Om mangel på villmark i Norge - hva skjedde?

Dette er ikke et innlegg om fugler eller fugletur. Denne gangen må jeg få ut en dyp frustrasjon om at vi ikke tar vare på naturen i Norge - ikke engang prøver på det!

Joda, vi er flinke på vestlandsfjorder, fjell og vidde og annen natur som egner seg for prospektkort og turistbilder tatt med mobiltelefon. Vi later også som om vi driver med skogvern, og setter av noen små partier for å ta vare på en mosedott eller et storfugl område. Men dessverre er det hele styrt av pengemakta, og siden vi snakker om utmark - så er det noen få som her har klart å ta styringen. Hverken flertallet i befolkningen eller naturforvaltningen kommer forbi sterke bondeorganisasjoner eller tilsvarende sterke jegerorganisasjoner.

For i Norge har vi ikke en eneste villmark av noen størrelse som er fredet. Fredet for jakt! Fredet fordi vi skal ta vare på den ekte naturen slik den var. Med et komplett økosystem ivaretatt så langt som mulig. En nasjonalpark der rådyr og elgstammene reguleres i takt med naturen av våre naturlige rovdyr. En nasjonalpark uten sau - eller andre tamdyr.

En nasjonalpark lik de i Afrika!

Hvordan er det mulig at vi som bor i verdens rikeste land, lytter til argumenter om at vi må bruke hver eneste kvaderatkilometer til sau og jakt. Jeg mener at jakt tilfører minimalt med matressurser (ville dyr kan ikke fø mange verdensborgere uansett forvaltning), og at noen områder uten sau må vi kunne ta oss råd til. Den maten kan faktisk produseres på andre arealer om forholdene legges til rette for det.

Så lett er det ikke i Afrika. Likevel foretar de tøffe prioriteringer. I tro på at dette er nødvendig over tid.

I Kenya er det totalforbud mot jakt. I hele landet. Hele året! I Kenya REETABLERER de store områder som nasjonalparker for å gjenopprette naturbalansen, inklusive rovdyrene... De er 30 millioner mennesker på 600 000 kvkm - ikke spesielt god plass! Slike eksempler finnes fra hele Afrika. Og hva skulle vel sjokkere oss mer om elefant, neshorn og løve ble utryddet om femti år. Det er jo utenkelig - ikke sant?

Nei det er ikke det. Det krever tøffe prioriteringer, slik som nedskyting (drap) av ulovlig jegere på jakt etter elfenben og neshorn, omplassering av folkegrupper, flytting av vei- og jernabanetrasseer osv. Alle tiltak som er helt UTENKELIG i Norge. Hvem skulle aksptere at alle øst for Glomma måtte flytte, veier stenges og områdes settes til side for ulv, bjørn, gaupe - og alle de andre pattedyrene, fuglene og mosene som ville kunne klare å etablere en levedyktig stamme sammen med tilsvarende områder i Sverige i hundrevis av år.

Jeg kommer dessverre ikke til å oppleve dette i min tid. Altså er det trolig for sent. Snart.

Jeg får kose meg med oppmuntrende historier fra Sverige, Finland og Afrika.

Stumpneshorn, Krüger Nasjonalpark, Sør-Afrika, september 2009.