Gråspurv og pilfink - like slektninger

Gråspurv er en av våre mest kjente fugler. I alle fall for oss litt voksne.  Gråspurven var å se over alt der det var mennesker og dyr i gamle dager, alle tettsteder hadde sin flokk som fartet rundt mellom lasteramper, bakerier, låver og andre steder der det var korn i ulike varianter å finne. Nå er det veldig mye mindre gråspurv. Det er bare kafeer og uteserveringer igjen med rester, og disse matkildene blir borte om vinteren. Og dette har gått hardt utover bestanden. Men litt kornnek til jul, noen utespisende røykere, og tilfeldigheter holder fortsatt liv i noen flokker.

Gråspurv hann, lysegrått kinn og grå på hodet, Kristiansand, 2015

Og vi snakker om en skikkelig hardhaus, ikke noe trekkfugl dette nei.

Om gråspurven har gått tilbake,  så har den nære slektningen pilfink blitt en vanligere fugl, og også en fugl som har trukket til byer og tettsteder. Leveviset er overraskende likt, men jeg ser mer pilfink plukke mat i naturen, gjerne sammen med andre finker i frørike planter om høsten og vinteren. Og de gamle og utenlandske navnene peker jo tydelig mot at denne arten har en "villere" opprinnelse.

Gråspurv hunn, rett og slett annerledes og ikke til å ta feil av, lys brun øyestripe, Kristiansand, 2015

Gråspurv og pilfink har altså mye til felles, og det gjelder også utseende, sang og lokkelyder. Med hensyn til utseende, som er sikreste identifikasjon, kan en si at de er like, unntatt at:

• gråspurv hunn er ulik, med uanselige hodetegninger, kun lys stripe over øyet
• gråspurv hann har grått på hodet
• pilfink, begge kjønn, har brunt hode og en svart prikk ved øret

Håper bildene er oppklarende. Når det kommer til sang og lokkelyd er også mye likt, generelt kan en vel si at gråspurven er lysere og litt mer melodiøs i målet, men det tar en god del trening å skille de på lyd.

Pilfink, han og hunn er like, brunt hode og svart kinnflekk, Sandvika, 2015 (whhn)

Begge fugleartene vil ruge i hulrom, gråspurven veldig mye under takstein og lignende, pilfink det samme, men også gjerne i andre hulrom og fuglekasser. Begge bygger reir og planlegger unger omtrent hele året, og selv i Norge er nok tre kull ganske vanlig. Små gråspurvunger kan sees under taksteinen til uti september.

NAVN GRÅSPURV:
Norsk:       Gråspurv (huskall, husspurv, korntyv, spurv)
Latin:         Passer domesticus
Engelsk:     House Sparrow
Svensk:      Gråsparv
Dansk:       Graaspurv
Spansk:      Gorrión Común
Tysk:          Haussperling
Fransk:       Moineau domestique
Samisk:      


NAVN PILFINK:
Norsk:       Pilfink (skogsporv, spurvefink)
Latin:         Passer montanus
Engelsk:     Eurasian Tree Sparrow
Svensk:      Pilfink
Dansk:       Skovspurv
Spansk:      Gorrión Molinero
Tysk:          Feldsperling
Fransk:       Moineau friquet
Samisk:      

Litt mer om begge artenes utbredelse og annen info på birdlife.no sine sider:

Gråspurv: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11628
Pilfink:     http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11648

Tydelig grå på hodet, gråspurv hann, Kristiansand, 2015

Hjortelusflue - en plageånd i skogen!

En relativt ny krabat i norsk fauna fyller opp skogene på Østlandet i september og oktober: hjortelusflue. En flue kan da ikke fylle opp skogene? Nei, ikke bokstavelig talt, men denne krabaten føles plagsom og tar bort mye av "friheten" under høstturen. Det føles som om den tar veldig mye plass!

Hjortelusflue er en relativt ny art i vår fauna, og var tidligere kun i Østfold. Den har nå spredt seg til det meste av Østlandet og Sørlandet i skoger i lavereliggende strøk. Denne siste ekspansjonen vest for Oslo har gått veldig fort, og det er mange som ikke er kjent med den eller forstår helt hva som er så plagsomt en fin høstdag i skogen.

Slik ser den ut med vinger, ca 1,2 - 1,4 cm lang, Eidsfoss, 

Hjortelusflua er ikke farlig! Det er kjent at den kan stikke og gi litt kløe, men den har en egenskap som gjør at det ikke er kjent at den bærer smitte: Når den lander i håret ditt, så kaster den vingene! Altså vil den aldri kunne være parasitt på mer enn ett dyr, og trolig ikke være bærer av sykdommer.

En nydelig høstdag. med skogen full av hjortelusfluer. Eidsfoss, Hof, 2015

Hjortelusflua oppdager deg rett og slett i skogen, og kommer målrettet mot deg, og vil oppsøke hår. Den leter tross alt etter elg, hjort og rådyr! Den bryr seg ikke om myggmidler og slike ting, så kjente måter å unngå flua på finnes ikke. Men min erfaring er at det hjelper å dekke til mest mulig av kroppen i hardt vevet tøy. Har du på deg brun langhåret fleece blir ikke situasjonen bedre for å si det slik.... Å dekke til håret med en lue kan være smart. Jeg har ikke eksperimentert mye med farger, men jeg tror mørke farger i hovedsak er best (kanskje du oppdages av færre individer?).

Vingene er kastet, klar for å klore seg fast, ca 0,6-0,8 cm stor.

Og så, er det altså bare å plukke de av seg etterhvert som de lander. Kommer de inn i håret, og / eller har kastet vingene, er de flate mot hodet og huden,  og vanskelig å få tak i. Vær bestemt! Og de kommer ikke tilbake, uten vinger som de er. Gå nøye over klær og kropp før du setter deg i bilen eller går inn, så blir det ikke flere overraskelser etter en god dusj, der alle kroppsdeler undersøkes nøye. Fordeler? Denne flua er så stor at du finner alle sammen (i motsetning til flått).

Litt trist med denne flua på den tiden av året skogen på mange måter er på sitt vakreste. Men som sagt, den er ikke farlig, og det gjelder å mestre den, som en del av villmarken :-)

Mer om hjortelusflue og helse:
Folkehelseinstituttet

Thailand: Phuket øya og Khao Sok NP

Dette er en gammel historie, fra en ferie der det var med lite foto-utstyr, og dermed få bilder å ta av. Vi dro til Phuket øya i Thailand i 2002 (tre år før tsunamien). Dette var en ferie for avslapping, sol og bading - ikke en fugletur egentlig. Men kikkertene var med, og det ble selvfølgelig noen besøk til naturreservater og en nasjonalpark.

Kikkerter er strålende for egne opplevelser, men vanskelig å dele. Fotoutstyret var begrenset, det var første tur uten min gamle Canon AE-1. Faktisk ble kameraet kjøpt på turen, mitt første digitale kamera, en Nikon Coolpix 2500 compact, helt uten reelle muligheter for gode fuglebilder!

Southeast Asian Water Monitor, overraskende stor, 3 meter med halen! Tahiland, 2002

Vi hadde tre veldig flotte opplevelser vi gjerne anbefaler. Første tur var å gå fra Patong by og nordover langs strendene. Surin Beach var veldig lite utbygd, med kuer bak stranden og en god følelse av å være borte fra turistområdene. Bangtao beach  (bildet nedenfor) ble bare brukt av noen fiskerlandsbyer og var utrolig idyllisk. En fikk virkelig følelsen av øde strender som i stor grad var naturlige.

Bangtao Beach, stort sett øde og naturlig, med fiskerbåter som mest synlig sivilisasjon, Thailand 2002

Den neste turen gikk til Khao Phra Thaeo National Park. Dette er en park på Phuket øya, som inneholder de siste restene av tropisk regnskog på øya. Terrenget er kupert, og har også noen lokalt kjente fossefall. Vi fulgte en sti tvers gjennom parken, som ikke var merket overhodet! Heldigvis hadde vi takket ja til en guide som presset på for å følge oss gjennom parken. Faunaen var veldig rik, og for oss var det første gang vi faktisk gikk i ordentlig regnskog. Vi hadde ikke gode nok sko, det var aggresiv maur på stien, ordentlig fottøy anbefales.

Ved et av fossefallene i Khao Phra Thaeo NP, Thailand 2002

Til sist, og absolutt mest spennende, reiste vi på en to-dagers utflukt til faslandet, og den nærliggende nasjonalparken Khao Sok National Park. I praksis var vi en dag inne i parken, bodde i ren villmark rett utenfor parken, og så en dag med elefant-ridning og båttur på utsiden av parken. Turen (eller lignende) er virkelig å anbefale. Selve turen i parken var en vandring i kantsonen, opp langs en elv vi badet i! Følelsen av villmark var stor, med tiger i nasjonalparken, og en guide med en veske med slangeserum. Og alt gikk veldig bra.

Orienthornfugl, eneste (beste) fuglebilde fra turen, Thailand 2002

En annen flott tur, var en to-dagers båttur i Phang Nga Bay og øyene mellom Phuket og Krabi. Dette ble en vakker og romantisk tur, verdt hver en krone. De ble mye bading og dykking, men også her ute dukket det opp villmark: mest overraskende var en enorm "Water MOnitor", en øgle på tre meter som ikke føltes ufarlig! Selv om den visstnok var på jakt etter matrester etter turistbåtene.

Nydelige strender i nydelige omgivelser, ytterst i Phang Nga bukten, Thailand 2002

Jeg er sikker på at vi kommer til å reise tilbake til Thailand og trolig det samme området. Vi har bare gode minner fra den turen, unntatt noen utspekulerte selgere av timeshare leiligheter. Men det ble mer enn oppveid av lokal-befolkningens generelle hjelpsomhet, positivitet og hjertelighet. Og vi har mange ganger tenkt på hva som skjedde med dem vel tre år etterpå, da den store tsunamien slo inn over øya!

På tur på elefant opp en elv, i området rett utenfor Khao Sok NP, Thailand 2002

50 000 sidevisninger på Fugletur bloggen!

Et lite (stort) jubileum for bloggen i dag:

Ikke så mye annet enn å si TAKK til alle som har vært - og kommer innom. Håper dere finne noe nyttig eller inspirerende her knyttet til natur, naturvern, fugler, reiser og annet som henger sammen!

Litt historikk/statistikk for spesielt interesserte nedenfor:

De fem mest besøkte sidene siden begynnelsen:

Bokfink - norges vanligste fugl (2611)
Spettmeis - Rambo på fuglebrettet! (2387)
Stokkand - og om andrikkens eklipsedrakt (1747)
Kjøttmeis - vår første fuglevenn (1439)
Fotogalleri: Fugler i Europa (1385)

De fem mest besøkte sidene lagt ut siste året:

Svarttrost - trofast venn i hagen (858)
Granmeis og Løvmeis - like men helt ulike (677)
Fjellrype i Oslo ! (508)
Sommerfugler (442)
Fugler i Florida, USA (334)

Gråhegre - eller bare "hegre"

Gråhegre er en kjent og spennende fugl i store deler av landet. Den er virkelig stor, med en imponerende høyde når den strekker hals, og med et enda mer imponerende vingespenn. Mest spesielt er kanskje likevel det store nebbet, og halsen som foldes sammen som en S når den flyr, slik at vingene ser enda større ut.

En ung gråhegre, legg merke til de hvite feltene på forvingene, et godt kjennetegn. Hof i Vestfold, 2015

Gråhegre er å finne langs hele kysten vår, aller vanligst langs vestlandskysten. Den er også å treffe oppover alle større vassdrag og kan følge disse helt opp i fjellheimen. Gråhegre hekker i kolonier, i toppen av store trær. Når ungene er i lufta ute i juli engang sprer hegrene seg utover, og kan altså dukke opp hvor som helst, inklusive mange steder der den vanligvis ikke finnes i hekketiden.

Gråhegre, her fra overvintringsområde i Masai Mara, Kenya, 2015

Hovedføden er helt klart fisk, så er det gråhegre er det fisk. Den står tålmodig i vannkanten og speider, med øyne som justerer for brytningsvinkelen i vannet. Og hugger lynraskt til om sjansen byr seg. Så raskt at det kan være vanskelig å følge bevegelsen med øyet.

Gråhegre er ikke en typisk trekkfugl, men vandrer mye. Om våren til koloniene, om sommeren utover hele landet og helt opp i fjellet, og så på høsten utover til kysten og åpnet vann. Og blir vinteren hard trekker den helt ut i havgapet og/eller sørover. En del unge hegrer trekker sørover til nordsjølandene uansett.

Gråhegre på egg på sitt enorme reir, 20 meter høyt oppe i en gran, Sande, 2015

Til slutt tenkte jeg å kommentere navnet gråhegre. Det er et godt navn, som tydelig skiller den fra andre hegrer. Vi kaller fortsatt  kråke for kråke, og stær for stær, veldig upraktisk på mange måter, spesielt i datalister og søk. Men hegre byttet altså navn til gråhegre for en del år siden. Smart! Mer om ulike navn nedenfor.

Gråhegre er normalt en veldig sky fugl, og flyr fort unna under normale forhold. Den er ikke så lett å ta bilde av som en kan tro, etter å ha sett den på nært hold fra bilen eller båten. Men jeg har i alle fall forsøkt!


NAVN:
Norsk:       Gråhegre (hegre, fiskeheire, heire, heigre)
Latin:         Ardea cinerea
Engelsk:     Grey Heron
Svensk:      Grå häger
Dansk:       Fiskehejre
Spansk:      Garza Real
Tysk:          Graufeiher
Fransk:       Héron cendré
Samisk:      

Link til omtale, utbredelseskart og annet hod NOF/birdlife.no:
http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3288

Mølen Naturreservat

Mølen heter det flere steder, men nå snakker vi om en øy midt i Breiangen, utvidelsen der Oslofjorden og Drammensfjorden møtes. Øya ligger på mange måter mellom Holmestrand og Son, rett utenfor Hurumlandet, og ligger i Hurum Kommune. Altså absolutt sørligste punkt i Buskerud! Øya er lett synlig fra båter som går ut Oslofjorden og Horten - Moss ferjene.

Grundig merking og tydelig budskap! Mølen, 2015

For å komme seg dit er det enkleste å bruke egen småbåt, men det går også enkelte organiserte båtturer dit. På vestsiden er det en beskyttet småbåthavn som er svært populær hele sommeren og gjerne helt full, men flere steder på vestsiden egner seg for enkel oppankring. Store deler av østsiden har ferdselforbud vår og sommer, og egner seg dårlig også grunnet grovere stein og sjø fra forbipasserende store båter.

Typisk parti fra vestsiden av Mølen, 2015

Ferdselforbud er ikke vanlig i store norske naturreservater, og forteller litt om betydningen denne øya har i Oslofjordens fauna. I hovedsak er det sjøfugl og steinkobbe som har nytte av dette, men hele naturen nyter godt av slike friområder. Vi skulle helt klart ha hatt flere slike!

Flott furuskog, med en overraskelse: ser du hønsehauken! Mølen, 2015

Mølen har et spesielt klima, og har en av landets høyeste gjennomsnitts-temperaturer! Den skal ha blitt brukt av munkene på Hovedøya for tusen år siden. Hele øya er faktisk bare 5000 år gammel, da havet sank etter istiden. Den har betydelig med en varmekjær art som misteltein som vokser i både furu, alm og lind. Et rikt fugleliv og masse sommerfugler.

Vakre sommerfugler er det mye av på ettersommeren, dette er en hann keiserkåpe, Mølen, 2015

Det går en flott natursti rundt hele øya, blåmerket og lett å finne fra vestsiden der den går i strandsteinene nesten hele veien. Sett av tid til å gå denne runden om du er på Mølen!

Her er det en link til den offisielle siden til naturreservatet:
http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00000753

En liten ting til: Vi har også et naturreservat i Vestfold som heter, Mølen. Dette ligger i Brunlanes i Larvik Kommune. Mer om det en annen gang. Men inntil videre, her er denne linken:
http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00000734

Gamle fuglebøker

Skal det være en gammel fuglebok til 100 millioner kroner? Eller kanskje du har en liggende, som du burde ha solgt? Neppe, men historien er sann!

Det er nok vanskelig å få slike priser i Norge, prisen over gjelder et gigantisk sett på fire bøker utgitt i "elefant" format, der i praksis alle fuglene var gjengitt i full størrelse og i farger. Bøkene ble utgitt av James Audebon, og heter: The Birds of America, og ble utgitt mellom 1820 og 1838. Den finnes i dag i kun 119 kjente eksemplarer. Mest skremmende er det kanskje at den har med seks fuglearter som i dag er utryddet! Du kan lese mer om disse utrolige bøkene her:
https://en.wikipedia.org/wiki/The_Birds_of_America

Min eldste norske fuglebok, i fra 1901. Ikke mange kjente fuglenavn i denne!

Vi har våre klassikere i Norge også, som er utsolgt og umulig å få tak i. Den mest verdifulle er nok Norges Fugler av Svein Haftorn, utgitt i 1971 på Universitetsforlaget. Et godt eksemplar av denne er nok verdt et sted mellom fem og ti tusen kroner. Altså et kupp om du er så heldig å finne den på et loppemarked. For alle som ikke har den i bokhylla er det en trøst at slikt utgått materiale kan leses på nasjonalbiblioteket, som er digitalisert, og tilgjengelig online. Så nedenfor finner du linken til denne berømte boka, der du kan lese den fra perm til perm:
http://www.nb.no/nbsok/nb/bb6083d4d23a9d2ccf1ae229479ad557?index=8#0

Jeg har selv forsøkt å samle på litt gamle fuglebøker. Særlig bøker som var viktig for meg i min oppvekst på slutten av seksti-tallet, da jeg hadde lært å lese. Særlig Fuglene i Farger av Rolf Vik ble mye brukt. Mitt eldste opplag er fra 1962, det er tredje opplaget. Tittelen på boka er beskrivende for tiden, dette var nok den første med trykte fargeplansjer!

På skolebiblioteket den gang var det en annen bok som dominerte, og som på mange måter var referanseverket før Svein Haftorn sin bok kom i 1971. Herman L. Løvenskjolds Håndbok over Norges Fugler. Mitt eksemplar av denne var jeg så heldig å finne, helt ubrukt, på et loppemarked på 90-tallet. Om du ikke har sett denne kolossen, så kan du ta en titt her:
http://www.nb.no/nbsok/nb/39712459b09b6c8bc248eed06c76c903?index=1#0

Jeg har noen enda eldre bøker, av liten verdi annet enn det historiske. Og det er vel det som fasinerer meg med alle disse bøkene, nemlig å lese om kjente fugler skrevet i en annen tid. Med andre navn kanskje, med en annen utbredelse, og med litt småfeil rett og slett.

Min favoritt fuglebok i to tiår, nå et klenodie, fra 1983.

Til slutt vil jeg nevne en bok jeg har som dessverre også har gått ut av handelen. Norsk Naturhåndbok av Trond Vidar Vedum m fl. Denne er bygd opp rundt hvordan man legge forholdene til rette for naturopplevelser, blant annet i hager og rundt hus og hjem. Med masse informasjon rundt trær og busker som bærer frukt som tiltrekker seg fugler! Og om fuglekasser, inklusive en rekke spesialvarianter.

Denne er også bare å få tak i på loppemarked og på nasjonalbiblioteket:
http://www.nb.no/nbsok/nb/32b274dd841f0317fbbb0d248cc15978#0

Enda en favoritt, umulig å få ta i...

Mye mat i skogen - da blir det mye fugl utover høsten!

Endelig ser det ut til å bli en "flott" høst her på Østlandet i alle fall for alle som går i skogen og lytter til fugler utover høsten. For det er slik at med mye mat i skogen, så er det mye fugler. Det er ikke høstregn og de første kuldegradene som gjør skogene stille, det er mangel på mat.

Sidensvans i krossved i desember, Sande 2011

I år er det for første gang på flere år et godt kongleår for gran. Med ferske grankongler som nå modnes over alt kommer det liv til skogen. Spesielt er det en rekke finkefugler som setter pris på dette, og de har alle tydelige lokkelyder der de farer fra gran til gran, eller flyr over på jakt etter enda bedre kongletrær.

Eksempler på arter mellom grankonglene er grankorsnebb, flaggspett og dompap.

Snart modne grankongler,  i 2014 var det ikke en eneste en! Sandvika, september 2015

Så er det all frukten. Fra lyngbær som blåbær, til busker og kratt: bringebær, rødhyll, og videre til trær, som rognebær og krossved. Dette er mat for alle trostene våre, duene og enkelte sangere (bla munk), såvel som arter fra nord som sidensvans og konglebit.

Rognebær, populære godsaker, masse bær overalt på Østlandet i år, Lillehammer, 2015

De fleste av disse artene følger maten. Er det lite kongler og rognebær trekker fuglene tidligere, og de som kommer nordfra drar bare rett forbi. I år blir det annerledes, masse fugler i skogen helt frem til jul!

Krossved, giftige for oss, delikatesse for fugler, Sande 2015

Sommerfugler

Her er noen relativt tilfeldig utvalgte sommerfugler, fine skapninger som er temmelig lette å fotografere i august. Mange er tatt på en og samme sommerfuglbusk, en prydbusk som virkelig lever opp til navnet sitt.

Admiral, Vanessa atalanta, Sande, 2015 (Red Admiral)

Niobeperlemorvinge, hann, Argynnis niobe, Sande, 2015 (Niobe Fritillary)

Neslesommerfugl, Aglais urticae, Sande, 2015 (Small Tortoiseshell)

Keiserkåpe, hann, Argynnis paphia, Hurum, 2015 (Silver-washed Fritillary)

Sydlig ringvinge, hunn,  Lasiommata megera, Sande, 2014 (Wall Brown)

Dagpåfugløye, Inachis io, Sande, 2015 (European Peacock)

Sitronsommerfugl, hann, Gonepteryx rhamni, Hurum, 2015 (Common Brimstone)

Liten kålsommerfugl, hann, Pieris rapae, Sande, 2015 (Small White)

Tistelsommerfugl, Cynthia cardui, Sande, 2015 (Painted Lady / Cosmopolitan)

Knoppsvane - den aller største!

Knoppsvane har en biologisk rekord å by på, noe som er relativt sjeldent i norsk natur. Den er (en av) verdens tyngste fugler som kan fly! En rekord den deler (eller krangler) med arabertrappe og koritrappe om. Alle tre artene kan bli over 15 kg - og flyr som bare det!

Knoppsvane er rett og slett en staselig fugl, som de aller fleste er veldig glade i. Et syn for øye! Riktignok kan de virke litt truende når de går mot små barn på en strand, hvesende, men få har blitt angrepet. Når det er sagt, er de store hannfuglene veldig opptatt av territoriene sine, og liker ikke å bli utfordret. Det er ikke få ganger den jager unna ungfugler i løpet av en sommer om det er noen i nærheten. Egentlig er det bare da den tar til vingene! Hannfuglene kjennes lettest igjen fra de er ganske unge på den svarte "knoppen" i pannen.

Knoppsvane, hann, markerer territoriet med hevede vinger, Kristiansand, 2003

Knoppsvane er en relativt ny fugl i vår fauna. I Løvenskjolds verk fra 1946 vises det til tre funn i Norge, alle på 1800-tallet!! I Fuglene i farger fra 1962 vises det til ville fugler i Fredrikstad området. Jeg husker tilbake til 1970-tallet, da var knoppsvane noe en fikk se i dammen ved Gjennestad langs gamle E18 gjennom Vestfold (trolig tamfugl). Utover 1980-tallet ble den stadig mer vanlig langs kysten på sør-østlandet. Og i dag er det rett og slett flere svaner enn det er gode hekketerritorier, noe som har ført til at den har trukket inn i ferskvanns-lokaliteter der flom, rovdyr, hunder og annet kan gjøre hekkingen vanskelig. Dog skal rev og hunder være tøffe for å ta knoppsvane-egg, en voksen svane trekker seg ikke så lett!

En voksen hann på trolig over 12 kg kommer inn for landing, ett mektig skue, Sandvika, 2014

Knoppsvane trekker unna frost og is, men overvintrer så nærme som mulig, og det betyr at i milde vintre holder den seg langs kysten i sørlige strøk. Den er på plass så fort isen har gått.

Reiret er en stor "såte" som legges på bakken, gjerne på en liten øy eller i våtmarker, som holder mennesker, hund og rev unna. Unger som klekkes sent, kan slite med å bli flyvedyktige før isen kommer, så dette er nok en absolutt grense for utbredelsen.


NAVN:
Norsk:       Knoppsvane (svane, tamsvane, 
Latin:         Cygnus olor
Engelsk:     Mute Swan
Svensk:      Knølsvane
Dansk:       Knopsvane
Spansk:      Cisne Vulgar
Tysk:          Höckerschwan
Fransk:       Cygne tuberculé
Samisk:      

En årsgammel knoppsvane, fortsatt med brunlige fjær, og uten noe rødfarge i nebbet. Kristiansand, 2004

Les mer om knoppsvane her, inklusive et utbredelseskart fra tidlig på 90-tallet:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3422