Kruger National Park er en av verdens best bevarte nasjonalparker, riktignok under et sterkt regime, der menneskene styrer alt for mye, men størrelsen er altså ikke stor nok til at naturen kan gå sin gang..., selv om den er på over 25 000 kvadrat km med tilhørende private parkutvidelser. Og størrelsen er voldsom, med lave fartsgrenser, masse opplevelser, mange vannhull som skal sjekkes og så videre kan det være vanskelig å nå fra en leir til en annen i løpet av dagen (du har ikke lov til å være utenfor leirene før soloppgang/etter solnedgang).
Vi har hatt to turer til Kruger NP, og planlegger med en tredje. I en slik park blir det ikke bare fugler, de store pattedyrene preger turen på alle måter. Men fuglelivet er bare fantastisk, med over 500 arter! En rekke av de unike for Sør-Afrika, grunnet både parkens størrelse som gir livsrom for store gribber og storker, men også fordi den nordligste delen nærmer seg det tropiske Afrika.
 |
| Nyala, ved Pafuri Camp Site, langs Luvuvhu River, 2009 |
Og begynner vi nord fra, så har vi Punda Maria og Pafuri området med Luvuvhu og Limpopo River. Her er det altså subtropisk følelse, og det er artig å stå i Crooks Corner og kikke inn i både Mozambique og Zimbabwe. Oppover langs Luvuvhu elven finnes enkelte stoppesteder, og her er det ordentlig skog, høy luftfuktighet og varmt. Deilig. Og helt ulikt parken sørover som er ulik type savanne.
Punda Maria leiren er en gammeldags Kruger leir, liten og intim, med et attraktivt vannhull. Et nydelig sted. Varmt og godt. Det var også et spennende sted for en nattlig safari, fortsatt med relativt tett vegetasjon der elefantene kommer brått på og leoparder er innen rekkevidde. Og følg med, her er fugler du bare får sett og ikke lenger sør!
 |
| Savannedue, 2005 |
Shingwedzi leir er den neste på veien sørover. Ikke så spesiell for meg, men en leir med gammeldags atmosfære og med masse dyreliv langs elven. Og kjent for å stå under vann om det blir veldig mye regn!
Nok en dagstur sørover, så rekker man til Mopani leiren. Vi er nå naturligvis i tett mopani terreng (busksavanne), mopani er en tresort som særlig elefantene er glade i. Leiren ligger høyt og fritt til, med store terrasser som har utsikt over et stort vannreservoar: Pioneer Dam. Dette er et godt sted å hvile øynene, men er ikke helt villmark, da normalt lav vannstand avslører tydelig at dette er et magasin. Og her er det bra med vadefugler om du har med teleskop.
 |
| The almost dry riverbed of Letaba River, from the Letaba Camp, with Marabou storks, 2009 |
Videre nedover kommer vi til Letaba leir, som naturlig nok ligger langs Letaba elven. Dette er også en av våre favorittleirer, og det eneste stedet vi har bodd to ganger! Utsikten over elven og terrenget er fantastisk, og følelsen av villmark er stor da det ikke er gjerde mot elven. Elven består om sommeren i stor grad av sand og har liten vannstand. Det er nesten ikke til å tro at også denne leiren har stått under vann. Leiren inneholder også et elefantmuseum, og her har de samlet de største støttennene og de viktigste historiene. Absolutt verdt et kort besøk. Leiren ligger tett på villmarken, natten er preget av Afrikas lyder: hyener, løver, nattravner og ugler!
Neste store elv er mere kjent, Olifants. Leiren med det samme navnet ligger høyt over elven med god utsikt, men lite (?) dyreliv tett på. Olifants renner inn i Mozambique, og det er mange bra steder langs elven nedover for å se på dyreliv og fugleliv, inklusive bruene over elven. Det er få bruer det er lov å gå ut på, men den ovenfor leiren er et unntak. Absolutt verdt det!
 |
| Leopard, sør for Satara leir, 2009 |
Videre sørover kommer vi opp på det som ligner mest på en åpen gressavanne i Kruger, men selv her er det mye kratt og busker. Området kalles Satara Plains - og midt oppe på denne savannen ligger Satara leiren. En stor og liten lite sjarmerende leir, varm og støvete om sommeren, helt flat, ikke noe sted å få kjenne på et vindpust. Samtidig er området spennende, og siden det er så åpent, i praksis der det er lettest å se de store dyrene, inklusive løve og leoparder (som har få store trær å hvile ut i).
Nå er vi kommet ned til parkens hovedkvarter, Skukuza leir. Her er vi nærme siviliasjonen rett og slett. Mest fasinerende er kanskje den enorme (nedlagte) jernbanebruen utenfor leiren. Denne vitner tydelig om at det å lage store nasjonalparker faktisk kan dreie seg om å ta naturen tilbake!
 |
| Hvitpleikaner omringer fisk, gråhegre og gulnebbstork utnytter situasjonen. Mpanamana Dam, south of Sabie, 2005 |
Vi har ikke vært i "bergene" videre sørvest i parken, men fulgt Sabie elven helt ned til grensen til Mozambique, til Lower Sabie leiren. Nå kjenner vi varmen komme tilbake, her blir det nesten tropisk igjen, og malaria faren øker. Det blir grønnere, og flere fugler men mindre dyr (vanskeligere å se i alle fall). Selve leiren er flott, og restauranten ligger på påler ute i et stort våtmarksdelta (utvidelse av elven).
Fortsetter man helt sør, ender man opp i leiren med navn etter grenseelven: Crocodile leir. Herifra er det bare en bru, og vips så er man i sivilisasjonen. Veldig brått! Men da kommer i alle fall tanken fort om at her vil vi tilbake! Og neste gang blir kanskje november 2017!
 |
Vår første observasjon av løve, langs Sabie, nedenfor Skukuza, 2005.
|
Det er i ettertiď vanskelig å forstå at vi har hatt to turer i Kruger uten oreentlig kamera, og nesten uten bilder. Det skal vi gjøre noe med på neste tur!
Turen i 2009 var del av en NOF Travel tur til Sør-Afrika der jeg var reiseleder. Les mer om hele turen her:
http://fugletur.blogspot.no/2014/09/fugletur-til-sr-afrika-ii-2009.html
Full rapport med masse fuglebilder finner du her:
http://www.naturogfritid.no/bilder/Artsrapport_NoF_Travel_RSA_2009_web.pdf
