev med budskapen sin, og fyrte i jordhyttene sine uten piper (røyken sev ut fra taket jevnt fordelt...) Alle ble iskalde - man har bare ikke med seg (nok) vinterklær til Afrika.

Øverste del av Sani Pass, i tett snøvær, på grensen mellom Lesotho og Sør-Afrika, 2009

Som vanlig ble det mange dyre- og fugleopplevelser. På denne turen fikk vi se leopard for første gang, og også de andre store dyrene var på plass i tildels stora antall i Kruger. Det ble nesten 400 fuglearter på turen, en rekke spesialiteter og andre som er "vanlige" - men som vi så første gang på denne turen. Håper at noen av bildene utfyller inntrykkene fra turen.

Malakittsolfugl, en stor og vakker solfugl, i hagen der vi bodde, Himeville under Sani Pass, Sør-Afrika, 2009

Link til første srtikkel om Sør-Afrika:
http://fugletur.blogspot.no/2011/12/fugletur-til-sr-afrika-i-2005.html

Her er komplett turrapport fra NOF Travel med masse fuglebilder:
http://www.naturogfritid.no/bilder/Artsrapport_NoF_Travel_RSA_2009_web.pdf

Link til SanParks sider om Kruger NP: http://www.sanparks.org/parks/kruger/

Etosha National Park - Namibia

Etosha..., smak på ordet, hele stedsnavnet gir en sus av afrikansk mystikk og villmark! Sjelden har vi gledet oss mer til å komme til et nytt sted - og de høye forventningene ble nesten innfridd!

Området er preget av den enorme saltsletten sentralt i nasjonalparken, som er enormt stor og dekker ca 1/4 av parken. Nasjonalparken er på størrelse med Oppland fylke om en tar med utvidelsen mot Atlanterhavet som nylig er åpnet for allment besøk, og områdene rundt (unntatt i nord) er også svært tynt befolket og viltet vandrer i praksis fritt inn og ut av parken flere steder, men holdes i området på grunn av tilgangen til vann.

Tørt og varmt! Løvene passer på vannhullet, utenfor Okaukuejo Camp, Etosha NP, Namibia 2012.

Ordet Etosha kommer fra gamle stammespråk, og skal bety noe slikt som "great white place" og er helt klart knyttet opp til beskrivelsen av selve salt-sletten. Området er ellers preget av tørr savanne som beveger seg over i krattskog og skog, men sistnevnte er det lite av unntatt i tilknytting til de få vassdragene.

Dyrelivet i området er rikt - og veldig lett tilgjengelig - da ansamlingene rundt vannhullene er store og avgjørende for å overleve, i alle fall i tørketiden (det kan komme en del regn i perioden januar - mars). Alle Afrikas store og kjente dyr er i området, og dette var første sted jeg fikk sett begge neshorn artene på tett hold og studert forskjellene.

Namaquasandhøne - Namaqua Sandgrouse, utenfor Namutoni Camp, Etosha NP, Namibia 2012

Fuglelivet var ikke så spesielt som kanskje andre steder i Namibia, men en del småfugler som lerker blir jo helt spesialiserte arter i slike områder. Ellers var det også rikt fugleliv rundt vannhullene, alt fra struts til hubroer og ørner, sandhøner og trapper, ørn og vadefugler. Masse å se på.

Akasieugle - African Scops-Owl, på dagkvist inne i Halali Camp, Etosha NP, Namibia 2012

De mest spesielle leirene vi var i må ha vært Okaukuejo og Namutoni. Den førstnevnte på grunn av et svært spesielt vannhull, svakt opplyst hele natten, et sted det ble umulig å gå og legge seg rett og slett. Vanligvis kommer mørkret i Afrika tidlig - og det hele er "slutt", men her tok det aldri slutt, nye fuglearter og pattedyr viste seg stadig frem. Fantastisk.

Kveldssteming Okaukuejo Camp, Savanneørn, Koritrappe og Svartryggsjakal, Etosha NP, Namibia 2012

Namutoni hadde rikt med vann, og det var nok hovedgrunnen til at dette var et gammelt tysk fort! Hit kom de uten å møte mange lokale stammer, dette var utposten mot nordøst i det gamle (kortlivede) Tyske Sørvest-Afrika, her møtte de bantu-stammene som fortsatt utgjør lokalbefolkningen i de mer fruktbare områdene helt nord i Namibia. Tilbake står altså et fort som nå er leir og overnattingsplass inne i nasjonalparken.

Hvorfor ikke helt fornøyd? Sant å si var vi der helt i slutten av tørketiden, vi kunne bokstavelig høre og se regntiden komme mot oss nordfra. Det er veldig varmt og veldig tørt. En god del dyr, blant annet mange av de store pattedyrene (elefanter, antiloper) hadde trukket nordover for å møte regnet. Så det ble noen transportetapper uten så mange dyr og opplevelser som til andre årstider. Vi var der sent i november.

Men alt i alt, opplevelsene rundt vannhullene i denne parken er virkelig verdt en tur om du får anledning.

De offisielle web-sidene til parken finner du her: http://www.etoshanationalpark.org/

English version: http://natureandtravelexperiences.blogspot.no/2014/09/etosha-national-park.html

Trekkfuglene reiser - høsttrekket er annerledes

Da er høsten ankommet, og trekkfuglene reiser i fra oss. Og noen kommer. Det siste først. For oss som bor i Sør-Norge, og spesielt langs kysten og åpent vann, så er det en del trekkfugler fra arktiske strøk eller den norske fjellheimen, som trekker til oss - og synes det er langt nok syd! Det er blant annet sangsvane, noen ender og sidensvans som er typiske eksempler på dette.

Overvintrende sangsvaner, Sande 2008

Høsttrekket er preget av at det dobbelt så mange fugler som om våren, for nå er det alle de voksne - og ungene - som skal trekke sørover. Derfor er det rett og slett flere fugler på åkrene, på vannet, i lufta eller gjennom skogen i blåbærlyng, rogn med bær og rett og slett over alt.

Trekket starter tidlig, vadefuglene begynner å røre på seg allerede i juli, og i løpet av august er trekket i full gang. Mange fugler er veldig anonyme på denne årstiden, det gjelder å overleve. Spise seg mette og få på plass fettlagrene for å komme frem, ikke noe sang å snakke om, heller lave lokkelyder for å holde kontakt med flokken. Så trekket til sangere og andre småfugler kan være vanskelig å få øye på, selv om lokkelydene er avslørende om du har lært deg disse. Lettere er det med flokker av trost og svaler som farer litt høyere opp på himmelen.

Storskarv på trekk, mer uryddige enn gåseploger

De mest klassiske trekkene representeres ved rovfugl trekket og gåse-trekk. De fleste av våre vanligste rovfugler har et trekk, slik som spurvehauk (mange overvintrer), musvåk, fiskeørn, fjellvåk, dvergfalk osv. De fleste rovfuglene misliker å gå over store åpne havstrekninger, så de samles langs kysten hele veien til Moss - Horten og drar videre nedover svenskekysten til det kjente trekkstedet Falsterbo der de går over til Danmark. Men spurvehauken er en tøffing og kan trekke rett ut fra kysten på sørvestlandet og over til England! Gjessene kommer i ploger også om høsten. Det samme gjør en rekke andearter ned langs vestlandskysten (lavt over vannet). På en god trekkdag går det kontinuerlig flokker med svartand, sjøorre og brunnakker østover forbi Lista Fyr.

Grågås i plog, en liten flokk, Sande 2015

Tilslutt om småfuglene, de er i hopetall der det foregår ringmerking, og å reise til plasser som Jomfruland, Lista Fyr, Røst og Utsira har blitt spennende høstturer for mange fugleinteresserte. Her dukker det overraskende ofte opp sjeldenheter!

Dvergspurv, Lista Fyr, oktober 2013

Så det er som vanlig, vær ute i naturen og få med deg høstens vakre eventyr. Og det beste av alt - det varer fra midten av juli og helt ut i november!

Teleskop - øker gleden med å se på fugler!

Teleskop er ikke noe annet en en kraftig kikkert. Normalt består den av bare ett "løp", det vil si den har bare et okular og du ser med bare ditt (beste) øye.

Teleskop er et fantastisk verktøy for å se på fugler i en rekke åpne biotoper. Det være seg å se utover havet, utover våtmarker og myrer, jorder og vann. Et teleskop med stativ er relativt tungt, så det er ikke noe en ofte tar med på en skogstur for eksempel.

Artikkelforfatter med sitt Swarovski ATS-80 teleskop i Corkshrew Sanctuary, Naples, Florida, april 2012

Et teleskop har gjerne forstørrelser fra 20x opp til 75x forstørrelse. Dette til sammenligning med vanlige kikkerter som typisk har mellom 7x og 12x forstørrelse. Dette medfører at for alle praktisk formål så må de stå på et stativ for å unngå "risting". Dette stativet skal være stødig og stabilt - av samme grunn.

Teleskop kommer med okular med fast forstørrelse, for eksempel 30x. Eller de leveres med zoom okular, da gjerne i størrelser som eksempelvis 20-60x forstørrelse. Mange mener zoom okular kan ha noe lavere kvalitet, i alle fall i samme prisklasse. Min erfaring er at 20-30x forstørrelse er det som normalt brukes uansett, zoom er for helt spesielt vanskelige observasjoner - og brukes i forholdsvis liten del av brukstiden.

Lys er en viktig faktor ved høy grad av forstørrelse også i teleskoper. Derfor er diameter (åpning) på linsen viktig, spesielt ved høy forstørrelse og / eller ved bruk under dårlige lysforhold. Med dårlige lysforhold så er det bare å nevne morgengry, skumring, regnvær for ikke å snakke om vinterhalvåret. Men som med fotoutstyr så er det altså slik at kraftig forstørrelse kombinert med stor line (godt lys) er det som driver kostnadene.

Stativ er allerede nevnt. Et godt stativ er svært viktig. I tillegg til å være stødt og stabilt, også i kraftig vind, så bør det ha en teknologi i "hodet" som gjør at du finner lett frem til det du vil se på. Her finnes en rekke patenter, tilpasset ulike behov. Prøv ut forskjellige modeller! For mange kan det også være viktig å kunne bruke stativet til fotografering. Finn ut hvilke muligheter som finnes.

Sadelnebbstork og hvitpelikan, fotografert gjennom teleskop. Kruger NP, Sør-Afrika, nov 2005

"Digiscoping" er et uttrykk som beskriver at med så god optikk som et teleskop er så må det da kunne brukes som en fotolinse. Og akkurat det kan du - på forskjellige måter. Alt fra spesieltilpassede adapter, til innebygde kamera, til at du bruker komptaktkamera direkte mot okular. En vil kunne bli veldig overrasket over hvor gode bilder selv sistnevnte metode kan gi!

Norges største utsalg av teleskop for å se på fugler og annet dyreliv er NOF/Birdlife.no sin butikk: Natur og Fritid. Deres sider om teleskoper finner du her. Men før du kjøper et ta gjerne å ring dem for å snakke med erfarne salgskonsulenter som kan komme med virkelig gode råd tilpasset ditt bruk.

Namibia - en flott Afrika opplevelse

Vi har nylig hatt to uker i Afrika igjen, denne gang som reiseleder på NOF Travel sin tur til Namibia, med besøk i Botswana, Zambia og Zimbabwe. NOF Travel er reisebyrået til NOF/Birdlife Norway - les mer om dette her.

Det hele var en fugletur igjen, denne gang til det tørre sørlige Afrika. Namibia består av store områder med ørken og tørr savanne, og inneholder i disse områdene en del spesielle arter, men etterhvert som vi dro nordover mot grønnere områder, møtte vi et fugleliv som på mange måter var likere det en møter andre steder i sørlige og østlige Afrika.

Fantastiske soloppganger og solnedganger i åpne Etosha NP, Namibia, 2012

Namibia er virkelig er reisemål for øynene! En storslått og tildels unik natur preget turen. Spesielle fjellformasjoner, enorme savanner uten bebyggelse, ørken, de enorme sanddynene, saltsletter, og vanlig savanne og skogområder i nord. Vi reiste fra Windhoek, ut til kysten via Erongo fjellene, nordover gjennom Brandberg til Etosha National Park, før vi reise østover mot regntid og grønt gjennom Caprivi. Turen ble avsluttet ved Victoria Falls.

Brandberg, her holder ørkenelefantene til, Namibia 2012

Sanddyner, Vierkantklip,  N Walvis Bay, Namibia 2012

Vi fikk sett temmelig nøyaktig fire hundre fuglearter, og en rekke pattedyr. Elefanter og løver, sebraer og giraffer, nesehorn og store antiloper er hver gang en stor opplevelse. For oss personlig ble det en helt ny art blandt de store pattedyrene, nemlig spissnesehorn (Black Rhino).

Av fugler fikk vi se svært sjeldne, andre vanlige som kun finnes i området, og igjen enorme mengder. Ansamlinger av vadefugler utenfor Walvis Bay kan ikke beskrives - slike områder finnes rett og slett ikke i Europa.

Sølvpannesteintrost, Grossfontein, Namibia 2012

Hvitvingesteinskvett, Spitzkoppe, Namibia 2012

Mer om Etosha NP, Okavango delta og Victoria Falls får det bli i egne artikler senere.

Om Etosha National Park:
http://fugletur.blogspot.no/2014/09/etosha-nasjonalpark-namibia.html

Bildegalleri fra Erongo fjellene:
http://fugletur.blogspot.no/p/afrika-namibia-erongo.html

Endelig noen mennesker å se i dette øde landet, og regntiden nærmer seg, Caprivi, Namibia, 2012

Skeleton Coast, himmelen speiler seg i ørkenen, Namibia 2012

Spitzkoppe, vest for Erongo, Namibia 2012

Ferieuke på Skopelos, Hellas

Sommerværet medførte at vi bestemte oss fort, og hoppet på en ukes ferietur til "syden". Tilfeldighetene rådde (pris/tilgjengelighet) - og vi havnet tilfeldigvis på øya Skopelos i Egeerhavet, altså i Hellas.

Dette var en helt grønn øy, helt og holdent dekket med pinjeskog, og noen nedlagte olivenlunder i de laveste områdene. Men det er en dårlig tid for å se på fugler, og også en liten øy helt uten elver og våtmarker, så fuglelivet er begrenset.

Hovedgrunnen til at jeg skriver dette innlegget er at det er to-tre fuglearter på og mellom øyene i Hellas som vil være av stor interesse for de fleste fuglekikkere på ferie. Og disse var det rikelig med også rundt Skopelos. De aktuelle artene er gulnebblire, middelhavslire og ikke minst, eleonorafalk!

Dette er arter du kan se på land, men aller best er det å følge med på eventuelle båtturer. Lirene flyr som kjent lavt over vannet, eleonorafalken holder seg høyt oppe, gjerne over øyer og holmer. Vi fikk faktisk se en eleonorafalk jakte på en tårnseiler i havna på Skiathos!

Dette er ikke fugler det er lett å ta bilder av fra godstolen på stranda eller fra vanlige turistbåter. Kvaliteten på bildene er deretter, men kamera gir i alle fall god dokumentasjon på at arten er observert, med mulighet til å se detaljer i draktene du kanskje ikke rekker å legge merke til i en kikkert? Samtidig som du må sette av tid til å se på disse flotte fuglene i kikkert, det er da deres prakt og grasiøsitet virkelig kommer frem.

Eleonorafalk, over Skopelos, Hellas, august 2012

Middelhavslire, mellom Skopelos og Skitahos, Hellas, august 2012

En flott ferieuke, lite fugletitting, men god kvalitet på enkelte opplevelser er vel en grei oppsummering. Husk kikkert og kamera, men sett av det meste av tiden til å kose deg med familien!

Ellers? Over 30 grader i vannet! Sol fra klar himmel hver dag. Og øya Mamma Mia filmen er spilt inn på, og ditto besøkt av kjendiser og celebriteter.

På fuglecruise til Bahamas

Som tidligere beskrevet, var vi på tre dagers minicruise til Bahamas under oppholdet vårt i Florida påsken 2012. Florida fuglinga kan du lese mer om her http://fugletur.blogspot.no/2012/04/paskeferie-og-fugling-i-florida-usa.html

Dette ble jo ingen egentlig fugletur, på havet fikk jeg kun med meg havsule, ikke en eneste stormfugl eller noe annet spennende. Men litt fikk vi jo med oss, og noen nye arter ble det! Ellers er et langweekendcruise til Bahamas floridaboerenes svar på en heisatur til Danmark, her må du ta styring og velge egen døgnrytme om du vil se på fugler!

Vi var på land to dager. Første dagen var i Nassau, hovedstaden i øygruppen. Innseiling byr på kongeterner og fiskeørn. Selve byen er en liten party/shoppingby, men det er kort vei å gå til blandt annet noen festninger som gir mulighet til litt fugletitting. Her fikk vi sett en typisk øy art: rødbeintrost, og andre som trolig var trekkfugler, blandt annet en ung sommertanager.

Nassau, strandområdene vest i byen, fra cruisebåten.

Dagen etter ble noe helt annet. Da lå cruisebåten oppankret utenfor RCCL sin egen "private" øy, Little Stirrup Island, omdøpt til CocoCay Island av rederiet. Her var vi midt i kjerneområdet til sjørøver Svartskjegg sine operasjoner, inklusive en mulig grav/minnestein. Vi var heldigvis veldig tidlig oppe, og med den aller første båten til land!

Og her var det plutselig en del spennende fugler, de fleste av dem spankulerende rundt bordene der det var matrester å finne! I tillegg var det en "natursti" vestover på øya, med enkelte innslag av opprinnelig natur igjen. Så dette ble en liten utvidelse av artslista, med arter som bahamaskolibri og rødstjertparula (som vi ikke fikk bilder av).

Her er et par bilder som ble bra:

Hvitkronedue, CocoCay Island, Bahamas, 2012.

Buskparula, CocoCay, Bahamas, 2012