Fotogalleri: Kenya

Vi har foreløpig samlet en del bilder fra våre to turer til Kenya i noen rene fotogalleri sider (med bare bilder). Dette gjør det lettere å bla gjennom bildene i stort format for de fleste. Og så sier jo bilder mer enn tusen ord!

Bildene er fra de to turene som er beskrevet på andre sider her på bloggen, men sortert mer på sted, og gjenskaper på den måten stemningen i nasjonalparken / reservatet på en fin måte. Foreløpig her jeg laget to slike gallerier, men det kommer flere!

For flere fotogallerier (fra andre steder), trykk på knappen i menylinjen over.

Linker:

Lake Nakuru National Park

Masai Mara National Game Reserve

En apetittvekker fra Lake Nakuru NP:

Morgenstemning på vestsiden av Lake Nakuru NP, Kenya, 2015

Rapport fra NOF Travel tur vinteren 2015 ligger her:
http://www.naturogfritid.no/bilder/NoF_Travel_Kenya_2015_Turrapport.pdf

Ta hensyn til fugleungene!

Fugleunger er små sårbare skapninger som virkelig fortjener litt beskyttelse og omtanke fra oss mennesker og våre dyrevenner (hund og katt). Det hele begynner med å forstå reirplassering og ta hensyn til dette. Vi er kanskje mest vant til reir i fuglekasser og konstaterer at det virker ganske trygt. Og det er det jo også, selv om tragedier skjer (kassene detter ned, en flaggspett hakker seg inn og tar ungene).

Rødstrupe-egg, bake en blomsterpotte på en balkong.  Trolig tatt av skjære. Bærums Verk, 2011

Mange vil bli overrasket om de "så" alle fuglereirene tett på hytte og hjem, som ligger ubeskyttet til på eller nær bakken, i hekken, granbusken eller takrennen og andre utspring på garasje og uthus. Overalt kan fuglene velge og stifte bo så lenge de tror de får ro (og finner mat til ungene). De er flinke til å skjule seg for naturlige fiender og reirplyndrere (hauker, og kråker og måker). Men de er merkelig lite redde oss mennesker.

Svart-hvit fluesnapper unge, i kasse åpnet av flaggspett året før, for stort hull. Dette gikk bra, Sande, 2012

I en vanlig hage, hyttetomt eller for den saks skyld liten bypark, kan du finne reir som ligger overraskende åpent til av en rekke vanlige arter: rødstrupe, svarttrost og andre troster, grønnfink, bokfink, gråfluesnapper, stokkand(!), linerle, løvsanger, gulspurv, munk. Og noen mindre vanlige her og der. Alle disse reirene kan ligge så lavt at vi og våre barn og husdyr kan provosere frem ulike situasjoner.

Fuglene synger ikke rundt hus og hytte fordi de vil underholde oss, men rett og slett fordi de bor der!

En gråtrost-unge med dun, rett fra reiret, kan ikke fly (og er ikke redd).  Sande 2011

Så fra april til og med juni kan det være bra å passe på følgende:

• Vær varsom med reiret, ikke forstyrr under rugingen, ta aldri på eggene, men følg gjerne med på litt avstand! En del fugler kan rett og slett forlate reiret om de blir forstyrret mye! 
• Når ungene er klekket ut blir det en voldsom trafikk, og reiret er enda letter å oppdage, for mennesker og dyr. Nå gjelder det å ikke forstyrre trafikken for mye, mat er viktig for overlevelse.
• Når ungene er ti dager gamle kan en enkelt forstyrrelse være katastrofal, da ungene kan velge å forlate redet av frykt, noe som temmelig sikkert ender som katastrofe.
• Så, den første dagen etter at ungene naturlig har forlatt redet, kan de ikke fly, og sitter gjerne på bakken og roper etter mat. Lett å oppdage, lett å forstyrre!

I denne sammenheng har husdyr stor påvirkning på fugleungenes skjebner. Spesielt katter, men også en del hunder, kan gjøre mye skade. Hunder skal jo være i bånd på denne årstiden (og det er det god grunn til). Kattene er det vanskeligere med, men er det mulig pass på at de er mette! Det er også sagt at å sette på en bjelle på katten kan hjelpe i noen situasjoner.

Munk, ungfugl som fortsatt tigger mat, men som såvidt klarer å fly, Sande 2012

Oppfordringen er klar. Det er en nytelse å sitte å følge med på hvor fuglene i hagen/parken bor, og hvordan de lever i disse hektiske ukene de stifter bo og aler frem et kull med fugleunger. Pass samtidig på å ikke forstyrre, kanskje lære noen andre litt om hva som rører på seg i naturen, og prøve å holde våre venner hund og katt unna!

Rødstrupe-unge, hoppet ut av reiret en uke for tidlig, trolig grunnet en skjære. Død. Sande 2011

Kråke - noe å skrive om det da?

Når en skal skrive om fugler - så er det fristende å velge de søte, pene, populære osv. Og det har jeg da også gjort i stor grad. Men denne gangen velger jeg meg en litt mindre karismatisk art, nemlig kråke! En art alle i praksis kjenner, men som relativt få elsker. For å si det slik.

Når det er sagt er det en fugl nesten alle kjenner igjen, og det er et godt utgangspunkt for å bli kjent med flere fugler. Så kanskje vi skal bli flinkere å se det vakre i kråka, den er da ganske sjarmerende på bildet under?

Kråke! Sandvika, 2015

Kråka er en vanlig og tildels tallrik fugl over hele landet. Den er relativt stor og svært lydytrende hele året: "kraaa - kraa - kraaa" er vanligste lyden som alle kjenner. Den er kjent for å kunne opptre i store flokker, og det er særlig på kvelden den samler seg i disse store flokkene før de innfinner seg på overnattingsplassen. Dette er gjerne faste plasser som kan huse fra ti-talls til hundretalls fugler i noen trekroner. Det er mye liv både kveld og morgen nær disse overnattingsstedene.

Kråka bygger et enkelt reir, en reirskål gjerne i store trær bestående i hovedsak av grove kvister sett nedenfra, åpent (altså uten overbygg slik skjære har). Reirene er relativt store, og ligger godt spredt fra hverandre. De er populære reirhyller senere sesonger for andre arter, særlig hauker og våker bruker gjerne et brukt kråke-reir som reirplass. Derfor kan kråkene ha en viss betydning for rovfugl-bestanden vår!

Kråkeunge, uferdig fjærdrakt (og mindre enn de voksne), Horten, juli 2015

Kråke er ingen typisk trekkfugl, men trekker seg nok litt mot sjø og lavere områder om vinteren der flokkene gjerne blir ekstra store. Kråke er i stor grad knyttet til menneskeskapt kulturmark, og er flink til å utnytte avfall og rester etter mennesker. Dette styrker på mange måter kråkas plass i økosystemet vårt, og dette er igjen en trussel for andre arter, som småfugler og fugleegg, og også avkom av mindre pattedyr.

Kråka har en stor plass i vår kultur, og har likevel bare ett eneste navn som jeg kan finne ut av: kråke. Det er uvanlig, da slike folklore arter gjerne har en rekke ulike navn. Men ikke kråke? Vet du noe jeg ikke vet - så si i fra!

Som vanlig viser jeg til NOF/Birdlife sine sider for mer informasjon:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11493

NAVN:
Norsk:       Kråke
Latin:         Corvus cornix spp. cornix
Engelsk:     Hooded Crow
Svensk:      Grå kråka
Dansk:       Gråkrage
Spansk:      Corneja Cenicienta
Tysk:          Nebelkrähe
Fransk:       Corneille mantelée
Samisk:      Mæra-garanas, Vuorasj

Flere fuglerarter på bloggen:
http://fugletur.blogspot.no/search/label/Artsomtaler

Kråke, Sandvika, 2015

Våren - tid for fuglesang

Fuglene synger om våren. Det er noe (nesten) alle vet. Og det er stort sett riktig, da sangen i stor grad er knyttet til å tiltrekke seg make (hannene synger for hunnene) og markere hjem (territorie). Sangen er aller mest intens frem til eggleggingen starter, de fleste arter reduserer sangintensitet kraftig etter funn av make og stiftelse av bo.

CD med norsk fuglesang tatt opp i Norge, pedagogisk tilrettelagt.

Fugler som overvintrer kan starte å synge "vårdager" i februar og mars, og bruker god tid på å etablere seg. De tidlige trekkfuglene har også rimelig god tid, men utover i mai så vil nyankomne trekkfugler kunne ha en kort og intens sangperiode. Men alt i alt er altså fuglesang et begrep som i hovedsak varer fra slutten av mars til utgangen av juni i de fleste områdene i Norge.

Fuglesangbok, en bestselger utenom det vanlige, om en ikke med optimal lydkvalitet.

Jeg treffer mange som gjerne vil lære seg å kjenne igjen fuglesang (og andre fuglelyder). Og det forstår jeg godt, jeg har veldig stor glede av å kjenne igjen de aller fleste fuglesangene, både for å vite at nå har den og den fuglen kommet sydfra, men også for å forstå hvem som slår seg ned i mitt nærområde. Men det tar lang tid å få denne oversikten. Det er flere måter å lære seg fuglesang på, og jeg vil foreslå følgende fremgangsmåte om du ikke er godt i gang (dvs om du er en nybegynner):

• Lær deg utseendet på de vanlige fuglene der du bor, med kikkert og fuglebok
• Lær deg sang og lokkelyder fra disse - fortrinnsvis ute - men gjerne supplert med CD plater, bøker og internett
• Bor du på Østlandet i Norge bør du da kunne blåmeis, kjøttmeis, grønnfink, bokfink, svarttrost, rødstrupe for å nevne noen svært lydytrende arter i mars og april
• Fra mai kommer en rekke nye arter, løvsanger, svarthvit fluesnapper og munk kan være aktuelle arter å lære seg tidlig
• Kan du disse / dvs alle de vanlige artene der du bor, kan du gå videre
• Kjøp deg en god norsk fuglesang CD eller bok med fuglesanger
• Plukk ut kun sanger fra fugler du tror du har sett eller tror du har hørt, og lær deg disse
• Ikke sett deg ned å spill gjennom CD plater - det blir de fleste helt forvirret av....
• Gjenta samme prosedyre neste vår - men da kommer du helt sikkert lenger - og klarer noen flere
• Og da vil du begynne å kjenne igjen ukjente sanger - og da er du godt i gang
• For viderekommende er det senere arter som måker, vadefugler, rovfugler og ugler som står for tur... :-)

Ett eksempel på hva du kan finne på internett, gå på YouTube og søk med engelske fuglenavn, her en times(!) opptak med rødstrupe (og en del andre kjente arter i bakgrunnen):

https://www.youtube.com/watch?v=s9dbAfjlrks

Ett annet er denne norske siden på Fuglar i Hordaland, med over 300 norske opptak:
http://www.fuglar.no/fuglelyder.html

You Tube søk: "Robin bird singing" = rødstrupe sang!

Ellers finnes det også av og til fuglesang kurs, eller enkelte fugleturer med fokus på fuglelåter. Ta en titt på NOF sine sider for å finne din lokalforenings turer:
http://www.birdlife.no/organisasjonen/kalender/

NOF Oslo og Akershus har veldig stor aktivitet, annonsert på en egen side:
http://nofoa.no/Sider/Ekskursjoner_moeter/Eks_moe.php

Her er link til NOF's Natur&Fritids nettbutikk side om fuglesang produkter:
http://www.naturogfritid.no/Hobby_og_hage/Fuglesang/VL_T

Sandvika - fugler året rundt !

På tide å skrive litt om eget hjemmeområde. Og da kan jeg skrive om flotte områder som Lommedalen, Semsvann, Fornebu eller Konglungen. Men jeg skriver i denne omgang om Sandvika - rett og slett fordi jeg bor her - og fordi det er mye å skrive om: her er det masse fugler hele året!

Vi kan begynne med vinteren. Sandvika er et populært overvintringsområde, brakkvannselven Rønne elv mellom Sandvikselva og Engervannet er naturlig åpen til det blir virkelig iskaldt, og i tillegg lar kommunen et bobleanlegg være i drift langs gjestebrygga på Kadettangen. Og åpent vann tiltrekker seg vannfugler: knoppsvaner, stokkender, gråmåker, kvinender og av og til en hønsehauk på jakt etter en andestek! I tillegg har Sandvika igjen de klassiske byfuglene, bydue og gråspurv, arter som setter liv til vinteren.

Knoppsvaner og stokkender blir foret på Kadettangen om vinteren, Sandvika 2014

Våren er en lang periode i lavlandet østafjells. Den varer gjerne fra tidlig i mars til langt ut i juni. De første trekkfuglene ankommer veldig tidlig, særlig grågås, gravand og ringdue er lett gjenkjennelige arter som er tidlig ute.  Men det øker også på med måker, alle tre artene som trekker kan du se i Sandvika fra tidlig i april: hettemåke, fiskemåke og sildemåke.

Krikkand, hann, en vanlig and i skogstraktene våre om sommeren, her rastende i Sandvika, 2011

Områdene innerst i Engervann og deler av Kalvøya, samt langs Sandvikselva, er attraktive plasser for mindre fugler som gjerne gjemmer seg litt bedre i løvverket. Her er flaggspett, grønnspett og dvergspett, fire trostearter, kjernebiter, og en rekke varmekjære fugler som kommer sent på våren, gjerne fra Afrika: svaler, fluesnappere, sangere, tårnseiler, og år om annet en nattergal! Følg gjerne med på været siste halvdel av mai, har vi mye varmt vær da kommer det gjerne flere nattergal helt inn til våre områder.

Gråfluesnapper, en uanselig art som liker seg langs vassdrag.

Sommeren er en stille tid for oss fugle-interesserte. Og mange steder er nok mer attraktivt enn Sandvika for å se på fugler. Men alle fuglene har jo fått barn, så de er selvfølgelig veldig forsiktige og uanselige, men de er mange flere! Så det er bare å ha med seg ører og øyne, så vil en oppdage at fugler det er det over alt.

Ekorn, vanlig i skogholt i hele Sandvika, 2015

En årstid som alle kanskje ikke tenker over at er veldig spennende på fuglefronten er høsten! Helt fra august til ut oktober er det mye liv. Fuglene gir fra seg flere lokkelyder og er enklere og oppdage. Og de er mer i bevegelse. På jakt etter mat eller rett og slett på trekk sørover. På denne årstiden duker det opp masse ender i Engervann, og sjeldne arter som isfugl og dvergdykker kan komme til området. Ute over fjorden er det i tillegg til all storskarven vi har fått de siste årene, sett både sjeldne vadefugler og havørn! Andre arter som ikke er å se hvert år kan være sangsvane, sidensvans og korsnebber som varierer i antall fra år til år.

Fossekall, norges nasjonalfugl, her i Sandvikselva, 2015

Så nærmer vi oss vinteren. Fortsatt har vi fossekall og vintererle langs Sandvikselva, laksand og siland like så,  inntil snø og is kommer. Og da er det vinter og snart ny sesong!

Parti fra Sandvikselva ved Franzefoss, sent på høsten, Sandvika 2014

Alle kan enkelt oppleve 50-80 fuglearter i året ved å utforske hav, vann, elver og skog i Sandvika-området. Men det krever litt kunnskap, og den beste måten å lære seg dette på er å være ute, med kikkert og en god fuglebok. Ikke tro at du husker lyder og hvordan en ukjent fugl ser ut, til du kommer hjem. Løser du ikke problemet der og da, så må du ha med notatboka og skrive ned. Jeg har skrevet litt mer om hva som er kjekt å ha med seg her:

http://fugletur.blogspot.no/2010/12/utstyr-til-fugletur-uansett.html


Flere fuglebilder fra Sandvika (oppdatert 10/4-2015):

En sjelden art i Sandvika, Stjertand en kald vårdag, Sandvika 2015

Hettemåke, en art som er i tilbakegang, men vanlig ved Engervannet, Sandvika 2015

Kråke, vanlig i Sandvika hele året, Kaettangen, Sandvika, 2015

Flere bilder fra Sandvika:
http://fugletur.blogspot.no/p/europa-norge-sandvika.html

Fotogalleri: Mekong delta, og Tram Chim National Park

Vi brukte to av våre feriedager i Vietnam (se mer om hele ferien her) i Mekong deltaet, inklusive et besøk i nasjonalparken Tram Chim helt opp mot grensen til Cambodia. Dette var vel i minste laget, og det ble hektisk og en del (opplevelsesrik) bilkjøring mellom båtturene. Mekong deltaet besto tilsynelatende av uendelig mange små og store elveløp og kanaler, som håndterte all transport av varer på båter i alle størrelser. Det mest spesielle med båtene var at alle, absolutt alle unntatt en, var i tre. En i stål, ikke en i plast, alle tradisjonelle håndbygde båter fra 10 til 70+ fot. De aller fleste hadde dog motor, så området var ikke uten synlige "fremskritt". I tillegg gikk mye persontransport og lette varer på veiene på mopeder, sykler og kjerrer.

Levende griser på mopeden, venter på plass over brua, Mekong 2011

Hele Mekong yrer av liv. Området er fullstendig menneskepåvirket, er det ikke risfelter eller annet landbruk, så er det bebygd. Mennesker overalt. Det er tydelig at elven skaper mye næring, høsting av naturressurser, salg av tjenester, transport osv. Og ikke bare innenlands, Mekong er jo også hovedtransportåren til Cambodia og Laos, så her er det ikke bare lokal handel og transport. Etterhvert som vi kommer vestover i området ser vi også at mange hus er typiske Khmer hus, altså er befolkningen også tett knyttet til sine naboer i vest. Og det er jo ikke langt opp til kjente steder som Phnom Penh og videre til Ankor Wat - skulle nok hatt noen flere dager...

Se alle bildene fra Mekong her (12 stk).

Men vi satte nå fokus på den lille nasjonalparken Tram Chim, som er det som er igjen av Mekong deltaets opprinnelige form og vegetasjon. Og selv her er kanalene i ytterkant av parken helt rette med diker: menneskeskapte! Vi dro til Tram Chim for å se på fuglelivet - og her var det et yrende liv av våtmarksfugler.

For å se bilder fra parken og fuglene trykker du her (13 stk)!

Purpurhegre, Tram Chim NP, 2011

Fjellrype i Oslo !

Denne bloggen er definitivt ikke en nyhetsside. Men noen nyheter varer lenger og har lenger levetid enn andre nyheter. Og at det var fjellrype i Oslo i mars 2015 er en slik nyhet. Det har aldri vært sett fjellrype i Oslo (inklusive Nordmarka) før, og altså kommer det trolig også å bli lenge til neste gang. Så dette blir en nyhet - lenge!

Altså - det har vært en fjellrype i Oslo! Nærmere bestemt på et sted som kalles Ryen Varde, en liten åskam som strekker seg langs Vardeveien. Området ligger rett nord for Ekebergsletten, kjent for camping og Norway Cup i fotball. Det er en liten høyde med glissen furuskog. Ikke en kvadratmeter som kan forveksles med høyfjellet. Når den kom sent i februar (25/2) var det meste av området dekket av snø, men da jeg var der, 8/3, var det bare littegrann snø igjen rundt et hus under toppen. Og der var den. Halvtam og fotogen, men tilsynelatende frisk: den løp litt rundt - og spiste litt i gresstustene.

Det var en spesiell fugletur!

Siste dag den ble observert ble denne dagen, 8/3 2015. Hvor dro den tro??

Et par bilder av denne by-fjellrypa:

Storskarv - i sør og i nord

Det har gått mye i hagefugler her på bloggen, nå tenkte jeg å skrive om en betydelig "villere" art, nemlig storskarven. Storskarven representerer en villere norsk natur: Først og fremst så er det en fugl knyttet til våre kyster fra vestlandet og nordover, med hekkekolonier spredt fra Mørekysten og nordover til Finnmark. I gamle dager bare sett på Øst- og Sørlandet under trekket. Men det er også en art med kraftig spredning fra Østersjø-landene innover Sør-Øst Norge, ikke bare langs kysten, men langt inn i små ferskvann i de dype skoger og opp mot fjellet!

Storskarv (sinensis), voksen, utenfor hekkesesongen, på sjømerke, Re, 2014

De første først, svarte støtter på stein og klipper langs hele vår kyst fra Lista og nordover. Noen ganger med vingene ute til tørk, da kan de nesten forveksles med et sjømerke av og til. Noen ganger sammen med sin slektning, den mindre og slankere toppskarven. Andre ganger langt ute på havet, fiskende, dukker nesten uten noe plask, bare "forsvinner" fra overflaten. De voksne fuglene helt svarte, med hvitt og gult rundt nebbroten og en hvit lårflekk i hekketiden. Yngre årsklasser med ulike mengder hvitt i buken, på magen og oppover brystet, de yngste med mest hvitt.

Og altså i stor grad en trekkfugl. Og vårtrekket går blandt annet inn Oslofjorden, direkte mot områdene fra Trondheim og nordover. Rett og slett en snarvei. Og elvemunninger (Dokkadeltaet, Lågendeltaet) kan bli benyttet som rasteplasser. Men de fleste ser bare en litt uren plog, der den ene rekken ofte er mye lenger enn den andre, høyt oppe mot den blå himmelen, gjerne direkte over Oslo sentrum. Disse fugleartene tilhører den nordvestlige underarten carbo. 

Storskarv (carbo) på trekk mot NV, legg merke til den hvite lårflekken,
over Sande i Vestfold, våren 2014

Så var det invasjonsfuglen storskarv. Alle med tilknytting til Oslofjordområdet har de siste 25 årene lagt merke til at utover sommeren er det masse storskarv i området. Og jeg husker selv de første observasjonene fra vann langt inne i Nordmarka og helt opp i Vest-Telemark. Dette er fugler fra den sør-svenske hekkebestanden, som i større grad holder til ved innsjøer og i brakkvanns-områder. Den vestligste større hekkekolonien har etablert seg i Øra-området ved Fredrikstad. De er å se hele året i Oslofjorden, og mange trekker nok sørover, for storinnrykket merkes fra juli og utover da hekkekoloniene nok fraflyttes og fuglene sprer seg over store områder.

Disse fuglene (i alle fall mange av dem) tilhører en egen underart av storskarv, kalt sinensis, og er nok litt mindre (og har blitt kalt mellomskarv). Men de er storskarv som art, og kan ikke skilles fra den nordvestlige varianten med det blotte øye.

Fullt latinsk navn er Phalacrocorax carbo. Andre gamle norske navn jeg har funnet er kvitlåring og ålekråke. Artige og selvforklarende navn.

På NOF/Birdlife.no sine sider kan du lese mer og se utbredelseskart for hekkefugler: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3242

Det blir mer om pattedyr på fugletur!

Jeg har vært utrolig opptatt av å se etter og på fugler når jeg er ute i naturen, en interesse som gradvis også har utvidet seg til å prøve å ta bilder av fuglene i sitt rette element. Og mulig det er fotograferingen, eller en annen modning vet jeg ikke, men jeg merker en stadig større trang til å forholde meg til pattedyr på samme måte som fugler: identifisere, føre lister og fotografere!

Ekorn i sommerdrakt, Sande, 2014

For meg er det nok med pattedyr som mange andre har det med fugler, de store og lett gjenkjennelige er morsommere en spissmus-arter. Omtrent som sangere for de litt utrente fugletitterne skulle jeg tro? Altså finnes det håp, men i første omgang nyter jeg de litt større dyrene som er aktive om dagen!

Hare, overgang fra sommer til vinterdrakt, Lista, 2014

Andre opplevelser som nok har påvirket meg kraftig er reisene til Asia og Afrika. Spesielt i Afrika er pattedyr faunaen veldig rik og veldig synlig, noe som gjør det lett å fatte stor interesse for de ulike familiene. Samtidig som en blir smertelig klar over hvor få rovdyr i vår egen fauna vi har opplevd!

Rådyr, med kalv, Sande 2011

Her på bloggen har dette medført at jeg i hodet til bloggen har laget en link til et nylig påbegynt bildegalleri for pattedyr (med internasjonale navn - norske navn oppdateres - link: Bildegalleri Pattedyr ). Her er det ikke mange norske arter foreløpig - men jeg har noen bilder som dere kan se her.

I tillegg kan det dukke opp artsomtaler og andre opplevelser knyttet til pattedyr her, og ikke bare om fugler.

Løve - rett og slett, fotogene greier! Kenya 2012

Rødstrupe - en vanlig tillitsfull hagefugl

Rødstrupe er en uanselig liten brun fugl som fort kan overses om man ikke helt har øye for de små detaljene rundt seg i naturen. Men om du først har oppdaget dette lille sjarmtrollet, musebrunt helt til du får sett det knall oransje brystet, så lærer du deg virkelig å sette pris på denne kameraten. Både i hagen og på skogsturer. For rødstrupen er (som svarttrosten), både en fugl som oppholder seg tett på der vi mennesker oppholder oss (byparker, hager, til og med terrasser) og som er en vanlig art i skogene våre.

Rødstrupe slik vi ofte ser den, hoppende rundt på plenen, Sande, 2015

Rødstrupe altså en fugl med veldig stor og relativt tett utbredelse over hele landet opp til bjørkebeltet. Dette gjør den til en av Norges vanligste fugler om sommeren. Den er i stor grad en trekkfugl, men overvintrer i stadig større omfang langs kysten og i lavere strøk. Dette er en risiko, blir det en gammeldags kald vinter vill mange dø, men en fordel om vinteren er mild, for da holder de sitt favoritt territorium gjennom vinteren og er tidlig klar for å stifte familie i et godt område.

Rødstrupe på foringsplass om vinteren, spiser ikke solsikkefrø, men små dyr
og kanskje rester fra meiseboller, Sande, 2011

Om rødstrupen kan være litt uanselig i farger, så er ikke sangen det! Dette er en av de tidligste sangene, både tidlig som i tidlig på våren, og tidlig, som lenge før soloppgang. Den er en kraftsanger, en sprudlende lang strofe bestående av toner så høye at de kan være vanskelig å høre for eldre mennesker, til dypere, nesten trostelignene strofer. I tillegg til den karakteristiske sangen, har rødstrupen en tydelig varsellyd, en "tikk-tikk" som forteller at den føler seg forstyrret: av deg, katten eller en rovfugl. Da forsvinner den fort inn i en busk eller et kratt. Rødstrupen synger forresten i praksis hele året, da den er en av de få artene som også synger full sang for å hevde mat-territorium utover høsten.

Link til YouTube for å høre rødstrupen synge

Rødstrupen lever tett på oss. Bildene her viser at den kan være på foringsplass om vinteren og hekke i en blomsterpotte på terrassen. Slike åpne reir er utsatt for å bli tatt av både katter og skjære og kråke. Finner du reiret så pass på at de får være i fred. Den døde ungen på bildet nedenfor var stor nok til å flykte fra skjæren, men alt for liten til å klare seg utenfor det lune redet.

Rødstrupe egg (6), terrassepotte på veggen, Bærums Verk, Bærum, mai 2011

Rødstrupe unge, kun dununge, død på terrassen etter flukt fra reirrøver, Sande, mai 2011

Rødstrupen er en kjent og kjær fugl, og har derfor fått en del navn. Det latinske er navnet Eritachus rubecula. Det engelske navnet Robin er godt kjent, og en rekke arter utenfor Europa har fått Robin i seg på engelsk fordi de har minnet engelskmenn i utenlandstjeneste om denne kjære hagefuglen. Det offisielle engelske navnet er European Robin. På norsk har jeg bare funnet et gammelt navn, raudkjelk (rødkjelk), dette er et navn som reflekterer det tyske navnet Rotkelchen.

Om rødstrupen i Norsk hekkefuglatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=9703

Mat til fugleungene, Sande, juni 2015