Fugletur til Sør-Afrika II (2009)

Vår første tur til Sør-Afrika er allerede beskrevet på denne bloggen (link). Denne turen ga mersmak - og bare fire år etterpå var vi tilbake, denne gangen med meg som reiseleder for NOF Travel og et reisefølge på tilsammen 19 personer (inkludert to sjåfører og guide). Turen kom i stand på litt kort varsel - og var på mange måter et resultat av politisk uro på Madagaskar - og avlysning av en tur som var planlagt dit.

Oss med vår guide, David, i tåkeregnskogen Magoebaskloof, Limpopo, Sør-Afrika, 2009

Turopplegget denne gang fokuserte fullt og helt på nordøstlige Sør-Afrika, og delstatene Limpopo, Mpumelanga og Kwa-Zulu Natal. I tillegg besøkte vi så vidt Lesotho. Vi startet med Limpopo og områdene i nord. Her er vi på grensen til Kalahari i nordvest, og får med oss tåkeregnskogen igjen, før vi kjørte inn i Kruger Nasjonalpark nok en gang. Som tidligere ble dette en utrolig fin opplevelse - vi bare liker oss der! Denne gangen var vi helt i nord - opp til et sted som heter "Crooks Corner" der vi har treriksrøysa til Sør-Afrika, Mozambique og Zimbabwe. Og et nesten sub-tropisk klima med betydelig mer vegetasjon. Derfra dro vi gjennom parken sørover, jeg kommer tilbake en gang med en egen artikkel om alle opplevelsene i Kruger!

Afrikansk savenne elefant, Punda Maria, Kruger NP, Sør-Afrika, 2009

Så kjører vi opp i fjellene i Mpumelanga, til en av verdens største og dypeste ravineområder, Blyde River Canyon. Et flott område med mange spennende fugler, spesielt gode observasjoner av svalefalk ble en opplevelse her. Videre kjørte vi gjennom de siste restene med original gressteppe, for å bli kjent med blåtrane og en rekke spesielle og tildels endemiske piplerker og lerker.

Blyde River Canyon, en av verdens dypeste, Mpumalanga, Sør-Afrika, 2009

Turen ble avsluttet med to svært spesielle opplevelser. Først nede ved kysten på grensen mot Mozambique. Her er et stort park- og våtmarksområde som heter iSamangaliso nasjonalpark, med laguner og milevis med urørte sandstrender i delstaten Kwa-Zulu Natal. Vi var også inne i uMkhuze parken like ved med fantastiske vannhull og tilhørende dyreliv. Ute ved kysten lå vi en natt i den lille dovne kystbyen St Lucia. Her var havet fullt av hai, og strendene hadde flodhester og krokodiller. Ikke et sted å bade altså, men du verden så flott å få føle at en ser kysten av Afrika slik den engang var!

Hele NOF Travel gruppen på Blythedale Beach, sør for St Lucia, Kwa-Zulu Natal, Sør-Afrika, 2009

Siste del av turen ble lagt til Lesotho. For å komme dit kjørte vi opp Sani Pass, en kjerrevei vi brukte fire timer på mellom grensestasjonene, altså stemplet ut av Sør-Afrika og ikke inne i Lesoth. Endelig oppe ble vi møtt av en liten grensepost, fjell i nesten 3000 meters høyde og snøstorm. Og bønder som under enkle kår drev med budskapen sin, og fyrte i jordhyttene sine uten piper (røyken sev ut fra taket jevnt fordelt...) Alle ble iskalde - man har bare ikke med seg (nok) vinterklær til Afrika.

Øverste del av Sani Pass, i tett snøvær, på grensen mellom Lesotho og Sør-Afrika, 2009

Som vanlig ble det mange dyre- og fugleopplevelser. På denne turen fikk vi se leopard for første gang, og også de andre store dyrene var på plass i tildels stora antall i Kruger. Det ble nesten 400 fuglearter på turen, en rekke spesialiteter og andre som er "vanlige" - men som vi så første gang på denne turen. Håper at noen av bildene utfyller inntrykkene fra turen.

Malakittsolfugl, en stor og vakker solfugl, i hagen der vi bodde, Himeville under Sani Pass, Sør-Afrika, 2009

Link til første srtikkel om Sør-Afrika:
http://fugletur.blogspot.no/2011/12/fugletur-til-sr-afrika-i-2005.html

Her er komplett turrapport fra NOF Travel med masse fuglebilder:
http://www.naturogfritid.no/bilder/Artsrapport_NoF_Travel_RSA_2009_web.pdf

Link til SanParks sider om Kruger NP: http://www.sanparks.org/parks/kruger/

Etosha National Park - Namibia

Etosha..., smak på ordet, hele stedsnavnet gir en sus av afrikansk mystikk og villmark! Sjelden har vi gledet oss mer til å komme til et nytt sted - og de høye forventningene ble nesten innfridd!

Området er preget av den enorme saltsletten sentralt i nasjonalparken, som er enormt stor og dekker ca 1/4 av parken. Nasjonalparken er på størrelse med Oppland fylke om en tar med utvidelsen mot Atlanterhavet som nylig er åpnet for allment besøk, og områdene rundt (unntatt i nord) er også svært tynt befolket og viltet vandrer i praksis fritt inn og ut av parken flere steder, men holdes i området på grunn av tilgangen til vann.

Tørt og varmt! Løvene passer på vannhullet, utenfor Okaukuejo Camp, Etosha NP, Namibia 2012.

Ordet Etosha kommer fra gamle stammespråk, og skal bety noe slikt som "great white place" og er helt klart knyttet opp til beskrivelsen av selve salt-sletten. Området er ellers preget av tørr savanne som beveger seg over i krattskog og skog, men sistnevnte er det lite av unntatt i tilknytting til de få vassdragene.

Dyrelivet i området er rikt - og veldig lett tilgjengelig - da ansamlingene rundt vannhullene er store og avgjørende for å overleve, i alle fall i tørketiden (det kan komme en del regn i perioden januar - mars). Alle Afrikas store og kjente dyr er i området, og dette var første sted jeg fikk sett begge neshorn artene på tett hold og studert forskjellene.

Namaquasandhøne - Namaqua Sandgrouse, utenfor Namutoni Camp, Etosha NP, Namibia 2012

Fuglelivet var ikke så spesielt som kanskje andre steder i Namibia, men en del småfugler som lerker blir jo helt spesialiserte arter i slike områder. Ellers var det også rikt fugleliv rundt vannhullene, alt fra struts til hubroer og ørner, sandhøner og trapper, ørn og vadefugler. Masse å se på.

Akasieugle - African Scops-Owl, på dagkvist inne i Halali Camp, Etosha NP, Namibia 2012

De mest spesielle leirene vi var i må ha vært Okaukuejo og Namutoni. Den førstnevnte på grunn av et svært spesielt vannhull, svakt opplyst hele natten, et sted det ble umulig å gå og legge seg rett og slett. Vanligvis kommer mørkret i Afrika tidlig - og det hele er "slutt", men her tok det aldri slutt, nye fuglearter og pattedyr viste seg stadig frem. Fantastisk.

Kveldssteming Okaukuejo Camp, Savanneørn, Koritrappe og Svartryggsjakal, Etosha NP, Namibia 2012

Namutoni hadde rikt med vann, og det var nok hovedgrunnen til at dette var et gammelt tysk fort! Hit kom de uten å møte mange lokale stammer, dette var utposten mot nordøst i det gamle (kortlivede) Tyske Sørvest-Afrika, her møtte de bantu-stammene som fortsatt utgjør lokalbefolkningen i de mer fruktbare områdene helt nord i Namibia. Tilbake står altså et fort som nå er leir og overnattingsplass inne i nasjonalparken.

Hvorfor ikke helt fornøyd? Sant å si var vi der helt i slutten av tørketiden, vi kunne bokstavelig høre og se regntiden komme mot oss nordfra. Det er veldig varmt og veldig tørt. En god del dyr, blant annet mange av de store pattedyrene (elefanter, antiloper) hadde trukket nordover for å møte regnet. Så det ble noen transportetapper uten så mange dyr og opplevelser som til andre årstider. Vi var der sent i november.

Men alt i alt, opplevelsene rundt vannhullene i denne parken er virkelig verdt en tur om du får anledning.

De offisielle web-sidene til parken finner du her: http://www.etoshanationalpark.org/

English version: http://natureandtravelexperiences.blogspot.no/2014/09/etosha-national-park.html

Trekkfuglene reiser - høsttrekket er annerledes

Da er høsten ankommet, og trekkfuglene reiser i fra oss. Og noen kommer. Det siste først. For oss som bor i Sør-Norge, og spesielt langs kysten og åpent vann, så er det en del trekkfugler fra arktiske strøk eller den norske fjellheimen, som trekker til oss - og synes det er langt nok syd! Det er blant annet sangsvane, noen ender og sidensvans som er typiske eksempler på dette.

Overvintrende sangsvaner, Sande 2008

Høsttrekket er preget av at det dobbelt så mange fugler som om våren, for nå er det alle de voksne - og ungene - som skal trekke sørover. Derfor er det rett og slett flere fugler på åkrene, på vannet, i lufta eller gjennom skogen i blåbærlyng, rogn med bær og rett og slett over alt.

Trekket starter tidlig, vadefuglene begynner å røre på seg allerede i juli, og i løpet av august er trekket i full gang. Mange fugler er veldig anonyme på denne årstiden, det gjelder å overleve. Spise seg mette og få på plass fettlagrene for å komme frem, ikke noe sang å snakke om, heller lave lokkelyder for å holde kontakt med flokken. Så trekket til sangere og andre småfugler kan være vanskelig å få øye på, selv om lokkelydene er avslørende om du har lært deg disse. Lettere er det med flokker av trost og svaler som farer litt høyere opp på himmelen.

Storskarv på trekk, mer uryddige enn gåseploger

De mest klassiske trekkene representeres ved rovfugl trekket og gåse-trekk. De fleste av våre vanligste rovfugler har et trekk, slik som spurvehauk (mange overvintrer), musvåk, fiskeørn, fjellvåk, dvergfalk osv. De fleste rovfuglene misliker å gå over store åpne havstrekninger, så de samles langs kysten hele veien til Moss - Horten og drar videre nedover svenskekysten til det kjente trekkstedet Falsterbo der de går over til Danmark. Men spurvehauken er en tøffing og kan trekke rett ut fra kysten på sørvestlandet og over til England! Gjessene kommer i ploger også om høsten. Det samme gjør en rekke andearter ned langs vestlandskysten (lavt over vannet). På en god trekkdag går det kontinuerlig flokker med svartand, sjøorre og brunnakker østover forbi Lista Fyr.

Grågås i plog, en liten flokk, Sande 2015

Tilslutt om småfuglene, de er i hopetall der det foregår ringmerking, og å reise til plasser som Jomfruland, Lista Fyr, Røst og Utsira har blitt spennende høstturer for mange fugleinteresserte. Her dukker det overraskende ofte opp sjeldenheter!

Dvergspurv, Lista Fyr, oktober 2013

Så det er som vanlig, vær ute i naturen og få med deg høstens vakre eventyr. Og det beste av alt - det varer fra midten av juli og helt ut i november!

Teleskop - øker gleden med å se på fugler!

Teleskop er ikke noe annet en en kraftig kikkert. Normalt består den av bare ett "løp", det vil si den har bare et okular og du ser med bare ditt (beste) øye.

Teleskop er et fantastisk verktøy for å se på fugler i en rekke åpne biotoper. Det være seg å se utover havet, utover våtmarker og myrer, jorder og vann. Et teleskop med stativ er relativt tungt, så det er ikke noe en ofte tar med på en skogstur for eksempel.

Artikkelforfatter med sitt Swarovski ATS-80 teleskop i Corkshrew Sanctuary, Naples, Florida, april 2012

Et teleskop har gjerne forstørrelser fra 20x opp til 75x forstørrelse. Dette til sammenligning med vanlige kikkerter som typisk har mellom 7x og 12x forstørrelse. Dette medfører at for alle praktisk formål så må de stå på et stativ for å unngå "risting". Dette stativet skal være stødig og stabilt - av samme grunn.

Teleskop kommer med okular med fast forstørrelse, for eksempel 30x. Eller de leveres med zoom okular, da gjerne i størrelser som eksempelvis 20-60x forstørrelse. Mange mener zoom okular kan ha noe lavere kvalitet, i alle fall i samme prisklasse. Min erfaring er at 20-30x forstørrelse er det som normalt brukes uansett, zoom er for helt spesielt vanskelige observasjoner - og brukes i forholdsvis liten del av brukstiden.

Lys er en viktig faktor ved høy grad av forstørrelse også i teleskoper. Derfor er diameter (åpning) på linsen viktig, spesielt ved høy forstørrelse og / eller ved bruk under dårlige lysforhold. Med dårlige lysforhold så er det bare å nevne morgengry, skumring, regnvær for ikke å snakke om vinterhalvåret. Men som med fotoutstyr så er det altså slik at kraftig forstørrelse kombinert med stor line (godt lys) er det som driver kostnadene.

Stativ er allerede nevnt. Et godt stativ er svært viktig. I tillegg til å være stødt og stabilt, også i kraftig vind, så bør det ha en teknologi i "hodet" som gjør at du finner lett frem til det du vil se på. Her finnes en rekke patenter, tilpasset ulike behov. Prøv ut forskjellige modeller! For mange kan det også være viktig å kunne bruke stativet til fotografering. Finn ut hvilke muligheter som finnes.

Sadelnebbstork og hvitpelikan, fotografert gjennom teleskop. Kruger NP, Sør-Afrika, nov 2005

"Digiscoping" er et uttrykk som beskriver at med så god optikk som et teleskop er så må det da kunne brukes som en fotolinse. Og akkurat det kan du - på forskjellige måter. Alt fra spesieltilpassede adapter, til innebygde kamera, til at du bruker komptaktkamera direkte mot okular. En vil kunne bli veldig overrasket over hvor gode bilder selv sistnevnte metode kan gi!

Norges største utsalg av teleskop for å se på fugler og annet dyreliv er NOF/Birdlife.no sin butikk: Natur og Fritid. Deres sider om teleskoper finner du her. Men før du kjøper et ta gjerne å ring dem for å snakke med erfarne salgskonsulenter som kan komme med virkelig gode råd tilpasset ditt bruk.

Namibia - en flott Afrika opplevelse

Vi har nylig hatt to uker i Afrika igjen, denne gang som reiseleder på NOF Travel sin tur til Namibia, med besøk i Botswana, Zambia og Zimbabwe. NOF Travel er reisebyrået til NOF/Birdlife Norway - les mer om dette her.

Det hele var en fugletur igjen, denne gang til det tørre sørlige Afrika. Namibia består av store områder med ørken og tørr savanne, og inneholder i disse områdene en del spesielle arter, men etterhvert som vi dro nordover mot grønnere områder, møtte vi et fugleliv som på mange måter var likere det en møter andre steder i sørlige og østlige Afrika.

Fantastiske soloppganger og solnedganger i åpne Etosha NP, Namibia, 2012

Namibia er virkelig er reisemål for øynene! En storslått og tildels unik natur preget turen. Spesielle fjellformasjoner, enorme savanner uten bebyggelse, ørken, de enorme sanddynene, saltsletter, og vanlig savanne og skogområder i nord. Vi reiste fra Windhoek, ut til kysten via Erongo fjellene, nordover gjennom Brandberg til Etosha National Park, før vi reise østover mot regntid og grønt gjennom Caprivi. Turen ble avsluttet ved Victoria Falls.

Brandberg, her holder ørkenelefantene til, Namibia 2012

Sanddyner, Vierkantklip,  N Walvis Bay, Namibia 2012

Vi fikk sett temmelig nøyaktig fire hundre fuglearter, og en rekke pattedyr. Elefanter og løver, sebraer og giraffer, nesehorn og store antiloper er hver gang en stor opplevelse. For oss personlig ble det en helt ny art blandt de store pattedyrene, nemlig spissnesehorn (Black Rhino).

Av fugler fikk vi se svært sjeldne, andre vanlige som kun finnes i området, og igjen enorme mengder. Ansamlinger av vadefugler utenfor Walvis Bay kan ikke beskrives - slike områder finnes rett og slett ikke i Europa.

Sølvpannesteintrost, Grossfontein, Namibia 2012

Hvitvingesteinskvett, Spitzkoppe, Namibia 2012

Mer om Etosha NP, Okavango delta og Victoria Falls får det bli i egne artikler senere.

Om Etosha National Park:
http://fugletur.blogspot.no/2014/09/etosha-nasjonalpark-namibia.html

Bildegalleri fra Erongo fjellene:
http://fugletur.blogspot.no/p/afrika-namibia-erongo.html

Endelig noen mennesker å se i dette øde landet, og regntiden nærmer seg, Caprivi, Namibia, 2012

Skeleton Coast, himmelen speiler seg i ørkenen, Namibia 2012

Spitzkoppe, vest for Erongo, Namibia 2012

Ferieuke på Skopelos, Hellas

Sommerværet medførte at vi bestemte oss fort, og hoppet på en ukes ferietur til "syden". Tilfeldighetene rådde (pris/tilgjengelighet) - og vi havnet tilfeldigvis på øya Skopelos i Egeerhavet, altså i Hellas.

Dette var en helt grønn øy, helt og holdent dekket med pinjeskog, og noen nedlagte olivenlunder i de laveste områdene. Men det er en dårlig tid for å se på fugler, og også en liten øy helt uten elver og våtmarker, så fuglelivet er begrenset.

Hovedgrunnen til at jeg skriver dette innlegget er at det er to-tre fuglearter på og mellom øyene i Hellas som vil være av stor interesse for de fleste fuglekikkere på ferie. Og disse var det rikelig med også rundt Skopelos. De aktuelle artene er gulnebblire, middelhavslire og ikke minst, eleonorafalk!

Dette er arter du kan se på land, men aller best er det å følge med på eventuelle båtturer. Lirene flyr som kjent lavt over vannet, eleonorafalken holder seg høyt oppe, gjerne over øyer og holmer. Vi fikk faktisk se en eleonorafalk jakte på en tårnseiler i havna på Skiathos!

Dette er ikke fugler det er lett å ta bilder av fra godstolen på stranda eller fra vanlige turistbåter. Kvaliteten på bildene er deretter, men kamera gir i alle fall god dokumentasjon på at arten er observert, med mulighet til å se detaljer i draktene du kanskje ikke rekker å legge merke til i en kikkert? Samtidig som du må sette av tid til å se på disse flotte fuglene i kikkert, det er da deres prakt og grasiøsitet virkelig kommer frem.

Eleonorafalk, over Skopelos, Hellas, august 2012

Middelhavslire, mellom Skopelos og Skitahos, Hellas, august 2012

En flott ferieuke, lite fugletitting, men god kvalitet på enkelte opplevelser er vel en grei oppsummering. Husk kikkert og kamera, men sett av det meste av tiden til å kose deg med familien!

Ellers? Over 30 grader i vannet! Sol fra klar himmel hver dag. Og øya Mamma Mia filmen er spilt inn på, og ditto besøkt av kjendiser og celebriteter.

På fuglecruise til Bahamas

Som tidligere beskrevet, var vi på tre dagers minicruise til Bahamas under oppholdet vårt i Florida påsken 2012. Florida fuglinga kan du lese mer om her http://fugletur.blogspot.no/2012/04/paskeferie-og-fugling-i-florida-usa.html

Dette ble jo ingen egentlig fugletur, på havet fikk jeg kun med meg havsule, ikke en eneste stormfugl eller noe annet spennende. Men litt fikk vi jo med oss, og noen nye arter ble det! Ellers er et langweekendcruise til Bahamas floridaboerenes svar på en heisatur til Danmark, her må du ta styring og velge egen døgnrytme om du vil se på fugler!

Vi var på land to dager. Første dagen var i Nassau, hovedstaden i øygruppen. Innseiling byr på kongeterner og fiskeørn. Selve byen er en liten party/shoppingby, men det er kort vei å gå til blandt annet noen festninger som gir mulighet til litt fugletitting. Her fikk vi sett en typisk øy art: rødbeintrost, og andre som trolig var trekkfugler, blandt annet en ung sommertanager.

Nassau, strandområdene vest i byen, fra cruisebåten.

Dagen etter ble noe helt annet. Da lå cruisebåten oppankret utenfor RCCL sin egen "private" øy, Little Stirrup Island, omdøpt til CocoCay Island av rederiet. Her var vi midt i kjerneområdet til sjørøver Svartskjegg sine operasjoner, inklusive en mulig grav/minnestein. Vi var heldigvis veldig tidlig oppe, og med den aller første båten til land!

Og her var det plutselig en del spennende fugler, de fleste av dem spankulerende rundt bordene der det var matrester å finne! I tillegg var det en "natursti" vestover på øya, med enkelte innslag av opprinnelig natur igjen. Så dette ble en liten utvidelse av artslista, med arter som bahamaskolibri og rødstjertparula (som vi ikke fikk bilder av).

Her er et par bilder som ble bra:

Hvitkronedue, CocoCay Island, Bahamas, 2012.

Buskparula, CocoCay, Bahamas, 2012

Dramatisk fotografering av fugleunger

Dette var bare en vanlig grå mandag morgen. Vi er på hytta, og jeg står tidlig opp for det er arbeidsdag, togene står og det blir bilkø. Altså ingen egentlig fugletur!

Både lørdag og søndag har det hoppet ut svarthvit fluesnapper unger fra en fuglekasse jeg har. Kassen har et altfor stort hull etter besøk av flaggspett - så jeg er svært glad for å se at de har klart seg. Jeg har aldr kikket opp i kassen for å se hvor mange egg eller unger det har vært der, men jeg var overrasket over at det var enda flere unger igjen denne mandag morgenen.

Ungene satt i kasseåpningen. Altså var det bare å hente fotokamera for å få bilde av disse små søte. Det var overskyet og regntungt, så tilslutt var løsningen å gå nærme og bruke blits. Ungene lot seg ikke skremme av det, men plutselig ble jeg oppdaget av foreldrene, og de var ikke glade! Så plutselig hang de i lufta rett over hodet mitt og varslet kraftig.

Så et voldsomt SVOSJ !!

Jeg hiver meg rundt og ser en falk stige bratt på farten den har hatt i stupet mot svarthvit fluesnapper foreldrene som ville jage meg bort. Den legger så inn noen krafttak for å vinne ytterligere høyde, og så snur den og jeg får se det klassiske bildet. En falk som setter opp stupet med den ene vingespissen rett ned og den andre mot himmelen - rett mot meg! Så avbryter den - oppdager vel at fluesnapperene er borte, eller at jeg er meg... Så klatrer den igjen, får høyde, og forsvinner. Og der står jeg med kamera i hånden, 300mm linse, og har ikke engang løftet det opp for å få et uskarpt bilde.

Så det eneste bildet jeg har fra denne spesielle opplevelsen er av en av ungene. Med blits for sikkerhetsskyld, uten stativ ble ikke de andre skarpe.

Svarthvit Fluesnapper, pullus (reirunge), Sande, juni 2012

På fugletur rundt Dælivannet (Bærum)

Dælivannet er en perle som ligger under østsiden av Kolsåstopp massivet i Bærum. Hele området er fredet - i hovedsak som landskapsverområde. Landskapet er preget av store gamle gårder, mye edelløvskog og selve Dælivannet. Selve fredningsområdet kan du lese mer om her: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/asp/faktaark.asp?iid=VV00001820

Å ta seg en fugletur i dette området i siste del av mai kan absolutt anbefales. Onsdag 23/5 2012 var vi 25 stykker på tur i regi av NOF Asker og Bærum som tok turen. Det ble en flott tur i et aldeles nydelig vær - kanskje litt for mye sol - til at fuglene sang av full hals. Aller mest sang er det gjerne når det er lunt og litt skyet - kanskje nesten regn i luften.

Men det er ikke mangel på fuglesang en slik dag ved Dælivannet. Det kan være vanskelig for nybegynnere å orientere seg i alle lydene. De mest dominerende (og gjerne de som det er lurt å lære seg først), er trostene (svarttrost, måltrost, gråtrost og rødvingetrost), bokfink, løvsanger, gulspurv og rødstrupe for å nevne noen. Om en klarer å lære seg disse sangene - er det lettere å skille ut andre arter.

Vi fikk også høre svart-hvit fluesnapper, gråfluesnapper (ikke mye til lyd...), gransanger, bøksanger, grønnsisik osv. Over oss var det en musvåk å se, og noen fikk også med seg en heftig lydytrende grønnspett, som så ut som om den ble angrepet (eller angrep?) en hønsehauk. En spennende opplevelse.

Selve Dælivannet har ikke nødvendigvis så mange fuglearter knyttet til vannspeilet, men noen av de som er her er veldig spesielle og sjeldne i Bærum. Både toppdykker og sothøne er å se på vannet, sammen med stokkand og kvinand.

Bildet nedenfor viser hvor fagert det er i sørenden av vannet, og er delvis tatt samme sted som det berømte maleriet "gutten med seljefløyten".

Vakker biotop, Dælivannet, Bærum, mai 2012 (Foto: Wenche H. Nygård)

Ringdue - vår store og vanligste dueart

Alle har sett ringdue. Om du vet det eller ikke! Dette er en stor due som er vidt utbredt i bebygde strøk, kulturmarkområder og i skogsområder over hele Sør-Norge.

Ringdua er vår største due, egentlig ganske mye større enn en bydue. Navnet ringdue har den nok fått på grunn av sine hvite ringer - som den egentlig har to par av:

• hvit "ring" eller halvmåne på begge sider av halsen, disse er normalt lette og se og er sikker identifikasjon av ringdue
• hvit "ring" eller sigd på begge vingene, disse sees med litt øvelse tydelig når den flyr. Den kan også sees som en hvit kant på forsiden av vingene når den sitter stille.

Bildet nedenfor viser tydelig halsringen, og en kan også ane noe hvitt langs forkanten av vingen.

Ringdue i sitt aller mest naturlige element! Sande, juli 2015

Ringdue har en typisk hoende duesang, men den er likevel såpass ukjent at mange foreslår "gjøk" eller "ugle" når de hører sangen. Sangen er typisk tredelt, ganske dyp og litt hes/skurrende: ho-hooo-ho. Følg litt med i tiden fra mars til juni, så er det ikke så vanskelig å se fuglen synge og på den måten bli kjent med sangen. De vil typisk sitte litt høyt i trærne, lett å oppdage før løvet kommer, litt vanskeligere utover i mai da de gjerne sitter litt mer gjemt bak løvverket.

Reiret ligger også høyt i et tre. Det er ofte ekstremt enkelt, og er kjent for at en kan se både egg og rugende fugl gjennom reiret nedenfra! Ungene er ute av reiret tidlig på forsommeren. De kan være litt vanskeligere å kjenne igjen. De er litt mindre og mangler de hvite hals tegningene. Men de vil alltid være sammen med voksne ringduer (og mangler forøvrig også de svarte vingetegningene til bydue og skogdue).

Spankulerende ringdue, Ålborg, Danmark, 2015

Ringdue er en vanlig art i tilknytting til skog og kulturmark over hele Sør-Norge, men er å regne som mindre vanlig nord for Trøndelag. Ringdue er en trekkefugl de aller fleste stedene i landet, men kan i alle fall enkelte år overvintre langs kysten av sørvestlandet. Den kommer stadig tidligere, og er et godt eksempel på en raksjon på global oppvarming. Lokalt kom den på 1970 tallet gjennomsnittlig 7. april til Asker, jeg har selv de siste 15 år i gjennomsnitt sett den en måned tidligere i Lommedalen, Bærum, i praksis sammenlignbart klima og avstand fra kysten.

Jeg finner ikke andre eller gamle navn på ringdue. Om noen har noe å bidra med hører jeg gjerne fra deg! Også om du har andre utenlandske navn!

På NOF/birdlife.no sine sider finner du mer informasjon om ringdue, bland annet en rekke bilder: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=4782&vis=bilder

NAVN:
Norsk:        Ringdue
Latin:          Colomba palumbus
Engelsk:      Common Woodpigeon
Svensk:       Ringduva
Dansk:        Ringdue
Spansk:      Paloma Torcaz
Tysk:          Ringeltaube
Fransk:       Pigeon ramier
Samisk:      

Ringdue, på foring, Mørkassel, Sande, april 2011.

Flere fuglerarter på bloggen:
http://fugletur.blogspot.no/search/label/Artsomtaler