Fugler i Texas, USA

Vi har hatt to fine turer til Texas, begge i tilknytting til jobb.

Den første gikk til Houston i juli. Varmt og fuktig. Det ble tid til en dagstur til en park. Det ble ikke Galveston eller andre steder langs kysten, da de fleste fuglene der ville være fugler vi hadde sett i Florida eller Trinidad og Tobago. Så valget falt på Brazos Bend State Park, cirka en times kjøring sørover fra Houston.

Karolinameis, Grapevine, Dallas, 2014

Denne turen blir best husket fra at det var da mitt gamle Nikon D4500 Coolpix gikk i stykker, så det finnes i praksis ikke bilder fra turen. Og for vår første observasjon av den nydelige rosenskjestorken. Bildet nedenfra er tatt fra den offisielle siden til parken:

Parti fra Brazos Bend NP, sør for Houston, TX, USA

Vi bodde litt utenfor City i Houston, i et område kjent for sitt store kjøpesenter, "Gallerias". Herfra var det bare en kilometers gåtur til en annen fin park: Houston Arboretum and Nature Center i Memorial Park. Absolutt verdt et besøk om du er på kort tur.

Grapevine gamle jernabanestasjon utenfor Dallas, et lite Europa i miniatyr! 2014

En annen tur brakte oss til Dallas. Til det vakre Grapevine området, en liten småby som har beholdt en del sjarm fra nybyggertiden for 150 år siden. Her fikk vi gått en god del turer i området rundt hotellet vi bodde på, og det ble mange nye fuglearter!

Amerikansk bison som del av avlsprogram, i Fort Worth NC&R, 2014

Også her hadde vi satt av en dag til å besøke en liten park, og valget falt på Fort Worth Nature Center & Refuge, i praksis USA's største bypark, da denne ligger innenfor bygrensene. Dette ble en litt skuffende opplevelse, rett og slett litt vanskelig biotop å finne fuglearter i for en ukjent. Mye høy skog, og like mye høyt siv langs Trinity elven, gjorde at her var det vanskelig uten å kjenne til fuglelyder og fuglesang. Men det var et godt tilrettelagt og veldig fint området. Selve besøks-senteret hadde en del skadeded dyr og fugler. Garantert nærkontakt med nye arter!

Vår første nærkontakt med jordrotter, Fort Worth NC&R, 2014

Linker til parkene:
Brazos Bend State Park
Fort Worth Nature Center and Reserve

Herodiashegre, Dallas, TX, 2014

Svartstrupekolibri, Ft. Worth, TX, USA, 2014

UV filter og andre farer

Dette innlegget må skrives, da jeg til stadighet føler at jeg plages av dette med å ha filter på linsene mine!

Jeg har i alle år og til alle jeg har snakket med om dette tema, forfektet at å beskytte selv relativt rimelig opptikk med et UV filter er smart!

Den første store plagen ble etterhvert prisen. Noen tjener fryktelig mye penger på disse små glassplatene.  Selv rimelige filter til små objektiver, som 55mm, kan koste 600 kroner. Irriterende når en kan kjøpe de samme, for eksempel Kenko, i Østen for 30 kroner. Ja du leste riktig!

Så når jeg skulle ha et 95mm UV filter, ble jeg for kreativ kanskje, men på nettet fant jeg et til 300 kroner, en fjerde-del av prisen i butikken!

Og det virkelig store problemet med filtre på linsene har jeg først nå blitt oppmerksom på! Det er at et UV filter kan påvirke autofokus mekanismene! Og kanskje er billige filtre værre enn dyre filtre? Polariserende filtre ytterligere værre? Ikke vet jeg, men jeg synes at alt for mange bilder tilsynelatende ikke ble skarpe. Spesielt på min 150-600mm zoom! Og jeg tror ikke det er bare fokus, men generell fortyrrelse (distortion) av lyset.

Så etter å ha prøvd alt, og skulle levere tilbake hele objektivet for service, tok jeg av filteret. Og plutselig ble bildene bedre! Mye bedre!

Nedenfor er to bilder tatt med en ukes forskjell med samme kamera men ulikt lys. Vanskelig å se her, og jeg rotet det til med ulike blendere (dybdeskarphet), men jeg har jo 4-5000 bilder som har skuffet meg, om ikke denne testen forklarer det hele.

D5300, Tamron 150-600, 600mm, f6.3, 1/2500s

D5300, Tamron 150-60o, 600mm, f10, 1/250s

Typisk bildekvalitet gjennom UV filter - mitt siste, her gikk alarmen, ingen grunn til at denne serien jeg tok på under 10 meters hold ikke skulle være skarpe!

Vendehals, 10 meters hold, god støtte, lukkertid 1/1250s, likevel uskarpt/kornete.

Og så ett bilde av rødstrupe - endelig skarpt!

Rødstrupe, Tamron 150-600 uten filter, sylskarpt!

Det hele er jo litt tragisk selvfølgelig, linse og nytt kamera ble kjøpt inn før en 20 dagers tur til Afrika. Og mange bilder ble skuffende, selv om lysvinkler og andre forhold har gitt enkelte skarpe og gode bilder.

Moralen er veldig enkel. Vil du ha på et filter på linsa, test det grundig for at det ikke påvirker autofokus og andre egenskaper med linse eller kamera. Kanskje greit å kjøpe et litt dyrere et som du kan levere tilbake om det ikke fungerer tilfredsstillende.

Jeg kjører nå uten filter inntil videre!

Kald vår, hva med trekkfuglene?

Det er 17. mai, og det har vært kjølig, nordavind og kaldt regn siden begynnelsen av april. Og det er full vinter i fjellet. Hva gjør dette med trekkfuglene?

Som tidligere beskrevet kommer gjerne trekkfuglene i to puljer, en i mars og april i hovedsak fra Europa og Middelhavslandene, og en ny bølge fra  Afrika i fra siste halvdel av april og utover i mai. Disse er i stor grad helt avhengig av en rik instektsfauna. Og det er ingen tvil om at kald motvind og kaldt vær påvirker hastighet og utbredelse av fugletrekket!

I hovedsak oppstår to situasjoner:

• Fuglene kommer senere, svaler, fluesnappere og sangere blir fort to uker forsinket!
• Fuglene trekker kanskje i andre retninger, lenger øst eller vest, da de følger vær og vind til en viss grad. Dette medfører at vi rett og slett får færre av disse fuglene etter en kald vår!

Så for oss som er veldig glad i mye fuglesang, så legger en kald mai en liten demper på trykket utover i mai og kanskje juni. Spesielt er nattsangerene på mange måter på sin nordlige grense i Sør-Norge, og deres tilstedeværelse kan bli preget av været i mai. Fugler som nattergal og myrsanger kan være relativt vanlige om våren er varm med sønnavinder, andre år er disse artene sjeldne, de dropper rett og slett å komme!

Gråfluesnapper, varmekjær insekteter.

Men mer vanlige arter kan også komme i mindre antall. Svaler for eksempel, noen år kommer de i hopetall i begynnelsen av mai, andre år er det vanskelig å se en eneste svale før 17. mai. Det samme gjelder begge våre vanlige fluesnappere, Svarthvit- og gråfluesnapper er varmekjære arter som følger insektssommeren.

Men stort sett kommer væromslaget før eller siden. Og når det kommer kommer fuglene, og desto senere det kommer, desto flere spennende sent-trekkende fugler kan dukke opp. Rosenfink, dvergfluesnapper, åkerrikse og andre kan komme med godvær i juni.

Et fenomen som oppstår med sen vår og snø i marka eller på fjellet, er at en del fugler oppholder seg lenger i vårt eget lavland, før de kan trekke innover og oppover. Dette gjelder ender og vadefugler som venter på at isen går, det gjelder vanlige fugler i fjellet som steinskvett, ringtrost, fjellerke og så videre. Er våren tidlig farer disse fort forbi og rett til skogs/fjells.

Fjellerke, trekker til fjells så fort det er mat å finne!

Grågås - nå langs hele kysten vår

Grågås var en gang en art med noe begrenset utbredelse i Norge, men har de siste 50 årene spredt seg kraftig. Fra før var det en art som var knyttet til Vestlandet og Nord-Norge, i dag er den også svært vanlig på Sørlandet og Østlandet, i hovedsak på holmer og skjær langs sjøen.

Denne linken viser et utbredelseskart fra 1994, i praksis med data fra slutten av 80-tallet og frem mot utgivelse. Her ser vi at det ikke er dokumentert en eneste hekke-observasjon i for eksempel ytre Oslo-fjord! På et lite beiteområde ved Bjerkøya i Sande i Vestfold, har jeg våren 2015 sett  8 par med hver sitt kull på 3 - 9 kyllinger vandre rundt. Og om høsten kan en i området se flokker på opp til 1000 grågås på jordene i området. Grågås tåler nok litt mer jakt!

Grågås, Østensjøvannet, Oslo, 2015

Når det er sagt, så er grågås en flott fugl! Se nøye på disse og bli fasinert over stil og eleganse, på land, i vann og ikke minst i luften. Store flotte fugler med en vakker fjærdrakt. Grågås er relativt lett og skille fra de andre gåseartene i slekten "Anser", det vil si de gråbrune gjessene. Den har helt orange nebb uten noe svart, og den har orangerosa, nesten selvlysende, ben. I flukt har den veldig mye blågrått i vingene.

Grågås er i prinsippet en trekkfugl som om vinteren flyr sørover til grønne enger sørover i Danmark, Tyskland og Nederland. Her er det grønt gress og åpent vann, det grågås trenger for å trives. Den er gjerne tilbake i februar! Altså ikke lenger vekk enn strengt nødvendig, og flere kan nok overvintre på sørvest-landet.

Tre familier på løpetur mot vannet, Sande, 2015

Rundt bruk av plener og kortvokst gress oppstår det litt konflikter med oss mennesker, da grågås gjerne trekker opp på slike steder, altså plener i parker, bak badestrender, på holmer og skjær. Og er de mange, blir det mye spor. Avføringen kan være sjenerende og er selvfølgelig ikke forenlig med at små barn krabber rundt på gresset. Beste løsning? Finn ut hvor de trives best, og la de være i fred der, så kanskje de ikke til stadighet trekker inn på nye områder. Husk at de vil oppføre seg ulikt med små, ikke flyvedyktige unger. Da løper de opp og ned kun på gress som har kort avstand til vannet, de er sky, og de trenger å finne mat!

Grågås på grunner der den trives aller best. Se fargene på føttene! Sande, 2014

Grågås flyr selvfølgelig i gåseploger på trekket! Men siden de holder seg langs kysten, er disse flokkene i praksis bare å se langs kysten. Så om du ser en gåseflokk over indre østlandet for eksempel, så er ikke dette grågås. Men trolig kortnebbgås.

Link til NOF/Birdlife.no sin omtale av grågås:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3435

NAVN:
Norsk:        Grågås (gagl, villgås)
Latin:          Anser anser
Engelsk:      Greylag Goose
Svensk:      Grågås
Dansk:        Graagaas
Spansk:      Ansar Común
Tysk:          Graugans
Fransk:       Oie cendrèe
Samisk:      Tschuenja

Fotogalleri: Kenya

Vi har foreløpig samlet en del bilder fra våre to turer til Kenya i noen rene fotogalleri sider (med bare bilder). Dette gjør det lettere å bla gjennom bildene i stort format for de fleste. Og så sier jo bilder mer enn tusen ord!

Bildene er fra de to turene som er beskrevet på andre sider her på bloggen, men sortert mer på sted, og gjenskaper på den måten stemningen i nasjonalparken / reservatet på en fin måte. Foreløpig her jeg laget to slike gallerier, men det kommer flere!

For flere fotogallerier (fra andre steder), trykk på knappen i menylinjen over.

Linker:

Lake Nakuru National Park

Masai Mara National Game Reserve

En apetittvekker fra Lake Nakuru NP:

Morgenstemning på vestsiden av Lake Nakuru NP, Kenya, 2015

Rapport fra NOF Travel tur vinteren 2015 ligger her:
http://www.naturogfritid.no/bilder/NoF_Travel_Kenya_2015_Turrapport.pdf

Ta hensyn til fugleungene!

Fugleunger er små sårbare skapninger som virkelig fortjener litt beskyttelse og omtanke fra oss mennesker og våre dyrevenner (hund og katt). Det hele begynner med å forstå reirplassering og ta hensyn til dette. Vi er kanskje mest vant til reir i fuglekasser og konstaterer at det virker ganske trygt. Og det er det jo også, selv om tragedier skjer (kassene detter ned, en flaggspett hakker seg inn og tar ungene).

Rødstrupe-egg, bake en blomsterpotte på en balkong.  Trolig tatt av skjære. Bærums Verk, 2011

Mange vil bli overrasket om de "så" alle fuglereirene tett på hytte og hjem, som ligger ubeskyttet til på eller nær bakken, i hekken, granbusken eller takrennen og andre utspring på garasje og uthus. Overalt kan fuglene velge og stifte bo så lenge de tror de får ro (og finner mat til ungene). De er flinke til å skjule seg for naturlige fiender og reirplyndrere (hauker, og kråker og måker). Men de er merkelig lite redde oss mennesker.

Svart-hvit fluesnapper unge, i kasse åpnet av flaggspett året før, for stort hull. Dette gikk bra, Sande, 2012

I en vanlig hage, hyttetomt eller for den saks skyld liten bypark, kan du finne reir som ligger overraskende åpent til av en rekke vanlige arter: rødstrupe, svarttrost og andre troster, grønnfink, bokfink, gråfluesnapper, stokkand(!), linerle, løvsanger, gulspurv, munk. Og noen mindre vanlige her og der. Alle disse reirene kan ligge så lavt at vi og våre barn og husdyr kan provosere frem ulike situasjoner.

Fuglene synger ikke rundt hus og hytte fordi de vil underholde oss, men rett og slett fordi de bor der!

En gråtrost-unge med dun, rett fra reiret, kan ikke fly (og er ikke redd).  Sande 2011

Så fra april til og med juni kan det være bra å passe på følgende:

• Vær varsom med reiret, ikke forstyrr under rugingen, ta aldri på eggene, men følg gjerne med på litt avstand! En del fugler kan rett og slett forlate reiret om de blir forstyrret mye! 
• Når ungene er klekket ut blir det en voldsom trafikk, og reiret er enda letter å oppdage, for mennesker og dyr. Nå gjelder det å ikke forstyrre trafikken for mye, mat er viktig for overlevelse.
• Når ungene er ti dager gamle kan en enkelt forstyrrelse være katastrofal, da ungene kan velge å forlate redet av frykt, noe som temmelig sikkert ender som katastrofe.
• Så, den første dagen etter at ungene naturlig har forlatt redet, kan de ikke fly, og sitter gjerne på bakken og roper etter mat. Lett å oppdage, lett å forstyrre!

I denne sammenheng har husdyr stor påvirkning på fugleungenes skjebner. Spesielt katter, men også en del hunder, kan gjøre mye skade. Hunder skal jo være i bånd på denne årstiden (og det er det god grunn til). Kattene er det vanskeligere med, men er det mulig pass på at de er mette! Det er også sagt at å sette på en bjelle på katten kan hjelpe i noen situasjoner.

Munk, ungfugl som fortsatt tigger mat, men som såvidt klarer å fly, Sande 2012

Oppfordringen er klar. Det er en nytelse å sitte å følge med på hvor fuglene i hagen/parken bor, og hvordan de lever i disse hektiske ukene de stifter bo og aler frem et kull med fugleunger. Pass samtidig på å ikke forstyrre, kanskje lære noen andre litt om hva som rører på seg i naturen, og prøve å holde våre venner hund og katt unna!

Rødstrupe-unge, hoppet ut av reiret en uke for tidlig, trolig grunnet en skjære. Død. Sande 2011

Kråke - noe å skrive om det da?

Når en skal skrive om fugler - så er det fristende å velge de søte, pene, populære osv. Og det har jeg da også gjort i stor grad. Men denne gangen velger jeg meg en litt mindre karismatisk art, nemlig kråke! En art alle i praksis kjenner, men som relativt få elsker. For å si det slik.

Når det er sagt er det en fugl nesten alle kjenner igjen, og det er et godt utgangspunkt for å bli kjent med flere fugler. Så kanskje vi skal bli flinkere å se det vakre i kråka, den er da ganske sjarmerende på bildet under?

Kråke! Sandvika, 2015

Kråka er en vanlig og tildels tallrik fugl over hele landet. Den er relativt stor og svært lydytrende hele året: "kraaa - kraa - kraaa" er vanligste lyden som alle kjenner. Den er kjent for å kunne opptre i store flokker, og det er særlig på kvelden den samler seg i disse store flokkene før de innfinner seg på overnattingsplassen. Dette er gjerne faste plasser som kan huse fra ti-talls til hundretalls fugler i noen trekroner. Det er mye liv både kveld og morgen nær disse overnattingsstedene.

Kråka bygger et enkelt reir, en reirskål gjerne i store trær bestående i hovedsak av grove kvister sett nedenfra, åpent (altså uten overbygg slik skjære har). Reirene er relativt store, og ligger godt spredt fra hverandre. De er populære reirhyller senere sesonger for andre arter, særlig hauker og våker bruker gjerne et brukt kråke-reir som reirplass. Derfor kan kråkene ha en viss betydning for rovfugl-bestanden vår!

Kråkeunge, uferdig fjærdrakt (og mindre enn de voksne), Horten, juli 2015

Kråke er ingen typisk trekkfugl, men trekker seg nok litt mot sjø og lavere områder om vinteren der flokkene gjerne blir ekstra store. Kråke er i stor grad knyttet til menneskeskapt kulturmark, og er flink til å utnytte avfall og rester etter mennesker. Dette styrker på mange måter kråkas plass i økosystemet vårt, og dette er igjen en trussel for andre arter, som småfugler og fugleegg, og også avkom av mindre pattedyr.

Kråka har en stor plass i vår kultur, og har likevel bare ett eneste navn som jeg kan finne ut av: kråke. Det er uvanlig, da slike folklore arter gjerne har en rekke ulike navn. Men ikke kråke? Vet du noe jeg ikke vet - så si i fra!

Som vanlig viser jeg til NOF/Birdlife sine sider for mer informasjon:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11493

NAVN:
Norsk:       Kråke
Latin:         Corvus cornix spp. cornix
Engelsk:     Hooded Crow
Svensk:      Grå kråka
Dansk:       Gråkrage
Spansk:      Corneja Cenicienta
Tysk:          Nebelkrähe
Fransk:       Corneille mantelée
Samisk:      Mæra-garanas, Vuorasj

Flere fuglerarter på bloggen:
http://fugletur.blogspot.no/search/label/Artsomtaler

Kråke, Sandvika, 2015

Våren - tid for fuglesang

Fuglene synger om våren. Det er noe (nesten) alle vet. Og det er stort sett riktig, da sangen i stor grad er knyttet til å tiltrekke seg make (hannene synger for hunnene) og markere hjem (territorie). Sangen er aller mest intens frem til eggleggingen starter, de fleste arter reduserer sangintensitet kraftig etter funn av make og stiftelse av bo.

CD med norsk fuglesang tatt opp i Norge, pedagogisk tilrettelagt.

Fugler som overvintrer kan starte å synge "vårdager" i februar og mars, og bruker god tid på å etablere seg. De tidlige trekkfuglene har også rimelig god tid, men utover i mai så vil nyankomne trekkfugler kunne ha en kort og intens sangperiode. Men alt i alt er altså fuglesang et begrep som i hovedsak varer fra slutten av mars til utgangen av juni i de fleste områdene i Norge.

Fuglesangbok, en bestselger utenom det vanlige, om en ikke med optimal lydkvalitet.

Jeg treffer mange som gjerne vil lære seg å kjenne igjen fuglesang (og andre fuglelyder). Og det forstår jeg godt, jeg har veldig stor glede av å kjenne igjen de aller fleste fuglesangene, både for å vite at nå har den og den fuglen kommet sydfra, men også for å forstå hvem som slår seg ned i mitt nærområde. Men det tar lang tid å få denne oversikten. Det er flere måter å lære seg fuglesang på, og jeg vil foreslå følgende fremgangsmåte om du ikke er godt i gang (dvs om du er en nybegynner):

• Lær deg utseendet på de vanlige fuglene der du bor, med kikkert og fuglebok
• Lær deg sang og lokkelyder fra disse - fortrinnsvis ute - men gjerne supplert med CD plater, bøker og internett
• Bor du på Østlandet i Norge bør du da kunne blåmeis, kjøttmeis, grønnfink, bokfink, svarttrost, rødstrupe for å nevne noen svært lydytrende arter i mars og april
• Fra mai kommer en rekke nye arter, løvsanger, svarthvit fluesnapper og munk kan være aktuelle arter å lære seg tidlig
• Kan du disse / dvs alle de vanlige artene der du bor, kan du gå videre
• Kjøp deg en god norsk fuglesang CD eller bok med fuglesanger
• Plukk ut kun sanger fra fugler du tror du har sett eller tror du har hørt, og lær deg disse
• Ikke sett deg ned å spill gjennom CD plater - det blir de fleste helt forvirret av....
• Gjenta samme prosedyre neste vår - men da kommer du helt sikkert lenger - og klarer noen flere
• Og da vil du begynne å kjenne igjen ukjente sanger - og da er du godt i gang
• For viderekommende er det senere arter som måker, vadefugler, rovfugler og ugler som står for tur... :-)

Ett eksempel på hva du kan finne på internett, gå på YouTube og søk med engelske fuglenavn, her en times(!) opptak med rødstrupe (og en del andre kjente arter i bakgrunnen):

https://www.youtube.com/watch?v=s9dbAfjlrks

Ett annet er denne norske siden på Fuglar i Hordaland, med over 300 norske opptak:
http://www.fuglar.no/fuglelyder.html

You Tube søk: "Robin bird singing" = rødstrupe sang!

Ellers finnes det også av og til fuglesang kurs, eller enkelte fugleturer med fokus på fuglelåter. Ta en titt på NOF sine sider for å finne din lokalforenings turer:
http://www.birdlife.no/organisasjonen/kalender/

NOF Oslo og Akershus har veldig stor aktivitet, annonsert på en egen side:
http://nofoa.no/Sider/Ekskursjoner_moeter/Eks_moe.php

Her er link til NOF's Natur&Fritids nettbutikk side om fuglesang produkter:
http://www.naturogfritid.no/Hobby_og_hage/Fuglesang/VL_T

Sandvika - fugler året rundt !

På tide å skrive litt om eget hjemmeområde. Og da kan jeg skrive om flotte områder som Lommedalen, Semsvann, Fornebu eller Konglungen. Men jeg skriver i denne omgang om Sandvika - rett og slett fordi jeg bor her - og fordi det er mye å skrive om: her er det masse fugler hele året!

Vi kan begynne med vinteren. Sandvika er et populært overvintringsområde, brakkvannselven Rønne elv mellom Sandvikselva og Engervannet er naturlig åpen til det blir virkelig iskaldt, og i tillegg lar kommunen et bobleanlegg være i drift langs gjestebrygga på Kadettangen. Og åpent vann tiltrekker seg vannfugler: knoppsvaner, stokkender, gråmåker, kvinender og av og til en hønsehauk på jakt etter en andestek! I tillegg har Sandvika igjen de klassiske byfuglene, bydue og gråspurv, arter som setter liv til vinteren.

Knoppsvaner og stokkender blir foret på Kadettangen om vinteren, Sandvika 2014

Våren er en lang periode i lavlandet østafjells. Den varer gjerne fra tidlig i mars til langt ut i juni. De første trekkfuglene ankommer veldig tidlig, særlig grågås, gravand og ringdue er lett gjenkjennelige arter som er tidlig ute.  Men det øker også på med måker, alle tre artene som trekker kan du se i Sandvika fra tidlig i april: hettemåke, fiskemåke og sildemåke.

Krikkand, hann, en vanlig and i skogstraktene våre om sommeren, her rastende i Sandvika, 2011

Områdene innerst i Engervann og deler av Kalvøya, samt langs Sandvikselva, er attraktive plasser for mindre fugler som gjerne gjemmer seg litt bedre i løvverket. Her er flaggspett, grønnspett og dvergspett, fire trostearter, kjernebiter, og en rekke varmekjære fugler som kommer sent på våren, gjerne fra Afrika: svaler, fluesnappere, sangere, tårnseiler, og år om annet en nattergal! Følg gjerne med på været siste halvdel av mai, har vi mye varmt vær da kommer det gjerne flere nattergal helt inn til våre områder.

Gråfluesnapper, en uanselig art som liker seg langs vassdrag.

Sommeren er en stille tid for oss fugle-interesserte. Og mange steder er nok mer attraktivt enn Sandvika for å se på fugler. Men alle fuglene har jo fått barn, så de er selvfølgelig veldig forsiktige og uanselige, men de er mange flere! Så det er bare å ha med seg ører og øyne, så vil en oppdage at fugler det er det over alt.

Ekorn, vanlig i skogholt i hele Sandvika, 2015

En årstid som alle kanskje ikke tenker over at er veldig spennende på fuglefronten er høsten! Helt fra august til ut oktober er det mye liv. Fuglene gir fra seg flere lokkelyder og er enklere og oppdage. Og de er mer i bevegelse. På jakt etter mat eller rett og slett på trekk sørover. På denne årstiden duker det opp masse ender i Engervann, og sjeldne arter som isfugl og dvergdykker kan komme til området. Ute over fjorden er det i tillegg til all storskarven vi har fått de siste årene, sett både sjeldne vadefugler og havørn! Andre arter som ikke er å se hvert år kan være sangsvane, sidensvans og korsnebber som varierer i antall fra år til år.

Fossekall, norges nasjonalfugl, her i Sandvikselva, 2015

Så nærmer vi oss vinteren. Fortsatt har vi fossekall og vintererle langs Sandvikselva, laksand og siland like så,  inntil snø og is kommer. Og da er det vinter og snart ny sesong!

Parti fra Sandvikselva ved Franzefoss, sent på høsten, Sandvika 2014

Alle kan enkelt oppleve 50-80 fuglearter i året ved å utforske hav, vann, elver og skog i Sandvika-området. Men det krever litt kunnskap, og den beste måten å lære seg dette på er å være ute, med kikkert og en god fuglebok. Ikke tro at du husker lyder og hvordan en ukjent fugl ser ut, til du kommer hjem. Løser du ikke problemet der og da, så må du ha med notatboka og skrive ned. Jeg har skrevet litt mer om hva som er kjekt å ha med seg her:

http://fugletur.blogspot.no/2010/12/utstyr-til-fugletur-uansett.html


Flere fuglebilder fra Sandvika (oppdatert 10/4-2015):

En sjelden art i Sandvika, Stjertand en kald vårdag, Sandvika 2015

Hettemåke, en art som er i tilbakegang, men vanlig ved Engervannet, Sandvika 2015

Kråke, vanlig i Sandvika hele året, Kaettangen, Sandvika, 2015

Flere bilder fra Sandvika:
http://fugletur.blogspot.no/p/europa-norge-sandvika.html

Fotogalleri: Mekong delta, og Tram Chim National Park

Vi brukte to av våre feriedager i Vietnam (se mer om hele ferien her) i Mekong deltaet, inklusive et besøk i nasjonalparken Tram Chim helt opp mot grensen til Cambodia. Dette var vel i minste laget, og det ble hektisk og en del (opplevelsesrik) bilkjøring mellom båtturene. Mekong deltaet besto tilsynelatende av uendelig mange små og store elveløp og kanaler, som håndterte all transport av varer på båter i alle størrelser. Det mest spesielle med båtene var at alle, absolutt alle unntatt en, var i tre. En i stål, ikke en i plast, alle tradisjonelle håndbygde båter fra 10 til 70+ fot. De aller fleste hadde dog motor, så området var ikke uten synlige "fremskritt". I tillegg gikk mye persontransport og lette varer på veiene på mopeder, sykler og kjerrer.

Levende griser på mopeden, venter på plass over brua, Mekong 2011

Hele Mekong yrer av liv. Området er fullstendig menneskepåvirket, er det ikke risfelter eller annet landbruk, så er det bebygd. Mennesker overalt. Det er tydelig at elven skaper mye næring, høsting av naturressurser, salg av tjenester, transport osv. Og ikke bare innenlands, Mekong er jo også hovedtransportåren til Cambodia og Laos, så her er det ikke bare lokal handel og transport. Etterhvert som vi kommer vestover i området ser vi også at mange hus er typiske Khmer hus, altså er befolkningen også tett knyttet til sine naboer i vest. Og det er jo ikke langt opp til kjente steder som Phnom Penh og videre til Ankor Wat - skulle nok hatt noen flere dager...

Se alle bildene fra Mekong her (12 stk).

Men vi satte nå fokus på den lille nasjonalparken Tram Chim, som er det som er igjen av Mekong deltaets opprinnelige form og vegetasjon. Og selv her er kanalene i ytterkant av parken helt rette med diker: menneskeskapte! Vi dro til Tram Chim for å se på fuglelivet - og her var det et yrende liv av våtmarksfugler.

For å se bilder fra parken og fuglene trykker du her (13 stk)!

Purpurhegre, Tram Chim NP, 2011