onsdag 16. mars 2016

Hettemåke - en tidlig trekkfugl!

Så er det snart vår, og de første trekkfuglene har kommet, flokker med grønnfink og ringdue har vsit seg, og ved kysten er både gravand og grågås på plass (alle disse fuglene kan overvintre i Norge i lavt antall).

Så kommer gjerne måkene. Vi har tre måker som er trekkfugl: sildemåke, fiskemåke og hettemåke. Her skriver jeg om hettemåke. En trekkfugl som typisk ankommer sent i mars og blir hos oss til sent på høsten. Hettemåke er også en art som kan overvintre i enkelte havneområder på sør- og vestlandet.

Voksen hettemåke, i sommerdrakt men fortsatt ikke helt røde bein / nebb, Kuwait, 2014

Hettemåke er en relativt ny art i vår fauna, som begynte å etablere i seg i Norge rundt 1900, og der ekspansjonen i volum og geografi virkelig tok av på 1970-tallet. På det meste kan det ha vært opp mot 50 000 par som hekket i Norge! I dag er dette tallet mye lavere igjen, men denne vakre måka er fortsatt å regne som en vanlig fugl, men med mindre kolonier enn i glansdagene. Bakgrunnen for både ekspansjonen og tilbakegangen er ikke entydig kjent.

Hekkemåke hekker i kolonier, og fungerer i disse som en sterk beskyttelses faktor for andre våtmarksfugler. Den har derfor bidratt til styrking av bestander av for eksempel sivhøne og sothøne der dette er arter som har utnyttet beskyttelsen hettemåka gir. Slike kolonier er å finne i grunne ferskvanns-sjøer såvel som i grunne viker langs kysten. Men før og etter hekking kan en støte på hettemåke over det meste av kysten og lavlandet (og noen steder helt opp i fjellet).

Voksen hettemåke i all sin prakt, de hvite vingeforsidene er et godt kjennetegn hele året, Sandvika, 2014 (whhn)

Hettemåke er en vakker fugl, med røde bein og nebb, og sjokoladebrun hette, skiller den seg kraftig ut fra de andre måkene våre. Den enkle identifikasjonen forvanskes noe om vinteren, da  den flotte hetten blir borte, men fortsatt er det en svart prikk ved øret, og nebb og bein er tilnærmet svarte.

Hettemåke er veldig skravlete av seg, og spesielt om våren er det ikke småtteri med lyd som kommer ut av en hettemåke koloni i etableringsfasen. Dens lokkerop er en lett gjenkjennelig vårlyd, og er helt klart en del av vårstemningen i april.

Så den vanlige spalten om navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:        Hettemåke
Latin:          Larus ridibundus / Chroicocephalus ridibundus (sistnevnte er nytt og lite brukt i litteratur ennå)
Engelsk:      Black-headed Gull
Svensk:       Skrattmås
Dansk:        Hættemåge
Spansk:       Gaviota Reidora
Tysk:           Lachmöve
Fransk:       Mouette rieuse
Samisk:       


Link til NOF/Birdlife.no sine sider om hettemåke, og et temmelig utdatert utberedelseskart på en annen flik:
http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4660

Hettemåke, Sandvika, 2015


søndag 13. mars 2016

Ambergris Caye: La Isla Bonita - Belize

Å besøke Belize en uke for ferie skulle vise seg å bli en meget behagelig opplevelse. Landet føles som relativt intakt med tanke på mye natur, enkle forhold, enkel infrastruktur og lite turister. Vi valgte å bo på den nordlige øya Ambergris Caye hele uka! Her ligger den lille byen San Pedro, stedet Madonna ble så forelsket i, i sangen "La Isla Bonita".

Ambergris Caye ble valgt foran Caye Caulker og andre idylliske småøyer på grunn av det fakta at den er stor, og ligger tett opp mot fastlandet i nord. Dette gir rett og slett et mye rikere fugleliv, sammen med den kosen det er å bo på en sydhavsøy! Den smale kanalen nord for øya er faktisk grense til Mexico's Yucatan halvøy.

En ung gulkronehegre, sør for San Pedro, Belize, 2014
Vi leide en golfbil for en dag og kjørte rundt på øya der golfbiler, sykler og gående var vanligste å se på de enkle grusveiene. Prisen var rimelig, og det var lett å få med seg fuglebøker, kamerautstyr og kikkerter. Bortsett fra noen hegrer og nord-amerikanske trekkfugler var jo alle fuglearter her nye, så det gikk med en god del tid til å identifisere hver enkelt ny art vi fikk se.

Golfbilen vår,  Ambergris Caye, 2014
Først kjørte vi sørover på øya så langt veien gikk. Veien var våt, sølete og tildels vanskelig å manøvrere etter noe regn dagen før. Veien gikk i hovedsak bak mindre eiendommer som ligger ut mot vannet, men alle steder vi kommer ut mot kysten står mangrove-skogen tett og fint. Veldig flott. Vi ser dessverre også et gedigent utbyggingsområde, og innser at denne øya kommer til å forandre seg. Nå i ettertid har vi også sett at den lokale lille flyplassen har fått internasjonal status, trolig for direktefly fra USA.

Naturlige strender nord for San Pedro, Belize 2014
Etter å ha kjørt tilbake til San Pedro, krysset vi bruen nord for byen over kanalen som egentlig gjør dette til to øyer. Området rundt denne bruen, med byparken og stranda, er det fineste området i hele byen. Og mer brukt av de lokale enn av turister merkelig nok!

Storhaletrupial, San Pedro, Belize, 2014
På vei nordover dukker det op en del større, luksuriøse, turistkomplekser. På ingen måte så sjarmerende som de små hotellene inne i San Pedro. Men vi fant en flott og romantisk italiensk restaurant på veien som vi gjerne anbefaler!

Etterhvert går grusveien over til å bli kjerrevei, og da deler den seg. Vi kunne kjøre litt videre langs stranda, men måtte snart snu. Den andre veien gikk inn i et enormt våtmarksområde, med mye mangrove og tilsynelatende urørt villmark.

Våtmarker nord for San Pedro, Belize, 2014
En lang dag var over, og vi var belønnet med en lang liste nye fuglearter på lista vår, og en nydelig tropis dag ute i solen!

Til slutt nevnes at vi en dag også  dro ut på revet og svømte og dukket. Revet er nærme Ambergris, og du både ser og hører det på utsiden så lenge du befinner deg på østsiden av øya. Revet er verdens nest lengste, og er sammenhengende over 300 kilometer langt!

Revet! Sammenhengende i over 300 km !
Båtturen til revet var en fin opplevelse i seg selv, der vi sakte skled opp langs kysten.  Det ble litt dykking på innsiden av revet, her var det ca 4 meter dypt, og vi kunne se masse fisk. Og ikke minst fikk vi svømme med en revehai på 1,5 meter. Litt ekstra spenning!

Resten av ferien ble vi inne i San Pedro, en nytelse og absolutt ro!

Hvithalsfrøeter, sør for San Pedro, 2014

Bildegalleri fra Ambergris Caye: http://fugletur.blogspot.com.au/p/amerika-belize-ambergris-caye.html

torsdag 3. mars 2016

Fotogalleri: Alle fugler - omorganisert

Som en kan se på fanene over har vi to fotogalleri for fugler: Ett for de vi kan se i Europa, i en lang lang rekke, og ett for alle verdens fugler. Det siste galleriet er nå helt omorganisert, og klargjort for et litt større innrykk av bilder! De har også engelske, latinske (vitenskapelige) og norske navn.

Galleriet er delt opp i 10 seksjoner, noen av de har ikke mange bilder foreløpig, men det kommer :-)

Inndelingen og innholdet i dem er som listet opp nedenfor, samme liste som i fliken over. Ta en titt!

Vol. 1:   Struts - Perlehøner
Inkluderer: hegrer, andefugler, rovfugler og hønsefugler

Vol. 2:   Hoatsin - Papegøyer
Inkluderer: rikser, vadefugler, måker og duer

Vol. 3:   Turakoer- Kolibrier
Inkluderer: gjøker, ugler og seilere

Vol. 4:   Musefugler - Hakkespetter
Inkluderer: trogoner, isfugl, hornfugler og skjeggfugler

Vol. 5:   Brednebber - Lyrefugler
Inkluderer: tyranner

Vol. 6:   Lerker - Troster
Inkluderer: svaler, smetter og bylbyl 

Vol. 7:   Gressangere - Plystrere
Inkluderer: sangere og fluesnappere

Vol. 8:   Grottefugl - Sukkerfugler
Inkluderer: meiser, solfugl og blomsterfugler

Vol. 9:   Honningetere - Vireor
Inkluderer: kråkefugler, stær og spurver

Vol. 10: Finker - Trupialer
Inkluderer: amerikanske sangere og spurver

En appetittvekker:

Rødhalsgås

fredag 19. februar 2016

Kort (fugle-) tur til Spania

Det ble en kort langhelg på oss i Spania i helgen. Det ble noen fine turer i uvanlig varmt vær, men med litt mye vind. Her er noen bilder fra Clot de Galvany og Parque Natural de las Salinas de Santa Pola!

Hettemåke og stylteløper, Santa Pola, 2016
Steinvender, Santa Pola, 2016
Svartstrupe, Clot de Galvany, 2016
Sørhare, Clot de Galvany, 2016
Krikkand, hann, Clot de Galvany, 2016
Skjeand, Clot de Galvany, 2016
Rødhodeand, Clot de Galvany, 2016
Gulbeinmåke, Santa Pola, 2016
Krattopplerke, Clot de Galvany, 2016

For å lese litt mer om fuglene som finnes i området, se her:
http://fugletur.blogspot.se/2011/02/fugler-i-spania-costa-blanca-alicante.html

Flere bilder fra Alicante:
http://fugletur.blogspot.no/p/europe-spain-alicante.html

onsdag 17. februar 2016

Skjære - tett knyttet til mennesker!

Skjære en i praksis en av våre mest kjente fuglearter. Det er en fugl som stort sett opptrer parvis, og er å finne over det meste av landet der mennesker finnes. Fra skjærgården til setervoller i fjellet. Om vinteren kan de bli til flokker i bylignende strøk, som streifer litt rundt på jakt etter mat (og trolig et ledig territorium der de kan slå seg til og bo). Men uansett så har vi alle blitt kjent med denne flotte arten.

Og siden den er så vanlig ser vi kanskje ikke hvor vakker den er? Jeg husker jeg hadde besøk av en forretningsforbindelse fra østkysten av USA på 80-tallet, og han fikk ikke sagt mange nok ganger hvor fin han syntest skjære var!

Skjære, går (hopper ikke) gjerne på plenen på jakt etter mat, Aalborg, 2015.

Skjære er også en av de få fugleartene som bygger et reir som overhodet ikke skjules, men som ofte er svært så tydelig: rett og slett en diger kvisthaug fra 5 til 15 meter oppe i et tre, en mast eller en annen menneskeskapt konstruksjon som rager litt over bakken. Reiret er som en rund ball på opptil en meter i diameter, og helt overbygd med et hull på den ene siden. I denne ballen bygges et vanlig reir, med plass til noen store fine turkise egg.

Skjære er kjent for å pynte reirene sine med mye rart, alt fra søppel som plast og ispapir-rester, til stjålne ringer og plastskjeer fra et utebord. Det er jo ingen grunn til å forstyrre skjæra mens den har egg og unger, vil du se etter menneskelige remedier så kan jo det også gjøres resten av året!

Det svarte i skjære-drakten har metallisk glans, tydelig i deler av drakten her, Aalborg, 2015

Og navnet kommer selvsagt fra lyden de ofte gir fra seg, som nok kan minne om en del støyende skjære-lyder i ulike materialer. Den kan også ha mykere lyder, nesten katte-aktige om du kommer tett innpå det som trolig er en slags sang. Men skjære er ikke en fugl som blir kjent for lyder eller sang. Det er vel som støy å regne for de fleste ører.

Skjære er ingen trekkfugl, men tvert om en veldig typisk standfugl, altså en art som streifer lite omkring, men er veldig stedfast. Den holder oss altså med selskap hele året, også de kaldeste periodene om vinteren.

Så den vanlige spalten om navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:        Skjære (skjur, skjor, tunfugl)
Latin:          Pica pica
Engelsk:      Common Magpie
Svensk:       Skata
Dansk:        Skade
Spansk:       Urraca Común
Tysk:          Elster
Fransk:       Pic bavarde
Samisk:       Ruossa-garanas


Link til NOF/Birdlife.no sine sider om skjære, og et utbredelseskart på en annen flik:
http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11451


mandag 8. februar 2016

Trinidad og Tobago

Denne reisen var å regne som en bryllupsreise og var helt og holdent planlagt som en rekreasjons-ferie. Inge større prosjekter var planlagt. Men det ble to flotte dagsturer, en til to reservater på Tobago, og en til to naturperler på Trinidad. Og til orientering, landet heter altså Trinidad og Tobago!

Englishmans Bay, tropisk skog, tropisk strand for deg selv, Tobago, 2008
Tobago er en stille og rolig øy, perfekt for en avslappende ferie. Fugler var viktig her, og vi tok mange spaserturer til Grafton House Bird and Wildlife Sanctuary, et privat sted der spesielt ville fugler ble tatt godt vare på. I tillegg til gode stier for å observere i regnskogen, var det faste tider for mating av fuglene. Dette ga nærkontakt med nye Sør-Amerikanske fuglefamilier vi aldri hadde sett før (motmot, jakamar, hokko og mange andre). En god start!

Castara, en typisk landsby på øya, svært glade for turistbesøk, Tobago, 2008.
Vi besøkte også Tobago Main Ridge Forest Reserve, det eldste skogreservatet i hele Amerika. På denne turen hadde vi med oss en lokal guide, og det var lurt, for dette var virkelig vanskelig fuglekikking i ordentlig tett regnskog. Men det ble mange nye arter. Stedet heter forøvrig Gilpin Trace!

Fantastisk regnskog langs Gilpin Trace (sti), Tobago Forest Reserve, 2008
Siste stopp på Tobago var til Little Tobago Islands, en liten båttur ut fra hovedøya. Etter å ha gått oppover en stil mellom forlatte hus og hørt om at her har det vært paradisfugler utsatt for over 50 år siden, kommer vi over toppen og frem til et utrolig flott utsiktspunkt. Og her får vi sett mengder med rødnebbtropikkfugler og flere arter suler. En fantastisk opplevelse!

Little Tobago Islands, fra Speyside, Tobago, 2008
Rødnebbtropikkfugl, så nær, og så dårlig kamera..., Little Tobago Islands, 2008
Senere på turen tok vi flyet over til Trinidad, en flytur som var som en busstur å regne. Her ble vi hentet av en ny guide, som først tok oss med opp til det berømte stedet Asa Wright Nature Center and Lodge. Oppkalt etter en islands frue som selvfølgelig het Åsa! Dette var en fantastisk plass. Flere turer med guider i området, kombinert med bare å sitte på den utrolige terrassen og se på fugler man neppe noen gang kommer til å se igjen?

Utsyn utover dalen, og bebodde soldatoropendola reir, fra Asa Wright Nature Centre, Trinidad, 2008
Siste uforglemmelige stopp denne dagen er i Coroni Swamp National Park. Et utrolig sted, der vi hele ettermiddagen skle gjennom mangrove kanalene. Og når solnedgangen nærmer seg kommer det inn store flokker med knall røde skarlagenibis for å overnatt. Fantastisk. Og som det mest spesielle fikk vi også studere en froskemunn!

I løpet av to dager brukte vi i praksis bare to dager på fugletitting, og det var det virkelig verdt! Men det må legges til at strendene på Tobago var fantastiske. Og det klassiske stedet Pigeon Point med revet utenfor var virkelig like bra som fugleturene!

En nydelig dag på stranda, Pigeon Point og revet utenfor, Tobago, 2008
Og en ting til. Vi fikk med oss karnevalet! Vi tok en hel ettermiddag i Scarborough for å se på det lokale opptoget. Så tett på original-karnevalet som vel mulig, som altså kommer fra Port Spain på Trinidad!


Begge bildene er fra karnevallet i Scarborough, Tobago, 2008
Og til slutt, som en kan se av bildene, vi hadde ikke med noe ordentlig kamera! Det var en feil, men koste oss med opplevelsene gjennom kikkerter og teleskop.

mandag 1. februar 2016

Årets fugl

NOF (Norsk Ornitologisk Forening) som også kaller seg Birdlife.no, er den offisielle norske fugleforeningen med tilhørende fylkesforeninger og lokallag. Link til hjemmesiden til NOF/Birdlife.no.

NOF velger for hvert år en "årets fugl". Dette er en typisk norsk fugleart, gjerne kjent og kjær i hele eller deler av befolkningen, som er i alvorlig trøbbel. Det betyr i praksis kraftig reduserte bestander, og fortsatt press fra mennesker, forurensning og utbygginger som truer artene ytterligere.

Dessverre er dette en liste over hvordan utviklingen rundt oss er: naturen, og de som som lever i og av den, taper stadig mot oss menneskers behov!

Men vi snakker om noen flotte fuglearter, som det altså rettes spesielt oppmerksomhet mot. Her er listen, og bilder av de jeg har klart å feste på brikka. De resterende ser jeg på som årets fotonøtt!

2022: RØDSTILK

2021: GULSPURV

2020: LAPPSPURV

2019: STORSPOVE

2018: TJELD

2017: TAKSVALE

2016: GRAVAND, en nydelig andefugl som tidligere ofte ble kalt fagergås!


Gravand, Sandvika, 2015
Link til NOF side om gravand som årets fugl: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1608


2015: HAVELLE, en nydelig og sjelden andefugl som hekker i fjellheimen!

Link til NOF side om årets fugl: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1427


2014: FJELLVÅK, vår vanligste rovfugl i fjellet om sommeren!


2013: LOMVI, en art i ekstrem tilbakegang!


2012: VIPE, en karakterart på vei rett ut av norsk fauna!

Link til NOF side om årets fugl: http://www.birdlife.no/prosjekter/nyheter/?id=932


2011: HETTEMÅKE, en invasjonsart i kraftig tilbakegang!

Hettemåke i praktdrakt slik de voksne ser ut når de ankommer om våren, Sandvika, 2015
Link til NOF side om hettemåke som årets fugl: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=1090


2010: SANDSVALE, svinner også i naturen vår!

Link til NOF side om årets fugl: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=531


2009: BRUSHANE, fjellets gjøgler, minker og minker i antall!

Link til NOF side om årets fugl: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=402


2008: HUBRO, sliter med vindkraftutbyggingen!

Hubro, fra dyreparken, Kristiansand ZOO, 2015


2007: GJØK, hører du ikke ofte lenger!

Link til NOF side om årets fugl: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=101


2006: MAKRELLTERNE, nesten borte fra kysten vår!

Makrellterne, fra havna i Åsgårdstrand, 2015


2005: SANGLERKE, først ute som "Årets fugl"

Link til NOF side om årets fugl: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=146

2004: LIRYPE

2003: GRÅSPURV

2002: FISKEMÅKE

2001: STÆR

2000: LINERLE

tirsdag 26. januar 2016

Hagefugltellingen - er du med?

Da er det midtvinters, og Norsk Ornitologisk Forening (NOF/Birdlife.no) arrangerer nok en gang "Hagefugltellingen" !

Dette er et arrangement som har gått over mange år, og som stadig engasjerer flere. Hageeiere, skoleklasser og "proffe" fuglekikkere engasjerer seg og bidrar til økt kunnskap!

Les mer på NOF sider her: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1614

Herunder finner du også en link til tidligere resultater. Disse ligger på en annen side, "Fuglevennen", som også tilhører NOF. Disse sidene er mer tilrettelagt for unge, skoler og de med ny interesse for fugler.

Direkte link til resultater:
http://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultater/?periode=hagefugl/2015&side=arter

Her kan du se resultatene pr art, og fylke, presentert i tabeller og i kart!

Så da er det bare å gjøre seg klar til helgen (30-31/1 - 2016) !
Resultatene for 2016:
http://birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1630

Kjøttmeis, vanligste art i mange hager, Sande, 2015

fredag 22. januar 2016

Grønnfink - solsikkefrø spesialisten

Grønnfink er en litt unnselig fugl egentlig. I tillegg har den et rikt lydrepportoar, noe som kan føre til mange "førstegangsmøter" med grønnfink for nye fugletittere. Med det mener jeg at du til stadighet kan oppleve et møte med en unnselig spurvefugl, uten særlig spesielle kjennetegn, med ukjente lyder. Og da lurer jo den observante turgåeren på hvilken fugleart kan dette være?

Og da kan det være grønnfink! Hannen er faktisk relativ gulgrønn iblandet grått. Hunnen og ungfugler er brungrå. Men alle har ett godt kjennetegn for de som har med kikkert, tar et bilde, eller kommer tett nok på: ett tydelig knallgult vingebånd i underkanten av vingene. Og for de som blir kjent med denne fuglen på fuglebrettet, så er dette båndet og det store finkenebbet sikre kjennetegn.



Så til alle lydene. Jeg forklarer gjerne reportoaret med at grønnfinken er vår kanarifugl. Og det er den nesten, da den er i nær slekt med alle "canaries" ute i verden,  selv om fe fleste av de kalles irisker i Norge. Uansett, masse lyd og sang kommer ut av disse små kroppene fra tidlig vår. De aller mest typiske er nok en bjørkefink lignende yyyyyyyy, og en veldig karakteristisk glad jevn trille rrrrrrrr.

Grønnfinken oppleves som hardfør, men er egentlig en nesten trekkfugl og forlater landet i store flokker utover høsten. Samtidig har den spredd seg nordover til Finnmark, og oppover til 1000 moh på Østlandet. Og antall overvintrende fugler har utvilsomt økt i antall med milde vintre og mange fugleforingsplasser. Grønnfink er relativt tett knyttet til mennesker og kulturmark, og har helt vanlig reir i hekker av gran og tuja.



Og den er veldig tidlig ute om våren med sang, spill, reir og unger. Har du solsikkefrø i foringsautomaten ut til slutten av april, kan plutselig unger dukke opp. Det betyr egg i starten av april. Veldig tidlig, minst et par uker før kjøttmeisene for eksempel. Det blir slik at det kan snø mens fuglene ruger egg, men slektningen grankorsnebb er jo gjerne ute enda en måte tidligere. Så er det nok mat klarer de tydeligvis dette. Og så rekker de et kull til veldig enkelt!

En ting jeg lurer på, er det noen som vet hvorfor vi kaller grønnfink for "svenske" ? I min fuglebok fra 1947 er dette faktisk det offisielle navnet!

Så den vanlige spalten om navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:        Grønnfink (svenske, grønnirisk, svenskeirisk)
Latin:         Carduelis chloris
Engelsk:     European Greenfinch
Svensk:      Grønfink
Dansk:       Grønirisk
Spansk:      Verderón Común
Tysk:          Grünfink
Fransk:       Verdier d'Europe
Samisk:      ?


Link til NOF/Birdlife.no sine sider om grønnfink, og et utbredelseskart som viser hvor "lite" utbredt fuglen var frem til 1990: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=12072


søndag 10. januar 2016

Full vinter - hva med småfuglene?

Det har vært en usedvanlig mild og våt høst og forvinter, med varmerekorder og nedbørsrekorder i fleng, denne høsten 2015. Nå, så fort vi kom inn i 2016, kom kulden. Sakte, men stadig kaldere og kaldere, og ikke noe varme i de svake solstrålene. Og så snø, masse snø! Vi er på vei inn i en periode som skiller de sterke fra de svake i naturen! Og de heldige fra de uheldige.

Med minus 15 grader og mer i desember og januar er det tøft å leve i og av den norske naturen. Kulden krever ekstra mye energi for å holde varmen, og dagene er veldig korte til å skaffe den maten som trengs. Når det kommer mye snø i tillegg blir det ekstra tøft. De vanligste norske artene gjennom vinteren er forberedt på dette: meiser og ugler har hamstret, vannfuglene vet hvor det er åpent vann eller kommer seg ned til sjøen, og finkefugler og hakkespetter finner mat i frø og trær gjennom hele vinteren.

Men hva med de litt sartere artene vi har hatt mange av i hele høst?

Rødstrupe, oppsøker gjerne foringsplasser når snøen ligger dyp, Sande 2011.

Gjerdesmett, fuglekonge, rødstrupe, svarttrost, gråtrost, og kanskje til og med munk og linerle er rapportert rundt omkring helt frem til jul. Disse lever i større grad av mat på bakken, insekter, frukt og frø. Disse har det tøft ved langvarige kalde perioder med mye snø. Det er gjerne for sent å trekke sørover, så de er fanget og overlatt til å klare seg der de er. Noen kan vi hjelpe med litt fuglemat, og de vil alle trolig kunne dukke opp på foringsplasser med litt forskjellig på menyen. Andre leter etter mat andre steder, gjerne under bygninger og terrasser, eller veibruer og andre konstruksjoner som gir ly, og mulighet for å finne en edderkopp i dvale under en liten stein og kanskje noen frø fra i høst.

Svarttrost, en hardfør art, som likevel kan få det tøft om vinteren setter inn for fullt. Sandvika, 2015.

Men mange klarer seg ikke, men inngår i kretsløpet som mat for andre arter som har det hardt. En ung spurvehauk overlever kanskje fordi svake småfugler ikke er forsiktig nok på foringsplassen når de er svekket av kulde og lite mat. Det samme kan være viktig for røyskatt og spurveugle.

Naturen kan vi ikke gjøre så mye med, ti-tusenser av småfugler vil dø i løpet av vinteren. Men om du har en foringsplass, så er det de tøffe dagene med kulde, vind og snø som også er tøffest for småfuglene. Så det er viktig å opprettholde foringen disse dagene. Finner fuglene mat nok klarer de seg! Å ta en pause i uværet kan gjøre det ekstra ille for en del grønnfinker og blåmeiser som unnlot å trekke fordi det var rikelig med mat frem til kulda satte inn!

Så har vi det felles med fuglene at det bare er å glede seg til våren i slike perioder!

Jeg har skrevet litt mer om foring og fuglemat tidligere:
http://fugletur.blogspot.no/2010/12/fugleforing-din-egen-foringsplass.html